Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kvisa, kjolen og mor!Skriv ut Utskrift

En stil om ei jente som alt går galt for før det store ballet.

Karakter: 5 (tentamen i 9. klasse)

Bokmål - FortellingForfatter:



Jeg så bort mot skapet og så på den. Ja, der henger den, den fineste kjolen noensinne! Den er så fin den, at jeg er nødt til å ta den på meg en siste gang før ballet. Det er tross alt fem uker siden jeg prøvde den sist, og det er altfor lenge for meg! Også er det bare to dager til det store ballet er, og jeg må sørge for at den sitter helt perfekt, slik den gjorde den første gangen. Jeg tar den på meg jeg, bare for å se, det kan jo hende at jeg bør ha noen nye øredobber, eller kanskje et nytt halskjede. Men først får jeg vaske meg. Jeg gikk inn på badet for å vaske meg i ansiktet, men så så jeg noe som helst ikke skulle vært på kroppen min i det hele tatt: En kjempe av en talgkjertel midt på nesa! Jeg har aldri i livet hatt en så stor kvise, men nå kom den, akkurat to dager før ballet er, kommer den! Jeg kan absolutt ikke gå på ballet med en så stor kvise, jeg må til byen for å kjøpe dekkrem! Bare jeg har penger da.. Nå som jeg har oppdaget at jeg har en diger kvise på nesa, er jeg allikevel nødt til å prøve kjolen!

 

Jeg tok kjolen over hodet og lot den falle ned iver meg, men plutselig stoppet den på midten. Jeg prøvde å dra litt i den, men det var til ingen nytte! Kjolen ville ikke ned over hoftene mine, og jeg forstod hva det var. Det var det godteriet jeg spiste for fire uker siden, 1 uke etter jeg hadde prøvd kjolen. Fettet må ha lagt seg rundt hoftene og rompa mi, tenkte jeg. Jeg ble pissed of, og kastet kjolen av meg. Jeg orket ikke å ha den på meg lengre. Så slo det meg. Jeg vet hva jeg trenger, jeg trenger slankepiller! Jeg har hørt det er farlig, men jeg skal bare ta noen få, for jeg må ha kjolen på meg til fredag! Mamma brukte 3000 kroner på den, så den må sitte ordentlig. Jeg må reise til byen med en gang, nå som mamma ikke er hjemme!

 

Bussen ja, ganske gode seter her da. Tak ikke mer enn ti minutter til byen heller, det er jo bra for meg som har hastverk! Jeg må ha den dekkremen, og jeg må ha de slankepillene. Får håpe det ikke er altfor dyrt med slankepillene og dekkremen, jeg har ikke mer enn hundre kroner, og jeg hadde sikkert ikke fått penger av mamma til det heller, men det er vel nok, er det ikke? Slankepiller koster sikkert femti kroner eller noe, og det samme med dekkremen. ”Framme i byen”, sa bussjåføren, og det er jo akkurat her jeg skal av, så det er jo bra! Jeg gikk mot senteret, men jeg vet ikke helt hvor jeg kan få kjøpt slankepiller, så jeg får vel bare gå innom alle sånne butikker som: Sunkost og Vita, for de er jo butikker jeg vet selger det! Også må jeg jo så klart finne dekkrem, men da er det jo bare å gå på Cubus eller H&M!

 

Fytti rakkeren, så dyrt det er med slankepiller, 95,50,-! Da har jeg jo kanskje ikke rå til dekkremen, og begge tingene er jo like viktige! Søren også altså, hva skal jeg velge? Jeg får vente litt meg pillene, å gå og kjøpe dekkremen først, så får jeg se hva jeg får til etterpå.. Jeg begynte å gå mot Cubus for å se etter dekkremen. De pleier jo å ha sånne slags ting på cubus, og det kan jo hende de til og med har en ganske billig en, til for eksempel fire kroner? Men det er vel altfor usannsynlig, men lov å prøve er det jo! – Hei! Hva er den billigste dekkremen dere har? Spurte jeg kassedamen om. – Den billigste vi har er vel for 49,50,-. Den er her, sa hun mens hun gikk bort mot hyllen for hudpleie. – Den er egentlig litt dyr for meg akkurat i dag, du kunne ikke gitt meg en regning på det eller noe? Spurte jeg. –Det kan jeg dessverre ikke, du er litt for ung til det, og selv om du hadde vært 30 år, ville jeg ikke gjort det. Vi i butikken har ikke lov til å gjøre sånt, svarte hun. Der var det ikke mye hjelp å få, men jeg kan jo prøve å gjøre det da. Nei, det kan jeg ikke! Nei, Ulrikke, sa jeg til meg selv. Du vet hvor galt det er, nei, nei, det kan du ikke gjøre! Det er altfor alvorlig, og tenk om du blir tatt? Hva gjør du da? Du kan ikke gjøre det, nei, nei, nei, surret rundt i tankene mine. Det surret og surret, og de fortsatte å si: Nei, Ulrikke! Nei, nei, du kan ikke gjøre det! Men jeg vet ikke hva jeg skal gjør, den dekkremen er veldig viktig for meg, men det er slankepillene også. Jeg tror jeg må gjøre det, men hvordan. Jeg så ned på veska mi, og åpnet den. Jeg så at var nok plass i den til en liten dekkrem, og, ja, jeg tror jeg må gjøre det, så får jeg heller kjøpe slankepillene for 100 lappen.

 

Jeg gikk tilbake til cubus, og bort til hyllen til hudpleie. Der stod den, tingen som ville få den stygge kvisa mi til å gå vekk. Jeg trenger bare å ta den opp i hånden, late som jeg leser om den er god nok, og legge den i veska. Da bør jeg vel egentlig ta opp to, uten at noen ser det, slik at jeg kan putte den ene ned på plass og den andre i veska. Det gjør jeg. Jeg tok to stykker opp, begge i hendene. Så på baksiden og leste, så var det ikke interessant lenger. Jeg la den ene ned, mens jeg også la den andre forsiktig ned i vesken. Jeg så meg rundt, og det var ingen i nærheten, ingen hadde sett meg! Jeg ble så glad, og gikk ut av butikken. Jeg kom meg ut, og alarmen gikk ikke heller. De har sikkert ikke tyverisikkret slike små ting, og det var jo bra for meg, i hvert fall i dag! Nå var det bare sunkost igjen, og der var det jo bare å gi 100 lappen, ta med meg slankepillene, og gå! Det er det enkleste, bare å gi penger å gå.

 

- Hei. Jeg skal ha disse jeg, sa jeg og la slankepillene på disken. – Det blir 96 kroner, sa kassedamen. Jeg ga henne 100 lappen, fikk 4 kroner tilbake, og gikk! Nå har jeg absolutt alt jeg trenger! Alt kommer til å bli bra, og ballet kommer til å bli kjempebra! Alt blir helt fantastisk, alt kommer til å bli like perfekt som jeg har forestilt meg, og det er så bra det! Nå har jeg bare bussen igjen, og så er jeg hjemme.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish