Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Fosterets utviklingSkriv ut Utskrift
Fosterutvikling og om hvorfor barn kan bli født for tidlig.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Fosterutviklingen i dag er nøye studert fra sædcellen møter eggcellen og befruktes, til barnet blir født etter ca. 40 svangerskapsuker, regnet fra siste menstruasjons første dag. Det vil si at man de to første ukene, fra menstruasjonens første dag til eggløsningen ca.14 dager senere, ennå ikke er gravid forbereder seg på å bli det. Noen ganger kan det virke lit ulogisk, men siden det er vanskelig å avgjør nøyaktig når egget befruktes og når fosteret starter sin utvikling, har man derfor valgt denne tidsrammen. Et foster bruker altså 38 uker på å utvikle seg til et fullbårent barn.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

De første graviditets ukene, ca. to uker etter siste menstruasjons første dag har kvinnen eggløsning. Egget løsner fra en av eggstokkene og fanges opp av egglederens ytterste del. Egget flytter seg så innover mot livmoren. På vei mot livmoren kan det modne egget befruktes hvis det møter sædceller. Kvinnens og mannens sædcelle daner til sammen det befruktede egget, og deres samlede arvemasse er starten på et nytt lite menneske. I det samme sædcellen trenger inn i egget, avgjøres det om det blir en gutt eller en jente. Sædcellen bærer nemlig byggingen som bestemmer barnets kjønn.

 

Etter ca 1 døgn begynner det befruktede egget å dele seg, mens det fortsetter reisen innover mot livmoren. Livmorens indre overflate (slimhinnen), har gjort seg klar til å ta imot det befruktet egget og la det feste seg fast. Det er eggstokken som sørger for at livmoren vet at det kan være et befruktet egg på vei. Der egget løsnet fra eggstokken, er det dannet en liten hormonproduserende enhet, som sender ut graviditetsforberedende og graviditetsbevarende hormoner, til morkaken er så stor at den kan ta over hormonproduksjonen.

 

I den fjerde graviditetsuken, altså fjerde uke fra siste menstruasjons første dag, sitter det befruktede egget fast i livmoren. Det er ca ½ mm stort og ville kunne ses med det blotte øyet. Av det befruktede egget dannes så både barn, morkake, fosterhinner og fostervann. Morkakens oppgave består i å opprettholde graviditeten og sørge for gode vekstbetingelser for fosteret ved hjelp av de hormonene den produserer. Fosteret vil etter hvert få oksygen og næringsstoffer utelukkende fra morkaken, som også vil fjerne avfallsstoffene ved å rense fosterets blod. Morkaken forsynes med oksygen og næringsstoffer fra morens blod, og det er også blodet som fører avfallsstoffene bort. Selv utvekslingen av nærings- og avfallsstoffer skjer uten at morens og fosterets blod blandes, gjennom en tynn, men effektiv barriere. Moren og fosteret kan for eksempel ha forskjellige blodtyper, så en blanding av blod kan være farlig for fosteret.

 

Mange faktorer kan påvirke morkakens effektivitet: Røyking, alkohol, stress og dårlige spisevaner påvirker den i negativ retning, mens røykestopp, ingen alkohol, lite stress, være sunn, variert kost og hvile gir morkaken bedre arbeidsforhold. Fosterets side av morkaken er dekket av de to fosterhinnene som også er dannet av celler fra det befruktede egget. Inn mot fostret sitter vannhinnen, ut mot verden sitter lærhinnen. Hinnene holder fostervannet på plass rundt fosteret, og beskytter det mot uttørring og støt.

 

I de første ti ukene av graviditeten dannes fostervannet utelukkende a vannhinnen deretter begynner fosteret selv å produsere urin og er på den måten med på å danne fostervann. Fosterets urin inneholder nesten ikke avfallsstoffer, siden fosterets blod blir renset i morkaka. I den delen av det befruktede egget som blir til fosteret, er det anlegg till alle de organene som trengs for å skape et menneske. I begynnelsen av fjerde graviditetsuken består fosteret av en oval skive med to forskjellige cellelag. Dette er begynnelsen på den spesialiseringen av cellene som fortsetter til de drøyt 200 forskjellige celletypene so et menneske inneholder, er blitt til. Ved slutten av fjerde graviditets uke vet kvinnen ennå ikke om hun er gravid, men hun vil kanskje kjenne seg litt slappere en hun pleier, og sikkert også være spent på om det er et barn eller en menstruasjon på vei i den femte uken. Noen graviditeter resulterer i dannelsen av mer en ett barn, så noen kvinner får to, tre eller i sjeldne tilfeller enda flere barn på en gang.

 

Femte graviditetsuke er uken da man for alvor kan begynne å tro på at man er gravid. Morkaka har nå begynt sin hormonproduksjon og danner graviditetshormonet HCG, som utskilles i urinen, og som derfor kan brukes som graviditetsindikator. Fosteret er nå knapt 2mm langt, og den ovale skiven, som kalles kimskiven, begynner å endre utseende. Det ytterste kimbladet inneholder celler som med tiden blir til blant annet hud, hår, negler, tenner og nervesystem. Det mellomste kimbladet blir til annet celler i mage – tarm - kanalen, lunger, lever og urinveier. Av det innerste kimbladet dannes for eksempel så forskjellige ting som blodkar, knokler, muskler, nyrer og kjønnsorganer.

 

Mot slutten av femte graviditetsuke har fosteret dannet en hodeende og hale - ende. Det er dannet en første sped begynnelse til det som blir til et nervesystem. Dette gir imidlertid ikke fosteret sanser og følelser. På dette stadiet i livet ligner vi mennesker på alle andre dyr som er skapt med en ryggsøyle, for eksempel pattedyr, fugler, fisk og krypdyr. Hele tiden blir anleggene testet for feil og mangler. Hvis det oppstår en feil i den tidlige graviditeten, i denne perioden man kaller organdannelsesperioden, vil graviditeten ofte ende med en spontan abort. Se så tidlig spontan abort vil kvinnene ofte bare oppfattes som en forsinket menstruasjon.

 

Sjette graviditets uke:

I de første leveukene får fosteret næring fra en slags eggeplomme, slik vi kjenner det fra fugler. Eggeplommen sitter i en plommesekk, plassert på fosterets mageside. Ganske raskt, fra fjerde til sjette graviditetsuke, tar morkaken litt etter litt over ernæringen av fosteret, og i slutten av sjette graviditetsuke, er plommesekken tilbakedannet og fosterets magevegg lukket.

 

Navlestrengen med de livsviktige blodkarene, forbindelsen mellom fosteret og morkaken, dannes av den siste slumpen av plommesekkens forbindelse inn til fosteret. De indre organene er i ferd med å bygges. Det er bygd to primitive hjerterør. Samtidig disse smelter sammen, dannes begynnelsen til hjertet, og tidlig i sjette uke begynner det å slå. Hjertet ferdigutviklers til det utseende vi kjenner ved å snu og bøye seg rundt seg selv. De større blodkarene forsørges via blod fra morkaken. En enkel tarmkanal er anlagt i fosterets kropp. Fra øverste del, kalt fortarmen, blir det utviklet munn, svelg, spiserør, luftrør med strupe, en del av lungene, magesekk og den øverste delen av tolvfingertarmen. Fra midtre del av tarmkanalen lager fosteret resten av tolvfingertarmen, tynntarmen og en god del av tykktarmen.

 

Fra sitt 20. levedøgn får fosteret små, parvise skjelettklosser oppover langs det som snart blir til ryggsøylen. Disse blir flere for hver dag, og innleder en periode da fosteret kan aldersbestemmes ganske nøyaktig ut fra hvor mange skjelettklossepar det har. Disse skjelettklossene inneholder byggingen til skjelett, muskler og brusk. Den delen av skjelettklossene som skal bli fosterets muskler, begynner i sjette uke å fortykkes og strekke seg fremover mot fosterets mageside. Et av muskelanleggene ender der hvor fosterets armer og ben med tiden vil vokse ut.

 

Syvende graviditets uke:

Er fosteret i gang med å vokse seg større. Det vokser nå ca. 1 mm om dagen. Fosteret har nå en tydelig kropp med et hode, der det formes små buler på ansiktssiden, se bildet til høyre. Bulene kalles gjellebuer og er den første begynnelsen til fosterets ansikt og halsorganer med muskler og knokler. Det er dannet et tidlig øye med øyelinse, og det kan gjettes hvor øret vil komme. På fosterets kropp kan man se begynnelsen til armer og ben, men der er ikke tegn til fingre eller tær. Nederst på kroppen har fosteret en liten hale bøyd inn foran kroppen.

 

I de kommende ukene vil halen bli mindre i forhold til resten av kroppen, og ende med å være det lille halebenet alle mennesker har. I begynnelsen er fosterets skjelett av brusk. Brusken blir litt etter litt dannet til knokler, en prosess som kalles forbeningen. Forbeningen begynner i syvende graviditetsuke og fortsetter helt fram til 25 - årsalderen. De øvrige urinveiene, nyrene og urinlederen bygges i syvende og åttende uke, men det går ennå en tid før fosteret klarer og produsere urin. De nedre urinveiene, blæren og urinrøret, dannes ut fra et primitivt blærevedheng som fungerer som oppsamlingssted for fosterets avfallstoffer til morkaken er klar til å rense fosterets blod. Fosteret er ennå nesten gjennomsiktig med den tynne huden sin. Det er ikke lagd noen underhud, men det bygges bindevev som forberedelse til dette.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I Åttende graviditetsuke:

er fosteret blitt ca 1 ½ cm langt og trekkene er blitt menneskelige. Fosterets armer holder på å få små potelignende hender der begynnelsen på fingrene kan merkes som stråler ut fra håndroten. Det er ennå ingen begynnelse til tær, men det er vel naturlig nok at fingrene, som skal brukes mer enn tær utvikles først. Ansiktet tar mer og mer form nå. I åttende uke er nesens to halvdeler på vei fra hver sin side mot midten. Overleppene er også på vei, sammen med ganen. Øynene sitter ennå langt fra hverandre på siden av hodet, men beveger seg innover etter som ansiktet formes. I åttende uke er det indre ørets sneglehus og buegangen i ferd med å utvikles. Det betyr ikke at fosteret allerede er i stand til å høre. Hørselsnerven må først danne forbindelse mellom øret og hjernen. Hjertet er ferdigdannet i åttende uke. Det er to hjertekamre og to forkamre, de siste to med en åpning imellom. Denne åpningen vil bestå resten av fosterets tid i livmoren. Den sørger for at en del av barnets blod ledes utenom lungekretsløpet.

 

I niende graviditets uke: er fosteret nå ca. 2 cm langt og veier ca 1 g. dette retter seg mer ut, og armene har fått tydelige små fingre. Føttene ligner fremdeles på små runde puter. Huden er fortsatt tynn, men nå er det dannet bindevev som gir huden et mer solid utseende. Fosterets nervesystem utvikles raskt, og det er tydelig mest vekst i de nervecellene som befinner seg der hjernen dannes. Det dannes nå 100 000 nerveceller i minuttet, det gir barnet ca. 100 milliarder nerveceller på tidspunktet for fødselen. Nyrene blir også ferdig med deres reise fra bekkenet til nedenfor lungene, og de ytre kjønnsorganene på gutt og jente begynner å bli forskjellige. Alle organer er nå på plass, og for det meste mangler bare vektøkning på fosteret.

 

I 10. graviditetsuke: er fosteret ca. 3 cm langt og veier ca 2 g. hodet til fosteret er fremdeles stort og utgjør ca halvparten av fosterets lengde fra isse til sete. Armer og ben er ganske korte, og hendene kan ennå ikke nå sammen over magen. Føttene har også fått små tær. Ansiktet har fått en samlet overleppe og en nesetipp. Øynene sitter fremdeles langt fra hverandre og er helt åpne. I tiende uke anlegges melketennene.

 

I 11. til starten av 13 graviditetsuke: er fosteret omtrent 4 cm langt. Det veier også ca 15 g og beveger seg livlig i livmoren, se bildet til høyre. Fosteret kan allerede nå åpne og lukke hendene sine, og suge på tommelen. Tær og fingre får negler. Fosteret vokser flere millimeter hver dag. Hode er stort i forhold til resten av kroppen. Nå er hjertet endelig for det meste ferdigdannet, og bukorganene har kommet på plass. Hjernens forskjellige deler dannes også, dvs. storhjerne, lillehjerne, og hjernestamme. Hypofysen, en kjertel som vokser fra hjernen (hjernens sjef), blir syndlig i den 12. uken. I begynnelsen av utviklingen var hjernen og ryggmargen uthulte rør, med væske i. I 10-12 uke blir hulrommene mindre, fordi veggen har vokst så mye, men den vil aldri tettes helt. I 12 graviditetsuke er det tynne øyelokk på fosteret, som snart lukkes for først å åpne seg igjen når øyet er ferdigdannet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I 13 graviditetsuke til slutten av 16 uke: veier nå fosteret 45 g og er ca 8 cm. De ytre kjønnsorganer er i ferd med å kunne oppfattes, slik at man kan ved nøye ettersyn kan avgjøre hvilket kjønn fosteret er. Fosteret reagerer på lyd utenfor kroppen din, selv om hørselen ikke er fullt utviklet før rundt uke 28. Det hevdes at nyfødte kan gjenkjenne musikk som ble spilt for dem under graviditeten. Huden til fosteret er tynn og gjennomsiktig og uten underhudsfett. Det vifter med tærne og øver på pustebevegelser.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I graviditetsuke 17 til slutten av 20 uke: veier fosteret ca. 150 g og er ca 16 cm. Ved slutten av 20 uke har vekten økt til omtrent 400 g og ca 20 cm. Fosteret forandrer utseende nå, og får sitt første fine hår. Håret som dekker hele kroppen, kalles lanugohår som man bare får i fosterlivet. Det ses bare på barn som fødes før tiden. Når barnet er fullbårent, er lanugohåret borte, og bare håret på hodet og øyenbrynene er igjen. Hendene har nå funnet veien mot munnen, og fosteret suger på fingrene. Når det suger og kanskje også drikker litt fostervann, utløser dette iblant hikke hos fosteret.

 

I 21 graviditetsuke til slutten av 24 uke: inne i livmoren fortsetter fosteret å vokse. Ved begynnelsen av denne tiden veier fosteret ca 400 g. I slutten av denne perioden veier det ca 600 g og er ca 30 cm. Fosterets hud er fremdeles svært tynn, og de underliggende blodkarene gir det en rødlig farge. Fosterets hjerte slår omtrent dobbelt så fort som morens. Jo mindre fosteret er, jo fortere slår hjertet. Fosterets hjerne og nervesystem utvikles raskt, men det er ennå ikke så modent at det kan klare oppgaven utenfor livmoren. Også lungene mangler ennå den delen av utviklingen som gjør det for fosteret å tilføre blodet oksygen utenfor livmoren.

 

I 25 graviditetsuke til slutten av 28 uke: er fosteret kommet opp i ca 1000 g vekt og en lengde på 35 cm. Fosteret har nå begynt å finne en rytme i søvn og våkenperioder. Et normalt velbefinnende foster vil bevege seg, men hvis fosteret opplever at noe er galt, for eksempel mindre oksigentilførsel fra morkaken, vil det reagere med å holde seg i ro for å spare på det oksygenet som kommer igjennom. De livlige organene, hjernen og hjertet, blir forsynt først, og de andre mindre livlige organene, sammen med armer og ben får det som er igjen. Det er fremdeles plass til at fosteret kan stupe kråke men snart vil det ikke være så mye plass. I 26 graviditetsuke er fosterets øyne ferdig utviklet.

 

I 29 graviditetsuke til slutten av 32 uke: Fosteret øker nå vekten med gjennomsnittlig 200g i uken. Alle organsystemer er veldig opptatte med å modne, og fosteret ville nå kunne overleve utenfor livmoren med hjelp av intensiv behandling og pleie. Fosterets hud er fremdeles tynt, rødlig og sterkt rynkete. På grunn av det manglende fettvevet på kroppen, armene og bena er hodet fortsatt stort i forhold til resten av kroppen. Fosteret utvikler og modner nerveceller helt til fosteret skal fødes.

 

I 33 graviditetsuke til slutten av 36 uke: er barnet nå ca 40 cm langt og veier ca 2000g. Morkaken blir nå virkelig satt på prøve og trenger all den hjelpen den kan få. Som jeg har nevnt tidligere i teksten kan blant annet fornuftig balanse mellom hvile og mosjon bidra til å gi morkaken gode arbeidsforhold. I begynnelsen av denne perioden er fosterets hud fortsatt svært rød og litt rynkende å se på, men i løpet av 4 uker blir huden glattere og får den lyserøde fargen som er normalt og vanlig hos nyfødte. Fosteret øver seg stadig til livet utenfor livmoren. De tidligere nevnte pusteøvelsene fortsetter, og også andre funksjoner som krabbe/ gå refleksene, griperefleksene og sugerefleksene trenes.

 

37 graviditetsuke til slutten av 40 uke: en graviditet varer gjennomsnittlig i 40 uker, men man sier også +/- 2 uker. Det vil si at det er normalt å føde et sted mellom 38 og 42 graviditetsuker. I 37 graviditetsuke gjør fosteret seg klar til fødselen. Først går fosteret inn i fødestillingen. Det betyr for de fleste fostres vedkommende at de legger seg rett md hodet ned  og med det øvre bakhodet stående fast øverst i fosterkanalen, det vil si øverst i kvinnens bekken. Mengden av fostervann rundt fosteret er også med på å avgjøre hvor mye plass det er å bevege seg på. I 37 graviditetsuke er det normalt 1 til 1 ½ liter fostervann. Deretter minker mengden fram til fødselen, da det normalt bare er ½ til 1 liter fostervann igjen. Etter at  fostervannet er gått, er det ikke lenger plass til å vende fosteret, og da må du i fødestilling. Selv om fosteret har festet seg i fødestillingen, kan det fremdeles bevege kroppen fra side til side. Nå kan kvinne gjøre seg klar ti å føde barnet. Nå er fosteret klart og kan leve utenfor livmoren.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette perfekte bildet er tatt av National Geographic inni livmoren.

 

Hvorfor blir barn født for tidlig?

Nå har jeg skrevet om fosterets utvikling og nå skal jeg prøve å skrive om hvorfor barn kan bli født for tidlig. På internet fant jeg en side som det stod om at hvis du slanker deg før graviditeten kan du få for tidlig fødsel. Grunnen ti det er fordi: For tidlige fødsler er et stort problem over hele verden, men det er spesielt i den vestlige verden det øker mest. Økning kommer av at mange mødre er redd for at de ikke klarer å kvitte seg med de ekstra kiloene etter svangerskapet. Det er viktig å ha et godt kosthold lenge før man blir gravid og det er ikke sikkert at et godt kosthold etter unnfangelsen kan kompensere for underernæring før unnfangelsen. Stod det på siden: http://www.sprekkropp.no/slanking_og_fortidligfodte.htm

 

en annen grunn kan være at: Underernæring hos moren (mangel på viktige vitaminer og mineraler) kan påvirke utviklingen av barnets hypofyse, binyrer og muligens andre indre organer. Studiene som har blitt gjort på New Zealand og i Australia viser at en lett underernæring i en relativt kort periode omkring barnets unnfangelse kan utløse en tidlig økning av hormoner i fosteret og videre føre til for tidlig fødsel. Selv om barnet som er født for tidelig har normal vekt har det vist seg at de var sykelige i forhold til de som ble født til termin.

 

En annen grunn kan også være at: Det er en del fysiske årsaker til at barn fødes for tiden, men sosiale forhold spiller også inn. Leder av Pediatrisk forskningsinstitutt professor Ola Didrik Saugstad sier til Dagbladet at han er bekymret for hvordan økte sosiale forskjeller ser ut til å øke antallet for tidlige fødsler. – Antall før tidlige fødsler øker. Vi vet at stress er en av årsakene. Derfor kan det være grunn til å tro at arbeidsledighet og vanskelige sosiale forhold kan bidra til at flere barn blir født for tidlig. Saugstad tror at et enkelt tiltak som lengre svangerskapspermisjon vil redusere tallet på premature barn også i Norge. Eller Den danske legen HC Lou ved Kennedy-instituttet i Glostrup har studert den kjemiske ubalansen i hjernen hos de for tidlig fødte barna. Dette ser ut til å være forklaringen på den høye forekomsten av hyperaktivitet(ADHD) hos prematurebarna. Også Ulvlunds undersøkelser av 112 premature barn med en fødselsvekt på under 1500 gram viser at mange av barna har fått utviklingsforstyrrelser og funksjonshemminger. Ulvlund har sammen med professor Lars Smith og overlege Rolf Lindman fulgt disse barna fra fødsel til skolealder. Sto det på internet siden http://www.lekegrinda.com/Fortidlig.shtml dette er det jeg har funnet dette kan være noen av grunnene til at barn blir født for tidlig.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish