Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
De 5 verdensreligioneneSkriv ut Utskrift
Hjemmeprøve i KRL om de 5 verdensreligionene. Forskjellige gudsbegrep, hvilket syn hver religion har på menneskene osv.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Oppgave B.

 

Hellige bøker/tekster

Den hellige boken i Kristendommen kalles Bibelen. De fleste som tror på Kristendommen ser på den som Guds ord til menneskene. Bibelen er delt inn i to deler, det gamle og det nye testamentet.

 

Det gamle testamentet:

Samme innhold i det gamle testamente i den lutherske kirke som i jødenes Tanach. Det gamle testamentet innholder frelsehistorier fra Gud til menneskene. Er en åpenbaring av Guds ord for de kristne.

 

Det nye testamentet:

Det nye testamentet handler først og fremst om Jesus liv og lære, og historien til den første kristne kirken. I følge kristne er Jesus Guds sønn og mellommannen mellom Gud og menneskene. Jesus blir sett på som kjernen i den kristne tro fordi de mener han tok på seg alle synder og døde på korset for menneskenes skyld. Han sto opp igjen og ved å overvinne døden har han for alltid forsonet Gud og menneskene. Alle som tror på dette vil motta Guds frelse og ha evig liv. Det nye testamentet er også viktig for hvordan kristne skal leve.

 

Det finns også andre viktige skrifter innenfor kristendommen. Trosbekjennelsen og de andre bekjennelseskriftene er med på og gi grunnlaget for de forskjellige kirke samfunnene. De ulike kirkesamfunnene legger forskjellig vekt på hvor viktig den kirkelige tradisjonen er.

 

Oppgave C.

Jødedommen slår fast at Gud er en. Det betyr at det ikke finnes andre guder, og at gud er en enhet i seg selv. Jødene godtar derfor ikke for eksempel at gud både kan være tre og en samtidig, slik som kristendommen mener. Gud er skaperen, han har skapt hele universet og alt som er i det. Han er til stede hele tiden overalt og kan gripe inn i menneskenes liv. Jødene har et personlig og direkte forhold til Gud.

 

I Kristendommen finnes det bare en Gud, og han blir sett på som skaperen av alt og allmektig. Ifølge Kristendommen er gud en og udelelig, men han har visst seg på flere måter. Det som faderen, sønnens og Den Hellige Ånd. De kristne mener også man kan se på alt det gode og fine på jorda og da se ett bilde av hvordan Gud var. Han beskrives som rettferdig og trofast, men en som straffer de som ikke holder sin del av avtalen med han.

 

Det onde i verden mener vi kommer av det menneskene gjør, og ikke burde ha gjort. De mener at mennesket er født med synd, en vilje til og handle mot gud. Men Gud står mot med kjærlighet, og det gode mennesket gjør, er et resultat av at mennesket er skapt i guds bilde.

 

I Islam er Guds navn Allah (Gud har for øvrig 99 forskjellige navn). Allah har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Allah er allmektig. Han har skapt hele universet og menneskene. Menneskene ble skapt for å ta vare på jorda, og som alt annen ble de skapt for å følge Allahs lover og tilbe han. Islam betyr underkastelse eller overgivelse - den som underkaster seg den ene, sanne Gud kalles muslim.

 

I Hindusismen finnes det over 330 millioner halv guder, og de fleste Hinduer tilber en eller flere av disse. Hinduene tror at det finnes guder overalt og at alt som skjer er gudenes vilje.

Brahmans tre skikkelser: Helt til venstre sitter Shiva, livets og dødens gud. I midten sitter Vishnu, verdens beskytter og kjærlighetens gud og til høyre er Brahma, skaperguden. Fargetrykk som dette er svært vanlige i hinduistiske hjem.

Brahman er det høyeste vesen i Hinduismen, han er Guden over alle guder og kilden til alt liv. Brahman er en kraft som finnes i alt eksisterende, og kan deles inn i en treenighet: Brahma skaperen, Vishnu beskytteren og Shiva ødeleggeren. Under disse gudene finner vi alle halvgudene. Religioner der gud forstås som en kraft av alle ting, kalles panteisme .

 

I Buddhismen lærer de at verden ikke er skapt av noen gud eller guder. Heller ingen gud som griper inn i det som skjer. Det som kan ses er egentlig ikke virkelig. Den eneste verdensreligionen som lærer at det ikke finnes noen allmektig skapergud. Finnes guder, men de har verken en skapende eller frelsende makt. Buddha, ingen gud, men et menneske som kom fram til en hellig innsikt.

 

Frelsen i Buddhismen kalles nirvana. Nirvana beskrives som ”et rike hvor det verken finnes jord eller vann, ikke ild eller vind, verken sol eller måne, ingenting varer evig og ingenting forsvinner.” Frelsen kan oppnås i dette livet, og etter døden.

 

Oppgave D.

 

Jødedommen har alltid vært mest opptatt av livet her på jorda. Ifølge jødisk tradisjon ble Toraen gitt til Israelfolket for at det skulle bli et godt og rikt liv. En vanlig oppfatning er å se på livet som en korridor som leder til en annen verden. Sjelen vil forlate kroppen. De som har begått mye ondt, vil straffes, men straffen varer ikke evig. Den kjente middelalderfilosofen Maimonides har sagt at å prøve å forstå hvordan det vil være etter døden, er som en blind mann som prøver å forstå hvordan farger egentlig ser ut.

 

Frelsen står sentralt i kristendommen. Kjernen i kristendommen er oppsummert i det som kalles "Den lille Bibel": "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på han, ikke skal gå tapt, men ha evig liv". Når Jesus står opp fra de døde og dermed vinner over døden, viser det at Gud godtar Jesu offer. Oppstandelsen er også en bekreftelse fra Gud på at alt Jesus gjorde og forkynte, var på vegne av Gud. Ved å motta troen på Jesus som Guds sønn vil mennesket bli frelst fra synden. Døden vil ikke være den endelige slutten, men de vil få et evig liv sammen med Gud. Alle menneskene vil gjenoppstå, og Gud vil skille mellom dem som har levd et liv i troen på han, og dem som har valgt å avvise han. Gud vil skape en ny himmel og en ny jord der alle mennesker som har mottatt frelse, vil leve sammen med Gud i kjærlighet, og der det onde ikke lenger vil være til.

 

Noe som står sentralt i islam er hva som skjer etter døden. Menneske selv kan velge hva de vil. Hvis du velger å følge Alah og hans vei kommer du til himmelens paradis, men hvis du ikke følger Alah møter du en verre skjebne. Da kommer du til Iblis og da har han kontroll over deg. Men uansett så er det Alahs barmhjertighet som til slutt bestemmer hvor folk skal. Man sier i islam at du er født med to engler som følger deg til din død. Den ene engelen skriver opp alt det gode du har gjort og den andre skriver opp alt det onde du har begått. På dommens dag leverer englene et “regnskap” til Alah og han bestemmer om det menneske skal til hinimelen eller helvete. Himmelen beskrives i Islam som et sted som ingen annet sted kan sammenlignes med. Det er fantastisk og du får i tillegg evig liv ved Alah. Helvete beskrives som et sted der ingen egentlig vil komme fordi det er et sant “helvete” å være der. Det er et sted der du pines og er helt det motsatte av himmelen. De som kommer til helvete vil ikke være der for alltid, men komme opp til Alah og himmeien.

 

Hinduismen lærer at det endelige målet for mennesket er moksha, eller frelse fra gjenfødelsens evige sirkel. Moksha er når atman, sjelen, blir forent med Den fullkomne eller braman. Da slutter gjenfødelsens rundgang. Det er to syn som er vanligst blant hinduer. Den ene er at atman, sjelen, og braman, Den fullkomne, er ett. Gjennom å erkjenne verden slik den virkelig er, kan man oppnå frelse. Ettersom motivet for en handling bestemmer menneskets karma, må mennesket oppnå en innsikt som gjør at det handler helt uten tanke på seg selv. Veien til slik kunnskap eller innsikt går gjennom meditasjon. Det andre hovedsynet er frelse gjennom Guds nåde. Gjennom fullt og helt å tro på Gud som frelser og tilbe han eller henne, kan mennesket oppnå frelse som en nådehandling fra Gud. Det er særlig Krishna, Rama, Shiva, Kali og Vishnu som blir dyrket slik. Alle hinduer uansett kastetilhørighet og sosial status, kan oppnå frelse på denne måten.

 

I buddhismen har man nirvana som betyr oppvåkning. I buddhismen mener man at man får evig liv, men at du konimer tilbake som et dyr eller en gud. Om hva du kommer tilbake som kommer an på hvordan karma du hadde I ditt foregående liv. Hvis du hadde gode handlinger og motiver fikk du god karma og blir gjenfødt som noe bedre enn i ditt forrige liv. Målet til buddhistene er å bryte gjenfødelsen og få evig liv, det er ikke å få bedre liv. Målet deres er altså å komme i “tilstanden” nirvana som en oppvåkningen til evig liv. Nirvana beskrives som fred og hvile.

 

Oppgave E.

 

I jødedommen har mannen hatt en dominerende rolle når det gjelder det religiøse livet utenfor hjemmet. I Tanach, den jødiske bibel, hører vi f.eks aldri om jentebarn som blir født, mens det fortelles mye om viktigheten av å få en sønn, en arving. I forbindelse med omskjæring, noe som utføres på alle guttebarn etter åtte dager, holdes det en stor fest. Hendelsen markeres med en viktig seremoni i synagogen. Et jentebarn blir det lest en velsignelse over, og familien holder en fest for henne. Det sentrale synet på kvinne og mann innenfor jødedommen er likevel at de er likeverdige. Kvinnenes oppgave i hjemmet er religiøst sett like viktig som mennenes seremonier i synagogen.

 

Ifølge tradisjonen er det faren som har ansvaret for å gi barna en innføring i Toraen. Dette er plikt overfor sønner. Det var ikke vanlig at jenter studerte Toraen. De tradisjonelle lærestedene for torastudier er fortsatt bare for gutter og menn. I dag finnes det noen skoler og kurs der jentene kan studere Toraen, så man ser en gradevis endring. Nesten alle retninger i dag legger vekt på at gutter og jenter skal få studere den jødiske tradisjon. Utviklingen de seinere årene har gått i retning av at kvinner får stadig større innflytelse på det offentlige religiøse livet, selv om det fortsatt er klare forskjeller de jødiske menighetene imellom.

 

Kristendommen. Jesu lære var radikal i forhold til datidas jødedom når det gjaldt synet på kvinner. Han behandlet dem likeverdig med menn. Likevel har kvinnene hatt en underordnet plass i de kristne kirkene opp gjennom historien. Et viktig argument var at alle Jesus tolv disipler var menn. På slutten av 1800-tallet var det debatt om ekteskapet og kvinnens stilling. Kravet var at de samme rettigheter og plikter skulle gjelde for begge kjønn. Utover 1900-tallet skjøt kampen for likestilling kraftig fart, og en rekke lover ble innført som sikret like retter. I dag har kvinner de samme muligheter som menn til å bli vigslet til kirkelige stillinger i de fleste reformerte og lutherske kirkene.

 

Forholdet I islam mellom menn og kvinner er at de skal ha de samme rettigheter. Mannen og kvinnen skal ha muligheten til å utdanne seg og utdannelse er viktig for islam. Før islam kom var kvinnen undertrygt av mannen og hun ble sett på som en ting. Innføringa av islam var et viktig skritt for kvinnen i de arabiske landene. Nå ble kvinnen sett på som et menneske og fikk frihet og ble et selvstendig menneske. Kvinnen og mannen har de samme religiøse pliktene som gjelder for en muslim. Deres første plikt er kjærlighet og lydighet. Selv om kvinnen og mannen i utgangspunktet er likestilt så har de forskjellige oppgaver. Mannen har oppgaven å forsørge familien og kvinnens er husarbeid, men det betyr ikke at mannen ikke skal ta i et tak hjemme. For Islam er utdannelsen meget viktig.

 

Siden hinduismen er den eldste verdensreligionen vi kjenner til, er synet på kvinnen varierende, fordi de hellige skriftene er utviklet over et langt tidsrom. I den eldste vedalitteraturen var f.eks kvinnen svært sentral i utøvelsen av religionen. Hun hadde ofte høy religiøs utdannelse og ledet ulike offerhandlinger. Seinere ble det mannen som tok over de religiøse oppgavene utenfor hjemmet. Prestekasten stod og står ennå i særstilling. Inenfor bhakti, også kalt kjærlighetens vei til frigjøring, har kvinnene en mer selvstendig stilling. De deltar også mer i offentlig religionsutøvelse. Kvinnen skal i ekteskapet adlyde mannen når det gjelder viktige avgjørelser. Men det er kvinnen som har ansvaret for å utføre pudsja i hjemmet.

 

Pudsja er offer og tilbedelse ved husalteretsom hinduene har i hjemmene. Det er også kvinnen som har ansvaret for den religiøse oppdragelsen av barna i hjemmet. Kvinnen har i seinere tid fått styrket sin stilling innenfor hinduismen. Flere har fått høy utdannelse, på linje med menn, og har ledende stillinger i statlig og privat virksomhet.

 

I buddhismen er mannen svært høyt verdsatt i forhold til kvinnen. Kvinnen lever i et mannsdominert samfunn og i Buddhas lære er det klare forskjeller mellom kjønnene. Denne forskjellen spredde seg videre til andre land der kvinnen er langt nede. Det ble vanlig for menn og gi avkall på vanlig familieliv og bli munker. Det var også kvinner som ønsket å gi avkall på vanlig familieliv og følge Buddha og bli nonner. Dette fikk de først ikke lov til, men en gang spurte Buddhas nære venner om kvinner kunne nå nirvana og da svarte Buddha ja. Så fikk kvinnene lov til å bli nonner. Nå er buddhismen kommet lenger i forholdet mellom kjønnene.

 

Oppgave 1.

I islam er det to hovedretningerog de kalles sunniislam og shiaislam. Den største hovedretningen er sunniislam og 85% av alle mulimer tilhører denne retningen. Forskjellen på sunniislam og shiaislam er synet på hvem som skulle være muslimenes leder da Muhammed døde. Sunnimuslimene valgte en ny leder blant de ledende muslimene og han ble kalt kalif, mens shiamuslimene valgte Muhammeds svigersønn Au. Shiamuslimene kaller lederen sin for imam og han må nedstamme i direkte linje fra Muhammed selv. Hovedforskjellen er altså synet på kalifen og imamen.

 

Oppgave 2.

Shabbat
Rosh Hashana
Jom Kippur
Sukkot
Simchat Torah og Shmini Atzeret
Chanukka
Tu B'Shvat
Purim

 

Oppgave 3.

1.søndag i advent – ventetiden på Jesu fødsel.

Julen – Jesu fødsel, julaften, 1. juledag.

Påsken-langfredag korsfestelsen, 2.påskedag – oppstandelsen.

Kristihimmelfartsdag – da Jesus for opp til himmelen.

Pinsen – Den hellige ånd kom til menneskene.

Allehelgen – 1. søndag i november, minnes de døde.

 

Oppgave 4.

karma (sanskrit, handling), sentralt begrep i indisk tenkning og religion, summen av handlinger som bestemmer gjenfødelsens form.

samsara (sanskrit, strømmen), i hinduismen sjelens kretsløp gjennom død og gjenfødelse.

dharma (sanskrit), bærende prinsipp, fast ordning, moral, lov; navnet både på den buddhistiske lære og de elementer som utgjør tilværelsen.

 

Oppgave 5.

Theravada Buddhismen. Som er den eldste læren innen for Buddhismen. Tripitaka er deres hellige tekster. Munkene underviser i Buddhas lære. De skulle også avgjøre om tekster som man sa var fra Buddha, skulle godkjennes. Theravada-buddhistene lærer at Siddhartha ble inspirert av en annen Buddha å nå oppvåkningen, før han ble født som prins. Og det er ingen som klarer å oppnå kontakt med han nå, og derfor ingen grunn til å tilbe han. Den historiske Buddha blir her kalt Guatama Buddha. Denne retningen er utbredt i Burma, Thailand, Laos, Kambodsja og på Sri Lanka.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish