Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Gaupa - Nordens pumaSkriv ut Utskrift

En artikkel om gaupa.

Bokmål - ArtikkelForfatter:



Nå skal jeg fortelle litt om gaupa, hvordan den ser ut, hvor langt den kan hoppe, hvor mange unger den får og hvor ofte. Ja, det er en del ting jeg lurer på når det gjelder gaupa, blant annet hvorfor den kalles ”Nordens puma” og hvordan den kan klare å spise noe uten å tygge. Det er derfor jeg valgte å skrive om gaupa fordi jeg ville vite mer om det fascinerende dyret som ligner på en katt.

 

Gaupa er et stort, kraftfullt kattedyr med flekkmønstret pels høye bein og søte svarte dusker på toppen av ørene og den har en kort hale, så den ikke mister så mye varme og for at den skal overleve et kalt klima. Hodet er jo ikke så veldig stort forhold til resten av kroppen. Gaupekroppen er rundt en meter (75-130 centimeter) lang, mens halen er mindre enn 25 cm. Gaupa er vanligvis 60-75 centimeter høy, medregna nakkehåra. Gaupa skifter vanligvis pels i april og september/oktober. Sommerskinnet er tynt og glatt. Vinterpelsen er tjukk og ullen og svært varmeisolerende. Den ”norske” gaupa er den største av de fem gaupeartene og veier fra 10 til 30 kilo. Hannen er vanligvis rundt 20 kilo og hunnen veier 16 kilo.

 

Gaupekjeften inneholder 28 tenner og en ru tunge. Hjørnetennene er lange og nålskarpe og blir brukt till å bite i hjel byttedyr. Jekslene er spisse og skarpe og fine til å kutte fersk kjøtt med. Nei, gaupa gjør ikke det samme som vi mennesker gjør, vi tygger maten men gaupene har så skarpe tenner at den kutter maten og svelger bitene uten og tygge dem. Kinntennene er så sterke at de kan knekke lårbeinet på et rådyr. Med de små, meiselforma framtennene i over-og underkjeven plukker gaupa opp mindre kjøttbiter og pleier pelsen sin med. Tunga blir flittig brukt til kroppvask.

 

Skrittlengden for en gående gaupe er 40-80centimeter og opptil 2,5 meter når dyret springer fort. Gaupa hopper med samla ben og kan gjøre 7-8 meter lange hopp. Den hopper over 2,5 meter høye hinder. Dyret kan gå fem mil i døgnet, mens snittet er fire kilometer.

 

Hugaupa føder for første gang når hu er to år gammel. Gaupehannen kan bli far når han er tre år. Brunsten (løpetid heter det hos hunder) skjer i februar-april. brunsten varer flere uker. Da er de lekelystene og oppfører seg som gaupeunger. Mens voksendyr til vanlig ikke liker å ha kroppskontakt, snuser, slikke og koser de nå med hverandre. Hannen passer på henne som en smed, og de jakter sammen. Hun gaupa innleder paringa med å løfte halen, slik at hannen kan lukte på henne. Han tar tak i nakkeskinnet hennes og legger seg oppå henne. Etterpå snur hu seg og klasker til han, dette fordi det gjør vondt å pare. Deretter skriker hun rasende, så legger hun seg ned på ryggen og ruller seg i velvære. Hugaupa parer seg ofte med flere hanner, for at hannen ikke skal drepe ungene. Hun går i 70 dager før hun kan føde ungene og hun kan føde unger vært år. Gaupeungene blir født mellom 15. mai og 15. juni. Kull på to eller tre er det vanligste, en og fire er mer sjeldent. Mora er aleine om å ta imot og fostre opp ungene. For å holde de nyfødte varme, venter hu til sommeren med å skifte vinterpels.

 

En nyfødt gaupeunge veier 350gram. Hugaupen slikker ungene rene etter fødselen, for at pusting og blodomløp skal komme i gang. Babyen skriker gjennomtrengende og kravler rundt på mora for å finne en pupp. Pelsen er mørkebrun på ryggen, for at rovdyr ikke så lett skal oppdage ungen i skogen de lyse sidene har utydelige flekker, og magen er helt grå. Gaupesøsken har ofte ulike farger og flekkmønster, det kan skyldes at de kan ha forskjellige fedre. Babyen en født med duskete gaupe ører, men den kan ikke trekke inn klørne. Ungen er blind, og øynene åpner seg når den er10 – 12 dager. Dersom en nyfødt unge blir forstyrra, freser og biter den med tannløse kjever. Først når de er et halvt år gammelt faller melketennene ut og de får fullt utvikla hjørnetenner. Når den er tre uker, kan babyen stå oppreist. Da starter søskenslåssinga for alvor, de biter hverandre i hode og hals, lik kattunger. Leken er likevel mye villere.

 

Gaupemora er svært flink til å passe på å lære opp barna sine. Få dager etter fødselen må hu forlate hula for å skaffe mat. Barnepelsen er nå ullen og varm, slik at ungene greier seg uten mora. Når de blir skremt kryper de tett sammen og gjemmer seg innerst i hula, og ligger helt musestille. Når mora kommer tilbake, tør de ikke å komme å møte henne. Snart gjemmer hu seg utenfor, for at ungene skal kjenne henne igjen, lager hun lyder som likner fuglelyder. Når ungen er en måned gammel, lokkes barna ut av hula. Når ungene veier drøyt en kilo, legger de ut på mindre turer med og uten mora. De finner gjemmesteder de kan løpe til, om rovfugler, ulv, jerv, rev eller mår er på ferde. De blir fort gode til å klatre i trær. Voksendyret klatrer også, men bare i nødstilfelle og når de blir jaga av jakthunder.

 

Gaupa går baklengs når den går ned fra et tre. Det er livsviktig for gaupebarna å holde sammen, da mora ikke kan telle og reagerer først når alle er borte. Om en unge skriker fordi den har gått seg bort, er det søsknene som gjør noe med det. Under halvparten av ungene blir et år gamle, de fleste dør av sult eller fordi de kom bort fra mora. I et barnekull på tre eller flere er den minste mest utsatt, fordi den taper kampen om de mest melkerike brystene. Gaupemora kan å spise ungene sine, dersom hun blir svært stressa. Gaupebarn er ofte blitt funnet og oppfostra av mennesker.

 

Noen kaller gaupa Nordens puma fordi den ligner så mye. Gaupe betyr enten ”dyre gap” ,”skrik” eller ”den grådige”. Det finnes få andre navn på gaupa. I norrøn tid var den kalt ”gaupa og seinere ble den kalt ”ulvekatt”, ”tigerulv”, ”lo” og ”losse”. Da den kan ha ulike pelsmønster, trudde folk det fantes tre forskjellige arter: ”kattegaupe” eller ”tigergaupe”, ”revegaupe”, ”flekkgaupe” og ”ulvegaupe” eller ”varggaupe”. 

Vanlig levealder på en hund er 12 år men en gaupe kan bli minst 17 år.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish