Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Er kjærlighet virkelig mer enn forelskelse?Skriv ut Utskrift
En novelle om kjærlighet og homofili.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym

Klokka slo 12, en pipende lyd slo inn i øregangene mine. Jeg hater å stå opp, det er det verste som skjer hele dagen. Det er ikke noe godt med å stå opp om morgenen, ikke en verdens ting. Men denne morgenen var det faktisk en bra grunn til å stå opp, det var lørdag og Elias kommer hjem. Jeg hadde ikke snakket med han på en hel uke, det var nesten rekord i dette forholdet, vi hadde vert sammen i snart 1måned nå. Jeg viste at forholdet ikke hadde vart så lenge, men allikevel så føltes det ut som vi hørte sammen.

 

Elias var ikke en slik type jeg hadde sett for meg at jeg skulle blir forelsket i, han var ikke en stor ”badboy-type” med hull i øret og gullsmykke. Det var slike typer jeg hadde likt før, men Elias var det motsatte. Han hadde kort lyst hår, alltid perfekt stelt og han hadde alltid en t-skjorte med krage, ofte rosa eller lysblå. Egentlig så var han litt feminin, men det er jo nesten alle gutter nå for tiden. Elias og jeg passer perfekt sammen i høyde, han er akkurat så høy som alle gutter bør være, litt høyere enn jenta, men ikke for høy, akkurat passe. Jeg så på klokka en gang til, den var bare 12, normalt pleier jeg å stå opp hall 2 på lørdagene. Men jeg hadde lagt med tidlig dagen før, jeg kjedet meg sånn siden Elias ikke var hjemme. Etter vi ble sammen hadde vi hengt sammen hver kveld, og det var nesten ingenting å gjøre uten han nå lenger. Vi skulle møtes klokken 2, hjemme hos han, jeg kunne nesten ikke vente. Selvfølgelig gikk disse timene senere en alle andre timer om dagen, men det er vel slik når man er skikkelig forelsket, eller det var ikke forelskelse jeg føltefor Elias, det var kjærlighet.

 

Jeg var utenfor huset han ca.13.00, men moren hans slapp meg inn. Jeg fikk sitte på rommet å vente, nå var jeg jo helt alene på rommet hans, så jeg tok meg friheten til å snoke litt rundt i hyller. Jeg fant ikke noe spesielt men jeg la merke til at det var mange bilder av meg og han, det ga meg en herlig følelse. For jeg var jo egentlig litt nervøs for at jeg skulle finne noe som ikke var så bra for vårt forhold. Men jeg bare satte meg ned i senga igjen, jeg la hånda på noe kald. Det var noe plastikk, jeg løftet hånden. En kondom. Nå boblet det inni meg, jeg viste ikke hva jeg følte, men det var ikke noe kjærlighet. En tåre kom dalende ned fra tårekanalen inn i mitt brune øye. Men ikke mange. Jeg bestemte meg for å snakke meg han før jeg begynte å gråte. Jeg ventet sikkert enda en halv time før han kom med tunge skritt ned trappen. Han kom smilende inn døra, og skulle akkurat til å gi meg et stort og vått kyss, men da smalt det.

- Hva er dette? Brølte jeg inn i ansiktet på han, jeg så smilet raskt ble visket vekk og øynene ble helt stive. Jeg holdt opp den åpnet kondompakken i hånda, tårekanalen hadde kommet i stor produksjon, og tårene silte ned langs kinnet.

- Er du helt senil, stoler du virkelig så lite på meg? Jeg reiste for en uke siden, husker du kvelden før jeg reiste? Jeg har ikke en gang vert hjemme siden den kvelden! Han hørtes sint ut, men også lei.

 

Å nei, jeg hadde skikkelig dritet meg fullstendig ut, kvelden før Elias reiste til Spania hadde vi hatt en koselig kveld sammen, som endte med at jeg brøt løftet med min mor og far, ikke sex før ekteskap. Men hvem holder det løfte nå for tiden. Egentlig er jo løftet med Gud, det er litt vanskelig å tro når ingen av mine venner gjør det, og jeg går ikke i kirken alene. Jeg følte meg så dum.

- Jeg, jeg, unnskyld! Jeg mente det ikke, jeg tenkte meg ikke om. Nå kommer du til å tro jeg er en sjalu drittunge. Unnskyld!

Jeg holdt rundt han og han klemte meg hardt inn mot seg.

- Det er greit Hanne, jeg forstår deg. Men tenkt deg mer om neste gang du skjeller meg ut når jeg skal kysse deg.

Han hadde et lite smil rundt munnen, han tok det sikkert med litt humor. Jeg stoppet å gråte og han ga meg et stort og langt kyss. Hvordan kunne eg være så dum?

 

De neste dagene hang jeg sammen med Elias som vanlig, men jeg følte han gikk å tenkte på denne hendelsen, eller han tenkte på noe, akkurat som noe ikke stemte i forholdet vårt. Jag merket at ofte blikkene han sendte i timene var annerledes. De var ikke varme som sommervinder og strålende som solen, de var spørrende og tvilende. Men han sa hele tiden han elsket meg og kysset og klemte meg ofte. Men etter neon uker tenkte jeg ikke noe mer over det. Jeg ble mer glad i han for hver dag som gikk, og kjærligheten bare blomstret. Jeg var jo selvfølgelig nervøs for at han skulle forlate meg, han var den mest populære gutten på skolen, men han var min. Jeg og Elias pleide å være med hverandre hver dag etter skolen, men en dag smalt det.

 

- Hanne, jeg må snakke med deg om noe. Han tok meg i hånden og leide meg inn i et tomt klasserom. Jeg trodde at han tok meg inn i klassetrommet for å begynne å kline med meg, som vi hadde gjort mange andre ganger, men nå var han så seriøs.

- Jeg er glad i deg Hanne, men jeg føler det ikke går lenger. Oss. Det funker ikke, jeg er lei meg. Han slapp hånden min og den falt tungt ner på låret. Jeg bare så han forskrekket inn i øynene og en tåre kom snikende.

- Men vi hadde det jo så fint. Gråt jeg mens jeg tok hånden hans.

Han slapp den og gikk ut av det tomme klasserommet. Jeg tror aldri jeg har følt meg så tom, men jeg viste noe var galt, det kunne ikke bare ende slik. Han sa han elsket meg for bare noen dager siden. Dette var feil.

 

De neste dagene snakket jeg ikke med Elias, det var begynnelsen på sommerferien, så jeg slapp å møte han på skolen. Men jeg måtte snakke med han. Jeg løp bort til huset hans, det var moren som åpnet.

- Er Elias hjemme? Jeg må snakke med han.

- Ja han er hjemme, men han har besøk av en ny kompis. Sa moren, hun slapp meg inn. Jeg gikk stille ned trappen, jeg prøvde å tenke ut hva jeg skulle si til han. Jeg løftet hånden som føltes ut som om den veide et tonn og trykte sent ned håndtaket, det var låst. Men jeg hørte noen lyder der inne og jeg viste det var en nøkkel på badet som passet til Elias rom. Jeg gikk å hentet nøkkelen og prøvde å låse opp døra, jeg gjorde det sent. Jeg hørte noen rare lyder inne på rommet, akkurat som om noen hadde sex, men moren til Elias hadde sakt det var en kompis han hadde besøk av.

Jeg gikk inn døra. Det gjorde vond, skikkelig vondt. Elias lå i senga med en annen. Jeg gikk nærmere, Elias hadde sett meg og reiste seg opp, med dyna rundt seg.

- Hva gjør du her, kom deg ut! Han virket redd.

Jeg brydde meg ikke, jeg skulle se hvilken liten hore som lå i senga hans, jeg følte det var Amalie, ei jente i parallell klassen som har siklet over Elias siden jeg og han slo opp. Jeg dyttet Elias vekk og dro vekk dynen.

Det er det største sjokket i hele mitt liv, hjertet ble tungt som en stein og jeg falt på gulvet. I senga lå min bror Olav som er 2 år eldre en meg. Jeg måtte ut…

 

Jeg kunne ikke fatte det. Personen jeg hadde elsket av hele mitt hjerte, som jeg elsket av hele mitt hjerte og personen jeg har levd med i hele mitt liv i samme seng. Hvordan er det mulig, Vi hadde elsket hverandre lenge og jeg trodde han mente det når han sa jeg elsket meg, Elias homofil. Det burde være umulig og elske en so ikke elsker deg tilbake. Jeg snakket verken med min bror eller Elias hele sommeren, heldigvis bor broen min hos min far og jeg hos min mor. Jeg fikk ikke ut av hodet at kanskje Elias hadde brukt meg til å komme nærmere Olav. Etter sommeren kom Elias til meg og ville snakke, jeg klarte ikke å se han inn i øynene. Han forklarte at han hadde elsket meg, men hadde begynt å tvile på sin egen legning da han møtte Olav. Han måtte finne det ut for å kunne kjenne seg selv. Elias forklarte at han trodde han var bifil, siden han hadde hatt så sterke følelser for meg. Jeg kunne ikke forstå at jeg ikke hadde merket noe før.

 

Etter min mening bør det ikke være mulig å elske en person som ikke elsker deg like mye tilbake, at det skal være mulig å si du elsker en person uten å være sikker. Elske er et strekt ord, jeg vet ikke om jeg elsket Elias, eller om det bare var en forelskelse, hvordan vet jeg når det er kjærlighet eller forelskelse. Den som kan svare på det, er et mirakel, kan vi noen gang vite det?? Og er kjærlighet mer en forelskelse?


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish