Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Månen, meteoren og den lille stjernenSkriv ut Utskrift
Hvis du ser en stjerne som skinner sterkere enn de andre på nattehimmelen, så kanskje det er den lille stjernen som blinker til deg?
Bokmål - FortellingForfatter:



Det var en gang en måne, en meteor og en liten stjerne. Hver kveld når natten falt på, skinte månen lyst og klart og meteoren føk frem og tilbake over den glitrende nattehimmelen som en rød og flammende ball med hale.

 

“Å bare jeg kunne skinne like klart som dem og lyse opp himmelen” sukket den lille stjernen som alltid funklet så svakt. I sitt korte liv på eksakt 7 mill. år hadde den lille stjernen alltid blitt sett på som annerledes og blitt ertet for den han var. Han hadde mange millioner av år igjen å leve og han følte seg allerede utbrent, selv om han aldri hadde lyst opp noe særlig.

 

Nesten hver dag kom meteoren og månen bort til ham og ertet ham for hvordan han så ut. Hver gang sa den lille stjernen “en dag skal jeg bli skinnende og lyse opp nattehimmelen” og hver gang lo meteoren og månen han opp i ansiktet.

 

En dag kom månen og meteoren bort til ham og sa; “Hei lille stjerne, hva med et kappløp?” “Hvis du vinner så skal vi la deg være i fred, men hvis du taper så kaster vi deg i det sorte hullet og du kommer aldri til denne dimensjonen igjen!” Dette kunne ikke den lille stjernen si nei til selv om han var redd for at han ville tape og havne langt og lengre enn langt borte. For alltid. “Løypen er slik; først til Jorda, så til Sola og til slutt, Pluto” sa månen. “Den som kommer først til Pluto vinner”.

 

Endelig var dagen for det store løpet kommet. En. To. Tre, og så var de i gang. Med sju lange byks var månen og meteoren langt foran den lille stjernen. Da stjernen kom til Jorda, kjente han en luftig følelse rundt seg og lurte noe fryktelig på hva som skjedde med ham. Etter sju lange minutter nådde han endelig den varme planeten Sola. Denne gangen fikk han også en rar følelse, men nå kjente han at han ble glovarm, men det hadde han ikke tid til å tenke på. Han måtte jo ta igjen månen og meteoren! Etter en stund fikk han endelig øye på Pluto foran seg. “Endelig er jeg framme” tenkte stjernen og prøvde å skynde seg enda mer. Her også fikk han en rar og merkelig følelse, men denne gangen var det iskaldt. Endelig var stjernen fremme og han ble så fryktelig glad for at han var ferdig, men den følelsen forsvant fort. For hvem andre enn månen og meteoren sto foran ham og ventet på ham. “Hehe, ser ut til at vi vant og du tapte” sa meteoren leende. Men det den stakkars lille stjernen ikke visste, var at månen og meteoren hadde jukset og dratt til sola med en gang. Opptatt med sine egne dystre tanker merker ikke den lille stjernen at månen og meteoren stirret på ham. De sto der, lange i maska og stirret forbauset på den lille stjerne. Nå skinte den lille stjerna plutselig sju ganger så sterkere enn før! Utrolig nok hadde ilden fra Sola antent gassen fra Jorda og isen fra Pluto holdt gassen der så stjernen kunne skinne for alltid. “Wow” sa stjernen glad. “Se på meg, nå kan jeg også lyse opp himmelen!”

 

Stjernen så aldri månen og meteoren igjen. Den lille stjernen skinte sterkere og vakrere enn noen og levde lykkelig i alle sine dager.

 

Hvis du ser en stjerne som skinner sterkere enn de andre på nattehimmelen, så kanskje det er den lille stjernen som blinker til deg?




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish