Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Det perfekte livSkriv ut Utskrift

Handler om en jente som bor sammen med moren sin. Moren hennes er ikke så snill og hun må bestandig late som hun har det så bra.

Jeg synes novellen er dårlig, men fikk bra respons. Skrevet på tentamen i 10. klasse.

Bokmål - NovelleForfatter:

”Jeg misunner deg ass! Du har verken skilte foreldre eller irriterende småsøsken,” sier Mari mens hun skummer igjennom et ukeblad.

”Pluss at du er skikkelig bortskjemt og får alt du peker på. Du har det perfekte liv,” la hun til, med en tullete stemme. Ida presset frem en falsk latter. ”Gi deg,” svarte hun spøkefullt. ”Det er jo sant. Jeg skulle hvertfall ønske at jeg var deg,” sier Mari og avslutter samtaleemnet. Hun merket at Ida ble så rar når hun snakket om det. ”Kan vi ikke være hos deg i kveld? Vi er aldri hos deg, og du har det digre huset,” spurte Mari for å komme inn på et annet tema. Ida tenkte seg ikke lenge om før hun avslo tilbudet. ”Ikke i dag, mamma er hjemme, og jeg orker ikke besøk i kveld. Jeg må gjøre lekser,” svarte hun og reiste seg opp fra sofaen og gikk bort til vinduet.

 

”Ida er klassens lille sjarmtroll. Hun er snill mot alle og er ei skikkelig go’jente. Hun er veldig populær blant både gutter og jenter og er veldig flink på skolen,” Mari leser høyt fra skolekatalogen. Hun studerer bildet til Ida nøye. Det brune bølgete håret var helt perfekt og passet fint til de blåe klare øynene hennes. Hun smilte så fint. Hun tenkte med seg selv hvor fotogen Ida var.

 

”Ida, kan jeg overnatte hos deg i helgen?” sier Lisa idet hun kommer brasende inn på rommet til Mari. ”Det er krise, mamma og stefaren min skal på en hyttetur langt ute i ødemarka. Hvis ikke jeg finner noen å overnatte hos, er jeg nødt til å bli med!” sier hun overdrevent. Ida ler, ”Jeg skal spørre hjemme,” svarte hun og fortalte at hun måtte hjem fordi moren hennes hadde laget middag.

 

”Hvor har du vært? Jeg er dødssulten! Nå setter du i gang,” skriker moren til Ida idet hun hørte at det smalt i døra. ”Jeg sendte en melding om at jeg var hos Mari. Kunne du ikke laget salaten din selv hvis du er så sulten?” svarte Ida forsiktig. ”Hold kjeft, din utakknemlige drittunge! Du får alt du ønsker deg, og dette er takken?” Moren stoppet opp å prate, og roet seg litt ned. ”Maten skal stå på benken i løpet av fem minutter. Husk at jentene kommer i kveld. Alt skal se strøket ut. Så når du er ferdig med maten, kan du støvsuge i stuen,” sa hun kommanderende.

 

Ida gjorde bestandig det moren ba henne om. Det var ingen vits å diskutere det engang. Det verste hun vet, er når moren har besøk av de overlegene venninnene sine. Hver gang de kommer, sitter de oppe hele natten og drikker. De skriker og ler mens de prater dritt om venner, svigermødre og ektemenn. Ingen jobber. Alle har rike menn som betaler for hva det måtte være. Derfor kunne de ha slike kvelder støtt og stadig. Ingen av dem var lykkelige, i hvert fall ikke moren til Ida. Det var hun sikker på.

 

Det gjorde ikke Ida noen ingenting om de satt i stuen og bråkte. Det var mye verre når moren kom opp på rommet hennes for å skjelle henne ut. Da hadde moren som regel drukket så mye, at hun sier ting hun vanligvis ville latt være å si. Det hadde ingen hensikt, for Ida gjorde aldri noe galt. Moren hadde jo ingenting å klage over. Likevel kommer hun brasende inn på rommet, skriker til Ida og kaller henne stygg, utakknemlig og den verste datteren i verden.

 

Det som sårer Ida mest, er når moren forteller at hun har ødelagt livet hennes og deretter løper gråtende ut. Ida lurer på om moren virkelig mener det hun sier.  

 

Dagen etter kommer Ida hjem fra skolen. Moren sitter på kjøkkenet, hun er blid og fornøyd. Ida skjønte fort hva hun ville. Dette skjedde hver eneste gang. Moren fikk dårlig samvittighet for kvelden før og vil kjøpe noe dyrt til henne som plaster på såret.

 

”Jeg vil ikke ha noen trøstegaver,” sa Ida mens hun tok av seg jakken og gikk bort til kjøleskapet for å sette i gang med middagen. ”Vær så snill, lille vennen min. La oss bare glemme det som skjedde i går, så får du litt penger til å kjøpe ny iPod eller noe,” sa hun litt useriøst mens hun tente opp en røyk. Ida stoppet opp i matlagningen og så på henne med et hatefullt blikk. Moren himlet oppgitt med øynene. ”Hva vil du ha da? Hva som helst! Bare lov meg at du ikke sier noe om dette til faren din. Ok?” sa hun og tok det godt drag av røyken.

 

Hun blir litt nervøs hver gang faren blir nevnt, Ida kunne merke det på måten moren røykte.  ”Hvis du drar ut i helgen og Lisa får overnatte, så skal jeg glemme det,” Moren nølte ikke. ”Ålreit. Flott. Jeg skal til og med handle inn litt pizza og greier til dere. Åh, tenk hvor snill mor du har,” sa hun og gikk ut på verandaen. ”Verdens heldigste,” tenkte Ida sarkastisk. Hun løp opp på rommet for å ringe Lisa.

 

”Ding dong,” Ida åpnet døren og Lisa tittet nysgjerrig inn. ”Nå er det lenge siden jeg har vært her.” Hun gikk forsiktig inn og merket seg at de hadde pusset opp siden sist. ”Tror ikke jeg har vært her siden bursdagen din i fjor, da moren din var bortreist,” sa Lisa og gikk videre inn i stua. ”Det er så fint her,” la hun til mens hun snudde seg mot Ida og lurte på hvor hun skulle legge bagen sin.

”Hvor er foreldrene dine?” spurte hun videre mens de gikk inn på rommet til Ida. ”Mamma har lovet å dra ut i kveld, og pappa har vært bortreist i nesten et år.” Lisa så på Ida og satt fra seg tingene. ”Hvorfor har han vært bortreist så lenge?” spurte hun interessert. ”Han er så mye borte på grunn av jobben sin. Men han kommer hjem i overmorgen,” svarte Ida og lyste opp.

 

Jentene sitter og ser på film. Plutselig hører de at døren nede går opp og inn kommer masse høylydte stemmer. Ida spretter opp og ber Lisa bli sittende, hun løper ned trappen, og får sjokk når hun ser alle folkene som står i gangen. ”IDA!” Morens stemme roper fra kjøkkenet. ”Jeg inviterte noen fra puben hit, vi blei kasta ut og da hadde vi ingen steder å være. Så da inviterte jeg folka over til oss,” sa hun mens hun rotet rundt i kjøleskapet.  ”Men dere kan jo ikke være her når Lisa overnatter. Har du glemt det?” sier Ida fortvilet. ”Men hun kan jo dra et annet sted,” forklarer moren og går forbi henne inn til stuen.

”Hva skal jeg si til henne da? Foreldrene hennes er bortreist, det er jo derfor hun skal sove her,” roper Ida etter henne med gråten i halsen. Moren plukker opp en drink og snur seg mot Ida før hun kommer gående bort til henne igjen. ”Det er vel faen ikke mitt problem, er det vel? Hvis du ikke vil at hun skal være her, er det ditt problem,” freste moren mot henne.

 

Ida begynner å gråte. Hun har jobbet så hardt med å skjule de tingene som egentlig foregikk i det huset, nå er alt bortkastet. ”Skulle bare ønske pappa var her,” tenker hun for seg selv.  

 

”Hva er det som skjer, Ida? Det høres jo ut som det er fest her?” Lisa ser forvirret på henne. ”Du… Du må dra. Du kan ikke være her i natt, likevel,” sier Ida mens hun prøver å se travel ut ved å rydde. ”Du tuller nå, ikke sant?” Lisa ser rart på henne. Ida måtte tenke fort, hun måtte finne på noe. ”Dra til Mari eller noe,” sa hun med høy stemme. Lisa tok raskt på seg boblejakken og pakket sakene sine. Hun så trist på Ida idet hun gikk ut døra til rommet hennes. ”GÅ UT BAKDØRA!” skrek Ida etter henne.

 

Ida så stygt på seg selv i speilet mens hun strevde for å holde tårene tilbake, men mislyktes. Hvorfor måtte ting bli sånn? Alt var så fint når pappa var hjemme.

 

Hun hørte mobilen lage lyd, og gikk sakte bort for å se hva det var. ”Hei, Ida. Håper du og mamma har det fint. Jeg må dessverre være her litt lenger enn jeg trodde. Må kanskje bli helt til jul… Beklager jenta mi, men du har det jo så fint med mamma. Jeg kommer snart hjem! Vi snakkes. Klem fra pappa”

 

… Da sluttet Ida å gråte. Hun syntes at skjebnen kunne vært på hennes side en gang i blant. Hun legger seg i sengen med alle klærne på. Hun tar bamsen hun fikk til 5 års bursdagen sin i armkroken. Hun sitter en stund og bare drømmer seg vekk, langt vekk i sin egen lille verden. En fantastisk verden med omsorgsfulle foreldre, følelsen av trygghet og en julaften der hele familien er samlet. Hun kan ha med seg venner hjem fra skolen hver eneste dag, hun trenger aldri bekymre seg over noen ting. Hun drømmer om en verden der hun slipper å lyve og skjule virkeligheten. Hun skvetter plutselig ut av det. Sukker dypt. Tenker for seg selv at det er kun i drømmene man kan ha ”det perfekte liv.”


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish