Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Global oppvarmingSkriv ut Utskrift

En artikkel om global oppvarming. Karakter: 5

Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym



”Vi har ikke arvet joden fra våre forfedre, men vi låner den av våre barn.”

Er det noen jord å leve på om 100 år hvis vi ikke gjør noe?

 

Det er lov til å glede seg over godværet som vil komme med tiden, men egentlig er det et faresignal. Det haster virkelig med tiltak for å dempe klimaforandringene.

 

Siden 1960 og 70-tallet har tallet på klimakatastrofer tripler seg. De fleste ekspertene er enig i at det er en sammenheng mellom global oppvarming og det ekstreme klimaet vi opplever. Mange forskere frykter at temperaturstigningen vil smelte store mengder av isen på polene. Det vil få vannstanden i havet til å stige slik at lave områder som store deler av Nederland, Bangladesh, India og områder ved Nilen i Afrika blir oversvømt. Det vil også få innflytelse på temperaturen og strømforholdene i havet, og det vil igjen påvirke regionale og lokal nedbør. Over hele verden risikerer fruktbar jord å bli oversvømt eller å bli til ørken. I 2100 er det spådd at en tredel av jorda vil være ørken hvis ikke den globale oppvarmingen stanses.

 

Livet på jorden - dyr, planter og bakterier - vil endre seg. Noen arter vil dø ut, mens andre vil spre seg. Et fuktig klima kan også legge forholdene bedre til rette for bakterier. Slår spådommene til, vil det være dommedag for mange millioner av mennesker.

 

Så behøver vi virkelig å være bekymret for om det blir et par grader varmere på jorden? Er det egentlig noe positivt med global oppvarming i det hele tatt? Utenom sydlandsk klima. Vi kunne vel fanget opp større mengder solenergi med solkraftverk.

 

99 prosent av alle forskere som har en mening om saken, er enig om at drivhuseffekten er menneskeskapt. Å hevde at vår forurensning ikke er med på å øke den globale oppvarmingen, er som å hevde at jorden er flat. Menneskeskapte utslipp av drivhusgasser må reduseres med mellom 60 og 80 prosent for å forhindre alvorlige innvirkninger på jordas klimasystem.

 

Kyotoavtalen som ble vedtatt etter flere års harde forhandlinger, ble til for å prøve og redusere de årlige utslippene av menneskeskapte drivhusgasser, men til nå har avtalen bare greid å redusere de årlige utslippene med snaue 5 prosent. Denne avtalen, slik den foreligger, vil derfor ikke løse problemene med global oppvarming.

 

Å prøve å løse problemet med ny teknologi er en veldig usikker metode, dessuten vil det ta for lang tid. Å investere i fornybare energikilder vil heler ikke fungere. Utnyttelsesgraden er for lav og kosnantene for store. Fornybare energikilder er ikke på lang nær tilstrekelig for å mette vårt stadig økende energibehov. Betyr dette at jorden som vi kjenner den i dag er dødsdømt? Er det noe vi kan gjør for å forhindre global oppvarming?

 

Antakeligvis vil et gradvis skifte til bruk av fornybare energikilder være tilstrekkelig for å forhindre en global miljøkatastrofe. Dette fordi slike endringer, og reduksjon av utslipp, må tre inn over en lang periode. Det vil rett og slett ta for lang tid. Problemer relatert til global oppvarming, opphopning av miljøgifter i næringskjedene, ødeleggelse av tropisk regnskog, dødt hav, og masseutryddelse av viktige komponenter i økosystemene, vil gradvis få så fatale konsekvenser at det vil kreve fundamentale endringer i vårt livsmønster innen kort tid.

 

Velstanden og forbruket i vår del av verden har økt dramatisk de siste 50 årene. Vi drikker brus av beger som må holdes med to hender, fjernsynet har snart kinokvalitet i de fleste hjem, badet er blitt et spa som sluker varmtvann, tunge bensinslukende SUV-er er trendy, kjøkkenet byttes ut etter få år for å holde følge med designtrender og vi omgir oss med et titalls forskjellige elektriske apparater som ofte kastes etter kort tid. På 60-tallet var livskvaliteten på topp i Norge, samtidig var det personlige forbruket en tredjedel av hva det er i dag. Vi kan derfor, uten store problemer, halvere vårt personlige forbruk uten at det vil gå på bekostning av vår livskvalitet. Vår felles utfordring må bli å legge opp til en bærekraftig livsstil med minst mulig miljøfientlig forbruk.

 

Etter det siste året, for ikke å si den siste uken (ekstremværuken på NRK) og Al Gores film har alvoret sunket ned i oss og vi har begynt å assosiere oppvarming med naturkatastrofer, sykdom og død. Lille Norge er med sine olje- og gassreserver skyld i omtrent 3 % av verdens samlede CO2 utslipp. Våre handlinger har konsekvenser for tundraen, for verdenshavene, for Afrika.

 

De fleste vet egentlig om global oppvarming og om hvor stor innflytelse det vil ha på jorden hvis vi ikke stanser drivhuseffekten, men veldig få viser trang til å kutte ned på CO2-utslippene. Jens Stoltenberg gjør så mye han kan uten å miste valgstemmer, men kanskje det er på tide å gjøre enda litt mer.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish