Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Stor by - store konsekvenserSkriv ut Utskrift
Oppgaveteksten lød: Byvekst - urbanisering - er et globalt fenomen. Skriv en artikkel der du peker på årsaker til at byene vokser og vurder hvilke konsekvenser dette kan ha.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



Urbanisering på lokalt og globalt nivå er et faktum, derom hersker det ingen tvil. Statistikk viser klinkende klart den store folkeøkningen i byer som Oslo, Stavanger, Kristiansand – altså mot de sentrale møtepunktene. Samme fenomen møter man også ellers i verden, hvor store byer i Amerika, Afrika og Asia fylles opp.

 

Helt sikkert er det at byene vokser, men hva får dem til å vokse? Og hva får denne veksten som følge? Dette er spørsmål som denne teksten skal ta opp, nettopp for å få en dypere forståelse og et større blikk over urbaniseringen.

 

Når man hører ordet ”by” vil nok mange assosiere det med en plass med store bygninger, fullt av butikker, mange mennesker – og mange muligheter. Det er nettopp dette med mulighetene som er så spesielt i en by, kontra landlige distrikter. Mulighetene kommer i mange former og emner, og alle vil kunne finne seg behaget med et eller annet, nettopp på grunn av alt som er å ”se og røre” på. Du har flere jobbmuligheter og et bredere tilbud av stillinger, hvilket berører både menn og kvinner, og som er til stor forskjell fra enkelte bygder og mindre områder hvor levebrødet i lang tid har blitt skaffet gjennom landbruk og gårdsdrift, samt samvirkelaget og pleiehjemmet som bærer en del arbeidsplasser. Som følge av dette kan bygdenorges grunnlagsarbeid bli totalt utslettet etter noen år, og Norge mister mange av sine karakteristiske og viktige trekk.

 

Man ser også at skoletilbudene er langt bedre i byene, ikke dermed sagt bedre– men sannsynligheten for å finne en passende studieplass øker selvsagt der. Befinner man seg på landsbygda, må en ta til takke med den skolen som ligger der, og muligens skaper dette motivasjonssvikt blant de unge. Hva som ikke er så positivt med å ha fritt spillerom ved valg av skole, er de enkelte skolene som fylles opp med en spesiell menneskegruppe og som gjerne oppnår et spesielt godt eller dårlig rykte. Dette skaper forskjell i et samfunn, og man oppnår kun at menneskene tar mer avstand fra hverandre. På en annen side vil det nok også medføre en langt bedre kvalitet på enkelte skoler, og karakternivået vil muligens ta et skritt videre på stigen. Et godt læremiljø hevdes av mange å være viktig for studentene.

 

En annen form for mulighet det ikke alltid finnes så mange av i mindre bebodde områder, er fritidstilbudene. Dette er en selvsagthet, da færre folk medfører færre tilbud i tillegg til at mange av tilbudene i en bygd ei kan bestå dersom kun et fåtall av innbyggerne benytter seg av det. Altså prøver mange å opprette generelle tilbud hvis mening er å tilfredsstille flest mulig. I et tettbygd strøk derimot, skal det så lite til i form av prosentvis andel av befolkningen at mange flere tilbud består – og som da er å betegne som nok en mulighet / syssel i dagens samfunns jobbsomme hverdag. Man har 100-vis av kafeer, kjøpesentre, treningsstudioer, shoppingmuligheter og i det hele tatt en del fristelser man kan fylle dagen med.

 

Skjønt må en kunne påpeke at alle tilbudene er langt fra sunne og trygge, for virkelighetens bilde er ikke en dans på roser. I tillegg til fritidsmulighetene som er organiserte, finner vi mulighetene for å tiltrekkes miljøer som belager seg på alkohol og narkotikamisbruk. En slik miljøtype vil man finne i mang en by, og en registrerer etter hvert en forhøyning i antall overdoserealiseringer. I tillegg til det vil nok mange påstå at menneskets verdisyn ødelegges av byene og deres innhold som man kan fylle dagens timer og minutter. Muligens er det slik at alle mulighetene gjør det umulig å være stille og tenke og filosofere?

 

Hva som ble nevnt om tiltrekking av forskjellige miljøer ovenfor, skal en videre drøfte her. Og en skal bli klar over at i en by finnes det mange mennesketyper, grupper, religioner, kulturer osv. Som tilflytter eller som langtidsbeboer vil man oppleve en langt høyere grad av frihet og utfoldelse. Det er ikke lenger gitt at man skal befinne seg der hvor flesteparten er, og man har friheten til å velge hva som måtte behage en. En mer lykkelig befolkning som resultat er ikke nødvendigvis å se vekk i fra. På samme tid som frihetsutfoldelsen kan oppleves positivt og stimulerende, vil det lett kunne innebære tap av fra før av trygge og sunne mennesker. Mangt et menneske har latt seg lede inn i direkte usunne og narkotiske og bandepåvirkede miljøer, hvilket kan føles sunt og trygt av vedkomne, men som i generell, allmenn betraktning ikke er å støtte.

 

En by er en plass som innbefatter mang et miljø og mangt en mulighet, hvis konsekvens ikke alltid er positiv å definere som. En viktig urbaniseringsårsak er friheten til å kunne velge hva som hjertet begjærer.

 

En annen årsak og grunn til urbaniseringen er det faktum at man i en by kun er 1 av 3 000 000 mennesker, kontra bygdetilværelsen hvor man meget lett synliggjøres og hvor meget lite slipper upassert forbi. En del mennesker ønsker å leve et mer eller mindre anonymt liv, med få sosiale impulser og hvor dagen har lite med andre mennesker å gjøre. I en stor by med stor befolkning vil et slikt syn på livet være mye lettere å overholde, nemlig på grunn av den utbredte ”ignoreringen” av det enkelte individ. Selvsagt tilrettelegges jo alt for det hvert et menneske, men de regjerende gjør da dette ut i fra hvilke menneskegrupper individene tilhører.

 

Som tidligere nevnt i teksten, gir en by mange muligheter. Dette vet mange å utnytte. Mennesker som er vant med å bo i slum og fattigdom, og som daglig er vant til å måtte tenke smart og logisk for å overleve og leve på best mulig vis, har en stor tendens til å ville komme frem i livet og oppnå rikdom og suksess. På den måten vil en stor by kunne tilby særs mange og gode veier for å realisere hva som en gang kun var en drøm. Selvsagt vil en slik drøm lettere være oppnåelig i land og byer med markedsøkonomisystem, hvor staten ei har stor innflytelse men derimot overlater markedet til de konkurransedyktige.

 

Dette medfører uten tvil et mer konkurranserettet samfunn hvor målet er å oppnå suksess, og hvor man ved hjelp av hardt arbeid og motivasjon kan oppnå det man vil. Enhver vil være sin egen lykkes smed, og dette har både positive og negative sider hengende ved seg – pro et contra. Hva de som lykkes med å oppnå målet angår, vil det selvsagt være meget positivt. Men for den delen av befolkningen som ikke lykkes, og som ikke har råd til å benytte seg av tilbudene fordi de er privatstyrt, vil et slikt samfunn kun være destruktivt og ødeleggende. Man vil kunne finne et stort klasseskille, og fattigdommen som langt mer utbredt. Et markedsøkonomisk samfunn er ikke hva vi finner i dagens Norge, derimot i store land som Amerika.

 

Til nå i teksten har det blitt skrevet om årsaker til urbanisering og om hva dette medfører. I dette avsnittet gis det en generell liste over konsekvenser av stor befolkningstilvekst i byene. Mange mennesker på samme plass fører til trangboddhet, og i mange land i Afrika og i Kina har det meget lett for å oppstå sykdommer ved trangboddhet. Epidemier og bakterier finner vi langt mer hyppig ved trang plass mellom menneskene. Miljø og forurensing er problemer som gjerne kommer i samband med stor befolkningstetthet. Miljøet skades meget lett og ødelegges ofte av sykdom og forurensing. Forurensing kommer av det høye forbruket av gass og forsøpling, men også i meget stor grad av den særdeles store trafikken som befinner seg i en by. Eksos og andre gasser er med på å gjøre det helsefarlig å være til stede, og i enkelte byer i Kina rådes man sterkt til å bære maske foran luftveiene. Forskning viser at det å oppholde seg i en sterkt trafikkert by er på lik linje som å røyke, og problemet tas stadig opp i media for å synliggjøre og eventuelt bedre situasjonen som berør befolkningen i dag.

 

Altså kommer vi i denne tekst frem til urbaniseringens mange årsaker og konsekvenser, og forhåpentligvis danner en seg en helhetlig forståelse av hvor og hvordan man eventuelt kan forbedre dagens situasjon. Leseren ser i denne teksten at jeg legger stor vekt på muligheten som en viktig årsak. Når jeg nå kommer frem til en slik slutning, er det fordi jeg på grunnlag av egne erfaringer og tanker føler meg tvunget til å tro at mennesket er blitt vant til konstant ü å drive på med noe. Jeg påstår derfor at en bys muligheter er en stor dragkraft for tilflyttrene, men det skal etter min mening også legges vekt på menneskets trang til å føle seg fri og godtatt under en slik vurdering. Det er ingen tvil om at man ønsker å føle seg bra, og ved utfoldelse og stimuli innenfor den gruppen du selv føler du tilhører, vil et område med mange mennesker kunne inngå en meget god avtale med deg. Vel og bra er det at menneskene som flytter føler seg frie og lykkelige i byen, men en skal ikke lukke øynene for konsekvensene! Flere typer forurensinger og helsefarlige situasjoner, samt levestandard med hensyn til miljø er å betrakte som kritikkverdige konsekvenser av bybefolkningstilveksten.

 

Til slutt vil jeg nevne muligheten for suksess i større byer. Som tidligere sagt har et tettbefolket sted en god del flere jobbtilbud og muligheter, når disse blir drevet sammen med markedsøkonomi, vil sjansen for å lykkes være langt høyere enn dersom du var bosatt på landet med minimale jobbfristelser. Hvorvidt markedsøkonomi skal innføres i sitt samfunn, strides mange om. Jens Stoltenberg uttalte følgende på landsmøtet 2004: ”Høyrepolitikk er umoderne…”, hvor han selvsagt da snakket om Norge. Hvorvidt hans synspunkt er holdbart fremover, gjenstår å se. Etter min mening er en sosialistisk og solidarisk holdning overfor andre mennesker langt bedre å foretrekke, dersom annen mulighet av å la penger komme fremfor menneskeliv og lykke. Dog er ”enhver er sin egen lykkes smed” - innstillingen med på å gjøre muligheten for suksess større for andre mennesker.

 

Ettersom vurderingene og synspunktene mine har kommet til kjenne, er det på tide å komme med en konklusjon. Jeg skulle gjerne ha visst hva som virkelig gjør byene til en bedre plass å bo enn landsbygdene. Deretter hadde jeg helst sett at kriteriene for ”en god leveplass” ble oppfylt også i distriktene rundt om i landene, slik at man beholdt det gamle og tradisjonsrike ved like!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish