Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Beatles" og "Halvbroren" av Lars Saabye ChristensenSkriv ut Utskrift
Særemne om "Beatles" og "Halvbroren". Gir også et innblikk i Lars Saabye Christensens skriving.
Bokmål - SæremneForfatter:



Forord

I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg Lars Saabye Christensen. Jeg valgte Christensen fordi han er en stor norsk forfatter som jeg ønsket å vite mer om og lese mer av. Jeg hadde fra før lest Halvbroren, noe som var en meget positiv opplevelse. I forbindelse med denne oppgaven har jeg i tillegg lest Beatles, diverse intervjuer og fakta om Christensen.

 

Problemstilling

Jeg funderte lenge på hvilken problemstilling jeg skulle velge. Ettersom både Beatles og Halvbroren karakteriseres som oppvekstromaner har jeg bestemt meg for å se på oppvekst og hvilke faktorer Lars Saabye Christensen, heretter bare kalt LSC, bruker for å forme personene i bøkene sine. Altså:

Hvem er hovedpersonene og hvorfor blir de som de blir?

 

Først en liten presentasjon om forfatteren Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen født 1953, kom til verden og vokste opp i Oslo. Han har tidligere bodd 15 år på Sortland i Vesterålen men har nå returnert til sin fødeby, byen der han har funnet inspirasjon til de fleste av sine romaner og noveller. Han vokste opp i kjernen av hovedstaden, nærmere bestemt Frogner, der han tidligere har vært blomsterbud. Det var ved hjelp av budjobben han ble så godt kjent med byen. Han viser gjennom bøkene sine at han har grusomt god peiling på de forskjellige smågatene, fotballbanene og kioskene som befinner og befant seg i Oslo. Selve oppveksten hans har garantert preget skrivingen. LSC spilte fotball og gjorde sprell med kompiser. Det som sannsynligvis har preget skrivingen hans var at moren var hjemmeværende og de fikk god kontakt. Dette ser vi igjen i bøkene hans ved at moren i familien ofte blir tatt godt vare på.  

 

På denne tiden ble LSC interessert for lyrikk opp. Han begynte å skrive som 13-åring, og fikk sine første dikt på trykk i skoleavisen. Senere var han en del av det lyriske undergrunnsmiljøet i Oslo, der likesinnede skrev dikt og publiserte de uten noe forlag å støtte seg på. Inspirasjonen kom fra et ønske om å skrive mer folkelig, friskere og alternativt enn hva som var vanlig på denne tiden. Av forbilder nevnes Jan Erik Vold og Georg Johannesen. LSC, som har studert ved Universitetet i Oslo, måtte søke om støtte ved Statens Lånekasse for å finansiere de første utgivelsene sine.

 

Debuten på et stort forlag kom i 1976 med Historien om Gly, en todelt utgivelse av korte tekster og dikt som omhandlet hovedpersonen Gly sitt liv. For dette fikk han Vesaas-prisen som beste debutant. Tre diktsamlinger og tre romaner senere kom det store gjennombruddet med Beatles, oppvekstromanen som gav han Cappelenprisen.

 

Verden ble da oppmerksom på LSC og populariteten har bare steget etter det. Han har vist at han mestrer de tre hovedsjangerne roman, novelle og lyrikk. I tillegg til dette har han skuespill, filmmanus, musikktekster, hørespill og en barnebok å legge til listen sin over produksjoner.

 

LSC har vunnet en rekke priser, den siste var Nordisk Råds Litteraturpris for mesterverket Halvbroren. Her følger en liste med alle prisene hans:

 

Tarjei Vesaas debutantpris (1976)

Hørespillprisen (1981-82)

Cappelenprisen (1984)

Rivertonprisen (1987)

Kritikerprisen (1988)

Bokhandlerprisen (1990)

Amandaprisen (1991)

Doblougprisen (1993)

Riksmålsprisen (1997)

Sarpsborgprisen (1999)

Aamodt-statuetten (2001)

Bokhandlerprisen (2001)

Brageprisen (2001)

Den norske leserprisen (2001)

Nordiske råds litteraturpris(2002)

 

Bokresymè

 

Beatles

”Beatles” ble utgitt for første gang i 1984 av J. W. Cappelen Forlag A/S. Første gang ble den trykket i 40.000 eksemplarer. I senere tid har den blitt trykket i flere opplag og språk. Boken ble en av Norges største salgssuksesser noensinne. Nærmere 200.000 eksemplarer er solgt her i landet, i tillegg til andre land. Dessuten er boken blitt dramatisert med stort hell.

 

Boken handler om Kim, Ola, Gunnar og Sebastian, eller Seb, som han blir kalt. De fire guttene sammenligner seg selv med The Beatles. De er helt Beatles-frelste og kan alle sangtekstene like godt baklengs som forlengs. De har sverget evig troskap til hverandre og til Beatles. Handlingen er lagt til Oslo i 1960- og 1970-årene. Vi følger guttene fra de går i syvende klasse og helt til de er 19 år.

 

De opplever mye rart opp gjennom årene. En stund samlet de på bilmerker som de på mesterlig måte klarte å lirke av bilene, men da de får kalde føtter, kaster de dem fra seg i sjøen og ble isteden vitne til et selvmord. Fotballkamper og en uforglemmelig fotballtur til Danmark hvor Kim opplever at den sanne kjærligheten kanskje ikke var så sann likevel.

 

Forelskelser og møtet med den virkelige verden med fyll, fest og dop står sentralt gjennom hele boken, samt mange andre intriger og problemer.

 

Halvbroren

Halvbroren starter med at vi blir kjent med tre generasjoner kvinner som lever sammen i en leilighet i Kirkeveien i Oslo: En dansk stumfilmskuespillerinne, Den Gamle, hennes datter Boletta, som jobber ved Telegrafen, og unge Vera. Den 8 mai 1945 blir Vera voldtatt på tørkeloftet i gården, og ni måneder senere fødes romanens ene hovedperson, Fred, i en drosje. Fem år senere ser halvbroren Barnum dagens lys. Vi følger halvbrødrenes forskjellige oppvekst på 60 og 70-tallet i Oslo. Kortvokste Barnum, sønn av en klovn og kremmer, er kunstneren som går på mange pinefulle nederlag, og iblant reddes av den mer hardtslående broren.

 

Problemene er mange også i Halvbroren, og vi skjønner at miljø, arv og oppvekst er det som skaper en person.

 

Personskildring

 

Barnum

Barnum er hovedsakelig hovedpersonen i Halvbroren, mens Fred er en bihovedrolle. Jeg har lagt vekt på Barnum fordi det er han vi følger mest og det er hans problemer og oppvekst som står i fokus

 

Barnum har ikke et enkelt liv. Vi ser fort at han ikke klarer å få seg venner. Faktisk har han ingen venner før han er 13 år. Dette preger hele livet hans, ettersom han ikke er særlig sosial eller hyggelig utover i boken. For eksempel når han mottar prisen for beste manus sier han i takketalen sin kun tre ord. Disse ordene er ”Faen ta dere”. I 13 års alderen får han altså venner. Peder og Vivian er de gode vennene hans og de finner på masse sprell. For eksempel den gangen Peder og Barnum er på hytten til Peder og drikker seg fulle på en flaske Campari. Lite visste nok Barnum da at det var alkoholen som kom til å ødelegge han senere i livet.

 

Det er flere faktorer som spiller inn på forandringen av Barnum, fra en søt og snill gutt til en alkoholisert tullebukk. Det er mengden dramatiske handlinger i barndommen og tenårene som står for denne dramatiske forandringen. Han har for eksempel en far som nesten aldri stiller opp, en alkoholisert bestemor, oldemoren blir påkjørt og drept, han blir mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen, Fred slutter å snakke og Fred dreper Arnold(faren sin) og når Fred til slutt forsvinner begynner han å se syner.

 

Ofte virker det også som om Barnum har psykiske problemer. Flere ganger i denne episke romanen roper han banneord når han er redd, stresset, glad eller overrasket. Det er vanskelig å forstå hvorfor han gjør dette, men det kan i utgangspunktet ha vært noe han begynte med for å få aksept hos den rebellske Fred, og at det nå sitter igjen. Barnum er for øvrig også veldig usikker på seg selv, har en lite utviklet sosial intelligens, og er for det meste svært ulykkelig. Det virker ikke som han finner sin plass i samfunnet, og tidligere nevnte sosiale mangler kan forklare den sene utviklingen. Han skaffer seg ikke venner før Boletta tvinger ham på danseskole, og han endelig blir kjent med Peder og Vivian. Han blir lykkelig for første gang, men det er likevel for sent. Han får sine første venner i en periode av livet hvor han burde få sin første kjæreste. Dette går altså helt feil. Barnums og Vivians ekteskap er langt fra lykkelig.

 

Det er tydelig at Barnum elsker Fred, Vera, Boletta, Den Gamle, Peder og Vivian veldig høyt. Romanen heter ”Halvbroren”, så det skal frem allerede i tittelen at forholdet mellom Barnum og Fred er viktig. Selv om Fred er en streifer, rebell og ”uskikkelig” gutt, er det tydelig at han også elsker hele familien sin veldig høyt, med unntak av Arnold, selvfølgelig, som han dreper med en diskos. Barnum er redd for å skuffe Fred, og Fred vil gjerne ta seg av Barnum.

 

”Jeg skulle vært faren din, jeg, sier Fred, i stedet for han dritten som sier han er det.”

 

Fred kan karakteriseres som en person som er gatesmart. Han streifer som sagt rundt omkring i gatene og står for den ”mørke” siden av boken. Han truer riktignok med å drepe Arnold flere ganger, og gjør det tilslutt med en diskos. Dét omtales i boken som en ulykke, men det er lite trolig. Til tross for dette kan vi til tider skimte at Fred er smart og bærer på mye kjærlighet. Med alle faktorene som spiller inn i Barnums liv er det ikke rart han blir relativt ødelagt. Han virrer frem og tilbake og kommer egentlig ingen vei. Han føler seg alltid mislykket ettersom verken Fred eller moren er noe særlig fornøyd med han. Det at han ikke klarer å se at han er elsket er også et stort problem for Barnum, som kort og vondt blir et offer for sine egne valg.

 

”Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum?” Fred side 11 og gjentatte ganger i boken.

 

Kim

I Beatles spinner hovedsakelig historien rundt 4 gutter. Av disse er det Kim Karlsen, også kalt Paul McCartney, som er hovedpersonen, og det er Kim som forteller hele historien i jeg-person. Han bor med sin hjemmeværende mor og bankfaren. Kim er enebarn noe som gir ekstra fokus på Kim fra foreldrene. Dette kan ha ført til at Kim alltid har en stille protest mot foreldrene, akkurat som de fleste andre på denne tiden, nemlig det å ha langt hår. Han gjør det helt greit på skolen, som foreldrene liker ganske godt. Han trives der, men har en mye større interesse i Beatles og jenter. Dagene går bort på å lytte til Beatles med kameratene, eller samle på bilmerker og være redd for Granatmannen. Det er Beatles som styrer livet hans. Han vil være McCartney, snakke som han og se ut som han. Kim er en grei gutt, men om du tuller med hans kamerater, da er han der med en gang for å forsvare dem. Han er på en måte ikke så veldig tøff ved at han alltid trekker seg aldri unna en utfordring. Han er veldig livlig og glad, i hvert fall i begynnelsen av boka, selv om han, som alle de andre, blir mer nedbrutt etter hvert som tiden går. Han tyr til alkohol hver gang noe går dårlig i livet sitt, spesielt når det gjelder kjærligheten.

 

”Jeg balanserte bortover de bratte taksteinene, noen gråt der nede i den mørkegrønne hagen. Jeg dansa over taket på Cecilies hus. Så hørte jeg noen like bak meg. Jeg bråsnudde, var like ved å falle, sklei med den ene foten og ramla forover. Et hyl skar som en vill fugl gjennom natta. Jeg kom meg opp igjen, stod stille. Stemmen var nær meg.

- Kim, for faen!”

 

Den første kjærligheten hans, Nina, er også den første jenta som blir sammen med en i gjengen. Det varer ett års tid, for hun flytter til København på grunn av faren. Kim tar seg faktisk en tur ned dit, men blir knust da han oppdager at hun har fått seg en ny, dansk kjæreste. På danskebåten hjem opplever vi hans første fyllekule, som ikke er den tryggeste av alle. Den neste damen i hans liv er Cecilie, en ganske fin dame fra Oslos beste vestkant, og noen ganger kan man lure på hva som var den eneste grunnen til at hun ble sammen med Kim. Kanskje hun bare ville gjøre opprør mot foreldrene? Det går ikke helt lett mellom de to, men de holder allikevel sammen lenge. Det hele tar en forferdelig ende når Nina kommer på besøk fra Danmark, og gir Kim en god klem akkurat i det Cecilie bestemmer seg for å skvære opp med Kim etter en krangel.

 

Etterhvert som tiden går føler Kim at han ikke passer inn noe sted, han blir ustabil og ender opp på Gaustad Sykehus for mentalt ustabile personer. Da han var yngre, var det dette stedet han fryktet mest av alle. En dag er han på tur med sinnssykehuset, og da møter han på Jensenius. Dette var hans tidligere nabo, og han som hjalp Kim med sin sangkarriere.

 

”Jeg kan tydelig høre singelen som knaser under skoa der vi lusker over vestkantorget, jeg kan føle den yre svimmelheten etter et magadrag, og ennå kan jeg kjenne albuen til Ringo som treffer meg mjukt i siden, og vi stanser på rekke og rad alle fire, og John peker på en svart blankpolert Mercedes som står parkert utenfor Naranja. Det var Gorge som først sa noe. Han sa. Den er din Paul.”

 

Den dagen Norge sa nei til EF, var også den dagen de fire gode kameratene ble gjenforent igjen – den dagen de reddet Kim fra sinnssykehuset.

 

En god side ved Kim er at han tar totalt avstand fra narkotika. Han er selvfølgelig, som alle guttene veldig glad i øl, men narkotika er ett ikke-tema. Dette er nok pga. Sebs store misbruk, men også fordi moren maser hele tiden om at han aldri må prøve det.

 

Sammenligning

I Halvbroren har LSC valgt å la hovedpersonen være nokså stakkarslig. Dette kan være fordi vi skal ha enda mer medynk for Barnum. Han er kortvokst, tilbaketrukket og sjenert. Han klarer ikke å utrette noe særlig og ender opp som en egoistisk alkoholiker. Her føler jeg at LSC virkelig skal bevise at oppveksten er det som skaper og former et menneske. Barnum ville for eksempel vært en helt annen person om ikke Fred hadde vært en del av livet hans, hvis Arnold hadde vært en større del av livet hans eller om han hadde hatt venner på et tidligere stadium.

 

I Kim sitt tilfelle kan vi se at han blir preget av moren og faren som konstant maser på han angående hår, jenter og narkotika. Dette får dé følger at han blir ganske opprørsk ovenfor foreldrene. Han nekter å klippe håret, forteller sjeldent om jentene sine, men tar heldigvis konstant avstand fra narkotika. Dette har også, som nevnt tidligere, noe å gjøre med at Seb misbruker narkotiske stoffer i stor grad.

 

Kim får i likhet med Barnum en stor mengde problemer. Han blir psykisk syk og blir etter hvert innlagt på mentalsykehus. Det kommer frem i boken at Kim har vanskeligheter med å ta vare på seg selv og personer rundt seg. Det eneste som holder Kim på bakken er samholdet med gjengen og sterke båndet til Beatles. Det er det som redder han fra sykehuset og det er det som preger oppveksten og livet hans på sterkest mulig måte gjennom hele boken. Jeg vil si at det er det som redder han fra å gå helt i grus.

 

Avslutning

 

Konklusjon

Det jeg prøver å få frem er at livet forandres hele tiden. Det er faktorer som spiller inn hele tiden for hva som kan komme til å skje videre i livet. Aldri ville Kim trodd da han møtte de sinnssyke fra Gaustad, at han en dag skulle ende der, eller Barnum som prøver alkohol som 13 åring og ender opp som alkoholiker. Tiden går fryktelig fort, og plutselig er du en totalt annen person enn det du trodde du var.

 

Vi følger ved disse to bøkene, to personer som starter så å si i startgropen som snille og ordentlige gutter, og følger dem langs sidelinjen mot et mål som kan være mye verre enn det man først trodde. Barnum som ender opp som en avdanket dranker, og Kim som havner på et sinnssykehus. Han kommer seg riktignok ut derfra igjen, men det er ikke det som er poenget. Disse guttene forandrer seg på en så drastisk måte, men det er allikevel vanskelig å se dette fra sidelinjen. De er plutselig i mål uten at du riktig skjønte hvordan det gikk som det gikk.

 

Lars Saabye Christensen har tatt oss med på en utrolig reise der vi lærer at menneske er under konstant evolusjon. At et menneske kan bli et ødelagt menneske ved feil behandling. Oppveksten skaper hver enkelt av oss og hvordan vi behandler andre. Dette er to bøker som faktisk bør leses av foreldre som er engstelige på hvordan de skal oppdra barna sine og hvordan de skal forholde seg til forskjellige problemer og komplikasjoner.

 

Refleksjon

Jeg har ved å lese og skrive om disse bøkene lært mye. Det faktum at jeg kjenner meg igjen mange steder i begge bøkene gjør at jeg klarer å leve meg inn å være til stede der hendelsene skjer. Oppveksten til guttene er på mange måter lik hendelser som jeg har opplevd og det utrolig hvor bra LSC får frem helhetsfølelsen rundt oppveksten.

 

Når jeg først startet på denne oppgaven så jeg det som en umulig sak. Det var to ekstremt lange bøker og venner sa at jeg ikke ville klare meg gjennom de. Det var sannsynlighvis vanskeligere sagt enn gjort, fordi dette er to kjempeperler av noen bøker. Det at jeg fokuserte på oppvekst å prøvde å være hovedpersonene gjorde at jeg på en måte ble godt kjent med dem og at det derfor ble enklere å få frem tankene deres ned på papiret.

 

Jeg tror imidlertidig at jeg ikke skal sette meg ned å skrive ti sider om to bøker igjen med det første, men jeg ser tilbake på prosessen som en opplevelse og en erfaring jeg vil ta med meg videre i livet. Jeg håper også at LSC er godt i gang med sin neste perle, for det er noe å glede seg til.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish