Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Ambjørnsens bøker om EllingSkriv ut Utskrift
Særemne om tre av Elling-bøkene av Ingvar Ambjørnsen. Hvordan forholder en person med sosial angst, som Elling, seg til samfunnet?
Bokmål - SæremneForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Innholdsfortegnelse

Innledning

Problemstilling

Ingvar Ambjørnsen

Analyse av Utsikt til paradiset

Analyse av Fugledansen

Analyse av Brødre i blodet

Svar på problemstillingen

Konklusjon

Brukte kilder

 

Innledning

Jeg måtte mot egen vilje flytte fra jet set-livet mitt på Gran Canaria, hjem til Norge. Jeg begynte på det nye skoleåret med få forventninger. Verre ble det. Noe av det første vi hørte om var særemnet, en gigant-studie i norsk vk2.

 

Jeg skal nå selv begynne på særemnet. For et år siden på denne tida lå jeg på stranda, ante fryd og ingen fare, men nå, nå er det jeg som skal i ilden.

 

Jeg så en film om Elling, for et par dager siden, dette var mitt første møte med rollefiguren Elling. Jeg var selv en liten Elling en gang, dette gjorde at jeg følte jeg ble kjent med Elling og at jeg identifiserte meg med han.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

En stund etter filmen var ferdig fikk jeg den supre idéen at jeg kunne velge akkurat dette til særemnet. Jeg visste at det var gitt ut bøker om Elling skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Jeg har hørt at Ambjørnsens er en veldig go forfatter som skriver ekstremt morsomme og givende bøker. Det er disse bøkene jeg skal analysere i særemnet mitt, de fire bøkene om Elling.

 

Jeg har aldri i hele mitt fullkomne liv åpnet en bok av egen lyst. De eneste bøkene jeg har åpnet er skolebøker og Alkymisten, som foredrene mine nærmest tvang meg til å lese. Jeg blir nå nok en gang tvunget til å lese bøker. Boka Utsikt til paradiset, gav meg utrolig nok lysten til å lese de andre tre bøkene: Fugledansen, Brødre i blodet og Elsk meg i morgen. Men frykten min for å gjøre for mye arbeid hvisket til meg og sa at jeg trenger jo bare å lese tre bøker så derfor lar jeg den siste boka (Elsk meg i morgen) stå i hylla.

 

Det neste steget var å lage en problemstilling:

 

Problemstillingen jeg har tatt for meg er hvordan en person med sosial angst, en outsider kan du kalle det, forholder seg til samfunnet, og hvilke roller en slik person spiller i dageliglivet. I mitt tilfelle er dette idividet personen Elling. Ved å lese Ambjørnsens bøker om Elling skal jeg nok få en god og kanskje realistisk beskrivelse på hvordan en med sosial forbi opplever og deltar i samfunnet.

 

Ingvar Ambjørnsen guider oss gjennom tankene til Elling, hans oppfattelse av livet og samfunnet.

 

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen ble født den 20. Mai 1956. Han voksete opp i Larvik, men nå er han bosatt i Hamburg, Tyskland sammen med kona.

 

Ambjørnsen har i hele sin tid her på jorda vært oppslukt av bøker. Som fjortenåring bestemte han seg for å bli forfatter. Før det hadde han lest veldig mye, helt siden første klasse. Han var veldig beskjeden og innadvent, noe som kanskje gjorde det naturlig for han og ytre seg skriftlig.

 

I sin ungdom var han svært rastløs og var ofte på flyttefot. Han hadde strøjobber her og der. Allerede som 18 åring flyttet han hjemmefra og fikk seg en jobb på Lier sykehus. Fra han begynnte å skrive til hans første bok ble gitt ut tok det ti år. Hans første bok 23-salen som kom ut i 1981 handler nettopp om hva han opplevde her. Det at han skriver romaner om miljøer han kjenner godt er veldig karakteristisk for Ambjørnsens forfatterskap. Han henter mye informasjon og mange temaer fra miljøer han kjenner fra innsiden. Disse miljøene er ofte harde og rommer mange tragedier. Han har vært mye blant narkomane og andre rusmiddelmisbrukere, og dermed blitt godt kjent med sider av samfunnet som ikke så ofte er behandlet i litteraturen.

 

Det som er mest karakteristisk for hans forfatterskap er at han ofte skriver om outsidere og de ”typiske” taperne i samfunnet. Dette kan vi se veldig klart og tydelig i de fire romanene om Elling, som har vært veldig mye med på å gjøre Ingvar Ambjørnsen til den så allmenn kjent forfatteren han er i dag. Det er i alt kommet tre filmer om Elling bøkene.

 

Ingvar Ambjørnsen har skrevet mange voksenbøker, men også mange romaner for den yngre generasjonen som for eksempel de kjente bøkene om Pelle og Proffen.

 

I den litteraturhistoriske perioden Ambjørnsen tilhører var det sentrale temaet lagt rundt individet, og personlige forhold. Dette ser vi i de fleste av romanene hans.

 

Fra han debuterte med 23-salen i 1981 har han i alt skrevet 33 bøker.1

 

1, http://fuv.hivolda.no/prosjekt/lierbj/nobioamb.html, http://www.daria.no/skole/?tekst=2051 http://www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornsen/

 

Utsikt til paradiset

Romanen Utsikt til paradiset er den første boken i av alt fire bøker om hovedpersonen Elling(Fugledansen, Brødre i blodet og Elsk meg i morgen). Ingvar Ambjørnsen skriver ofte bøker om miljøer han kjenner godt. Gjennom voksenbøkene skriver han ofte om taperne og ”outsiderne” i samfunnet som denne boken handler om. Utsikt til paradiset ble gitt ut i 1993 av J.W, Cappelens Forlag AS.

 

Utsikt til paradiset handler om hovedpersonen Elling. Han er en voksen mann i 30-årsalderen som alltid har bodd hos sin mor i en blokkleilighet i en drabantby i utkanten av Oslo. Det har alltid bare vært han og moren. Men når moren dør må plutselig Elling som gjennom hele sitt liv har vært avhengig av moren klare seg på egenhånd. Gjennom romanen blir vi kjent med Elling som viser seg å være en svært ensom mann. Han har ingen venner, han er enebarn og har ingen familie. Dette fører til at han bestemmer seg for å følge en person i naboblokka med et teleskop han kjøper. Denne personen heter Rigemor Jølsen, og er en gammel dame som ligner på hans mor. Denne spionasjen utvikler seg, og han begynner å følge andre personer i naboblokka. Han setter seg praktisk talt inn i andres privatliv og deres gjøremål. Men det er Rigemor Jølsen han er mest opptatt av. Han følger etter henne til butikken og skriver dagbok om henne.

 

I romanen blir vi kjent med Elling og de andre personene gjennom hans fantasi og tanker. Til tross for hans ensomme tilværelse får vi et inntrykk av at han trives med å være bestevenn med seg selv, men samtidig vil han gjerne være en del av andres liv.

 

Hovedtemaet romanen belyser er ensomheten og hvordan en ”outsider” forholder seg til samfunnet. Gjennom hele romanen ser vi at Elling er en ensom person og hva det gjør med ham. I tillegg til dette hovedtemaet møter vi også andre deltemaer i form av de problemene Elling møter underveis som for eksempel Ellings lengsel etter å gripe inn i andres liv, og lengsel etter vennskap og anerkjennelse.

 

Romanen begynner med setningen ”Mor døde”. Leseren blir dratt rett inn i fortellingen ved at forfatteren bruker virkemiddelet ”in medias res”. Dette gir en åpning som virker spennende og gripende, ved at leseren ikke vet noe om tid, sted eller hvem man har med å gjøre.

 

Romanen er delt opp i to deler. Den ene delen beskriver Ellings situasjon der han gjør som han vill uten innblanding fra andre rundt ham. Den andre delen tar for seg handlingen etter at Eriksen fra sosialkontoret dukker opp 2. I den første delen av romanen gjør Elling som han vil. Han følger naboene sine med sitt teleskop, skriver notater om Rigemor Jølsen og følger etter henne på butikken og på posten. Man merker her at Elling stortrives med å være alene for første gang i livet sitt. Livet til Elling blomstrer, og det er problemfritt. Etter at Eriksen fra sosialkontoret dukker opp blir Ellings liv ikke så problemfritt lenger. Elling møter han først på kjøpesenteret hvor han sier han vil ”ta kontakt”, senere blir Elling oppringt av Eriksen, men Elling tør ikke å svare, og til slutt kommer Eriksen hjem til Elling hvor han sier at han ikke lenger kan bo i det hjemmet han alltid har bodd i. Han må flytte ut fordi han ikke er i stand til å betale avdragene lenger, og han må flytte til en mindre leilighet hvor det også vil være en som ”titter” litt etter ham.

 

 

Romanen følger livet til Elling kronologisk. Fra moren dør, gjennom fasen hvor han spionerer på de andre i naboblokka, til det blir for mye for Elling. Til slutt blir fortalt at han må flytte til et annet sted hvor også andre folk kan se etter ham, som vi kan tolke som en psykriatisk institusjon.

 

Det at han ikke er helt normal får vi inntrykk av fra de første sidene. Når vi går inn i hodet til Elling og ser hva han tenker som er alt fra grove sextanker om Gro Harlem Brundtland til innbillinger om andre personer som han omtrent tror på selv, skjønner vi at han ikke er helt normal. Ved at han begynner å følge med på livet til andre indikerer også dette.

 

I romanen finnes også frampek som for eksempel møtet med Eriksen fra sosialkontoret(s. 88-89). Her får leseren et varsel om at Elling trenger faglig psykologisk oppføling. Hans oppførsel og levemåte er langt ifra normal.

 

2, http://www.skoleforum.com/stiler/saeremne/det.aspx?id=3531

 

Gjennom romanen bygger det seg hele tiden opp til små høydepunkter. Som for eksempel: forfølgelsen av Rigemor Jølsen til butikken, når Elling prøver å få tak i et hårstrå av Rigemor eller opprigningen til andre i naboblokka. Handlingen følger en spenningskurve fram mot et høydepunkt der Elling ser Rigemor Jølsen stjele en tube Kaviar på Irma. Selve bildet Elling har av Rigemor Jølsen som han innbiller seg er godheten selv rakner helt. Dette gir seg utslag i en voldsom reaksjon hos Elling både psykisk og fysisk. Selv om han ikke direkte kjenner henne, så har han deltatt aktiv på sidelinjen i hennes liv og på en måte levd livet gjennom henne. Så lenge alt er normalt går det bra for ham også, men på få sekunder blir alt totalt forandret og han opplever denne sterkt uønskede hendelsen som kommer helt uforberedt på ham.

Man kan også se at Elling forandrer seg ved en annen anledning i romanen. Det er når Elling blir konfrontert med Eriksen fra sosialkontoret 3. Da begynner samfunnet å fange inn Elling.

 

Før Eriksen kommer hjem til Elling har livet tilsynelatende vært bra for ham. Han har på en måte sin egen ide om hvordan miljøet og menneskene rundt seg er, og handler og lever som om dette er virkeligheten. Etter at Eriksen forteller ham om hva som er i vente, blir Elling helt fortvilet og mister fotfestet. Samtidig som han ønsker å leve i sin trygge lille oppdiktede verden, opplever vi også at han får en slags forståelse for at han må tilpasse seg i den virkelige samfunnet. Han går så langt at han ønsker å kvitte seg med personen Elling og bli en vanlig person. Måten han gjør dette på er å kalle seg et nytt navn. Han velger person Bjørn Grettun som han i ungdommen fikk kjennskap til gjennom en sommerleir. Romanen gir her leseren et vendepunkt ved at Elling innser sin unormale væremåte ved at han forsøker å bytte identitet.

 

Romanen er skrevet som en 1-personsfortelling og synsvinkelen i romanen er derfor personlig fra Elling sin side. Vi som lesere opplever de andre personene og det som skjer i romanen gjennom øynene til Elling. Personene skildres mer eller mindre av forfatteren gjennom Elling Vi vet egentlig ikke noe om disse personene, fordi Elling aldri snakker med dem. Han lager et bilde av dem inn i hodet sitt. Dette gir dermed et ukorrekt bilde av hvordan de virkelig er.

 

Ved å bruke 1.personsfortelling får vi som lesere et nært forhold til Elling. Det vil automatisk skapes et bånd mellom leseren og hovedperson. Ved bruk av jeg-form vil vi lettere identifisere og kjenne oss igjen i hovedpersonen som for eksempel ved at han er veldig nysgjerrig på hva naboene driver med.

 

3, http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=3572

 

Det er denne nysgjerrigheten eller ønske om å finne ut av hva som skjer i livene til menneskene i naboblokka som driver han til å kikke, og det er det samme ønsket som driver oss til å lese videre. Vi er vel alle litt nysgjerrige på hva andre gjør og hvordan livet deres er, for eksempel til en nabo, men selvfølgelig ikke i den grad Elling er.

 

Bruken av 1-personsfortelling gjør også at vi forstår Elling bedre. Dette er med på å gi Elling sympati, og at vi forstår en del av hans merkelige oppførsel. Det at han spionerer på menneskene i naboblokka og analyserer livene deres blir ikke så veldig uforståelig og merkelig for oss lesere når man først får høre Ellings egne tanker rundt dette. Han vil jo bare hjelpe dem.

 

 

Språket i romanen er veldig enkelt og forstålig. Man trenger ikke å lese mellom linjene for å forstå hva det handler om. Språket er også morsomt og levende slik at Ellings alvorlige og triste situasjon til tider blir morsom og humoristisk. For eksempel når han reiser seg på kafén og klapper fire ganger i hendene for han vil markere sin tilstedeværelse.

 

Gjennom hele romanen finner vi eksempler på korte og ufullstendige setninger, som for eksempel: ”Mor er død”(s.5), ”Det ringte. Lenge”(s.106), ”Jo da”(s.25). Dette er med på å gi et mer muntlig preg over romanen ved at Ingvar Ambjørnsen bruker et mer dagligdags språk i romanen som man selv bruker. Disse korte og ufullstendige setningene gjør også at det blir lettere for oss å lese ved at vi får en slags rytme i lesingen vår.

 

I ”Utsikt til paradiset” er hovedperson selvfølgelig Elling. I romanen blir vi kjent med Elling gjennom hans handlinger og ikke minst hans fantasi og innbillinger. Han har en egen evne til tillegge folk egenskaper og særtrekk han selv dikter opp. Dette er drivkraften i romanen. Elling er den eneste personen i romanen vi blir kjent. De andre personene blir vi kun kjent med gjennom Ellings fantasi og innbillinger.

 

At Elling gjennom hele sitt liv har vært ensom og levd isolert vises tidlig i romanen: ”Far ble et spøkelse, en kraft som holdt til under en polert stein på Vestre Aker kirkegård, mor ble en kvinne som trakk seg inn i se selv og tok meg med. Hun var enebarn. Jeg var enebarn. Det kom ingen på besøk”(s. 6). Ved hjelp av disse setningene får Ambjørnsen fram hvor ensom Elling er og har vært gjennom hele livet. Dette er Elling også klar over selv, og han karakteriserer seg selv slik: ”At jeg nok hadde vært en einstøing hele livet var jeg fullstendig klar over”. Gjennom romanen får vi tilbakeblikk på barndommen til Elling som ikke viser å ikke ha vært den beste. Som for eksempel ”Med et smil mintes jeg hvordan de store guttene i syvende klasse hadde tvunget hodet mitt ned i klosettskålen for å spyle vekk flasset”(s. 16) eller ”Det tykke stoffet og den håpløse fargen gjorde meg til et drømmeobjekt for skolens plageånder nå da olabuksene kom for alvor”(s. 63). Ved hjelp av disse korte tilbakeblikkene får vi vite mer om Ellings oppvekst og hvordan det har formet ham.

 

Elling er også en person som er utrolig grundig og vil komme til bunns i alt. Eksempel ”Det var dit jeg ville. Til bunns. Jeg hadde hele mitt liv næret en dyp mistro til det andre mennesker fortalte om seg selv . Jeg trodde ikke at de løy. Men jeg følte meg sikker på at de underslo en rekke informasjoner. Informasjoner, som hvis bare jeg fikk satt dem sammen til helhetlig bilde, ville knytte meg til disse personene få meg til å stole på dem” (s. 38). Elling lurer for eksempel på hvorfor Rigemor tar sviskeyoghurt? Har hun problemer med magen? Hvorfor visner bladene til Rigemor? Hvilke programmer ser menneskene i nabolokka på og hvorfor? Slike spørsmål må Elling komme til bunns i, og dette gjør han ved sin utrolig fantasifulle hjerne.

 

Han har også et spesielt sterkt utpreget vanemenneske som ikke foretar seg noe utenom det han pleier å gjøre. Han er absolutt ikke impulsiv og liker seg bare i kjente situasjoner. Han går og handler i de samme butikkene på de samme tidspunktene, eller spiser alltid det samme kveldsmåltidet.

 

Tittelen på boken ”Utsikt til paradiset” gjenspeiler Ellings lengsel etter det perfekte og fornuftige liv slik han ser det. Teleskopet blir på en måte et symbol på at Elling har lyst til å være til stedet i en normal tilværelse, men samtidig ha en viss avstand.

 

Det Ingvar Ambjørnsen tar opp i boken ”Utsikt til Paradiset” er hvordan en person som Elling som ikke er utrustet med vanlige sosiale antenner forholder seg til miljøet rundt seg.

 

Romanen viser oss både på en alvorlig og humoristisk måte hvordan Elling griper fatt i tilværelsen etter morens død. Han ønsker jo å ha kontakt med folk, men han vet ikke helt hvordan dette skal gjøres, og han begynner å observere dem med et teleskop og dermed får han en følelse av at han ikke er ensom lenger. Han får sin egen fellesskapsfølelse som opptar ham helt.

 

I boken er det også tilbakeblikk på barndommen som viser oss hvordan det har formet Elling til den personen han er i dag. Han har tydelig blitt overbeskyttet av moren og hatt lite sosial omgang med andre. Så lenge moren levde hadde han det trygt og godt og hun ordnet alt det praktiske. Men etter morens død følger vi hans noe merkelige måte å tilpasse seg på.

 

Fugledansen

Fugledansen er bok nummer to i rekken om Elling. Romanen er oppfølgeren til Utsikt til paradiset, og handler om hovedpersonen Elling som nå er kommet på en psykiatrisk institusjon. Denne romanen ble gitt ut i 1995 av J.W. Cappelens Forlag as to år etter Utsikt til paradiset.

 

Som i Utsikt til paradiset handler også denne romanen om hovedpersonen Elling som er en mann i tredveårsalderen. Han har gjennom hele sitt liv har bodd sammen med moren sin i blokkleilighet i en drabantby i utkanten av Oslo. Etter morens død får Elling et mentalt sammenbrudd og blir sendt på en psykiatrisk institusjon, Brøynes Kurs senter. Elling er blitt fortalt at han er blitt sendt hit for å få litt ”orden” på seg selv og tankene sine.

 

Romanen er delt inn i tre selvstendige deler. Bokas første del utspiller seg i et tidsrom fra høsten fram til jul, og tar for seg den første tiden på Brøynes. Nå må Elling vende seg til å forholde seg til andre mennesker som ikke lenger er hans mor, og som han nå må har direkte kontakt med. Elling blir plassert på et rom sammen med en som heter Kjell Bjarne. Han er en svær og kraftig person som kun har to ting i hodet: damer og mat. Til tross for en vanskelig start, blir Elling og Kjell Bjarne gode venner etter hvert. Ellers handler den første delen mye om Ellings forelskelse til Gunn som er pleiersk der. Han er overbevist at forelskelsen er gjensidig, men at hun ikke tør å gå fra sin ektemann og sine to barn til fordel for Elling.

 

På julaften får Elling et mentalt sammenbrudd. Psykologen på Brøynes kurs senter foreslår at Elling skal skrive om sydenturen til badebyen Benidorm han og moren foretok seg et par år tilbake. Dette skal fungere som terapi for Elling. Elling er en god skribent og beskriver hver eneste detalj veldig godt. Det er dette den andre delen av boken handler om, nemlig utlandsturen til Benidorm, og hvordan Elling takler dette. Denne delen av boken blir da et tilbakeblikk inn i Ellings tidligere liv når moren fortsatt levde.

 

I den tredje delen av romanen så er vi tilbake på Brøynes kurs senter. Denne delen av boken handler om Elling og Kjell Bjarne som nå er blitt rene ”journalister”. De er blitt veldig kritisk til ting i samfunnet for eksempel at døren til kjøpesenteret på Brøynes svinger innover og ikke utover. De sender inn leserinnlegg til Brøynes avisa, men disse leserinnleggene blir alltid returnert. Men det som er betydelig i denne delen er at Elling og Kjell Bjarne virkelig er blitt gode venner. Det ser vi ved at Elling går så langt at han skriver et brev til Kjell Bjarne der han utgir seg for å være en kvinne. Han vil oppmuntre Kjell Bjarne som har lagt ut en kontaktannonse i et kvinneblad, men ikke fått en eneste tilbakemelding.

 

Hovedtemaet romanen belyser er vennskapet mellom to mennesker på godt og vondt. Gjennom hele romanen(del en og tre) ser vi hvordan vennskapet mellom Elling og Kjell Bjarne utvikler seg fra å være et fiendskap i begynnelsen til å bli et perlepar til slutt.

 

Som i Utsikt til paradiset ser vi at også denne romanen belyser ensomhet. Selv om Elling får seg en venn ser vi tydelig en lengsel etter et kjærlig forhold til en kvinne, som han innbiller seg han har med pleieren Gunn.

 

I tillegg til disse hovedtemaene møter vi også andre ”undertemaer” i form av alle de problemene Elling, som outsider, møter i hverdagen som for eksempel redsel for det nye, å føle seg trygg og anerkjent.

 

Romanen begynner med setningene ”Jeg våknet, og det var mørkt i rommet”. Jeg visste ikke hvor jeg var”. Som i Utsikt til paradiset har forfatteren brukt virkemiddelet in medias res. Dette gjør at leseren fra første stund av hopper rett inn i fortellingen, og dette gir en åpning som virker spennende og gripende. Forfatteren gir oss ingen forklaringer på hvor vi er eller hvem vi har og gjøre med, og dette vil gi en oppstemt følelse hos leseren.

 

Fugledansen er som sagt delt opp i tre hoveddeler. I første del følger vi tilværelsen til Elling på Brøynes kronologisk fram til han får et mentalt sammenbrudd på julaften. Etter dette får vi et langt tilbakeblikk, hvor vi følger han og moren på en badeferie i Benidorm.

 

Ved bruk av disse tilbakeblikkene, får vi mer bakgrunnsinformasjon om Elling og det blir lettere for oss å forstå ham i de forskjellige situasjonene. Ved bruk av dette lange tilbakeblikket til Bendidorm ser vi hvordan han var før han kom til Brøynes.

 

I romanen finner vi vendepunktet i slutten av del en. Etter at Elling har kommet til Brøynes har det gått veldig bra med ham. Han har fått seg en bestevenn, Kjell Bjarne, og han begynner å vende seg til å ha folk rundt seg. I tillegg til dette har han falt hodestups for Gunn som er pleier der. Elling går lenge rundt og tror at Gunn gjengjelder hans kjærlighet. Han drømmer om at hun vil gå fra mannen til fordel for ham. Som Elling selv sier i boken: ”Jeg ville rett og slett ignorere ektemannen hennes. Presse han ut av hans eget revir. Mot Gunns barn, derimot, ville jeg være mild som fløte. Ovenfor dem ville jeg opptre som den faren jeg så ofte hadde drømt om, og savnet. Gjennom dem ville jeg faktisk bli min egen far.”(s.32). Han ser for seg hvordan det kommer til å bli hvis han erkjenner denne kjærligheten til Gunn.

 

På juleaften så kommer familien til Gunn på besøk, hennes to barn og ektemann Lars. Her blir Ellings drømmer om en framtid med Gunn brutt ned for han ser hvor lykkelig Gunn er med familien sin. Dette takler ikke Elling og han forandrer seg ved at han begynner for eksempel å spise mer(han som alltid er så sparsom med maten) eller at han nå synes det plutselig er greit å omgås med mange mennesker. Vi har dermed et vendepunkt. Men denne tilstanden varer ikke lenge. Han får et mentalt sammenbrudd og vi hopper tilbake i tid.

 

Som den foregående romanen så følger vi handlingen i Fugledansen gjennom øynene til Elling og synsvinkelen er dermed 1.personsfortelling. Men i denne romanen er det en stor forskjell fra den foregående. Utsikt til Paradiset bestod nesten bare av monologer, som betyr enetale, altså at det er kun Elling som taler. Men dette brytes i Fugledansen ved at Elling nå må forholde seg til virkelige personer. Det blir mye mer dialog, og dermed blir vi kjent med andre personer slik de virkelig er og ikke bare ut fra Ellings ståsted. Men det er fortsatt monologen og den refererende fremstillingen som er dominerende.

 

Elling er som den foregående romanen hovedpersonen i Fugledansen. Som i Utsikt til paradiset spiller fantasien og innbillingene hans en stor rolle også i Fugledansen. Men i denne romanen må Elling vende seg til å leve med virkelige personer og ikke i en fantasiverden som i Utsikt til Paradiset.

 

 

Dermed beveger handlingen seg på to plan: Ellings fåmælte forsøk på reel kontakt og hans dikteriske utlegninger om seg selv og andre 4.

 

Dette er en stor omveltning for Elling, for den eneste personen han har hatt et nært forhold til har vært moren. Når Ambjørnsen bruker setninger som for eksempel: ”I fireogtredve år hadde mor og jeg feiret jul sammen, alene med hverandre”(Side 52), eller ” Vi hadde sett verden gjennom arbeiderbladet og dagsrevyen. Ringte noen på hos oss, lukket vi ikke opp fordi vi visste at det var Jehovas vitner eller Smiths venner”(side54), skjønner vi at han har levd et meget ensomt og isolert fra omverdenen.

 

Det at han nå må begynne forholde seg til levende mennesker blir en utfordring for Elling. For han er en person som er veldig vanskelig å knytte seg til. Dette er Elling også klar over selv, eksempel: ” Jeg er ikke uoppnåelig, men vennskapet mitt er ikke å finne på billigsalg”(s.9).

 

Men som sagt så blir han og Kjell Bjarne venner etter hvert. Her ser vi en tydelig utvikling av Elling som i denne romanen greier å knytte seg til to personer, Gunn og Kjell Bjarne. Dette skaper mange situasjoner. For å ha venner er noe helt ukjent for Elling. Han må lære å tilpasse seg hvordan det er å ha en venn, noe som i begynnelsen Elling tydelig viser at han ikke har vært bort i før. Eksempel når Kjell Bjarne sier at han ønsker seg et armbåndsur i julegave synes Elling dette er direkte frekt: ”For en gangs skyld ble jeg målløs. Paralysert av den frekkhet han la for dagen. Jeg fikk ikke frem et eneste ord. For det første hadde jeg ikke så mye som tenkt tanken på å kjøpe julepresang til noen som helst. Jeg hadde til og med fortrengt hele julen, helt til Gunn hadde tatt temaet opp denne formiddagen. Og så kommer denne fjompen på hundre og tjue kilo og begynner å snakke om armbåndsur! Det flotteste jeg hadde kjøpt til min egen mor opp gjennom årene, var en lommelykt jeg selv la beslag på allerede før romjulen var over.”(s.55) 5.

 

Men etter hvert forstår Elling hvordan en venn opptrer, og det ser vi for eksempel i den tredje delen av boka hvor han prøver å oppmuntre Kjell Bjarne ved å svare på kontaktannonsen hans.

 

4, Forfatterhefte Ingvar Ambjørnsen 2006

5, http://www.studenttorget.no/filer/AMBJORNSENS_ELLING.doc

 

I denne romanen får vi som sagt et langt tilbakeblikk på sydenturen Elling og hans mor dro på for fire år siden. Her får vi vite mer om Elling som person, som for eksempel hvordan han oppførte seg før hans mor gikk bort. Vi følger jo som sagt Elling fra innsiden, og det er ikke før vi ser ham i korte glimt utenfra, slik andre ser ham, at han framstår som den gærningen han faktisk er. Som her når flyet til Benidorm tar av: ” Her kommer Elling liksom. I flere hundre kilometer i timen. Skulle vi aldri ta av, vi måtte snart befinne oss helt ved enden av rullebanen? Jeg merket et skrik bygget seg opp i mitt indre aller innerste, det var spenningen som ville opp og ut, adrenalin og blod pumpet i meg, jeg knuget mors hånd, jeg krystet den, der tok vi av, der tok simpelheten av, vi hadde luft under vingene, jeg klarte ikke å holde meg lenger, maktet det rett og slett ikke, jeg brølte JAAAAAAAAA! og falt utmattet tilbake i setet”(s.124) 6.

 

Gjennom turen ser vi at Elling greier seg stort sett bra. Han får et par utbrudd som for eksempel når han og moren får en dobbeltseng på rommet i stedet for to enkeltsenger. Da begynner han i mistenke moren for å ha ville sextanker(s.140-41). Til tross for disse små utbruddene han har, så kommer han seg allikevel til hektene igjen. Men mot slutten av ferien så ender det likevel i katastrofe. Det er en slags fest på hotellet. Elling går heller ut for å møte katten han har blitt venn med på turen, Erna. Men katten ser ut til å være overkjørt, og dette takler ikke Elling. Han begynner å skrike og slå rundt seg, og han springer inn i festlokalet: ”Jeg slo rundt meg til alle kanter, det singlet i glass, og folk skrek. Et mektig sinn kom over meg. Jeg var den unge Kristus i tempelet nå. Mannen som ryddet unna juggel og rask. Jeg gjorde rent! Jeg knuste orgelet så tangentene sprute til alle kanter. Et gnistregn!”(s.199).

 

Ved dette lange tilbakeblikket blir vi også kjent med moren til Elling. Hun er svært snill, omtenksom og tålmodig, men vi ser at hun begynner å bli veldig sliten og lei av alle påfunnene til Elling 7, som for eksempel når de får en dobbeltseng og Elling anklager henne for å ville ha seg med ham: ”Hun gråt så hun hikstet, og sa at nå orket hun ikke mer, nei nå orket hun ikke mer”(s.141).

 

6, Forfatterhefte Ingvar Ambjørnsen: Dagbladet 7 november 1995.

7, http://www.daria.no/skole/?tekst=3007.

 

Hele sitt liv har hun vært alene med Elling. Hun savner tydelig sosial omgang og nærhet med andre mennesker. Moren er svært syk, men dette skjønner ikke Elling. På sin siste reise forsøker hun å få Elling til å se at livet er større enn deres blokkleilighet.

 

I denne romanen blir vi også presentert for romanens andre hovedperson, Kjell Bjarne. Han er en kraftig og svær kar som kun har to ting i tankene: damer og mat. Han leser pornoblad og han er svært opptatt av damer. Men den eneste damen han har sett naken er hans mor. Vi får vite at han nesten hele sitt liv har levd på psykiatriske institusjoner. Han er heller ikke den mest opplyste og intellektuell personen. Man kan enkelt og greit si at han er det stikk motsatte av Elling.

 

Tittelen på boka Fugledansen er vanskelig å tolke. Men denne tittelen er etter en ganske så teit og standard låt det ofte ble danset etter på Syden - ferier før. Denne dansen står da som et bilde på alt det overfladiske fjaset som mange velger å fylle livene sine med 8. Som for eksempel alkohol som Elling får et møte med når han ligger ute på balkongen. En full mann kommer bort til Elling, og det skremmer ham(s. 176-177).

Som Elling selv sier i boken: ”Jeg hadde en sorg i meg som invalidiserte meg mer og mer og mot meg strømmet Dumheten og Overfladiskheten, legemliggjort i et helt reiseselskap som danset fugledansen. ” (s.198).

 

I denne romanen tar Ingvar Ambjørnsen opp hvordan en ”outsider” som har levd et ensomt og usosialt liv, takler det å leve sammen og omgi seg med andre mennesker. Romanen viser oss hvordan Elling opplever og reagerer på det å bli sendt vekk fra sitt eget ”paradis” til en helt ukjent plass (psykiatrisk institusjon og Benidorm). I Benidorm skjærer det seg virkelig. Det hele ender med et sammenbrudd og vi får et bildet av at Elling har en lang vei å gå for å vende seg til å leve i et fellesskap. 

 

Men han greier å vende seg til å bo på Brøynes kurs senter. Men vi ser likevel at han sliter med et par ting, og dette skaper hindringer i veien for Ellings gradvise oppbygning som normal person.

 

8 http://www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornsen/frameset.php?load=main.php?action=saroppgave.

 


Brødre i blodet

Romanen Brødre i blodet er den tredje boka i rekka om Elling. Denne romanen handler om hovedpersonen Elling, og hvordan han som ”outsider” i samfunnet takler hverdagen i en storby. Brødre i blodet oppfølgeren til Fugledansen og ble gitt ut i 1996 av J.W.Cappelens Forlag as.

 

I Brødre i blodet så møter vi nok en gang hovedpersonen Elling. Nå har han og hans eneste venn Kjell Bjarne flyttet fra Brøynes Kurs senter til en trygdeleilighet på Majorstuen. De to må nå greie seg på egenhånd, noe som er helt nytt for begge. Elling har gjennom hele sitt liv levd et isolert og ensomt liv sammen med moren som har ordnet alt det praktiske for ham. Nå skal han flytte sammen med Kjell Bjarne, som nesten bare har levd på psykiatriske institusjoner. Kjell Bjarne og Elling må nå lære seg å takle den vanlige hverdagen. De må lære seg å lage middag, betale regninger, bruke telefon og ikke minst bevege seg ut i det sosiale liv. De er under oppsyn av Frank, en slags ”tilsynsfører” fra sosialkontoret i Oslo kommune som truer dem med å sende dem tilbake til Brøynes hvis de ikke prøver seg ut i verden.

 

Elling og Kjell Bjarne deler alt: soverom, økonomi, den huslige hygge og ikke minst de mange psykiske problemene de har, som først og fremst er angsten for nye mennesker og det sosiale liv. Den vanlige hverdagen setter de to på små og store utfordringer. Kjell Bjarne blir forelsket i den gravide kvinnen som bor i etasjen over dem som heter Reidun Nordsletten, mens Elling blir kjent med en gammel poet som heter Alfons Jørgensen.

 

I løpet av boken utvikler Kjell Bjarne og Elling seg fra å være usosiale mennesker som så vidt tør å bevege seg utenfor døren til å bli noen riktige trivelige kjernekarer som etter hvert takler livsproblemer med glans. De drar på hyttetur, går på sin vanlige kafé, går på fylla og blir stefar og ”steonkel”. De går fra angstfylte mennesker til å bli mer normale samfunnsborgere. Men først og fremst er det en bok om det å våge seg ut på gaten.

 

 

Hovedtemaet som blir tatt opp i romanen er hvordan tapere/ ”Outsidere” i samfunnet lærer seg å tilpasse seg den vanlige og problemfylte hverdag. Gjennom hele romanen ser vi hvordan Elling og Kjell Bjarne støter på problemer og hvordan de etter hvert takler disse hverdagslige situasjonene bedre og bedre.

I tillegg til dette hovedtemaet møter vi også andre ”undertemaer” som også er å se i de to foregående bøkene. Det er vennskapet mellom Elling og Kjell Bjarne på godt og vondt, veien til kjærlighet, og det å føle at man tilhører en plass i samfunnet.

 

Som i de foregående romanene starter også Brødre i blodet med in medias res: ”Da jeg var guttunge, var jeg veldig glad i rips. - Nå kan jeg ikke fordra det”. Dette vil skape en viss spenning hos leseren helt fra starten av ved at vi hopper rett inn i handlingen.

 

Romanen er delt inn i 14 kapitler hvor vi følger Elling og Kjell Bjarne kronologisk framover på tidsaksen. Selv om handlingen er kronologisk får vi stadig tilbakeblikk på de to foregående romanene, eksempel: ” Han hadde rett og slett bare snakket i vei, helt uten mål og mening. For slik var han. Den første gangen jeg traff ham, hadde han spurt meg om jeg hadde peiling på kyr”(s. 6). Ved bruk av denne retrospektive teknikken får leseren et tilbakeblikk som er med på at vi kan forstå personene i romanen bedre og hvorfor de er slik de er.

 

Gjennom hele romanen så veksler Ingvar Ambjørnsen mellom refererende(hvor vi er inne i hodet til Elling) og scenisk framstilling hvor handlingen foregår i dialog. I forhold til de to foregående romanene er denne romanen mye mer preget av dialoger. Gjennom dialogene får man mange opplysninger om personene som er med i romanen. Siden romanen er førstepersonsfortelling fra Elling sin synsvinkel, så får man gjennom dialogene vite mer hvordan de andre tenker og føler, hva slags mennesker der, hva salgs forhold de har til hverandre og hvordan reagerer på det som skjer. Man får altså vite noe om dem uavhengig om hva Elling syns. Eksempel er når Elling og Kjell Bjarne er på restaurant sammen: ”- Tulling! sa Kjell Bjarne,(….), - Gunn sa at du skulle holde opp med det der. Det er ikke bra for hue ditt!,(….), - Jeg skjønner faen ikke åssen du finner på alt sammen. Alligator du lissom. Kjenner jeg deg rett, har du aldri sett fyren før”(s. 44). Ved hjelp av slike replikker får man vite hvordan folk virkelig er og ikke bare gjennom øynene til Elling. Her ser man at Kjell Bjarne har et vulgært språk, mens Elling er den som snakker korrekt, og er den ordentlige av de to. Men samtidig ser man at Kjell Bjarne passer på at Elling ikke gjør det han har blitt frarådet om å gjøre på Brøynes, og at det er Elling som fortsatt sliter mest.

 

 

Gjennom romanen bygger det seg hele tiden opp til små høydepunkter. Eksempel: når de skal hente kattungene, når Elling og Kjell Bjarne for første gang våger seg ut alene på restaurant, når Elling drar på diktopplesning eller når de drar på hyttetur eller når Elling låner underbuksa si til Kjell Bjarne.

 

Handlingen følger en spenningskurve mot et vendepunkt. Vendepunktet er når Kjell Bjarne og Elling finner en dame i trappoppgangen. Fram til nå har det gått veldig bra for Kjell Bjarne og Elling. De har tatt ansvaret på seg for to kattunger, de har begynt å gå litt ut og ellers gjør de alt sammen. Men etter at de finner denne damen i trappeoppgangen, som heter Reidun Nordsletten, ser man at Elling og Kjell Bjarne forandrer seg. Kjell Bjarne får mer og mer kontakt med Reidun og dette fører til en stor sjalusi for Elling. Dette ser vi et eksempel på når Kjell Bjarne kommer hjem etter å ha har tilbrakt natten hos Reidun kun for å passe på henne. Eksempel: ”Du er forelsket! skrek jeg brutalt. – Og jeg har lovet Frank å melde fra med engang dersom du mister kontrollen. Jeg løp ut på kjøkkenet og knuste en kopp. Jeg knuste en til. Jeg løftet brødboksen og ristet den så smulene føk”(s.75).

 

Denne sjalusien driver Elling så langt at han våger seg på en poesiopplesning på Kafé Nordraak. På Nordraak får Elling seg en ny venn, en aldrende poet som heter Alfons Jørgensen. Med dette ser vi at man har et klart vendepunkt i romanen. Etter at de to finner Reidun Nordsletten finner både Kjell Bjarne og Elling seg en venn/kjæreste helt på egenhånd, de er blitt mer selvstendige! Ved dette ser man også at de to(spesielt Elling) blir mer åpen og tillitsfull til andre mennesker.

 

Selv om romanen har mye dialog er Brødre i blodet først og fremst skrevet i førstepersonsfortelling som de to andre bøkene. Vi følger dermed handlingen gjennom øynene til Elling.

 

I Brødre i blodet er hovedpersonen selvfølgelig Elling. Som i de to foregående romanene så lever fortsatt Elling både i den virkelige verden og i sin innbilte og fantasifulle verden hvor han tillegger mennesker egenskaper.

 

I forhold til de to andre romanene lever Elling nå i storbyen helt på egenhånd med Kjell Bjarne. Som person utvikler han seg gjennom romanen. Denne angsten han har hatt for andre mennesker og det sosiale liv i de foregående bøkene er mye svakere nå. Dette ser vi ved at han blir mer selvstendig, for eksempel ved at han tør å gå på kafé helt alene og greier å få seg en venn helt på egenhånd.

 

Gjennom romanen ser vi også at Elling er blitt veldig knyttet til Kjell Bjarne, han er faktisk blitt glad i ham. Dette ser vi når Kjell Bjarne skal på middag hos Reidun, eksempel: ” Man må ha kjent mannen for å vite hva dette var for slags offer. Tårene presset på, og jeg var glad jeg hadde de mørke solbrilleglassene mellom ham og meg. Jeg ristet på hodet og grep hånden hans. Det var lenge siden vi hadde vært så nær hverandre, og jeg hadde et inderlig oppriktig ønske om at han ville få en hyggelig kveld sammen med Reidun Nordsletten. Jeg rev meg løs, fikk opp døren, og løp ned trappene.» (s. 86): ” Her ser vi at Elling er veldig overfølsom for sine nærmeste. Dette sterke vennskapet mellom de to skaper også problemer for Elling. Han liker å ha det sånn som han har det med få forandringer. Dermed blir det å dele sin bestevenn med Reidun Nordsletten problematisk. I begynnelsen av forholdet mellom Kjell Bjarne og Reidun er Elling svært sjalu. Han er som en unge, eksempel: ” ”Først ble jeg litt støtt. Jeg vil ikke si annet. Litt avvisende overfor Reidun Nordsletten også, faktisk. Jeg syntes dette gikk litt vell fort. Allerede dagen etter gikk hun rundt med vitende mine. Hun visste noe om Kjell Bjarne som jeg ikke hadde innsikt i. Og det lot hun meg forstå gjennom antydninger og halvsagte setninger. Ord som ”Moridalen” og ”Bedford” svirret i luften. ”Hun var en innvidd”.(side 161). Han føler seg med engang truet av situasjonen, og tror han kommer til miste Kjell Bjarne til fordel for Reidun. Men Elling viser allikevel etter hvert sjenerøsitet ved at han for eksempel sier til Reidun at Kjell Bjarne elsker henne, eller ved at Elling låner bort underbuksa si til Kjell Bjarne på hytteturen når Kjell Bjarne for første gang skal ha samleie. Her kan vi se en klar utvikling hos Elling fra Fugledansen hvor Elling var svært overbeskyttende ovenfor moren sin når hun kommer i kontakt med en mann som heter Ernst Bugge-Høvig. I motsetning til Brødre i blodet så forandret ikke Elling sitt synspunkt til denne mannen som han gjør med Reidun. Elling har brutt en barriere, han er blitt mer åpen.

 

Vi ser også at han tør mer. Ikke bare det at han beveger seg ut på egenhånd og får seg en venn, men han finner en ny interesse, nemlig poetikk. Han ser på seg selv som en poet, riktignok bare med ett dikt. Han smugler diktet inn i surkålpakker, og til slutt får han diktet sitt inn i avisen. Men anonymt under navnet surkålpoeten.

 

Kjell Bjarne er i denne romanen som i den forrige. Han tenker kun på to ting: damer og mat. Men også han utvikler seg. Han vender seg fortere til livet i byen enn det Elling gjør, det ser vi ved at det er han som tar initiativet til å gå ut: ” – Kanskje vi skulle gå vi skulle begynne å gå ut litt mer. Sånn som Frank sier. Jeg mener, vi kan jo ikke regne med at damene kommer hjem til oss når de ikke veit at vi er her en gang”(side34). Med en gang han kommer i kontakt med Reidun utvikler han seg med stormskritt i positiv retning. Han blir kjæreste med Reidun, begynner å reparere på bilen til Alfons og storkoser seg med tilværelsen.

 

Miljøet som handlingen forløper seg i er vanlige omgivelser. Vi finner de to på restauranter, bar, hyttetur og middagsbesøk. Dette er helt vanlig for oss som lesere, men for Elling som hele sitt liv har levd isolert fra verden sammen med sin mor, og Kjell Bjarne som nesten kun har bodd på psykiatriske institusjoner blir dette veldig uvanlig. Deres mangel på forutsetninger, fører til at nesten hver handling de foretar seg fører med seg komplikasjoner. Dette blir morsomt for oss som lesere. For eksempel når de blir bedt på middag hos Frank som bor i Asker, så starter Kjell Bjarne og Elling ferden veldig tidlig fra Oslo til Asker: ” Hvis man først tuller seg bort, går fire timer fortere enn man aner, og jeg har alltid satt min ære i være presis”(s.136). De kommer selvfølgelig altfor tidlig, og går dermed rundt i Asker i fire timer midt på vinteren. Elling og Kjell Bjarne er nær ved å fryse i hjel før vertskapet kommer hjem 9.

 

Alle komplikasjonene deres vennskap støter på ved å prøve å tilpasse seg samfunnet, takler de sammen. Elling og Kjell Bjarne hjelper og passer på hverandre. De er blitt blodsbrødre. Tittelen på boka Brødre i blodet er både symbolsk og bokstavlig ment. Eksempel: «Det gikk ikke bedre enn at Kjell Bjarne skled på en issvull, og dro meg med seg i fallet. Flasken kom under oss, og før vi visste ordet av det, lå vi der og kavet i saft og glasskår. Begge to hadde hendene fulle av små kutt som blødde ganske kraftig, og etter at Kjell Bjarne hadde dratt meg opp på bena, forsto vi at vi hadde kommet til å blande blod helt uten å tenke på det. Vi var blitt blodsbrødre, rett og slett. Tanken på AIDS skremte oss fryktelig den første timen, men etter at vi fikk plastret og roet oss litt ned, kom vi til at sjansen var minimal. Noen fordeler skal tross alt den som lever i ufrivillig sølibat også ha.» (s. 143 – 144) 10.

                       .

9, http://www.studenttorget.no/filer/AMBJORNSENS_ELLING.doc

+ http://www.daria.no/skole/?tekst=5317

10, http://www.studenttorget.no/filer/AMBJORNSENS_ELLING.doc

 

I Brødre i blodet tar Ingvar Ambjørnsen opp hvordan ”outsidere” i samfunnet prøver å tilpasse seg den problemfylte hverdagen. Romanen viser oss hvordan to personer uten sosiale antenner tar del i samfunnet etter et langt opphold på en psykiatrisk institusjon. Vi følger deres kompliserte og problemfylte vei inn i det norske samfunnet. Dette er nytt for dem begge, men sakte og sikkert begynner de å vende seg til en normal livsførsel. De får venner, tar på seg ansvaret for to katter og ikke minst, de er med på å se at et nytt individ blir født inn i verden. Elling og Kjell Bjarne får en felleskapsfølelse av at de hører til en plass i samfunnet. De betyr noe for andre bortsett fra seg selv.


Svar på problemstillingen

Hva vil det egentlig si å være en outsider? Dette er et svært vanskelig begrep å definere. Outsidere kan være så mangt. Det kan for eksempel være kriminelle eller arbeidsledige. Men en avviker/outsider trenger ikke å være noe i en negativ forstand. Vi kan ofte snakke om positiv avvikere. Men stort sett mener vi med en outsider en person som bryter sosiale normer i negativ forstand. Han har en annen atferd enn det flertallet har 16. En outsider vil altså si å være en person som opplever og oppfører seg annerledes enn det man normalt gjør. En outsider er også en som stiller seg på sidelinjen av samfunnet, og som kun observerer det som foregår rundt ham uten å ta del i det. Begge disse karakteristikkene er typisk for rollefiguren Elling.

 

Elling er som sagt en outsider i samfunnet. Men hvordan har han blitt det? Dette finner man svar på gjennom de fire romanene. Vi som lesere får egentlig aldri vite om Elling er født med en slags sykdom som gjør ham til den spesielle personen han er. Men ut i fra romanene kan man se at hans oppvekst klart og tydelig har spilt en rolle i å forme han til den outsideren han er i bøkene. Vi får tilbakeblikk som viser at Elling i sin barndom aldri har hatt noen skikkelige

venner.

 

Dette har gjort at Elling har blitt venn med seg selv. I hver bok om Elling hører vi om hans oppvekst, som har vært mangelfull og ikke så god. Det som kommer veldig klart fram er at han har vært et mobbeoffer. Dette ser vi spiller inn på Elling som voksen person ved at han er svært skepsis til alle han kommer i kontakt med. Han stoler ikke på noen bortsett fra de han virkelige kjenner.

 

Den eneste han har hatt et nært forhold til i har vært moren. Elling har blitt overbeskyttet gjennom hele sin oppvekst, og han har ikke fått delta i samfunnet på lik linje med andre mennesker. Han har levd hele sitt liv med sin mor med liten(omtrent ingen) kontakt med andre mennesker og samfunnet utenfor blokkleiligheten sin. De fikk sjeldent besøk og han har gjennom hele sitt liv vært et a-sosialt menneske. Han har ikke fått oppleve virkeligheten slik den er. Han har stort sett lest og opplevd den gjennom bøker, tidsskrifter og fjernsyn. Gjennom historien får vi se hvordan han utvikler seg fra å være en a-sosial person til gradvis å få en mer normal livsførsel. Denne utviklingen skjer etter at han treffer Kjell Bjarne. Bøkene skildrer hvordan de i lag etter beste evne prøver å bli såkalte normale samfunnsborgere. Men vi ser likevel gjennom de fire romanene at det stadig dukker opp situasjoner som tyder på at Elling ikke er et normalt menneske.

 

En av de mest typiske egenskapene for Elling som kommer fram gjennom bøkene er hans forestillinger og innbillinger om andre personer. Alle mennesker han kommer i mer eller mindre kontakt med danner han seg sitt eget bilde av. Det kan være personer som en nabo, butikkarbeider, en person på bussen eller tilfeldige han går forbi. Disse innbillingene blir han sterkt preget av, og det kan ta lang tid før han får de ut av hodet sitt. Selv om personene ikke har en spesiell funksjon i hans liv vil han gjerne finne mest mulig ut av dem. Alle forestillingene han gjør seg om folk fordyper han seg så intenst i at han selv mener og tror det må være slik. På denne måten, altså gjennom hans innbillinger blir han ”kjent” med folk. Dette såkalte kjennskapet til andre blir da et enveis forhold hvor Elling står på utsiden og blir ”kjent” med dem derfra. Forestillingene og innbillingene til Elling blir det hans fantasifulle verden bygger på, og slik han lever. Han dikter opp episoder hvor disse menneskene blir deltakere. På denne måten blir han da en person som blir veldig innesluttet, for han trenger ikke å snakke med folk for å bli kjent med dem, det greier han selv ved sin kreative fantasi.

 

Elling opplever folk veldig intenst. Dette gir seg uttrykk i at han enten får en veldig overdreven positiv eller negativ holdning til en person. De han liker godt får en enorm heltestatus i hans øyne. De er perfekte og tillegges gjerne egenskaper som han setter høyt. Det kan være for eksempel være at de har høy moral, er renslige, er vennlige eller stemmer på arbeiderpartiet.

 

Selv om han finner ut at noen av innbillingene hans ikke stemmer, blir personene fremdeles godt likt fordi han da lager seg nye innbillinger som forklarer personens opptreden. Personer som han setter høyt liker han å ha for seg selv. Han misliker sterkt at de har omgang med andre mennesker. Disse omgangsvennene blir ofte ilagt negative trekk.

 

Et eksempel på dette er når moren treffer Ernst Bugge-Høvig på sydenturen. Elling får ham til å framtre som en person med mange usympatiske trekk. Dette gjør han nok fordi han er sjalu og ikke vil at moren skal ha noe med den mannen å gjøre. Det at han da ilegger denne personen negative trekk rettferdiggjør hans ønske om at moren ikke skal ha noe med ham og gjøre.

 

I de fire romanene ser vi at han er veldig overbeskyttende for sine nærmeste. Dette er nok et uttrykk for at han vil oppnå trygghet ved å være sikker på hvordan de reagerer og oppfører seg. Når andre personer kommer inn i bildet og får kontakt med Ellings nære krets blir han utrygg for han vet jo da ikke hva som kommer til å skje. Og da blir hans fantasi trigget ved at han innbiller seg situasjoner som kan oppstå med de personene han kjenner og de ukjente.

 

Som ”outsider” har Elling et sterkt behov for å være trygg. For å oppnå denne tryggheten følger han så godt han kan et dagligdags mønster over ting han kjenner. Han er et vanemenneske og på denne måten vet han hva han til stadighet gjør. Elling har dermed kontroll. Dette går utover hans tilværelse i samfunnet. For å oppnå en slik kontroll Elling har, blir hans hverdag veldig ensrettet. Det spiller inn på hans personlighet. Han blir redd for det nye. Dette gjør at han finner det svært vanskelig å ta kontakt med folk. Han blir heller ”kjent” med dem gjennom sin livlige fantasi og innbilling. På denne måten vil Elling ha en kontroll over menneskene han ”kjenner”. De vil ikke kunne overraske ham på noen slags måte, for han bestemmer hvordan de er. Dette gjør Elling til en veldig a-sosial person.

 

Selv om han gjennom bøkene får to venner Kjell Bjarne og Alfons, så er det kun Alfons som kan sies å være en venn han selv har funnet. Elling blir stolt når han oppdager at han har funnet en virkelig venn som ikke er en fantasivenn, men en som han kan prate med og gjøre ting med. Kjell Bjarne er en venn som er kommet inn i livet hans, men som Elling selv ikke har valgt ut. Men gjennom bøkene utvikler det seg et varmt og nært vennskap dem imellom. Selv om Kjell Bjarne har mange av de egenskapene Elling ser på som negativt, får de likevel en spesiell kontakt seg imellom. De hjelper og støtter hverandre så godt de kan.

 

For å vende Elling til å bli en normal samfunnsborger, ser vi at han trenger noen som kan få satt ham i gang med hverdagslige gjøremål. Han har selv lyst til å gjøre mange av disse normale tingene, men greier ikke dette på egenhånd. Han vet rett og slett ikke hvordan han skal gå fram, for han har aldri gjort det før. Det er ikke i før i bok tre i tetralogien om Elling at han får prøvd seg alene i samfunnet uten faglig hjelp.

 

Riktignok har Kjell Bjarne og Elling en tilsynsfører som heter Frank, og han prøver å få dem til å gjøre vanlige ting. Frank får etter hvert Elling til å komme seg ut på dagligdagse gjøremål som å gå i butikken eller på restaurant. Når Elling gjør dette og faktisk mestrer det, ser vi likevel at han forblir en outsider. Selv om han utfører enkle gjøremål som for eksempel å ta telefonen eller åpne opp døren når det ringer, så følger disse innbillingene og fantasiene med ham hvor enn han går. Som for eksempel når han og Kjell Bjarne er på restaurant for å spise flesk og duppe, så er det veldig stort for ham i og med at han har kommet seg ut. Men så lenge han ikke snakker med Kjell Bjarne er han i sin fantasifulle verden. Han gjør seg opp meninger om folk på restauranten. Den ene heter det og den andre heter det. Den ene har et kriminelt yrke som oppdretter av alligatorer, mens en annen er en undercover politimann. Selv om Elling fungerer som en normal person på utsiden, er det allikevel noe galt med han på innsiden. Hans mentale helse er langt fra å kunne karakteriseres som normal.

 

Som sagt har Elling et sterkt behov for å føle seg trygg. Dette medfører at Elling har stor skepsis til alle han møter. Det kan ses på som en slags forsvarsmekanisme som Elling har for å føle seg trygg. Dette er noe som kanskje henger igjen fra barndommen. I alle de fire romanene hører vi Ellings tanker om hans egen oppvekst. Han har vært et mobbeoffer, og dette har nok gjort at han finner det svært vanskelig å stole på folk. I voksen alder finner han det umulig å ha et nært forhold, et tillitsforhold, til flere mennesker. Som han selv sier ” Tillit kan man ha til ett menneske, i høyden to”(Fugledansen s.17). Dette kan man også se gjennom romanene at han ikke har et nært forhold til mange mennesker, toppen to. For Elling blir det å ha et forhold til mange mennesker bare forvirring. Det blir for uberegnelig, og med det mener vi at han får for liten kontroll og dermed mindre trygghet.

 

Men Elling er til tross for dette veldig glad i mennesker, men han liker å ha dem på avstand. Å betrakte dem fra avstand synes Elling er så mye lettere, enn å faktisk ha kontakt med dem.

 

Et typisk særtrekk for de fleste outsidere er at de ikke vet at det er noe galt med dem. Dette er noe som er karakteristisk for Elling. Han vet ikke selv at han er syk. Gjennom bøkene kan vi se at han likevel ikke er som alle andre, men han betrakter ikke seg selv som gal. Han ser på seg selv som annerledes, som han selv sier ” Jeg hadde vært annerledes, sendt på en litt annen frekvens enn flertallet, så å si”(Elsk meg i morgen s.170). Men dette anser Elling ikke som noe galt, han ser på det som en spesiell egenskap. Når han for eksempel i bok nummer to blir lagt inn på den psykiatriske institusjonen, Brøynes kurs senter, så ser han på denne institusjonen som et kurhotell. Han tror han er blitt beordret her av politiet for at han skal få sørge og komme over moren.

 

Det at han ikke vet at han er syk, men tror han bare er litt annerledes, fører til mange komplikasjoner for Elling i samfunnet. Han føler ofte at han blir behandlet annerledes og urettferdig. Dette er noe som en kan spore igjen hos mange outsidere i dag. Mange føler at hele samfunnet er imot dem som kan føre til utbrudd hos vedkommende på forskjellig vis.

 

Når Elling føler han er blitt urettferdig behandlet eller at noen så enkelt og greit er litt uenig med ham, kan dette slå ut i forskjellige reaksjoner. Noen ganger får vedkommende høre det av Elling som er veldig direkte når noen er uenige med ham eller behandler ham urettferdig. Han ser på dette som en slags erklæring om krig, og føler at han blir presset opp i et hjørne. I slike ”pressede” situasjoner kan Elling virkelig gå til verbal krig med vedkommende som har vært uenig med ham eller gjort noe som fornærmer ham.

 

Det at Elling aldri har forholdt seg til andre mennesker enn sin mor i hans oppvekst ser vi tydelig i romanene. Som voksen person vet han ikke hvordan samfunnet fungerer, som er et ganske vanlig tegn hos outsidere. Han har som sagt kun sett og opplevd verden gjennom fjernsyn, tidskrifter og arbeiderbladet. Elling har aldri fått oppleve verden i praksis, i alle fall lite. Dette gir seg utslag i mange ting når han først møter verden på egenhånd.

 

Vi ser tydelig at han skiller seg fra å være en normal person ved hans tolkninger av forksjellige situasjoner. Dette er også en av grunnene til at han forblir en outsider. Han lever på en annen bølgelengde enn oss normale. Elling tolker forskjellige situasjoner i alle slags retninger, og på alle mulige måter. Dette gjør at blir en mentalt forstyrret person for han blir forvirret av alle de ulike tolkningene han har, og vet ikke hvordan han skal forholde seg til situasjonen eller hva som er rett eller galt. Et klart og tydelig eksempel på dette finner vi i Elsk meg i morgen hvor han er hjemme hos en kvinne. Kvinnen viser han et fotoalbum, hvor det tilfeldig er noen gamle eks-kjærester. Vanlige mennesker ville jo sett på dette som normalt, men for Elling blir det akkurat som om hun gjør noe fornærmende mot ham og han tar det svært ille opp. Vi ser her klart og tydelig at hans perfekte fantasi om henne slår sprekker, og han mister kontrollen. Han vet ikke hvem hun er lenger. Da blir han utrygg og får angst. Dette er et typisk eksempel på hvordan hans fantasiverden har blitt en slags virkelighet for Elling som han tror helt på.

 

Normale mennesker innbiller og fantaserer jo om forskjellige ting, men ikke i en så sterk grad at de gjør det om til virkelighet.

 

Ellings ønske om å ta del i et felleskap er veldig stort. Han har lyst å vite at hans tilstedeværelse også er synlige for andre. Vi ser at Elling gjennom romanene ofte kan føle seg usynlig for andre mennesker rundt ham. Eksempel: ” Plutselig ble jeg grepet av en voldsom angst for at jeg skulle være usynlig for alle andre enn meg selv, jeg måtte ha en bekreftelse nå med det samme, jeg er en beskjeden mann og jeg liker ikke oppmerksomhet, men nå reiste jeg meg opp og klappet kraftig i hendene fire ganger”(s.25 Utsikt til paradiset). Vi kan vel alle føle oss mer eller mindre usynlige i forskjellige situasjoner. Men det er en stor forskjell mellom normale mennesker og Elling. De fleste av oss ville nok ikke krevd en slik bekreftelse på å bli sett slik som Elling gjør det. Her krysser Elling grensen for det normale 17.

 

For å bli en del av fellesskapet og få kontakt med andre mennesker lyver han ofte om hvem han er. Elling dikter sin livshistorie så godt at både han og andre tror på det. Han utgir seg for å vært en sjømann(s.45, Fugledansen), han forteller løgnhistorier om sin oppvekst som misjonærsønn i Afrika(s.32-33, Elsk meg i morgen) eller hans nærkontakt med UFO-folket(s. 180-185, Elsk meg i morgen). Det at Elling utgir seg for å være andre personer er for å dekke over sin egen tilværelse. Han forteller fantasifulle løgner for å bli mer godtatt og for oppnå anerkjennelse. Elling vet at det han virkelig har å fortelle om livet sitt ikke er så spennende, og han må dermed hevde seg litt for å bli mer interessant ved å fortelle disse løgnhistoriene. Skammen over å være en avviker/outsider vil på en måte avløses ved å være en annen person.

17, http://www.studenttorget.no/filer/AMBJORNSENS_ELLING.doc

 

Gjennom alle de fire romanene kan vi se at Elling hele tiden prøver å bli en normal samfunnsborger. Han prøver å innrette seg i samfunnet så godt han kan på en måte som han tror er rett. Men forsøkene hans blir mislykket hver gang. I Utsikt til paradiset blir han en ”kikker” når han skal prøve å ta del i det norske samfunnet. I Fugledansen prøver han seg på en utlandstur, men den ender i katastrofe. Den eneste boken man kan si han greier å innrette seg samfunnet er i bok tre ”Brødre i blodet”. Men her har han to venner ved sin side som kan veilede han, Kjell Bjarne og Alfons. I Elsk meg i morgen er han igjen alene, og også denne boken viser oss hvordan han prøver å innrette seg samfunnet, men som nok en gang ender i katastrofe. For å kunne bli en normal samfunnsborger i et integrert samfunn må Elling gi opp sin fantasi, og dermed seg selv, fordi det er fantasien som skaper hans identitet.

 

Konklusjon

I løpet av dette særemnet synes jeg at jeg har funnet mange eksempler på hvordan en outsider forholder seg til samfunnet. Begrepet outsider er et vidt begrep. Samfunnet vårt består jo av mange forskjellige typer outsidere, og det er vanskelig å karakterisere graden på en outsider. I dagens samfunn har mange forskjellige grupper fått betegnelsen for å være outsider eller avvikere. Det kan være alt fra punkere til homofile.

 

Men i løpet av mitt særemne har jeg konsentrert meg om den typen outsider Elling er. Altså en person som er mentalt forstyrret, og som ikke deltar i samfunnet på lik linje med andre normale mennesker. Han lider nok også av sosial forbi.

 

I romanene fremstår Elling som en klar og typisk outsider. Han oppfører seg rart og merkelig i omtrent alle situasjoner. Elling er tydelig blitt preget av barndommen, og mange av hans typiske egenskaper som outsider stammer nok herfra. Men mange er nok også medfødt. Han innbiller seg og fantaserer om alt som det går an å fantasere om. Det kan være alt fra hvilket pålegg en person kjøper i butikken til hvilken sittestilling en person har på do.

 

Elling har også angst for store menneskemasser og nye omgivelser, og dermed kan vi beskrive ham som et a-sosialt menneske. Han liker seg best i leiligheten sin for der er han trygg og har kontroll. Elling har et sterkt behov for å føle seg trygg, og han møter dermed verden med stor skepsis. Han lar ikke mange få komme tett innpå ham, og holder dermed de fleste mennesker på en viss avstand.

 

Selv om vi klart og tydelig kan se at Elling er gal så vil man likevel kjenne seg igjen i rollefiguren Elling. De aller fleste av oss har nok en liten Elling i seg. Hvem er vel ikke litt skeptisk til andre man møter? Vi gjør jo også opp meninger om folk vi møter. Fantasi og innbillinger er jo noe som er naturlig innbygd i alle mennesker. Vi lurer på ting som også Elling lurer på som for eksempel hva folk har til middag eller hvordan det ser ut hjemme hos andre. Men her går det tydelig en skillelinje mellom det å være en outsider og normal. Normale mennesker vet når de skal stoppe. De henger seg ikke opp i små detaljer og må ikke absolutt finne ut av en ting, og ikke minst de greier å skille mellom virkelighet og fantasi. Elling kjenner ikke denne grensen og han greier dermed ikke å forholde seg til samfunnet på en måte som et normalt menneske.

 

 

Kildehenvisning

 

Primærlitteratur

- Utsikt til paradiset utgitt av J.W, Cappelens Forlag AS 1994 (ISBN-82-02-1477-9)

- Fugledansen utgitt av J.W, Cappelens Forlag AS 1995 (ISBN-82-02-15903-2)

- Brødre i blodet utgitt av J.W, Cappelens Forlag AS 1996 (ISBN-82-02-15949-0)

- Elsk meg i morgen utgitt av J.W, Cappelens Forlag AS 1999 (ISBN-82-02-18837-7)

 

Sekundærlitteratur

- Forfatterhefte Ingvar Ambjørnsen utgitt av Biblioteksentralen 2000 og 2006

- Dagbladet 7.november 1995, Fugledansen. – internettside (mistet url.)

- Dagsavisen 5.oktober 1999, Elsk meg i morgen. – internettside (mistet url.)

- (Elling-filmene)

 

- http://www.skoleforum.com/stiler/saeremne/det.aspx?id=3531 - Utsikt til paradiset tredje avsnitt

- http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=3572

- http://www.daria.no/skole/?tekst=3007

- http://www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornsen/frameset.php?load=main.php?action=saroppgave.

- http://www.daria.no/skole/?tekst=5317

- http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=583


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish