Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Pent brukt ektemake byttes mot karriære og selvrealisering.Skriv ut Utskrift
Om skilsmisse.
Bokmål - ResonnerendeForfatter:



Vi skiller oss oftere enn før, nær halvparten av alle ekteskap ender på denne måten. Finnes det noen entydige årsaker?

 

Andre verdenskrig etterlot Norge i en miserabel forfatning. Sammen måtte vi bygge opp landet. Vi samlet familiene til innsats, vi giftet oss og fikk mange barn, jobbet dugnad og hørte på radio. Hvis en ser på denne tiden i perspektiv av nittiårene, ser hele oppbyggingstiden ut som en vakker eventyrhistorie med idyll og familielykke. Vi kan tenke oss at slitet satte sitt preg på hverdagen, men det samme gjorde nok samholdet. Økonomien, samfunnsstrukturen og ikke minst den rådende moralen satte familien i sentrum. Man kunne ikke klare seg hver for seg, men med samhold kunne en klare hva som helst. Og en av de tingene man klarte var å bygge opp økonomien i hele den vestlige verden. Fra slutten av 40 tallet og fremover pekte alle piler opp og frem. Inntektsnivået og levestandarden økte til nye og ukjente nivå for så godt som alle i samfunnet. Det er mulig at dette satte i gang en dreining av verdiene. Primærbehovene var jo dekket, og vel så det, men det fantes noe annet man også ville ha. Man ville ha seg selv, og man begynte å lete.

 

Veksten i den vestlige økonomien førte med seg ett økt behov for arbeidskraft. Kvinnene ble oppfordret til å ta arbeid utenfor hjemmet. Spesielt i byene ble dette sett på som tjenlig. Kvinnene der hadde ikke lenger store ungeflokker og småbruk å stelle. Nå fikk også mor inntekt. Det sosiale nettverket som oppstår mellom kollegaer på en arbeidsplass var med å løsrive kvinnene fra hjemmet. Kvinnene ble selvfølgelig med dette mer selvbevisste. Kvinneidealet ble endret og kvinnesaken kom på dagsorden. Økonomisk selvstendighet førte også til økt mot. Kvinnene gjorde opprør, dette var kanskje ikke noe nytt. Men det nye var at nå fikk de pressens og politikernes oppmerksomhet. Dette endret samfunnssynet på kvinnerollen. Ikke bare mor og kone, men også en fri og likeverdig kollega eller partner.

 

Flower power kulturen på slutten av 60 tallet skapte en ny seksualmoral i Norge. Selvfølgelig kunne du bytte partner ofte. Hvorfor ikke? Nå hadde vi jo effektiv prevensjon, dessuten hadde jo mennene gjort dette i århundrer. Nå fikk kvinnene sin seksuelle frigjøring. Litt senere kom p-pillen og virkelig akselererte frigjøringen. Nå kunne kvinnen og ha kontroll over sitt eget seksualliv. Flower power bidrog også til at unge kvinner i større grad enn tidligere satset på yrkeskarriere. Familieverdiene og samholdet fra oppbyggingstiden var nå erstattet av enkeltindividets og frihetens verdier. Det er i dag disse kvinnene som er retningsgivende i samfunnet, de har blitt statsministre, skolelærere, politisjefer og rektorer. Det er det som var radikale studentverdier på 60 tallet som i dag er rådende samfunnsmoral.

 

Kvinnene og mennene fra de siste generasjoner stiller høyere krav. Vi har tar helse og velferd som selvfølger. Alderdommen vår er trygg, så vi får ikke flere unger en det vi har lyst på. Levealderen, levestandarden, utdanningsnivået - alt har økt. Det er ikke innsatsen i hjemmene som gir befolkningsvekst i Norge i dag. Det er den økte levealderen. Så er alle våre primære behov dekket. Hva skal vi streve etter? Vi er jo ikke fornøyd enda. Velferdssamfunnet har flyttet fokus fra overlevelse til selvrealisering. Kanskje er det vanskeligere å realisere seg selv hvis en hele tiden må ta hensyn til et annet menneske?

 

Vi spør oss selv. Er vi lykkelig? Fornøyd? Det er ikke urimelig å anta at svært få er absolutt lykkelig og fornøyd. Årsakene til dette har jeg forsøkt å forklare. Vi har flere ønsker og drømmer. Vi lever "flere ganger". Ungdom: Et liv. Etablering: Et liv. Osv. Vi trenger forskjellige partnere til forskjellige liv. Kanskje klisjeen "vi vokste fra hverandre" har noe i seg. Ofte vokser det frem en viss feighet også. Vi tør ikke rive oss løs fra det gamle før vi har sikret oss noe nytt. Vi er utro. Vi er utålmodig og effektive. Vi har ikke tid til tomrom. Snarveien fra et liv til neste er å skifte partner. Skilsmissen er ikke et mål, men et middel. Forbruker mentaliteten som de store kjøpesentrene lever av tar livet av ekteskapene.

 

Dem som er i etableringsfasen i dag lærer denne oppskriften av sine foreldre, det er lite trolig at de vil bremse opp tendensen. Snarere tvert imot. Kanskje kan vi revurdere hele ekteskapet som institusjon. Mye har forandret seg siden tradisjonen oppsto en gang i oldtiden. Menn kan ikke lenger ta flere koner. Vi får langt færre barn. Vår velferd er sikret på andre måter enn før. Hva trenger vi ekteskapet til?

 

Som mennesker elsker vi. Vi elsker så høyt at vi er villig til å love vår utvalgte å "elske og ære til døden skiller oss ad". Det hele er veldig romantisk og mange brudepar referer til dette øyeblikket som "det største i livet". Men levealder og levestandard har gjort det nesten umulig å holde løftet. Kanskje er det sånn at de som virkelig klarer å være gift et helt liv ikke "elsker og ærer", men bare er gode nok venner til å bo sammen. De finner ikke noen andre de tror de vil trives bedre med, ergo blir de værende i ekteskapet. Hvis dette er sant bør vi endre ekteskapsløftet. "Elske og ære til vi skilles ad"?

 

Jeg tror det er feil å kalle dette moralsk forfall eller uheldig samfunnsutvikling. Det som skjer er nødvendig og uunngåelig. Endringene i samfunnet gjennom de siste tiårene har underminert grunnlaget for det livslange ekteskapet. Vår helse og våre ambisjoner strekker seg mye lengre enn bare for 40 år siden. Det er ikke lenger naturlig å ha samme partner hele livet. Seriemonogamiet er kommet for å bli. Du behøver ikke å like det, men du har et problem hvis du ikke forstår det.

 

eivind k Gitt som hjemmeoppgave på forkurs for ingeniørhøyskoler, norsk hovedmål. (Almenfaglig vurdering.) Lærerens kommentar: Du formulerer deg svært godt. Språk og vinkling (historisk perspektiv og store linjer.) hever besvarelsen til karakteren 6.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish