Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Silje og PedersenSkriv ut Utskrift
Handler om en gymlærer som blir drept.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Det er morgen. En tidlig mandags morgen. Fuglene kvitrer. Det er kaldt og ganske fuktig. I et lite blått hus på Norges øst kant ligger Silje i sengen med et godt tak om avisa.

 

Det var i går alt skjedde, det var i går hun leste det uvirkelige. Dødsannonsen til Pedersen. Hennes gymlærer. Hun kjente han som var død! Det skulle ikke være mulig, når hun leste dødsannonsene skulle det bare være mennesker å føle med, kjenne dem skulle hun ikke.

 

Frokosten smaker ikke godt denne morgenen. Den smaker muggent. Det tørre brødet var vanskelig å svelge, hun hjalp til med litt melk. Tankene fløy rundt i hodet, hun bare satt der helt rolig og tenkte. Tenkte på de dagene som har gått siden drapet skjedde. Hun og moren sitter der, de vet begge hva som har skjedd.

 

”Jeg går på skolen nå” ropte Silje til moren, før hun gikk ut. Det var en trist dag, Silje var veldig spent på hvordan dagen kom til å bli. Hun gikk med blandede følelser. Hun satt seg ned på benken like ved skolen og tenkte tilbake på Pedersen, på alle de morsomme gymtimene de hadde hatt. En tåre trillet forsiktig frem i øyenkroken hennes. Pedersen var nemlig ikke bare en grå og kjedelig lærer. Han var en person man aldri hadde gjettet at var lærer. Han var en morsom og gøyal lærer som virkelig brydde seg om elvene sine. Og gjorde skolehverdagen morsom.

 

Hun stod på hjørnet og ventet på Natalie. Og akkurat da det sluttet å regne kom hun, men ikke sånn som hun ellers pleide å komme, altså som en solstråle med det solgule håret og de blå øynene. I dag var hun mer grå, ja grå og trist. Hun så ut som et lik som nettopp hadde stått opp fra graven. “Hei!” Sa hun og vi begynte å gå med fire tårefylte øyne, som var i ferd med å sprekke.

 

På skolen var alt trist, akkurat som Silje hadde forventet seg, det var ikke lenger fire tårefylte øyne. Samme hvor du snudde deg var det tårefylte øyne. Det ringte inn, plutselig så vi to lærere med bøyde hoder som subbet seg oppover den lange blå gangen.

 

Alle satt seg på plassene sine og for første gang var det ro i klassen uten at læreren måtte be om det. ”Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne,” sa læreren. ”Dere har sikkert fått med dere hva som har skjedd i helgen,” sa hun tungt. Ingen svarte. Alle tittet bare tomt ut i luften for å holde tårene tilbake. ”Jeg regner med at alle har fått med seg at Pedersen er død, og at man enda ikke vet årsaken. Men at politiet mener at det er et mistenksomt drap.” Silje fikk frysninger på ryggen av å tenke på at noen mest sannsynlig hadde drept Pedersen. ”Jeg foreslår at hvis ingen har noen spørsmål, så kan vi runde av dagen. Men hvis noen trenger å være her for å snakke om det som har skjedd, så er vi her for dere.”

 

Silje gråt i det hun gikk hjem, for hun hadde nemmelig et helt spesielt forhold til Pedersen. De hadde et hemmelig forhold, som absolutt ingen andre visste om. Så det var nok Silje som tok dette tyngst av alle. Helt siden første gymtime hadde de hatt følelser for hverandre, de hadde noe spesielt sammen. Men i den siste tiden før Pedersen døde, hadde han vært nok så merkelig. Han hadde virket så bekymret.

 

Silje var kommet hjem, hun slang seg i sengen sin. Hun tårene rant som elv ut av øynene hennes, det var rene flommen. Putetrekket var helt gjennomvåt. Plutselig hørte hun faren sin snakke, han virket ganske oppspilt. Stemmen hans skalv. Han snakket tydeligvis med en kamerat for han snakket pakistansk. Silje og familien var opprinelig fra Pakistan. Pappaen hennes trodde tydeligvis at han var hjemme alene, for han snakket så høyt at Silje kunne høre vært eneste ord han sa. Silje trodde ikke sine egne ører! Hun kunne ikke tro hva hun hørte.

 

Silje gikk langsomt, men sikkert ut. Hun låste døren slik at pappaen ikke kunne merke at hun hadde vært der. Hva skulle hun gjøre? Pappaen hennes hadde funnet ut at hun og Pedersen hadde hatt et forhold og derfor kvalt Pedersen. Hennes egen far hadde drept han som virkelig betydde noe for henne. Han hadde drept en tjueåring! Hvordan kunne han? Silje visste at hun ikke hadde noe annet valg enn å gå til politiet. Hun måtte anmelde sin egen far…

 

Men i det Silje gikk ut av gården kom faren løpende ut, med ett eller annet i hånden. Før Silje rakk å reagere ble det mørkt. Æresdrap kaller man det…




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish