Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Energi i peanøtterSkriv ut Utskrift
Måling av energiinnhold i en peanøtt.
Bokmål - RapportForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Teori: Dersom vi setter fyr på en peanøtt, vil energien som er lagret i peanøtten omdannes fra kjemisk energi til bevegelsesenergi i omgivelsene. Ved å måle denne temperaturøkningen kan vi få et visst inntrykk av denne energien.

 

I 100 gram peanøtter er det 2800 KJ

 

1g peanøtter inneholder 25KJ

 

Hensikt: Det er svært energirik i peanøtter. Hensikten er å kunne se hvor stor del av energien vi klarer å overføre til vann.

 

Utstyr:

  • Stativ med klype
  • Begerglass
  • Fyrstikker
  • Gassbrenner
  • Digeltang
  • Peanøtt
  • Vekt
  • Termometer

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Framgangsmåten:

Først måtte vi fylle opp begerglasset med 20 ml vann, og deretter måtte vi feste det til stativet slik figuren viser. Deretter måtte vi måle temperaturen i vannet. Temperaturen i vannet mitt var 21º.

 

Etter at vi hadde målt vannet måtte vi veie peanøtten. I utgangspunktet så veide peanøtten vår, 0,9 gram.

 

Etter at vi hadde gjort klart utstyret, så måtte vi tenne på gassbrenneren. Framgangsmåten på hvordan å tenne på en gassbrenner, var at vi måtte holde den brennende fyrstikken klar over gassbrenneren FØR vi skrur på gassen. Så måtte vi holde peanøtten med digeltanga, og holde den over flammen til peanøtten tok fyr.

 

Deretter måtte vi holde den brennende peanøtten under begerglasset med vann. Begerglasset er da holdt fast med treklypa.

 

Etter at vi hadde gjort dette, måtte vi måle temperaturen etter å ha brent opp peanøtten under begerglasset. Temperaturen i vannet vårt var på 80º.

 

Etter dette forsøket måtte vi regne ut hvor stor virkningsgrad vi hadde fått av energien i peanøtta.

 

Beregning av hvor mye energi er tilført i vannet:

Til å varme opp 1 liter vann 1 grad kreves det en energi på 1 kalori (cal). Vi har 20 ml vann som er blitt varmet opp 80 grader. Det vil si at vi har tilført vannet en energi på:

 

80 (Temperaturendring) · 20 = 1, 6 cal

            1000

Vi gjør kaloriene om til joule (J) ved å multiplisere med 4,2: 6, 72 J

 

Beregning av energi i peanøtten:

 

100 g peanøtter inneholder ca. 2800 J. Vår nøtt veide 0, 9 g. Energi i nøtta:

 2800 J ·              0, 9       g (nøtt) =   25, 2 J
                 100

 

Virkningsgrad:          

J tilført i vannet · 100 % = energi i % som er overført til vannet

                   J i peanøtta

     

J tilført i vannet · 100 %  = energi i % som er overført i vannet.
                 100

 

6,72  · 100 = 26,66 %

      25,2

 

Vi fant ut at 26,66 % av energien i peanøtten ble overført til vannet vi varmet opp.

 

Resultat: Vannet hadde steget 59º.

 

Etter dette forsøket luktet det svidd peanøtt i klasserommet, og mye sot hadde tydeligvis festet seg på glasset. Og asken fra peanøtten var svært vanskelig å få av på klærne.

 

Resultater og konklusjon:

 

Temperatur før oppvarming

Temperatur etter oppvarming

Temperaturendring

20 ml vann

21 º C

80 º C

59 º C

 

Konklusjon:
Vi har lært at energi kan bli omgjort fra kjemisk energi til bevegelsesenergi og omvendt. Jeg synes vi har lært veldig mye nyttig av dette.

 

Feilkilder:
- All varmen ble ikke brukt til å varme opp vannet.
- Mye av varmen fra vannet spredde seg også til omgivelsene rundt.

- Pass på at du holder den brennende fyrstikken over gassbrenneren FØR du eventuelt skrur på gassen. Hvis dette ikke blir tatt hensyn til vil det forekomme gasslekkasje.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish