Mine tanker forstår jeg meg ikke alltid på,

Hvorfor jeg tenke må?

De glade tankene jeg får,

Men til slutt forsvinner som sår.

Tankene som er triste,

Klarer jeg aldri å miste.

Det er de som skjærer seg inn i mitt hjerte,

Og gir meg en uforglemmelig smerte.

Det er nettene tankene slipper seg vill,

Og det er som å bli stekt på en grill.

For ingen søvn jeg får til,

Tankene bare slår seg helt vill.

Jeg tenker på de rareste ting,

Kan jeg ikke bare fly på en ving?

Til slutt jeg sovner inn,

Og føler ikke noe sinn.

Jeg våkner neste dag og alt starter på ny,

Kan ikke alt bare slå seg til ly?