Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Fakta om FrankrikeSkriv ut Utskrift
Masse fakta om Frankrike samlet i ett hefte.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innhold

Geografi

- Generelt

- HDI

- Eiffeltårnet

 

Historie

- Forhistorisk

- Hundreårskrigen

- Renessansen

- Kong Ludvig 14.

- Opplysnings- og revolusjonstid

- Napolen Bonaparte

- Et urolig land

 

Kultur

- Skolesystem

- Mat

- Sport

- Musikk

- Kunst

 

Næringsliv

- Jordbruk

- Vin

- Fisk

- Turisme

- Energi

 

Geografi

 

Generelt

Frankrike ligger i Vest-Europa og grensen bl.a. til Spania, Tyskland, Belgia, Sveits og det lille landet Luxembourg. Selve landskapstypen i Frankrike er ikke lett og fastslå. Denne varierer veldig fra kystsletter i nord og vest, hvor Frankrike grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sørøst (Alpene). I de franske alpene finner man dessuten Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4810 moh). De tre hovedtypene av landskapsformer må uansett sies å være platåene, fjellene og lavlandet. Mest, og eldst, er platåene.

 

Blant de kjente byene er hovedstaden Paris og storbyen Caen.

 

Frankrike har rikelig med naturopplevelser. Landets lengste elv, Loire, med en lengde på litt over 1000 km. Den går gjennom hele Vest-Frankrike.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

HDI

Landet som ligger mellom Tyskland og Spania er rangert som nummer 16 på HDI (Human Development Index) listen. Til sammenligning ligger Norge her på 1. plass.

Eiffeltårnet

Landet kan også by på en utrolig opplevelse og et utrolig syn: Eiffeltårnet. Tårnet som rager 300 meter over bakken, er plassert midt i hjertet av Paris, og fra tårnet kan du nesten se hele Paris (hvis du tør gå helt opp, naturligvis).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Historie

 

Forhistorisk

 

5000 f. Kr. –

Folk begynner å bosette seg i Frankrike, og danner et nytt samfunn og nye religioner.

 

6000 f. Kr. –

Jordbruket begynner og komme seg. Mindre religioner dør ut, og folk begynner å ha mer felles tro. Folk begynte også med praktisert handel på denne tiden.

 

1000 f. Kr. –

Folkegruppen Gallerne begynner å bosette seg i Frankrike. Nærmere sagt bosatte de seg i områder som er bedre kjent som Gallia. Gallerne blir de som hersker over Frankrike, med store rikdommer og en sterk krigerklasse.

 

200 f. Kr – 0 –

Romerne har etter hvert også kommet seg til landet, og nå begynner det å oppstå konflikter mellom dem og Gallerne. I 59 f. Kr. kommer den romerske keiseren Julius Cæsar som skulle starte et gallisk opprør. Gallia ble senere underlagt av Roma.

 

400 e. Kr –

Frankerne kommer til Frankrike. Gallia blir overtatt av germanske stammer. Denne perioden kalles folkevandringstiden. Etter en rekke felttog og allianser med andre stammer i Gallia fikk Frankernes leder Klodvig samlet riket, og gjorde Paris til ny hovedstad.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

757 – 900 e. Kr -

Karolingeren Pipin den yngre kaster Klodvigs merovingere (en kongeslekt) og samler Frankerriket igjen. I 771 overtar Karl den Store tronen og kroner seg selv som tyskromersk keiser i 800. På denne tiden omfatter Frankerriket både dagens Tyskland og dagens Frankrike, og dette blir ikke endret før etter Karl den Store var død. I 843 blir riket delt mellom hans tre sønnesønner.

 

Hundreårskrigen

Som sagt var 1200-tallet en stabil periode. Men en konflikt mellom det engelske og det franske kongehuset førte til en hundreårskrig mellom de to nasjonene.

 

Det begynte som en strid om hvem som skulle arve tronen etter den avdøde franske kongen (uten noen sønner), og tronen ble gitt til en fransk arving og den engelske kongen ble tilsidesatt.

 

I 1337 begynte kampene å ta til, og det så lenge ut til at engelskmennene skulle vinne. Men i 1420 kom det til et kompromiss eller forlik, som førte til at den engelske kongen tok over tronen, og tronearvingen Karl 7. ble drevet på flykt. Til tross for dette var stemningen blant de bosatte i Frankrike engelskfiendtlig.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I 1453 ble, mye takket være det vaklende styret til Henrik VI, engelskmennene drevet tilbake og hundreårskrigen var over. Tross all død og elendighet fantes det noen positive sider ved krigen; Nye våpen å militærtaktikk ble produsert og introdusert og krigen førte også til at nasjonalisme vokste fram. Franskmennene ble rett og slett mer glad i landet sitt.

 

- Jeanne d’ Arc

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Før Henrik VI mislyktes i 1453 kom den, litt guttete vil kanskje noe si, jenta Jeanne d’ Arc i 1431. Hun var nok en av de mest sentrale aktørene som gjorde at nettopp dette skjedde. Egentlig var dette en fattig gjeterjente, men da hun fikk på rustningen og satt seg på hesten, var den siden av henne glemt. Jeanne var sterkt religiøs og mente at hun hadde hørt stemmene til tre personer, St. Mikael, St. Katharina og St. Margarethe, fortelle at hun skulle frigjøre Frankrike og gi den egentlige tronarvingen tronen. Hun kjempet i hundreårskrigen, og var en sentral person når Karl 7. endelig ble kronet. Tross denne suksessen ble hun tatt til fange av Karls motstandere, og ble, på den mest brutale måte, brent som heks i Rouen i 1431. Hun ble bare 19 år... Etter sin død ble hun naturligvis en nasjonalhelt og fikk navnet St. Jeanne d’ Arc.

 

Renessansen

Selve renessansen ble fremskyvet av konfliktene mellom Italia og Frankrike. Frankrike hadde lenge ønsket å erobre Italia, men de var ikke de eneste som ønsket dette landområde. Blant annet sveitseren ville gjerne ha Italia, og dette førte til et slag mellom Frankrike og Sveits. Over 20000 soldater døde i slaget i Marignan, 1515 – og det på kun to dager. Kong Frans 1., som etter hvert hadde kommet til tronen, inviterte italienske kunstnere til sitt hoff, og blant dem var en mann kalt Leonardo da Vinci. Slik kom renessansen. Hvis vi skal definere renessansen på en annen måte kan vi si at Frankrike på en måte gjenoppdaget antikken, både nasjonens og hele Europas.

 

Kong Ludvig 14. herjer

Kong Ludvig den 13. innførte en ny styreform på begynnelsen av 1600-tallet. Det var ikke vanskelig, verken å forstå, eller å huske denne: Kongen skulle ha all makt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Etter hvert som Ludvig den 14. kom til var kongens makt blitt så stor, at ikke engang et stort opprør fra adelens (som ville ha tilbake makten naturligvis) side greide å stanse denne horrible utviklingen. Med slagordet ”L’Etat – c’est moi”, eller på norsk: ”Staten – det er meg”, økte bare makten til kongen. Ludvig den 14. fikk ikke nok av makten og gikk til krig mot store deler Europa – og tapte. Dette førte til at han måtte gi fra seg store deler av Frankrikes kolonier. Blant disse var amerikanske kolonier. Og hadde ikke dette skjedd, hadde de kanskje snakket fransk i USA i dag…

 

Solkongen kalte han seg selv. Han mente rett og slett at han var utpekt av Gud til å styre. Mot slutten av regjeringstiden hans var hele folket utsultet, skattene var skyhøye og avlingene var dårlige. Solkongen, også kjent som Ludvig den 14. innførte meningsløse lover som forbud mot protestantisk trosretning. 200 000 protestanter forlot landet, og en stor del av dem var rike handelsmenn.

 

Opplysnings- og revolusjonstid

Motstanden mot Solkongens egoistiske enevelde vokste stadig utover 1700- tallet. Det ble nå lagt fram nye tanker om frihet, likeverd o.l., som førte til at denne perioden i dag blir kalt for opplysningstiden.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

For første gang på hele 175 år kalte den daværende kongen Ludvig den 16. inn stenderforsamlingen, med representanter for alle de tre stendene. Disse skulle være rådgivende. Men som sagt, var det altså 175 år siden sist dette hadde fungert, så det fantes ingen rutiner for blant annet avstemningsmåter. Tredjestanden, som representerte folket, forlot forsamlingen, når en ny avstemningsmåte ble lagt frem. Denne ga en klar fordel til adelen og kirken. Tredjestanden byttet nå navn til ”landets nasjonalforsamling”.  I og med at representantene hadde lovet at de ikke skulle gå fra hverandre før Frankrike hadde en ny grunnlov, hadde ikke kirken og adelen noe annet valg enn å slutte seg til den nye nasjonalforsamlingen.

 

Men, det var her det gikk galt. Kongen nølte nemlig, og satte heller en hel del soldater rundt Paris. Folk i Paris var naturligvis veldig redde for at han skulle sende dem inn i byen, og dette la grunnlaget for, den senere så berømte, stormingen av Bastillen. Denne gamle Bastille-festningen ble brukt som fengsel for kongens fiender. Selv om det, på det tidspunktet Bastillen ble stormet, kun satt tre fanger der, var det på en måte det symbolske ved handlingen som var det viktigste. Denne handlingen skjedde 14.juli (1789) og datoen er faktisk Frankrikes nasjonaldag i dag.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Sånn som det så ut på nå, så det nesten ut som om revolusjonen var ferdig. Men dette skjedde altså ikke, når kongen nektet å skrive under på de nye lovene. Folk i Paris sultet fortsatt, og de ble enda mer rasende når kongen ikke ville skrive under de nye lovene. Merkelig nok, var det kvinnene som stormet Versailles og tok med seg kongefamilien tilbake til Paris og tvang kongen til å skrive under på de nye lovene. Mange adelige hadde allerede flyktet fra landet. Og kongen var, selv om han kanskje ikke ville innrømme det, ganske redd for å miste livet her. Derfor bestemte han og kona, Marie-Antoinette, seg for å flykte fra Paris.

 

Men det ble med forsøket. Kongen var nemlig litt for uforsiktig og viste seg offentlig. Kongen ble dermed gjenkjent, og dette bare pågrunn av at en hadde sett portrettet av ham på en mynt. Paret ble arrestert ved Varennes og sendt tilbake til Paris (bildet illustrerer kongens tilbakereise). Flukten ble betraktet som forræderi overfor det franske folk og både kongen og hans kone ble hengt. Dermed ble kongedømmet i 1792 avskaffet og Frankrike ble republikk.

 

Senere ble en komité for offentlig sikkerhet, og for å beskytte revolusjonen opprettet, ledet av en mann ved navn Robespierre. I senere tid ble dette regnet som et terrorregime. Han henrettet tusenvis av folk i løpet av kun et år. Henrettelser i form av henging ble nærmest dagligdags for folk i gatene i Frankrike. Robespierre hadde noen kollegaer i de første årene, men en etter en trakk seg etter hvert som situasjonen forverret seg, og kollegene ble enige om at Robespierre burde henges, og slik ble det også.

 

- Menneskerettighetserklæring

Noe av det første den nydannede nasjonalforsamlingen vedtok, var menneskerettighetserklæringen. Dette skjedde 26. august 1789. Det de la vekt på her, var å sikre alle borgere rettigheter. I hvert fall grunnleggende rettigheter. La Déclaration des droits de l`homme et du citoyen, erklærer alle mennesker likegyldige og alle har rett til frihet.

 

Napoléon Bonaparte

Napoleon Bonaparte, eller Napoleone di Buonaparte om du vil, kom til Frankrike for å utdanne seg i militæret rundt 1779-tallet. Egentlig kom han fra Italia, men militæret var noe han ville satse på. Og dette viste seg å være et fornuftig valg i og med at han i senere tider skulle bli omtalt som den mektigste herskeren i Europa.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Han jobbet seg oppover og ble til slutt General for den franske hær. Napoleon ble kronet til keiser i 1804. Dette førte med seg en del negative konsekvenser. Napoleon opphevet og innførte regler og rettigheter flere ganger, og snudde opp ned på det franske samfunnet. Etter hvert, når han hadde funnet ut hvordan han ville ha det, innførte han den sivile lovboka Code Sivil. I tillegg til dette var Napoleon nesten hele tiden i krig. Hovedsaklig var dette for å frigjøre andre land fra diktatur. Han var foreløpig ubeseiret, men når han skulle invadere Russland en vinter i 1812 gikk det veldig galt. Russland hadde en slående bra taktikk, og trakk seg hele tiden tilbake mens de satte fyr på hele byer for å ikke etterlate noe til Napoléon med sin hær. Det var så bitende kalt der ute at hele armeer frøs i hjel, kun over natten. Russland vant til slutt. Napoléon Bonapartes tid var over. Skulle en trodd. Men Napoléon kom tilbake til makten igjen, for så å lide et bittert nederlag ved Waterloo i 1815. Han ble deportert til øya St. Helena, og døde der den 5.mai 1821, 51 år gammel. En stor manns liv var slutt...

 

Et urolig land

Styresystemet i Frankrike i dag er et slags resultat av tiden etter andre verdenskrig, hvor Frankrike var mye involvert. Alle revolusjoner i Frankrike i nyere tid – i 1789 og 1848 og kommunardopprøret i 1871- begynte som gateopprør i hovedstaden Paris. Folk bevæpnet med oppbrutt brostein og andre former av (oftest umekaniserte) våpen førte gatekamper mot politiet. Selv om dette er veldig negativt er dette blitt et av Frankrikes kjennetegn.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Kultur

 

Skolesystem

Det ble ikke innført gratis obligatirsk skole i Frankrike før i 1882. I 1967 ble den utvidet til ti år, altså må du i Frankrike, som i Norge, gå på skole fra du er 6 til 16 år. Skolen er delt opp i to deler:

Barneskole – 6-11 år

Ungdomsskole – 12-16 år

 

Videregående skole er en- to- eller treårig utdannelse med ulike linker i allmenn- og yrkesfag, der det første året er felles.

 

Det finnes selvfølgelig også førskole i Frankrike, hvor du går fra du er 2-6 år. Dette tilbudet er vel benyttet.

 

Mat

Matlagingen i Frankrike har endret seg mye de siste hundre årene. Til langt utpå 1900-tallet var det veldig vanlig med tung mat druknet i mektige sauser. Men etter hvert har det dekorative blitt vel så viktig som smaken. Tross dette er McDonalds en velkjent uvane også i Frankrike.

 

Matrutinene er som følger:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Frokost

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Le Matin, eller lunsj.

Kl. 12-13 tiden.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

L`aprés-midi eller ettermiddag.  

Mellom lunsj, før kveldens middag.

Ofte lettere enn lunsjen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kveldens middag.

Består tradisjonelt av fem retter.

Kan utvides til å ha dessert.

 

- La baguette

Få andre matvarer enn la baguette, er knyttet til fransk mat så sterkt som nettopp denne matvaren. Før ble dette brødet på norsk kalt ”Franskbrød” eller ”Pariserloff”. I dag kalles det, som du sikkert vet, bagett. Men franskmenn er strenge på hva som kan kalles en bagett og ikke. En bagett skal ha en viss lengde og vekt. Er brødet tynnere, eller kortere, er det kun en ficelle.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Sport

På grunn av Frankrikes varierende landskap, er det perfekt å arrangere et sykkelløp i dette landet. Verdens største, og mest berømte, sykkelløp Tour de France går igjennom hele Frankrike. Det er et veldig krevende løp som går over mer enn 4000 kilometer og tar rundt tre uker (med pauser) på sykkelsetet å fullføre.

 

Det finnes også et mer motorisert løp i Frankrike. Paris-Dakar varer i 21 dager og det er både biler og motorsykler kan delta. Løpet, som starter i Paris, er på over 10739 kilometer langt. Dette vil si at løpet ikke bare i Frankrike, men går gjennom mange land og ender opp i Dakar.

 

I tilegg til sykling er, som det er i de fleste land, fotball en av de største idrettene i Frankrike. Frankrikes landslag, har kjempet vel for nasjonen sin, og har fått med seg et par meritter i løpet av årene. Blant de største er VM-trofeet fra 1998.

 

Musikk

Den franske sangen har i det siste utviklet seg fra å være svært opptatt av teksten, til å gi mer rom for musikk og rytmer. Sjangerne som er mest populære i Frankrike for tiden må nok sies å være World Music, hip-hop og trip-trop.

 

En av de mest populære artistene i Frankrike er sangeren Manu Chao, som ofte synger på flere språk i samme sang, og spiller på sin eklektiske musikksmak og -stil.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Kunst

Frankrike kan blant annet by på en skattekiste av kunst i byen Paris. Louvre-múseet er en av verdens største kunstsamlinger. Egentlig er dette et gammelt slott, men det har blitt restaurert for mange millioner kroner, og det har blitt bygget på nye bygninger som for eksempel Louvre-pyramiden (se bilde).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Frankrike kan også by på flere kjente kunstnere som Claude Monet og Marc Chagall, men de fleste store kunstnerne i landet var, og er, innvandrere.

 

Nasjonen byr på mye moderne arkitektur og flotte bygninger (et bevis på dette er Louvre-mùseet, og byen Montepierre som er kjent for sine arkitektiske utførelser).

 

Paris er også kjent for sine gatekunstnere.

 

Næringsliv

Frakrike er verdens fjerde største industrinasjon. Men slik har det ikke alltid vært. Så sent som i første halvdel av 1900-tallet var Frankrike fortsatt et jordbruksland.

 

I dag jobber to tredeler av yrkesaktive i tertiærnæringene, en fjerdedel i sekundærnæringene, mens primærnæringene dulter etter med sine 4,8 % av de yrkesaktive.

 

Jordbruk

Jordbruket begynte å utvikle seg, og ble sterkt modernisert rundt 1950- årene. Jordbruket ble mer mekanisert og bruket av kjemiske midler mot f.eks. skadedyr ble mer vanlig.

 

25 % av arealet er dekket av skog, 32 % er oppdyrket og 23 % er beiteland. Jordbruket er fremdeles viktig, selv om bare ca. 7 % av yrkesbefolkningen arbeider her. Det dyrkes bl.a. hvete, bygg, mais, sukkerroer, frukt og grønnsaker.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Vin

Frankrike konkurrerer hele tiden med Italia om hvem som er best på vin. Italia har for øvrig litt større samlet produksjon enn Frankrike, men i gjengjeld har Frankrike verdens største produksjon av kvalitetsviner.

 

Fisk

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Frankrike, var før i tiden, en stor fiskernasjon. Bare på et år (1982) hentet franske fiskere 750 000 tonn fisk og skalldyr opp fra havet. Ti år senere var dette tallet minket til 588 100 tonn. Samtidig som det fiskes stadig mindre, blir behovet større. Per person i Frankrike går det med ca. 25-30 kilo fisk hvert år. Derfor må Frankrike importere sjømat. Norge tar god nytte av dette, og Frankrike har blitt den nasjonen som importerer mest laks i verden fra Norge.

 

Turisme

Turismen er den største næringsveien til Frankrike. Frankrike mottar rundt 70 millioner turister vært år. Dette gjør Frankrike til verdens mest besøkte land. De mest besøkte stedene i Paris er Eiffeltårnet og Beaubourg, men utfor Paris er det Disneyland og Versailles. Disneyland Paris er Europas mest besøkte sted.

 

Energi

 

-Olje og gass

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Frankrike dekker i dag 51 prosent av sitt eget energibehov, mot 23 prosent i 1973. Oljekrisen var, i 1973 og 1979, veldig store og oljeprisene gikk rett til værs. Dette førte til en helomvending i energipolitikken. Store kampanjer ble gjennomført for å, i det minste prøve, og minske energiforbruket. Det var nå det ble satset på kjernekraft. I dag dekker kjernekraften en tredjedel av landets energibehov. Men fortsatt importerer Frankrike olje og gass. 35 prosent av denne kommer fra Skandinavia og Nordsjøen og 30 prosent av gassimporten kommer fra Norge.

 

- Industri

Som sagt er Frankrike blant verdens største industrinasjoner. Den samlede industriproduksjonen i Frankrike har blitt firedoblet de siste tjue årene. Den negative siden med dette er at moderniseringen av industrien har gjort at 1,5 millioner arbeidsplasser har blitt fjernet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish