Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Modernisering av jordbruket og industrialiseringen i NorgeSkriv ut Utskrift
Jeg har valgt å drøfte påstanden som hevder at moderniseringen av jordbruket var den viktigste forutsetningen for industrialiseringen i Norge.
Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innhold
Innledning
Modernisering av jordbruket
Det store hamskiftet

Kulturskifte

Litteraturliste

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Innledning

Industrialisering er betegnelsen på å gå over fra manuelt arbeid til automatisert, maskinelt arbeid. Dette gjøres også for å bedre arbeidsmiljøet, men først og fremst for å effektivisere det. Moderniseringen av jordbruket var første bud.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

         

<bilde>

Logg inn for å se bildet
   

 

Modernisering i jordbruket

Tidlig på 1800-tallet bodde rundt 80-90 prosent av befolkningen ute på landet, og byene var som regel kun lokale sentre for kjøp og salg, håndverk og administrasjon. Jordbruket var lite effektivt med sine tradisjonelle redskaper, for dårlig gjødsling og lite variasjonsbruk. Jordbruket var ikke bare tidkrevende og krevde mye jobb, men det gav også fra seg lite innhøsting for strevet.

 

Det var store skiller mellom rik og fattig, og behovet for forbruksvarer og mat økte, derfor trengte jordbruket å effektiviseres. Med bedre medisiner og økt lærdom innenfor hygiene kom også en økende befolkning, og også økt handel. Det ble etter hvert lønnsomt å produsere for salg, men det krevde også at man hadde tid til det, noe som igjen førte til kjøp av andre arbeidssparende industriprodukter

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Resultatet av dette var en sterk økning i produktiviteten, men det førte også til at jordbruket krevde større kapitalinnvesteringer. En annen følge var at de føydale forpliktelsene som i store deler av Europa bandt bøndene til godseierne, måtte oppheves. Dette, sammen med folkeøkningen, gjorde at det ble en folkevandring fra landsby til by.


Folkevandringen førte til en modernisering av samfunnet. Med stor tilflytting til byene, måtte man planlegge utviklingen på nye måter – det måtte bygges ut gatenett, vanntilførsel, kloakksystem og gassledninger. Det trengtes moderne kartverk som regulerte nye utbyggingsområder, skoler, sykehus og fattighjem. Etter hvert kom også kommunikasjonrevolusjonen, som ble mer eller mindre påvirket av moderniseringen av jordbruket igjen.

 

I byene var det tydelige klasseskiller siden de fleste som flyttet inn fra bygdene var fattige - og fattige og rike samlet seg ofte i atskilte bydeler. Mange flyttet også ut av landet, over atlanteren. Veldig mange flyttet til USA etter at borgerkrigen var slutt.

 

Det store hamskiftet

Familier som hadde store gårdsbruk i gode jordbruksområder, hadde lenge produsert et overskudd for salg lokalt eller i nærmeste by. Men den vanlige jordbrukerfamilen drev ikke en egen business for å tjene penger. Familien var først og fremst et hushold som skulle sikre sine egne behov. De fleste jordbrukshusholdene midt på 1800-tallet produserte derfor i hovedsak nok til å dekke sitt eget forbruk. Det hendte de solgte noen av gårdsproduktene, og enkelte ting måtte kjøpes; Salt, kaffe, sukker, bøker og geværer – det var nesten ingen som var helt selvforsynte, og ingen kunne på egen hånd produsere alt de trengte. Men å produsere mest mulig til eget bruk var klokt når husholdene var store og familiens arbeidskraft billig. Det gav også trygghet – folk ble mindre utsatt for svingende priser på markedet, og det var ingen handelsmann som skulle ha fortjeneste. Skulle en satse på å kjøpe mye, måtte en ha gode byttevarer eller kontanter og gjerne et handelssted med faste vareleveranser. Det var det ikke mange som hadde i 1850, men i de neste tiårene begynte jordbruket i Norge å forandre seg.

 

De store forandringene i norsk landbruk i andre halvdel av 1800-tallet blir kalt det store hamskiftet – tidsrommet hvor Norge gikk fra å være regnet som et u-land til å gå mot et i-land. Det var folkeøkningen, den nye industrien og de nye markedene som drev fram de store endringene. Etter det store hamskiftet begynte bøndene å selge produktene sine i større grad enn før, og det ble en overgang fra selvbergingshushold til pengehushold.

Man tok i bruk arbeidssparende maskiner; Treskeverk, slå - og meiemaskiner, separatorer osv. Dette ble vanlig på landsbygda, akkurat som skikkelig gjødsling, grøfting og kunsting. Viktigst var kanskje slåmaskinen, fordi fôrproduksjonen nå var økende og fordi den sparte folk i den aller travleste tida. I kornbygdene tok treskemaskinen mye av vinterarbeidet fra husmannsfolkene.

 

Mekaniseringen gjorde at behovet for arbeidskraft ble mindre, og tallet på husmannsfamilier gikk tilbake. Fremdeles var bondefamiliene langs kysten, nær knyttet til fiskeriene. I tiden mellom 1850 og 1900 ble norsk fiskeeksport mangedoblet fordi folk ute i Europa trengte rimelige matvarer.

 

Effektiviseringen av gårdsdriften førte til at det ble lønnsomt å avle opp livdyr og dyrke mark, som igjen førte til at behovet for husmenn og arbeidere ikke var så stort lenger. Jordbruket ble en egen industri, og store mengder fattige og arbeidsledige folk vandret inn til byene og handelssteder for å skaffe seg et levebrød. På denne måten fikk vi en sentralisering av det norske folk, og mekanisk industri gjorde sitt inntog. Behovet for nyere og bedre redskaper på gårdene la til grunn for produksjon av landbruksutstyr.

 

Arbeidsbesparende teknologi førte i sin tur til at menneskelig arbeidskraet ble overflødiggjort. Dessuten lokket byene og nye yrker i industri, anlegg og i de voksende tertiærnæringene med høyere lønninger. Byene vokste seg store, og det ble et større behov for produksjon av andre ting også, som spiker, sement og trevarer. Dette førte til at barn kunne få seg arbeid på for eksempel spikerfabrikker. Utenlandske investorer begynte også å se utviklingspotensialet i Norge, og investerte i denne nye industrien. Industrialiseringen av Norge var i gang!

 

Kulturskifte

Moderniseringen av jordbruket førte til at industrien ble større, nye næringer kom på plass og handelen økte. Dette førte til flere arbeidsplasser og større tettsteder og byer. I byene foregikk utbyggingen av de viktige kommunikasjonene; telegraf, post, veier og jernbane. Med disse kommunikasjonene kunne bøndene nå flere markeder med sine varer.

 

Det oppstod et kulturskifte i bondesamfunnet. Verden utenfor trengte inn til bygdene, blant annet gjennom avisene som det stadig ble flere av etter som flere lærte seg å lese, ikke minst som følge av den nye skoleloven av 1860.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Det store hamskifet førte til at føydalsystemet ble oppløst, det ble en overgang fra standssamfunn til klassesamfunn. Tallet på husmanssfamilier, tjenere og tjenestepiker ble halvert mellom 1865 og 1900. Lønnsarbeidersystemet ble innført. Folk ble rikere, fikk høyere status. Man kunne jobbe seg ut av dårlig plass på samfunsstigen. Moderniseringen var en indirekte årsak av kommunikasjonsrevolusjonen. Derfor var moderniseringen av jordbruket den største forutsetningen for industrialiseringen av Norge.

Det er også viktig å påpeke at hamskiftet i bondesamfunnet på ingen måte er avsluttet, men er i en endringsprosess som pågår den dag i dag. Det er ikke mange år siden melkingen av kuene ble helautomatisert.

 

 

Litteraturliste

 

Internettsider:

- http://www.ellisiv.no/index.php?artikkelid=6&back=1 Av Ellisiv Baugen, Benyttet 18.11.2006 19:07

- http://no.wikipedia.org/wiki/Det_store_hamskiftet Benyttet 12.11.2006 Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Wikimedia Foundation, Inc.

- http://no.wikipedia.org/wiki/Industrialisering
Benyttet November 2006. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Wikimedia Foundation, Inc.

- http://historie.cappelen.no/historie2/kap1/
J.W. Cappelens Forlag AS.


Bøker:

- Anders Aase og Ståle Dyrvik’s ”Portal: Verden før 1850”, forlag: Det Norske Samlaget 2003, Trykk og Innbinding: PDC Tangen, Aurskog.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish