Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Befolkning og demografiSkriv ut Utskrift
Et stort prosjekt i geografi om demografi og befolkning.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Demografisk utvikling i Norge

Den demografiske overgangen i Norge har variert gjennom tidene og utviklet seg sakte. På 1700-tallet var både fødselsraten og dødsraten høy. Dødsraten var preget av epidemier, avlingssvikt og naturkatastrofer. Vi kaller denne perioden for fase 1. Norge gikk ut av fase 1 i ca. 1820.

 

Fra begynnelsen på 1800-tallet sank dødsraten mer og mer og fødselsraten steg fram mot 1870. Dette skyldtes at hygienen og helsen ble bedre, bedre ernæring og boforhold. Den høye fødselsraten skyldes tradisjoner og kulturelle forhold. Dette er det vi kaller fase 2. I denne perioden økte befolkningen kraftig og fortsatte å stige helt fram til 1930. Vi nådde den første millionen innbyggere i 1822. Norge gikk ut av denne fasen i ca. 1870.

 

Fra 1870 og utover fortsatte dødsraten å synke. Flere og flere tar utdanning og får bedre arbeid. Man fikk også bedre økonomi på denne tida. Flere begynte å bruke prevensjon og familieplanlegging. Fødselsraten synker ned mot dødsraten og vi får en fortsatt økning i befolkningen og Norge passerer sin andre million innbyggere i 1890. Det var også mange som utvandret til Amerika i denne perioden. Denne fasen kaller vi fase 3. Norge gikk ut av fase 3 i ca. 1920

 

Fase 4 – fra 1920 til vår tid. Fødselsraten er ikke mye høyere enn dødsraten og befolkningsveksten er liten. I etterkrigstiden steg fødselsraten kraftig igjen, men denne økningen begynte egentlig allerede i 1941-1942, da vi også nådde vår tredje million innbyggere. Den fjerde millionen ble passert i 1975.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I dag har vi litt over 4,6 millioner innbyggere i Norge. Befolkningssammensetningen består av et flertall gamle enn unge mennesker. Dette skyldes lavere dødelighet og lavere fødselsrate. Også innvandring påvirker befolkningssammensetningen. Innvandrere er som regel yngre mennesker, og er i gjennomsnitt yngre enn den norske befolkningen. I 2004 økte befolkningen med ca 30 000, som vil si at det økte med litt under 0,7 %. Hvis denne vekstprosenten holder seg slik vil Norges befolkning doble seg om ca. 100 år.

 

Fruktbarheten i Norge

For 20 år siden var det samlede fruktbarhetstallet veldig lavt. Hver kvinne fødte i gjennomsnitt 1,65 barn. Nå har dette tallet steget til litt over 1,8. Norske kvinner er blant dem som føder mest i Europa. Men dette tallet er under reproduksjonsnivået i Norge.

 

Reproduksjonsnivå er antall barn hver kvinne må føde for å opprettholde befolkningen over tid. Reproduksjonsnivået i Norge ligger på 2,08. Dette fører til st den naturlige tilveksten avtar. For å prøve å øke barnetallet i Norge, støtter myndighetene barnefamiliene med forskjellige former familiepolitikk, som kontantstøtte eller barnehageutbygging.

 

Kvinner venter nå lenger med å føde enn de gjorde før. For litt over 30 år siden var gjennomsnittsalderen for når kvinner fødte sitt første barn på 20-24 år. I dag ligger den på 28 år. Men vi sier at kvinner mellom 25 og 29 år føder flest barn.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kartet viser det samlede fruktbarhetstallet i 2004 i de forskjellige fylkene vi har i Norge. Som vi ser er fruktbarheten høyest i de sør-vestlige fylkene, og lavest i fylker der det er størst andel bybefolkning.

 

Dødelighet

Spedbarnsdødeligheten, som betyr hvor mange som dør i løpet av første leveår per 1000. Dette tallet er i Norge på 3, og ligger blant det aller laveste i verden.

 

Den forventede levealderen i Norge ligger i dag på ca. 78 år for menn og ca. 83 år for kvinner. I begynnelsen av 1800-tallet var forventet levealder i Norge 45 år for menn og 48 år for kvinner. I 1950 var tallet 71 år for menn og 75 år for kvinner. Og for ca. 20 år siden lå den på 73 år for menn og 78 år for kvinner. Årsaker til at vi lever så lenge som vi gjør i dag er høyere kunnskaper om kosthold, mosjon og sunn livsstil, og lettere arbeidsliv.

 

Flytting

I Norge flytter ca. 2 % av befolkningen mellom kommunene og 4 % mellom fylkene per år. Kvinner i alderen 15-25 flytter mer enn menn, fordi mange kommuner har arbeidsplasser innen for eksempel jordbruk og industri som menn lettere søker seg til, mens flere kvinner reiser ut for å ta utdanning.

 

Strukturelle årsaker til flytting er blant annet at det er mange færre arbeidsplasser innen jordbruk, skogbruk og fikse. Derimot har det blitt flere arbeidsplasser i byene. Det har ført til at folk har flyttet inn mot byene for å få arbeid. Mange få flytte for å få økonomi til å klare seg. Individuelle årsaker er hvis du flytter for å skifte miljø og omgivelser.

 

I de siste årene har veldig mange flyttet inn til byene eller tettsteder hvor det er mer sentralt og kulturelle tilbud som kino, kafeer, mer liv og butikker. Denne flyttingen har fått store konsekvenser for lokalsamfunnet, fordi fruktbarheten har avtatt. Kombinasjonen av utflytting og fruktbarhetstall kan føre til at vi får et uttynningssamfunn, det vil si at bebyggelsen er bevart, men at det blir færre og færre som bor i husene. Stedene som flyttes til får også konsekvenser som høy etterspørsel etter boliger, som igjen fører til høye boutgifter. Skoler og barnehager må bygges ut, og det blir mer trafikk og forurensning.

 

Flytting over landegrensene kaller vi migrasjon. De som flytter ut av landet kalles emigranter, og de som kommer inn kalles immigranter. En viktig årsak til slik flytting er arbeid eller ønsket om å få seg arbeid. Motivet for flyttingen er håpet om å få et økonomisk bedre liv.

 

I mange u-land er det stor storbyvekst. Generelt sett flytter flere og flere inn til byene over hele verden.

 

Illegale innvandrere tar seg inn i rike land for å ”prøve lykken” uregistrert. Disse innvandrerne blir ofte utsatt for menneskehandel. Mange dør i forsøk på å rømme fra et land til et annet.

 

Innvandring

Innvandrere er personer som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. Personer med annen innvandringsbakgrunn er utenlandsadopterte, utenlandsfødte med norskfødte foreldre og norskfødte med én utenlandsfødt forelder.

 

Innvandrerne kommer til Norge som arbeidssøkere, flyktninger eller for å gjenforenes med familien. Vi finner de fleste innvandrerne i Oslo og de andre store byene, men de er også å finne i de fleste kommuner. Andre årsaker til innvandring er interesse for landet gjennom turisme, flykting fra kriger og knytting av kontakter gjennom reiser.

 

Asylsøkere og flyktninger

Flyktninger er personer som er forfulgt i hjemlandet. De største flyktningstrømmene skyldes borgerkriger eller indre motsetninger. Asylsøkere kommer umeldt til landet og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Får man avslag må man forlate landet, og kan ikke få annen oppholdstillatelse.

 

Teorier om befolkningsutvikling

Som sagt hadde Norge en befolkningsøkning på ca. 0,7 % i 2004. Fortsetter befolkningen å stige med den samme vekstprosenten hvert år vil Norges befolkning fordoble seg om ca. 100 år.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her ser vi en figur over folkemengden etter alder og kjønn i 2060.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her har vi et diagram over hvordan innvandrerbefolkningen vil utvikle seg fram til 2060.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Befolkningsutviklingen i verden fra 5000 f.Kr til i dag.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her ser vi en prognose på hvordan befolkningen i verden vil utvikle seg fram til 2050.

 

Globale befolkningsforhold/Fordeling og levekår

I Afrika og Asia hvor det bor veldig mange mennesker, er det også stor fattigdom og nød. Stor befolkning er ofte knyttet til dårligere leveforhold, slik som fattigdom. Disse menneskene lever under veldig dårlige forhold. Mange er uten rent vann og ordentlig tak over hodet. De har ingen medisiner mot sykdommer som vi kan helbrede bare ved å ta medisiner. Mangelen på urent vann fører til diaré fra tarmbakterier i drikkevannet og andre sykdommer. Mange dør av disse sykdommene forårsaket av urent drikkevann. AIDS er også et stort problem i Afrika. Mange barn blir foreldreløse hvert år på grunn av denne sykdommen. Man har enda ikke funnet noen kur mot AIDS.

 

De store, rike menneskene finner vi i USA og deler av Europa. Her er det ikke noe stort problem med fattigdom og nød. Det er få virkelig fattige i disse verdensdelene. Her har man nok av medisiner og svømmer over av topp moderne teknologi. Også Europa er en rik verdensdel. Her har man alt det man trenger for å leve et godt liv pluss det lille ekstra. Norge er blant annet kåret til verdens beste land å bo i!

 

Men bak mange praktfulle storbyer ligger det ofte slumstrøk der de fattige bor. Disse strøkene er så dårlige at beboerne nærmest bor i kasser eller pappesker og søpla flyter over alt.

 

Mens vi i Europa og USA kan stappe i oss all den maten vi orker, og flere og flere er overvektige, har mange fattige i Afrika og Asia ikke mat nok til å bli mett på en ag engang. Vi bruker vann til alt mulig, fra en varm dusj til å vanne plenen, mens Afrika ikke har rent drikkevann engang. Som vi ser er det store forskjeller blant levekårene i verden! Vi i Norge og alle de andre rike delene av verden bader i rikdom og teknologi uten å tenke på de fattige i Afrika og Asia som kanskje ikke har råd til mat eller et sted å bo. 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag.

 

Årsakene til fattigdommen i Asia og Afrika er blant annet at verdensdelene er overbefolket. Det er rett og slett for mange mennesker på et område. En annen årsak er mangel på grunnleggende utdanning. Noen hevder også at mange er fattige fordi de ikke tar i bruk evner og ressurser, mens andre hevder at det skyldes strukturelle årsaker, de økonomiske og politiske strukturene i samfunnet gjør at mennesker ikke kan forbedre levekårene sine.

 

Hva kan VI gjøre med fattigdommen?

For å bekjempe fattigdom kan vi hjelpe mennesker å ta en bra utdanning og få en god jobb slik at de kan greie seg bra videre. Vi kan samle inn penger og sende til fattige land. Vi kan også skaffe oss fadderbarn som vi sender et fast beløp penger til i måneden så han eller hun kan ta en utdanning og få en god jobb. Hadde mange flere gjort dette, kunne vi hjulpet mange barn i verden.

 

 

Kilder

Den demografiske utviklinga i Norge: Geografi-boka og notater fra Geografi-timer. Pyramider hentet fra: http://www.ssb.no/folkfram/pyramide/befpyr-no.html

 

Fruktbarhet: Geografi-boka. Kartet er hentet fra: http://www.ssb.no/minifakta/fig/0306-fig.png

 

Dødelighet: Geografi-boka, og http://www.ssb.no/histstat/histstat.html

 

Flytting: Geografi-boka

 

Teorier om befolkningsutvikling: www.ssb.no

 

Globale befolkningsforhold og fordeling: Egen kunnskap




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish