Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Et totalitært Europa - fascisme og nazismeSkriv ut Utskrift

Temaet for oppgaven er totalitære ideologiers framvekst og utbredelse i mellomkrigstiden, og tar for seg fascismen i Spania, nazismen i Tyskland, konsentrasjonsleire, propagandabruk, Holocaust, m.m.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


1.   - Fascistiske/Nazistiske ideologiers fremvekst og utbredelse i Europa i mellomkrigstiden

 

- Fascismen i Italia:

… Kruttrøyken etter første verdenskrig hadde lagt seg, og årene som fulgte i kjølvannet av krigen var full av problemer med forvandlingen fra krig til fred, stor arbeidsledighet og psykiske problemer hos den gemene hop. Marked forsvant, noe som gjorde seg utslag i gårdsbruk og fabrikker. Det ble overproduksjon på mange varer. Det var enkelt forklart, depresjon i verden. Selv seierherrene etter krigen slet, - særlig økonomisk. Demokratiet spredde seg til alle land på det europeiske kontinent, bortsett fra Italia. Her møtte de demokratiske tanker en vegg.  1919 sies å være fødeåret for fascismen i Italia, og fascismen gjorde sitt inntog i Italia ved at det italienske fascistpartiet Fasci di combattimento(Kampforbundene) ble stiftet i Milano mars 1919. Partiet bar etter hvert frem en leder i Benito Mussolini i Italia.

 

Italia hadde vært med og vunnet 1.verdenskrig, uten at nasjonen var helt fornøyde etter krigen. 600. 000 soldater hadde gått med i krigen, og de satt ikke igjen med den helt store ”belønningen” for å ha vært på seierherrenes side. Italia var fra gammelt av en stormakt, men etter 1. verdenskrig mente mante at de var blitt påført en enorm ydmykelse, og ett kraftig skudd for baugen. Stor uro og misnøye rådet i landet. Mange fabrikker fikk problemer med å få solgt varene sine, 1. fordi det var overproduksjon, og 2. fordi det ikke var den helt store økonomien blant innbyggerne i landet. I og med at fabrikkene ikke gikk unna, så mistet arbeiderne arbeidet sitt, og dermed også inntekten, noe som igjen førte til stor arbeidsledighet. Streik, og andre arbeidsmessige uroligheter rokket også rundt på de forskjellige arbeidsplassene. Den russiske revolusjonen i 1917 var med på å inspirere til nye kommunistparti, i ett nytt land.. Særlig nord-italienere sluttet opp om nye kommunistparti. Noen steder i landet begynte arbeiderne regelrett og ta over driften. Både mektige jordeiere, industriherrer og andre folk med særlig posisjon i samfunnet og det italienske hierarki, om man kan si det slik, begynte regelrett og skjelve i buksene. Skulle det komme en kommunistisk revolusjon til Italia også?!

 

I 1919 blir det allmenn stemmerett i Italia. Valgordningene var særdeles demokratiske, så det å bygge opp ett eget parti, var ingen stor sak. Det ble utover dannet en hel del små partier, som gjorde det vanskelig å danne en flertallsregjering, noe som igjen førte til at mange mistet troen på at et nytt, stort demokratisk styre kunne ordne opp i landets problemer.  Regjeringen fikk med tiden regelrett skylden for den dårlige innsatsen i krigen, resultatet av den store fredskonferansen som ble avholdt i Versailles og alle streikene som folket/arbeiderne hadde satt i gang. Det var en enorm grobunn for noe nytt i Italia. En person passet på å utnytte denne gigantsjansen til å få med seg folk, en mengde, mot noe nytt. Nye verdier, noe nytt å tro på. –

 

-

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Mars 1919 i Milano stifter Benito Amilcare Andrea Mussolini fascistpartiet Fasci di combattimento(Kampforbundene). Mannen ble født i en liten by kalt Predappio i Italia 29. juni 1883. Mussolini var skoleflink, lærte fort og hadde ingen problemer på hjemmefronten. Faren konsumerte store mengder alkohol, og var til tider svært voldelig, hvilket som kunne gå utover lille Benito. Temperamentet hos faren var det ingenting og si på, noe som man kanskje kan si at sønnen arvet ? Benito knivstakk blant annet en medelev, grunnen var at han var rik og snobbete, noe som ikke gikk helt hjem hos lille Benito. Moren var helt annerledes, fattig, men en dyktig lærer, og hun var visstnok veldig god til å tale. Dette ”datt” ned på Benito, som kan sammenlignes med Hitler i hvordan han talte til folket. Faren var sosialist, Mussolini engasjerte seg politisk allerede som liten.

 

Fascistpartiet

Et av Fascistpartiets viktigste mål var ”å gjøre Italia stort” igjen, slik det engang hadde vært under antikkens tid. Opparbeide seg mer respekt fra andre land og nasjoner lå også bak dette. Partiprogrammet til partiet ble til under ”marsjen mot Roma”. Mussolini synes det var viktig å vise autoritet, styrke og handlekraft ut til det italienske folk, for det var dette de ønsket. Idealet var på mange måter en STERK person som kunne få orden på samfunnet og landets problemer. Han opprettet derfor kampgrupper. Disse bestod av arbeidsløse soldater. Disse ble bekledd i uniformer, da dette skulle vise samhold, noe som var viktig i Mussolinis ”plan”. Disse kampgruppene ble bekledd i ”svartskjorter”, noe som siden har blitt betegnelsen på Mussolinis kampgrupper. Fascistene var meget godt organisert, og vakte oppsikt når de marsjerte rundt i gatene med flagg, faner og korps. Den beste måten å vise styrke på, var i følge Mussolini å kjempe. Man trang fiender, og fiende fant man i kommunister og sosialister. Svartskjortene angrep møtene til disse to politiske gruppene, noe som førte til store slagsmål, ofte drap.

 

Det ”offentlige” på sin side gjorde veldig lite med disse opprørene, mye mulig det hele var ganske korrupt. Flere selvstendig næringsdrivende og middelklassen fryktet kommunistene, hakket verre var det for overklassen som selvfølgelig ikke ville dele noen av de godene de satt på. Det var dermed ganske så lett å komme i en situasjon der man hadde kun ett valg, å stå på fascistenes side, siden disse kjempet mot kommunismen. Og dermed så fikk jo Mussolini’s menn enda mer makt, i og med at de ledende næringsdrivende, særlig de som satt på kapital gav av sin egen lomme, både av støtte til artilleri, penger så vell som steder der det var muligheter for å trene. Fascistgruppen var den eneste gruppen som gikk såpass hardt imot kommunismen, og de støttet jo selvfølgelig opp om denne ideologiske gruppen da.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Fascistene fikk ikke endret så altfor mye i de tidligste årene, først i 1922 begynner det å skje viktige ting. Sosialistpartiet hadde prøvd å få til en generalstreik som protest mot all denne volden som Fascistene benyttet seg av, men mislykkes, Mussolini greide å få til noe. Benito utnyttet også denne gang den elendige situasjonen i landet, og gav ordre til svartskjortene om å marsjere til Roma. De skulle presse kongen såpass at han ville utnevne Mussolini til statsminister over Italia. Dette er jo som et rent statskupp å regne, og finnes jo ikke lovlig. I Benito’s hode, så skulle fascistene kun forsvare Italia mot de røde, - kommunistene. Dette har i etterkant fått navnet ”marsjen mot Roma”. Marsjen ble seinere brukt som ren propaganda fra Benito sin side, han lot for eksempel seg selv bli avbildet som den rene hersker sittende på en hest, mens han geleider svartskjortene sine inn i Roma by.  Fascistene greide lett å gjøre sitt statskupp i Roma, overtale Kong Emmanuel, som var relativt svak og som fryktet at det hele skulle bunde ut i borgerkrig. Det var nå blitt kjent at denne Benito Mussolini var en diktator, han rådde over Italia, han styrte folket under seg så vell som rundt seg. Det ble avholdt ett valg i 1924 i Italia, og da oppnådde fascistpartiet 65% av stemmene, dog er det lite trolig at dette er helt reelle tall, ettersom denne valgkampen ikke var helt ren. Mussolini hadde lovet folket og danne en sterk regjering, og hans ideer om at Italia skulle bli ”stort” virket veldig forlokkende på veldig mange. Fascistene hadde nå vunnet valget, og satt i regjering, Italia som land var nå definitivt diktatur. Mussolini og hans ideologi var totalitær, Italia var totalitært, - staten kontrollerte alle sidene i folkenes liv. Alle som gjorde opprør mot fascismen eller mot Mussolini, ble enten arrestert, mishandlet eller torturert til døde. Alle politiske partier som var uenig med fascistene ble omgående forbudt, ett hemmelig politi ble opprettet. Aviser, bøker, teatre, ”kino” og radiostasjoner ble strengt sensurert og avviklet. Jeg har også lest at faglitteratur, som ble brukt i skolesammenheng ble omgjort, for å gjøre heder på Mussolini og hans tanker om ett gigant Italia.

 

Fascisme bygger ganske så sterkt på ”førerprinsippet”, at all makt utgår fra toppen, fra føreren selv, hvis personlige vilje er samfunnets ufeilbarlige lov. Slikt sett er Fascismen rimelig spesiell, i og med at denne ideologien er den mest gjennomførte på et diktatur fra oven og RETT ned. Alikevell kan man også si at den bygger på ett diktatur nedenfra, slik jeg ser det. Det var jo ikke kun Hitler og Mussolini, som skapte og opprettholdt fascismen, det var jo også fascismen som skapte sine førere og opprettholdt deres makt. Dermed så kan man si at fascismen ikke er noe ”vanlig” diktatur, det går begge veier, ikke KUN fra oven og ned. Fascismen er først og fremst en massebevegelse. I fascismen er det folkemassene, som undertrykkes ovenfra, men det er massene selv, som jublende velger og hylder deres undertrykker ( Benito Mussolini), tilber personen samt ideologien personen har ”låst” seg helt fast i, og som umyndiggjør dem helt totalt. Dette er det fascistiske paradoks.

 

Mussolini var en rev propagandamessig, han hadde tidligere jobbet som journalist, og visste eksakt hvordan han skulle bruke mediene. Aviser viste f.eks ”hedersbilder” av Mussolini, som det jeg nevnte istad, det som ble laget ved innmarsjen til Roma. Også store offentlige bygninger bar preg av at Mussolini regjerte, han var avbildet i store bilder på flere bygninger.

 

Fra og med 1925 ble en autoritær, og tvers igjennom fascistisk førerstat opprettet med Benito Mussoline ( Il Duce ) i spissen. Fascistene gikk inn i annen verdenskrig på tysk side i 1940, og tyske tropper ble stasjonert i Italia. Det misslykkede felttoget inn til Afrika og landgangen til de allierte i Sør-Italia førte til at Benito Mussolini ble avsatt som statsoverhode i 1943, samtidig ble han arrestert. Etter å ha blitt satt fri av tyske tropper noen år seinere, satt han i gang med en ny fascistisk republikk i byen Salò i Italia. Han prøvde like før det tyske sammenbruddet å flykte til Sveits, men lyktes ikke med dette og ble tatt som fange og seinere skutt av hans egne lands menn den 28. april 1945.

 

Fakta om den fascistiske ideologien:

- Både politisk bevegelse, ideologi og politisk system.

- Avledet av ordet Fasci – som kommer fra det romerske fasces, risknippe, som symboliserer autoritet og samhold.

- Ideologien baseres på forestillingen om at staten er en autoritær, organisk enhet der staten og fellesskapet er ALT, individet finnes KUN for staten og fellesskapets skyld.

- Fascismen avviser demokratiet og liberalismen, og har som ideal en stat hvor lederen har diktatorisk makt.

- Økonomisk styring er ett av de sentrale elementene, fascismen gjør krav på å være en nasjonal sosialisme.

- Fascisme blir i en utvidet form brukt for ulike regimer og ideologier i andre land.

* Den tyske nasjonalsosialismen blir ofte omtalt som en variant av fascisme.

 

Virkningene fascismens framvekst fikk:

- Opprustning av kommunikasjonen i landet

- Passivisering av mafiaen

- Bedret seg økonomisk

- Industriell fremgang

- Landbruket ble mekanisert i ett forsøk på å gjøre landet selvforsynt

 

- Nazismen i Tyskland:

Fascismen hadde sin bakgrunn og grobunn i sterke sosiale og politiske spenninger i det italienske samfunn, forholdene var derimot annerledes for nazismen, eller nasjonalsosialismen som den også ble kalt. Grobunnen for nazismen må sees i nær sammenheng med de økonomiske konjunkturene. Nazismen gjorde seg for første gang gjeldene ved inflasjonen i 1923, og ble redusert til ubetydelighet utover i 1920-årene, for så å oppleve en boom da Tyskland ble voldsomt rammet av 1930-årenes krise. Som i Italia, så oppstod muligheten for en militant antidemokratisk bevegelse fordi det parlamentariske systemet var svakt og ustabilt.  Nazismens fremvekst må sees på bakgrunn av den økonomiske og politiske konjunkturen. Mange valg var det i perioden før nazismen tok til, alle disse valgene sprøytet inn usikkerhet i folket. Man ville ikke lenger ha tomprat og ingen handling. Landet måtte OPP og FREM, og dette måtte det noe nytt noe til, for å klare. Tyskland hadde tapt den første imperialistiske krigen (1914 – 1918 ). Noe som betydde at landet hadde mistet sine kolonier og andre ekspansjonsområder, og at de seirende landene hadde påført en kraftig krigsskadeerstatning på sin konkurrent. Tyskland ble derfor meget følsomt for den økonomiske utviklingen i kjølvannet av krigen. Den økonomiske krisen var her sterkere enn i noen andre land, og stabiliseringen etterpå gikk svært langsomt.

 

Det starter med Weimar – republikken:

Dette var den tyske republikken som avløste keiserdømmet, og som ble til under svært vanskelige forhold. Bakgrunnen for republikken var en tapt krig og en ikke-oppnådd revolusjon. Rundt november 1918 lå makten hos de arbeider- og soldatrådene som hadde oppstått i hele riket. Regjeringen var valgt av arbeider- og soldatrådet i Berlin og ble sammensatt av like mange representanter for Sosialdemokratene og De uavhengige sosialdemokratene. Regjeringens førende var sosialdemokratenes Friedrich Ebert, som også den siste keiserlige kansler hadde utpekt til sin etterfølger.  I desember 1918 begynte regjeringen å rekruttere frivillige av det mindretall soldater som var imot revolusjonen, de såkalte ”frikorpsene”. Utover nå, så ble både rettsvesen, politiet og embetsverket overtatt fra keiserdømmet. Det nye Tyskland fikk i det hele tatt et embetsverk og en hær som så med mistro på den regjering og den politiske makt de representerte. Valget til nasjonalforsamlingen, som skulle gi landet Tyskland en ny forfatning foregikk rundt Januar måned 1919. Forsamlingen turde ikke samles i det urolige Berlin, så hele ”konferansen” ble flyttet til byen Weimar. Selv her fant ett frikorps forsamlingen, og tok makten fra det lokale arbeider- og soldatrådet. Det ble under dagene i Weimar innført allminnelig stemmerett til riksdagen og til landdagene i de enkelte stater som Tyskland fremdeles var delt opp i. Seieren gikk til tre partier, Sosialdemokratene, det katolske Sentrum og det liberale Tyske demokratiske parti ( De frisinnede ).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Fra flere sider begynte det nå å toppe seg med en del vanskeligheter for republikken. Underskrivingen av Versailles – freden førte med seg heftig med protester. Dette ble i samtlige ledd i det tyske samfunn oppfattet som ydmykende og urettferdig. Revolusjonens dønninger hadde heller ikke helt stilnet av. Det var stadige tilløp til nye revolusjoner på venstrefløyen, der kommunistpartiet gjorde stadige fremskritt. De økonomiske problemene viste seg med tiden helt umulig å redde opp på en fornuftig måte. Weimar-republikkens ledere gjorde en betydelig feil da de valgte å vedstå seg arv og gjeld etter keiserriket. Den tyske stat var på dettetidspunkt bankerott, på grunn av store krigsutgifter. Å bremse inflasjonen ved å gjenskape balansen på statsbudsjettet var umulig i Tyskland. Man valgte derfor å la inflasjonen fortsette…. Den økonomiske situasjonen ble stadig verre, og Weimar-republikken mistet med tid og stunder sitt flertall. Det ble også dannet en ny regjering etter hvert, uten at jeg ser helt poenget i å gå videre inn på det. Denne nye regjeringen måtte imidlertid se sannheten i øynene, tross folkestemningen, måtte den passive motstanden avblåses. Dette skjedde 26. september, og nå inntraff det en alvorlig krisesituasjon, som for alvor skulle få frem Adolf Hitler og hans nazistiske ideologi….

 

Utenrikspolitisk var det nazistiske parti som mange andre en bitter motstander av Versailles-freden. Lebensraum, - livsrom, - jord til tyske kolonister ble ett viktig motto!

 

Adolf Hitler var ikke en av stifterne bak NSDAP, som var ett av mange høyrefløypartier i Tyskland, men han ble raskt partiets leder. Fascistene hadde sine egne stormtropper, noe som også nazismen hadde. Disse marsjerte rundt i brune skjorter og holdt ”orden” på partimøtene, dette med skjortene og lik uniform skulle også i denne ideologien sørge for at folket stod nærmere hverandre. De var en gruppe. Høsten 1923 organiserer Hitler og SA det såkalte ”ølstuekuppet” i München. Under ett partimøte i en ølkjeller erklærte han at partiavdelingen i Bayern ville marsjere til hovedstaden Berlin og overta makten i landet. Etter å ha regelrett kidnappet flere tjenestepersoner ble Hitler og SA’s – tropp på 3000 mann stanset av væpnet politi. Og Hitler ble dømt til 5-års fengsel for forræderi.

 

Denne Adolf Hitler ble født i 1889 i en liten by kalt Braunau i Østerrike. Han var gla i å male, men hadde dessverre ikke talent, og kom seg aldri inn på kunstskolen i byen. Han vervet seg som frontkjemper for Tyskland under første verdenskrig, overlevde fire harde år i fronten og ble to ganger utmerket med Jernkorset for sin iherdige krigsinnsats.

 

I München debuterte Hitler som politisk agitator, det var lite nytt i det han agiterte, men måten han sa det på, begeistret folket. Budskapet var lammende enkelt, noe som førte til at det ble tilgjengelig for alle. Hitler talte heller ikke for døve ører. Versaillesfreden påla Tyskland gigant erstatningsansvar i kjølvannet av krigen, samt militære og politiske relativt stramme restriksjoner. Det foregikk på samme tid, en kommunistisk revolusjon i Russland, noe som gjorde seg utslag hos folket. Det ble etter hvert et stadig klarere fiendebilde for tyske erkenasjonalister og alle som ville ha hevn for ”diktatfreden”. For Adolf hadde denne fienden tre ansikter: jødedommen, bolsjevismen og de allierte seierherrene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Initiativet til det tyske nazistparti kom fra en liten gruppe jernbanefolk med verktøymakeren Anton Drexler i spissen. Dette skulle være et sosialistisk arbeiderparti, men var først og fremst nasjonalt og i opposisjon til den marxistisk inspirerte arbeiderbevegelsen. De var antisemittistiske. Partiet kalte seg først for Det tyske arbeiderparti, men i 1920 skiftet partiet navn til Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). Det nye styret erklærte den nye regjeringen som var blitt innsatt av landdagen, for avsatt og ble snart satt under kommunstisk ledelse.

 

Adolf Hitler stiftet bekjentskap med partiet mens han enda var innlemmet i hæren. Han var tilstede på ett partimøte i 1919 og tok til ordet sporenstreks. På Drexlers oppfordring ble Hitler det syvende medlem, ikke av partiet, men av selve ledelsen I partiet. Rundt 1919-1920 var ikke medlemstallet særlig større enn 190. Hitler var som jeg har vært inne på tidligere, en enestående agitator, - han fikk med seg alle, med ett lammende lett budskap, som fløy rett inn i sjelen til folket. Han kunne samle tusenvis av tilhørere, som frivillig stod i flere timer å hørte på denne mannen. Dette gav partiet vekst, som i neste rekke førte med seg en bedret økonomi. Hitler tok snart over styringen av partiet. Drexler tilbydde han jobben som formannsposten innebar, men Hitler takket nei, han ville høyere…

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Sommeren 1921 kom det til ett oppgjør innad i partiet, da han ikke kunne møte opp. Noen av hans partifeller valgte å utnytte denne anledningen til å holde ett møte som gikk MOT Adolf. Dette førte til at Hitler meldte seg omgående ut av partiet, og gikk kun med på å komme tilbake om han ble tildelt diktatorisk myndighet, deriblant også retten til å kunne kvitte seg med de han ikke ønsket i partiet. Allerede HER ser man klare tegn til hva for en førerskikkelse dette skulle vise seg å bli.

 

Partiprogrammet med de 25 punktene ble vedtatt i februar 1920, og ble aldri seinere forandret. Programmet var ett forsøk på å forene arbeider- og middelstandsinteresser med nasjonale mål. Programmet var antikapitalistisk. Den såkalte ”finanskapitalen” som ble betegnet som internasjonal eller jødisk, ble angrepet for å utbytte alle produsenter, enten de var arbeidere eller arbeidsgivere. Programmet vendte seg også mot stordriften, som truet de mindre næringsdrivende, og krevde nasjonalisering av truster og stormagasiner. Antisemittismen var ett gjennomgående tema i denne agitasjonen mot jødene. Absurde påstander ble satt til livet, som gikk på jødisk innflytelse, var og ble det man kjempet imot. Kampen ble i nazistenes øyne sett på som en kamp mellom den ”ariske” og dens hovedmotstandere, - jødene.  Denne motsetningen kunne ikke bare oppheves ved å reformere samfunnet. Det var rett og slett en kamp på liv og død. Hva for styreform partiet ønsket gikk ikke frem av partiprogrammet, men da Hitler tok over makten i 1921, så ble partiet bygd opp rundt ett førerprinsipp. Hitler pekte ut de andre medlemmene, og det ble også ett mål at Tyskland skulle styres av èn mann.  Hitler kunne med andre ord forme partiets politikk som han selv ville, til enhver tid !

 

Oppslutningen om Hitler og partiet hans var laber i flere år. I 1928 hadde NSDAP mindre enn 3% av stemmene ved riksdagsvalget. Fem år seinere, 1933 var Hitler blitt rikskansler. Hitler steg stadig høyere, og veien lå nå åpen for en totalitær stat, - ett diktatur. Tyskernes og Tyskland’ som sådann sitt håp om gjenerobring av tidligere makt og herlighet som gjorde denne utviklingen mulig. Det som brakte Hitler og partiet frem, var den økonomiske kristen som slo innover landet i 1930-årene. Den økonomiske kristen, utviklet seg på sikt til en politisk krise. Det tyske demokratiet som var stablet på beina etter første verdenskrig, var veldig skjørt. Det myldret av småpartier i landet. Krisestemningen fikk folket til å rope etter en liberal løsning.

 

Det var gatekamper mellom nazister og kommunister. Mange som fryktet kommunistene så på Hitler som en støttespiller. Tilliten til at demokratiet kanskje kunne ordne problemene eksisterte ikke lenger. Hitler ble rikskansler 30. januar 1933 ved at president Hindenburg spurte om han ville bli rikskansler for en koalisjonsregjering. Riksdagsbygningen brenner, Hitler opphever trykkefriheten, kommunistpartiet som fikk skylden for brannen ble forbudt og lederne ble omgående fengslet. Ved valget i 1933, oppnådde partiet 44% av stemmene. Det ble nå ett samarbeid mellom nazistene og de konservative. Den nye riksdagen vedtok fullmaktslover som i virkeligheten gav Adolf uinnskrenket makt, - FRI makt !!! Han ble president og øverstkommanderende for hæren. Et diktatur og en diktator var faktum.

 

Så, hvem ville slutte seg til dette partiet ?

Oppslutningen var enorm. Hitler fikk under valget i 1932 13,5 millioner stemmer, Hindenburg fikk 19 millioner og ble gjenvalgt. Det var lenge vanlig å si at de som hadde mistet alt under kristen tidlig i 1920-årene var partiets velgere. Hitler hadde, om vi ser på valgresultatene god oppslutning i ALLE miljøer. Dog var den større i den protestantiske delen av Tyskland kontra den katolske. Partiet tiltrakk seg i stor grad de unge.

 

Noe av årsaken til at mange funksjonærer, næringsdrivende og bønder støttet Hitler var nok at de følte seg truet av fattigdom og sosialisme. Spenningen mellom storkapitalismens krefter og en farlig arbeiderklasse fikk frem mange velgere. Hitler ble også redningen for et truet borgerskap. Arbeidsledige så på han som en mulig redningsmann. I områder der det var godt organiserte politiske partier, så hadde Hitler vanskeligst med å vinne frem. De beste valgresultatene hadde partiet der Nazistene hadde dannet lokallag, og ”motpolen” var veldig svak.

 

Når Hitler kom til makten, så opphørte alt gammelt politisk spill. Han overtok simpelthen ALT. Samme som fascismen. Partiet ble enerådende, ingen andre partier var lovlige. Kommunistpartiet ble forbudt, det samme med det sosialdemokratiske. De andre småpartiene oppløste seg mer eller mindre selv, da de så at de ikke kom til å få noe særlig makt så lenge det var liv i Adolf. Fagforeninger ble lagt under nazismen, streiker ble forbudt samt at lønns- og arbeidsoppgjør ble fastsatt av staten. ALT ble nazifisert. Skoler og universiteter ble omgjort til de reneste naziinstitusjonene. Hans ideologi var at menneskeheten bestod av raser. Han fremhevet den jødiske og den germanske rasen, noe som representerte to ytterpunkter. Den germanske stod for nyvinning og opphøyethet, mens den jødiske stod for nedbrytning. Germanerne, eller arierne som de også ble kalt var de mest verdifulle, og ikke minst kulturskapende. Dernest kom slavene som var kulturødeleggende. Alle disse personlige synspunktene som sterkt til uttrykk hos Adolf sin ”syndebukkpolitikk”. En nasjons undergang kommer ikke av tap i krig, men av uttynning av blodet ved raseblanding, mente Hitler. Rase og nasjon var to samlingspunkter som Hitler utnyttet til det fulle, ved å la dem flyte direkte over i hverandre. F.eks så måtte alle ”ariske” gutter mellom 13 og 18 måtte være med i organisasjonen ”Hitlerjugend”, jentene i Jungmädel.

 

Et propaganda ”byrå” ble opprettet for å indoktrinere befolkningen. Hitler opprettet Gestapo, ett hemmelig politi. Konsentrasjonsleire, der politiske motstandere ble fengslet uten lov og dom. Rettssikkerhet var ett ikke-tema. Gigantiske byggeprosjekter, jernbaneanleggning, motorveier, fireårsplaner for ind. Produksjon ++ som fikk nazistene hjulene til å gå rundt igjen. Arbeidsledigheten sank. Hitler fikk jo til ALT ! Folk hyllet mannen som en frelser, bar han fram, med hilsner og lot seg fullstendig ”sjarmere” av mannen fra Beurnau. Alt dette, selv om jødehat og raselover gikk igjen i samfunnet. Om en jøde ble torturert foran store menneskemasser, gjorde ingenting, Hitler var god på så mange andre områder. Sigøynere og homofile ble forfulgt, og nazistene drev systematisk nedhogging av mennesker med psykisk og fysiske handikap.  Jødehatet drev Hitler fremover, noe som alltid har ligget i bunn i hans person.

 

”Krystallnatten” i 1938 var den aller første, store hendelsen i det jødiske hatet. Brenning av synagoger, drap og rasering av butikker som hadde jødisk tilknytning. Jøder og kommunister var på vei til å bli ”utrensket for godt”. Nazistenes mål var å bryte Versaillestraktaten, gjenreise Tysklands ære, - og for Adolf Hitler, - en plan om å erobre verdensherredømme !

 

Hitler satt bare inne seks måneder av fengselsstraffen han fikk for å ha kidnappet flere myndighetspersoner i 1923, rettssaken som fulgte med, brukte han til å spre sitt syn. Han startet i disse seks månedene som han satt inne, på nazismens ideologiske bok ”Mein Kampf”. Hitler var nektet adgang til talerstolen i flere forbundsstater, og han fikk bare lov til å tale fra noen yderst få. I 1926 taler han fra talerstolen i den tyske forbundsstaten Thüringen. Her ble det aller første rikspartimøtet avholdt, 5000 mann troppet opp, og lyttet lutter øre til Hitler som snakket med rungende røst, og hevet arm.

 

Fakta om den Nasjonalsosialistiske / Nazistiske Ideologien:

- Politisk Ideologi utviklet av Adolf Hitler

- I utgangspunktet nasjonalsosialistisk

- Oppfylle det gamle nasjonalistiske mål om å samle alle tyskere og BARE tyskere i èn stat

- Ekstrem antisemittisme

- Vendte seg skarpt mot liberalismen, politisk demokrati og kapitalistisk markedsøkonomi

- Tok avstand fra marxisme og klassekamp

- Styrt av ÈN fører i spissen for en totalitær statsmakt

- Tyskland skulle være ett tett folkefellesskap

- Staten skulle styre og kontrollere en egen nasjonalsosialistisk planøkonomi

- Tyskerne skulle få arbeid, utdannelse og sosiale velferdsgoder

- ALT som kunne splitte disse verdiene skulle forbys: streik, lockout, politiske partier og politiske protester mot den rådende orden

- Jødisk innflytelse skulle renses med hard hånd

- Ett sterkt element: nødvendig å erobre og kolonisere store områder i øst.

 

Virkningene nazismens framvekst fikk:

- Opprustning i landet

- Synkende arbeidsledighet

- Bygging av autobahn

- Økonomisk oppgang

- Større optimisme ( følelsen av tilhørighet )

- Ny verdenskrig….

 

 

2. - Likheter mellom nazismen i Tyskland og Fascismen i Italia:

 

Likhetene mellom de to ideologiene kan best settes opp skjematisk med kommentarer:

- De to ideologiene oppstod samtidig. I kjølvannet av 1. Verdenskrig. Som en konsekvens av økonomisk krise og kaoset som rådet i det enkelte land.

- Begge ideologiene fryktet sosialisme, kommunisme, revolusjon og økonomisk sammenbrudd. De var også antidemokratiske.

- Begge hadde en maktsyk, barbarisk leder.

- Svært nasjonalistiske

- Militært oppbygd. En leder på toppen som alle skal adlyde og respektere til det fulle. Egne uniformer; ”Svartskjortene” og ”Brunskjortene”

- Benyttet seg av streng struktur på det som kunne skade ideologien og spredde sine ideologier og programmer gjennom flittig bruk av propaganda, som de hadde lært av kommunistene.

- Begge ideologiene hadde svært rask/eksplosiv fremgang, noe som førte til mye gratis omtale, og ikke minst anerkjennelse hos den gemene hop.

- Forbød andre partier å etablere seg.

- Begge lederne startet sin politiske karriere i sosialistiske/kommunistiske partier, men rev seg løs og dannet nye partier som kom til å få motsatt ”virkning”.

- Forakt for svakhet er viktig for å forklare fascismens/nazismens appell.

 

Ulikheter mellom nazismen i Tyskland og Fascismen i Italia:

- Nazismen hadde en underordnet betydning innen fascismen

 

- Staten og statsidèen hadde en langt større betydning innen fascismen enn innen nazismen. Innen fascismen skal individet finne sin identitet som del av staten. Innen nazismen skal individet finne sin identitet som del av eliterasen.

 

- Den korporative idèen om at samfunnsmedlemmene skal organiseres som yrkesgrupper med politisk innflytelse hadde større betydning innen fascismen

 

- Sosialdarwinismen hadde en langt større betydning for nazistene pga. rasefokuset.

 

- Aktivismen – ” Individet realiserer seg selv gjennom handling” – ble sterkere betont i fascismen.

( Direkte sitert fra http://home.powertech.no/haraldfa/ras-naz-3.htm#_Toc42853083 )

 

- Man vendte seg mot respekten for mennesket og menneskets frihet, noe som helt klart strider med det europeiske demokrati, for mennesket og dets frihet, noe som igjen strider mot den europeisk demokratiske kultur. Veldig nasjonalistiske trekk har jeg pekt på . De var skuffet etter 1.verdenskrig, hver på sin side, æren skulle igjen bygges opp etter krigen. Både fascistene og nazistene så på kommunister og sosialister som forrædere mot nasjonen. Dernest hatet de også arbeiderbevegelsenes organisasjoner, fordi de hadde internasjonal solidaritet som et viktig mål. Begge ideologiene var også særdeles antisosialistiske og antikommunistiske, så kom de ikke til noen enighet med arbeiderbevegelsen. Nasjonen var det viktigste, individet skulle være totalt underordnet de to lederne. Full lydighet ovenfor føreren. Begge bevegelsene gav en sterk oppfordring til de unge menneskene om å engasjere seg i de to ideologiene.

 

Bevegelsene var også opptatt av dette med ritualer, ytre effekter som uniformer, faner, sanger, marsjering og massemønstring. Symboler fra eldre tider ble brukt. Hakekors og øksen i fascismen. Staten skulle bli sterk og styre næringslivet, sikre arbeid og skape sosial rettferdighet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Det var som jeg har pekt på ovenfor også en del ulikheter. Staten hadde en mye større betydning innen fascismen enn i nazismen. Den korporative ideen er ulik ideologiene i mellom. Denne hadde større betydning innen fascismen enn i nazismen. Og individet realiserte seg gjennom handling i mye større grad i fascismen enn i nazismen.

 

3. - Holocaust og ideologien/ideene bak:

Holocoust var navnet på Hitler-regimets tilintetgjøring av jøder i de forskjellige konsentrasjonsleirene før og under 2. verdenskrig. Rundt 6 millioner jøder måtte bøte med livet, dette er dog ett tall kun om man ikke regner med sigøynere, de funkjsonshemmede og alle minoritetene. I følge mine kilder, så regner man med at dødstallet blir mellom 9 og 11 millioner om man regner de tre andre gruppene inn under dette.

 

Intensjonen med Hitler’s holocaust var ødeleggelse av jødene i Europa, de skulle simpelthen vekk. I følge nazismens tankegang, så var dette den endelige løsning på å bli kvitt jødene for all fremtid. NSDAP medlemmer avholdt en konferanse i Berlin den 20. januar 1942, og her ble det planlagt hvordan denne utrydningen skulle foregå i praksis. De skulle vekk, èn etter èn, ord som ”utryddelse” og ”massemord” eksisterte alikevell ikke.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Årsakene til dette sterke ønsket om tilintetgjøring av jøderasen er den antisemittismen som rådet i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Noe som propagandamaskineriet til Hitler, til stadighet gav utrykk for. 1. april 1933 ble alt som hadde noe med jødisk virksomhet stemplet, brent, leger med jødisk opprinnelse ble fratatt legepraksis, jødisk embetsmenn ble avsatt, kunstnere fikk ikke opptre, innført kvotering ved universiteter og skoler, ekteskap mellom jøder og den germanske raser ble forbudt + en hel haug andre svært krenkende, og ikke minst diskriminerende handlinger.

 

Det gikk snart opp for jødene at de slettes ikke var velkommen i Tyskland noe særlig lenger, noe som førte til at i det 2. verdenskrig tok til, så hadde så godt som halvparten av de jødene som tidligere var bosatt i Tyskland vandret ut, til f.eks nabostater. Mange av disse ble imidlertid funnet igjen, da Tyskland erobret flere av disse statene i krigen som kom i ettertid.. Nazistene samlet jødene i ghettoer, dernest i konsentrasjonsleirer, noe som ble gjort for lettere å samle dem, utnytte dem, pine dem, og til slutt ta dem av dage.

 

Denne massehenrettelsen ble utført på forskjellige måter. Kvelning ved avfallsgasser, skudd + + ble benyttet, ingenting var for barbarisk ! I 1942 kommer gasskamrene, som gjorde at det ble mulig å drepe opptil titusener HVER dag. Auschwitz, som var en polsk konsentrasjonsleir, kunne for eksempel ta imot fem busslaster med jøder, ”klare” for døden HVER dag. Andre ble sendt til arbeidsleiere. Alle barna, de eldre og mange kvinner ble sendt direkte til kammere. Jødene måtte selv, paradoksalt nok, betale for denne transporten ,ved å overlevere ALT de eide, til tyskerne. Gullplomper ble trukket ut av tennene, håret klippet og menneskefettet gikk til såpefabrikasjon. Med disse grusomme metodene, myrdet tyskerne nær 6 millioner mennesker, utifra 11 millioner av Europas Jøder. Status quo for Tyskland i 1945, var at det var igjen omtrent 20 000 jøder i landet!!

 

Holocaust kom til Norge rundt 1940, da Tyskland angrep Norge og 2. verdenskrig var i gang. Som i alle andre land nazismen fikk sitt ”innpass”, så var Norge intet unntak med tanke på jødeutryddelse. Alle personer med jødisk blod skulle utryddes. Passene til jødene ble til og med merket med en ”J ”, som skulle bekrefte at personen var av jødisk opprinnelse, og dermed var forhat. Dette førte igjen til en økende kontroll av alle jødene som befant seg i Norge, noe som igjen førte til at det ble enklere å utføre arrestasjoner, noe som igjen spredde mer frykt inn til de norske jødene. Ut av omtrent 1800 jøder som befant seg i Norge rundt 1940, så ble nesten 800 av disse sendt i skytteltrafikk direkte til konsentrasjonsleiren Auzhwitz. Totalt, i følge mine tall, så overlevde kun 26 av disse…..!

 

4. Fordyp deg i to punkter i forhold til nazismen i Tyskland:

 

(1)F – Konsentrasjonsleirer:

En konsentrasjonsleir er en stor leir for samling av f.eks de som opponerte, eller etniske grupper. Noen av konsentrasjonsleirene er bygget med tanke på utryddelse av de som er ”innsatt”, eller som direkte arbeids/slaveleire. Andre er kun bygget for å holde folk avgrenset innenfor ett område. Begrepet brukes mest i forbindelse med leire hvor de internerte er sivile, som holdes fanget uten lov eller annen dom. Jødene er ett eksempel på slike grupper som ble sendt til konsentrasjonsleire.

 

Store deler av folkemassene under mellomkrigstiden ble sendt til konsentrasjonsleieren Auschwitz i Polen. Her ble de nyankomne fordelt etter en skjønnsmessig vurdering. Gradert etter hvor godt de kunne jobbe, de som var for gamle til å jobbe, eller barn som ikke ”kunne noe” ble sendt direkte til skjebnens kammer. De ble fortalt at de skulle få dusje, og måtte derfor ta av seg klærne, og legge fra seg verdigjenstander. Deretter ble de innesperret i ett lufttett kammer, og det strømmet etter hvert ut et giftstoff kaldt ZuklonB, ett stoff som drepte alle i rommet på under en halvtime. Likene ble deretter kremert, så ingen spor lå igjen. En annen ting som er verdt å nevne, er at om man ble sendt til en slik konsentrasjonsleir, eller arbeidsleir som sådann, så var man så godt som dødsdømt. Grunnen til dette, var at man ble mishandlet så sterkt, og kårene var så utrolig dårlige at de som var der, levde i snitt bare en to måneders tid.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Leveforholdene var med andre ord elendige. De sov tre stykker i høyden, rett på plankene. Dårlig, eller ingen mat. Den maten de fikk var såpass kalorifattig, at de forbrant maten på rundt en time, jobbet på tom mage ! 12 timers arbeidsdag, med disse kårene sier seg selv at måtte gå galt for de aller aller fleste. Folk gikk drastisk ned i vekt, og noen av damene som var inne i leirene veide bare en 25-30 kg når krigen var over, og leirene tok slutt. Lite klær, dårlig sko og ellers ingenting, og dette gikk de i HELE året, hver dag. Folk ble uttørket, fikk ikke vann, og om vinteren frøs de rett og slett i hjel. Også fangene var registrert innad i leiren, de som var der av politiske årsaker bar en stjerne, sigøynere fikk svarte trekanter plassert på arbeidsantrekket, samt det samme skjedde med de som ble betegnet som ”asosiale”. Kriminell bar grønn trekant, Jehovas Vitner fiolette og homofile, fikk morsomt nok, ROSA trekanter.

 

Alt av verdigjenstander som fangene eventuelt måtte sitte på før de ble hentet inn i leirene, utnyttet tyskerne til det fulle. Hår ble brukt til lim, og tekstil, gulltenner ble dratt ut og omgjort til gullbarer, og fangedraktene ble gitt rett til nye fanger. I leirene var det dessuten også diverse ”leger” som elsket å teste ting på menneskene. F.eks hvor høye temperaturer en menneskekropp kunne utsettes for før den dør ut, eller om man kunne ”skifte” øyefarge, ved å bytte ut øyner på folk. Uten bedøvelse selvsagt, og dette forårsaket også død.

 

Likene fløyt etter hvert i Auzhwitch, folk døde som fluer, og de fikk ikke brent likene ”fort nok”. 350 lik kunne likvideres, brennes opp i løpet av 24 timer, selv dette var ikke nok, og dette førte til opprettelsen av enda ett nytt Auzhwitch, kalt Auzhwitch 2. Her var det i følge kildene, ENDA verre leveforhold, mindre mat ( går det ann ?! ) og enda hardere rent psykisk å være.

 

27. januar 1945 avvikles konsentrasjonsleirene av sovjetiske styrker, det er nå over. Status for Auschwitch var at leiren tok livet av mellom 1 og 1,7 mill jøder ble drept innenfor veggene her, hovedsakelig var det tyske og norske personer som livet brast for.

 

(2)E – Propaganda

Propaganda var ett viktig ”hjelpemiddel” for Hitler, i forhold til de planene han hadde planer om å få gjennomført.  Nazi-Tyskland opprettet nazi-barne- og ungdomsorganisasjoner, der formålet var å få ungene indoktrinert i den nazistiske tankegangen, ved at de skulle bli gode nazister. En annen ting man kan se på er hvordan litteraturen i skolen var proppet med nazi-propaganda, noe som også gjaldt media, i første rekke avisene. Bøker spekket med nazi ”reklame”, der det ble fortalt om raselæren og det sterke, sammensveisede og reine, ariske riket. En tittel på en bok er ”Sionsvises Protokoller”. Dette er en bok som fortalte om jødene som planla å ta over verden. Boken visste seg imidlertid, seinere å være basert på feil fakta, men den var allerede ute, og publisert, og hadde fått gjort en hel del skade både i Tyskland og Norge. Man hadde jo ikke noe annet valg enn å lese dette, om man ønsket å lese litteratur, alt annet ble stoppet av utgivelser, og det lille som ikke ble stoppet, ble sensurert til det strengeste.

 

Det ble nedsatt en propagandaavdeling i Tyskland, dette hadde ansvaret for at propagandaen fikk utfolde seg relativt fritt. Og operere som det ville blant folket. Organiserte propagandakvarter i forskjellige ”Gaue”, sikret at talene og tema var tilpasset det ulike publikum og de økonomiske forholdene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Hitler sørget også for at det ble oppfostret ulike propagandagrupper, som valgte ut forskjellig type propaganda til folket. Man kunne ikke servere lik propaganda til de som var intelektuelle og de som var ”dumme”.  Oppslag, taler, flygeblad etc. ble distribuert fortere enn fortest. Samfunnet befant seg i en oppløsning, mye usikkerhet rådet og dette utnyttet Hitler med propaganda maskineriet sitt.

 

Det overordnede budskapet som gikk igjen til alle deler av landets befolkning var ”Føreren og hans frelsende handlekraft, førerdyrkelsen” . Hitler skulle vises som en STOR person, og en enorm ressurs for landet. Nazismen ”fridde” til ungdommen med sin propaganda, lovnad om en aktiv og uttrykksfull deltakelse som få andre organisasjoner kunne tilby. Til ungdommen appellerte man følelsesmessig, og ikke så mye rent ideologisk. Man spilte også på ungdommenes samvittighet, og utnyttet den usikkerheten som rådet. Hitlerjugend ble opprettet. En ren elevorganisasjon som trakasserte og mobbet andre medelever og studenter med en annen oppfatning. Å spre/utnytte en usikkerhet var nøkkelen til suksess !

 

Joseph Goebbels var propagandaminister, og hadde ansvaret for det som ble sendt ut til de forskjellige delene av samfunnet. Filmselskap, radiostasjoner og aviser ble ledet av denne mannen. Noen av de største massemønstringene ble holdt i byen Nürnberg, og fra disse ble det seinere produsert film, som igjen ble sendt !

 

5. Sammenligning av kommunismen i Sovjet og nazismen i Tyskland på 30-tallet

 

- Dette gjøres mest strukturert ved å sette opp likheter/forskjeller punktvis, og dernest kommentere hver av dem:

- Begge statene hadde ett førerprinsipp som var veldig klart definert, føreren hadde den absolutte makt og dette skulle rendyrkes. At føreren var suveren, skulle vises, og de som var under føreren skulle med hele sitt hjerte vite HVEM som til enhver tid var føreren. Utover dette så var begge statene totalitære, noe som vil si at regimet eller staten forsøker å kontrollere flest mulig av de personlige, økonomiske og politiske aspektene som utgår fra folket. Begge førerne ville også innføre en ettparti – stat. Èn hersker, ett parti. Hver av de to førerne kom til makten i to særdeles ubalanserte land, med usikkerhet og negativitet. For å komme seg hit, så benyttet hver av de to lederne seg av rå makt, som gikk tvers gjennom folket og det hendte ofte at både Stalin og Hitler benyttet seg av politiske virkemidler som sterk nasjonalisme, massemønstringer og EKSTREME lovnader.

 

- Utover alt dette, så var bruken av vold og terror utbredt. Folk skulle til enhver tid, under enhver omstendighet adlyde føreren. Både Stalin og Hitler benyttet seg av konsentrasjonsleire. Nazistene skjulte seg bak jødehatet og Stalin brukte dette middelet mot alle sine opponenter.

 

- Ingen av statene var i noen grad demokratiske, dog så bygger jo kommunismen på ett prinsipp om demokrati, men dette eksisterte altså ikke i kommunismen i Sovjet.  Medier som radio, aviser, plakater/flygeblad m.fl ble sensurert som det ikke var for kommunisme eller nazisme. Folk eide overhode ikke noe som helst ytringsfrihet.

 

- Staten satt på ett hemmelig politi, KGB i Sovjet, og Gestapo i Tyskland

 

- Propaganda var særdeles viktig i begge ideologiene, samt at begge ideologiene benyttet seg av gamle symboler for å vise sin makt. Svastika i Tyskland og hammeren/sigden i Sovjet. Militæruniformer var noe som også i stor grad ble brukt. Dette for å vise sin tilhørighet, samt vise styrke ved at mange gikk med disse.

 

- Begge statene og lederne satset på en tungindustriell produksjon av våpen, at dette kunne være med på å både ruste opp til sitt eget’s lands forsvar, samt økonomi ved eksport. Ideologiene var begge rimelig indoktrinerende, og ble regnet som svært sterke i det enkelte land.

 

- Kommunistene ser ikke på arbeiderne som noe enkelt individ, de ser de som ett medlem av en enkel klasse. Inndelingen som menneskene blir delt opp etter, står veldig sentralt i kommunismen. Ett individ tilhører en spesiell klasse på bakgrunn av hvor mye kapital den innehar og hva personen er i stand til å utrette for samfunnet. De store forskjellene blant folket, kan bare stanses ved at det blir forbud for private næringsdrivende å eie egne fabrikker eller andre store produksjonsmidler. ALT skal eies i ett kollegialt FELLESKAP. ( Nazistene mente at ALT skulle eies og drives av staten, - Hitler.  Felleskapsfølelsen er særdeles viktig. Staten skal gi lik lønn til sine arbeidere, alle skal arbeide som i ett slags ”maurtue” samfunn, og vil deretter fortjene lik lønn. Dette fører til at eventuelle klasseskiller ikke vil få noen som helst mulig grobunn i samfunnet.

 

- Økonomiformen var planøkonomi i hver av landene. Styringen med regulering av all produksjon samt en stadig bedre kontroll av utvikling og økonomisk omsetning var en slags ” forutsetning ”.

 

- Løfter om bare bedre tider og levevilkår ble sådd med små mellomrom. Dette skulle være med på å ”mate” folket, og få dem med i kampen.

 

- Nazistene var anti-kommunister og hatet både slaver og jøder. Jødene ble jo dog til slaver, men begge to var like forhat. Kvinnesynet til nazistene gikk hovedsakelig ut på at de skulle bringe frem nye, fremtidige ariske mennesker, og føre den ariske rase fremover. I kommunismen fantes det ikke på langtnær det samme rasehatet som i Tyskland.

 

- Begge lederne kom til makten på en lovlig måte.

 

- Stalin ønsket en verdensomspennende RØD revolusjon, mens Hitler på sin side ønsket herredømme. Sovjet kjørte en streng innenrikspolitikk, mens nazistene kjørte strengt både innenfor, og også utenfor landet. Dette er en klar forskjell på de to ideologiene. Dette kommer f.eks til uttrykk ved at Stalin kan sees på som en smule mer multietnisk ved sin utryddelse, kontra Hitler på den andre siden som bare gasset i hjel jødene.

 

- Nazistene hadde ett hardt strukturert rasehat og ville kvitte seg med alle de ikke-ariske rasene, mens kommunistene hadde klasseforakt, og ønsket å kvitte seg med alle som ikke var arbeidere. Den sovjetiske ideologien hadde sitt utgangspunkt i Karl Marx sine tanker på bakgrunn av hans ideer fra boken ”Das Kapital”, ”økonomien”. En ny-revolusjonær ideologi uten noe som helst klassedeling, hvor alle i samfunnet stod likt. Nazistene på sin side baserte sin ideologi på rasen, og at de selv var noe bedre/mer verdig/”større” enn ”de andre”. Dette lignet på sosialdarwinisme, som går ut på en rettferdiggjørelse av klasseskiller med kjønns- og rasediskriminering på bakgrunn av den sterkestes til stadige ”rett”.

 

- Masseutrydelse stod sentralt. Nazistene ville ha vekk alt som gikk i mot dem, og alt som kunne utrette skade på deres ideologi. Forfattere som kom med en spesiell bok, folk som prøvde å starte ett nytt politisk parti, eller jøder som sådann. Var de av ”feil” rase, med feil blod, så skulle de utrenskes. Kommunistene ønsket ”kun” å bli kvitt alle som stod mot deres ideologi som gikk på alt hva jeg har forklart ovenfor.

 

- Nazistenes ekstreme propaganda inneholdt gamle initialer og bilder som stammet fra romertiden, noe som skulle skape ett ”STOR-Tyskland”, og den germanske/ariske rasen som totalt overlegen. Kommunistene på sin side valgte å ty til fargen rød. Grunnen til at valget falt på fargen rød er at dette er blodets farge, og også livets farge. Dernest symboliserer fargen aggresjon, som også må kunne sies å ligge i den kommunistiske ideologien. Kommunistene la også vekt på bilder som viste folk i ansamlinger som stod sammen.

 

- En annen forskjell var at nazistene på sin side var veldig nasjonalistiske i sin tankegang om hvorvidt staten skulle bestå eller ikke. De hyllet staten, og dens struktur, men kommunistene så helt annerledes på dette. De hadde en klar tanke om at staten skulle utgå, og at hele verden skulle underlegges en verdensomspennende rød revolusjon, hvor alle, svart som hvit, gul som blå(?) levde i ett felleskap.

 

6. – Vurder påstanden: ” Likhetene i ideologi og praktisk politikk gjør at vi kan si at nazisme og kommunisme er to sider av samme sak”

 

- Denne påstanden er ganske så spesiell om man legger til grunn de to ideologiene. Den ene følger Marx sine ideer om et samfunn uten noen som helst klassestyring, det skal kun bestå av arbeidere og det meste skal være likt. Alt fra omtrent utdanning til hva man har på brødskiva. Dette strider jo slik jeg ser, mot det samfunnet som var i ferd med å rive seg fremover i årene rundt 1930-tallet. Markedsøkonomi, en ny etterspørsel og stadig større viktighet av produksjon blir jo noget selvmotsigende å komme med, om man ser påstanden fra en kommunistisk side. Denne klasseløsheten, og at man egentlig som individ svever veldig mellom disse klassene ettersom hvor mye man produserer, i form av arbeid strider mot  logikk. Normalt så skulle vell en som hadde jobbet fortere, ergo mer; TJENE mer ? Noe annet er jo at mennesket ikke ble sett på som et selvstendig individ i VELDIG stor grad, for alle SKULLE jo bli behandlet likt, ikke utifra individets forhold, men fra HELE den generelle menneskehetens levemåte. De ble sett som en stor bolk. I ett arbeidsforhold, så ble menneskene sett på som produksjonsenheter. De jobbet mer for HVERANDRE, enn for bedriften. Den industrielle revolusjonen fikk frem en ny klasse ved at noen slo seg opp på fabrikker, en ny eliteklasse ble født.

 

Arbeiderne ble jo behandlet som en produksjonsbit, og mer som en del av en motor, enn som ett selvstendig individ. På en måte, så ble det enkelte mennesket oversett i kommunismen, og massen til stadighet vurdert. Man ønsket en verdensomspennende revolusjon som kunne gjøre HELE den øvrige verden kommunistisk. Og alt skulle i følge drømmen fungere som en stor stat, eller som en enerådende hersker person, med kontrollen over alt, uten innsyn.

 

I nazismen ble man delt inn etter raser, men likeledes ble selve ”mennesket” oversett, og alltid behandlet som en gruppe. Dog skiller nazismen ut en bestemt gruppe i verden, og de fokuserer på ett veldig sterkt førerprinsipp, der føreren skal omtrent tilbes. Kun de ariske var sunne, og regnet som gode nok. Nazismen skulle styre verden av den enkle årsak, att dette var ”kremen av menneskeheten”. De var simpelthen bedre enn alle andre mennesker. Man skulle vinne på egoisme og en enorm egeosentrisme, der ”jeg”-et i herskeren skal seire. Man ville ikke skape likhet som i kommunismen.

 

Ideologiene strider jo mot hverandre rent individmessig, men når tankene settes ut i praksis, og den enkelte ideologi benyttes, så er saken ett annet bilde.

 

Man starter opp som lusen arbeider, jobber seg OPP, - ikke oppover. Og plutselig så kan man sitte der som hersker, som Stalin gjorde. Èn får med seg flere i ett opprør, popularitet stiger på bakgrunn av makt, og erobring av folkets hjerter er snart ett resultat i din favør. Begeistringen sprer seg. Etter hvert er du på toppen, som leder av staten din. Personen som kanskje nå sitter på staten startet bare ett lite opprør på bakgrunn av sin ”glemte” posisjon i samfunnet.

 

Individet som får posisjonen kommer fra ett nivå der ansvar ikke finnes, grunnen er at makten og dermed også ”ansvaret” ( i den grad det finnes i disse ideologiene) aldri har eksistert hos ett menneske i mengden. Man får mye makt over liten tid, makt avler makt, og makt får man ved å gjøre beslutninger FOR folk, over hodene demmes.

 

Det her kan være resultatet av en kommunistisk opprører. Om så skjer i ett nazistisk henseende, så ville personen mest sannsynligvis ALDRI fått utvikle seg over tid. Pang, vekk med personen. Kommunismen slår lett igjennom siden man nå ikke blir undertrykt av tsarer og diktatorer. Det du styrer skifter du navn på, siden du nå eier bedriften, for du er staten, og som i nazismen, så bruker du deg selv OG folket som du har UNDER deg, til å avle oppmerksomhet i samfunnet. Slik at du får mer posisjon, og flere bak deg. Dette blir til slutt totalitært, for ingen er i nærheten av å være så stor som deg, og ingen kan si noe. Ên som sier noe negativt om deg blir tatt kålen på med en gang. Sivil ulydighet finnes ikke, det er ingen vits. Det du gjør som sjef for staten er i følge DEG, eller ”jeg” – et om du vil, landets aller beste. ”Jeg”-et vet nøkkelen til videre suksess, siden det var ”jeg”-et som startet revolusjonen fra min arbeidsposisjon ved siden av ên HELT lik arbeider, med lik produktivitet. ”Jeg”-et skilte seg ut fra MENGDEN.

 

En leder kan i en slik posisjon bli mer maktkåt, og totalt paranoid. En ser mer muligheter for at ”jeg”-et skal skaffe seg posisjon, og staten heller ”flyte”. Den har jeg jo kontroll på uansett. Stalin ble slik. Dette utvikler seg til den reneste Hitler-tilværelse, med autoritet, totalitær stat og en diktatorisk styreform. Lederen blir forgudet, helt til en ny type kommer opp fra ”arbeidermengden” og baner ny vei inn i toppen. Det blir i begge ideologier på dette tidspunkt innført hemmelig politi som kan overvåke ”jeg”-et’s posisjon. Vold og drap blir vanlig i begge ideologiene og man går ikke av veien for å gjøre det MESTE, for å inneha maktposisjonen hele tiden.

 

Konsentrasjonsleire blir satt  inn for å straffe de som prøver seg på noe som strider mot ideologiens prinsipper. Kommunismen sender ut massive mengder med propaganda som viser hvor skikket og bra diktatoren på toppen er, og hvor godt det er for staten at han innehar posisjonen. INGEN tørr å opponere, for da vet de at ett gasskammer eller en kule i hodet venter. TOTALITÆR makt innehar diktatoren, og ingen tørr si så mye som ett ord. Er ikke dette eksemplet så og si likt det vi så i nazismen ? En rimelig ukjent person banet vei gjennom ett kynisk ego, gjennom ett system av partier. Fra å ikke være god nok for ett skarve kunststudie, til å bli verdenshersker på rekordtid.

 

Jeg vil si dette er rimelig likt med nazimen. Det ER klare forskjeller, men likhetene drar begge ideologiene i praksis frem, slik at når de ”brukes” riktig, så er mulighetene for ÈN enkelt person den samme. Det handler bare om å være kynisk, tøff og ha en del flaks. Samtidig som du kan prate for deg, og har evnen til å skape entusiasme.

 

Konklusjonen min må bli at disse to ideologiene på papiret er ganske forskjellige, men ved å se på historien, og noen av likhetene, så er det skjellig grunn for å mene at man omtrent har den samme muligheten for å danne en totalitær stat om man i utgangspunktet er på den til enhver tid diktatoriske leder’s rette side.

 

 

Kildehenvisning:

 

Internett:

- http://www.daria.no/skole/?tekst=7359#_ftn1

- http://www.aera.no/hitler.htm

- http://www.utrop.no/art.html?artid=2590&catid=130

- http://www.daria.no/skole/?tekst=3418

- http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/

- http://www.hf.uio.no/ikos/ariadne/Idehistorie/framesetepoke9.htm?epoke9/e9_fascisme_nazisme.htm

- http://home.no.net/johawelt/webside/historie/fascismen.htm

- http://www.google.com

- http://www.wikipedia.com

- http://www.caplex.no

 

Litteratur:

- Portal – Verden etter 1850

- Aschehougs VerdensHistorie,  Leksikon 1914-1945

- ” Å lykkes med nyere historie”

- ”Borgerskapet og fascismen” – Reinhard Kühnl

- ”Omkring Fascismen” – Kresten Nordentoft

- ”Ekstremismens Tidsalder” – Eric Hobsbawm

- Noen hefter som ang. årene før 2. verdenskrig ( Skien Bibl.)

 

Personer:

- En spesiell takk til bibliotekarene ved Skien Bibliotek for god Service!

- Sigmund Bolme

- Hosain Sohrabi

- Korab Kelmendy

- Noor Ahmed (for god ”research” og utveksling av tanker, stoff og ideer.)




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish