Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ideene bak den russiske revolusjonSkriv ut Utskrift
Tanker bak ideene om den russiske revolusjon.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



Den russiske revolusjonen hadde flere utløsende faktorer. Blant annet var det militær motgang under den første verdenskrig, ødelagte avlinger, dårlige matforsyninger, korrupsjon samt en sosial nød i samfunnet som hadde mye av grunnen til at folk mente at det trengtes en omveltning i landet.

Tidligere, i 1905, hadde russerne også hatt en slags revolusjon. Da var det nemlig en massedemonstrasjon i St. Petersburg. Denne ble stanset av tsarens tropper ved hjelp av våpen, men utover året fortsatte urolighetene å melde seg. Et eksempel var en streikebølge i oktober, som gjorde at tsar Nikolai 2. lovte å gi Russland en liberal forfatning og opprette et russisk parlament. Å være liberal vil si å tenke nytt; å ville fornye noe, og det var altså det folk ønsket.

Man skulle jo tro at Nikolai 2. klarte å holde løftet sitt, men Nikolai var en dårlig tsar, og likte best å bruke penger på å krige. Faren hans, tsar Aleksander 3. hadde ikke vært stort bedre. Han var riktignok både stor og sterk - det ble sagt at han kunne bøye jernstenger, rive over en kortstokk, og ødelegge mynter bare ved hjelp av hendene - men dette holdt ikke mål. Aleksander satte i gang jødeforfølgelser, og undertrykte de politiske motstanderne. Dette hadde nok Nikolai arvet.

Folk led både fattigdom og nød. Dette gjaldt spesielt bøndene, og dem var det mange av. De fleste russere var faktisk bønder, og de hadde behov for både mer jord og et bedre levesett. Helsen var mildt sagt skral, og et annet problem var også at de fleste hadde dårlig utdanning.

Der revolusjonen først begynte å merkes var i St. Petersburg, og dette fant sted i mars, 1917. På grunnlag av dette ble tsaren nødt til å abdisere, altså å gi opp, og slutte å styre landet. I stedet overtok en regjering bestående av liberale og sosialdemokrater. Sosialdemokrater mennesker som ønsker å innføre moderat sosialisme, og de forsøker å gjøre dette ved hjelp av gradvise reformer.

I juli kom en mann ved navn Aleksandr Kerenskij og dannet enda en ny regjering. Han var fra det såkalte sosialrevolusjonære bondepartiet, og ville gjenopprette ro og orden i landet. Samtidig ønsket han at Russlandskulle være med i krigen til den var et avsluttet kapittel. De som var mest radikale, altså som ville holde på det gamle (et annet uttrykk er ”konservativ”) orket ikke å holde på mer. De opprettet sovjet, som er arbeider- og soldatråd, og gikk etterpå inn for fred.

 

De andre derimot, fortsatte kampen for et nytt, bedre og mer selvstendig land. I april samme år, vendte Vladimir Iljitsj Lenin hjem, etter å ha vært i utlandet i ti år. Han så all elendigheten, og ville gjøre noe med den. Lenin var leder for det russiske kommunistpartiet, også kalt bolsjevikene, og drømmen hans var å skape et samfunn som var bygd på tyskere Karl Marx sosialistiske ideer. Folk sluttet seg raskt til bolsjevikene, spesielt fordi de ønsket å stoppe krigen mot Tyskland.

 

Noen år tidligere, nærmere bestemt i juni 1914, var en østerriksk hær på manøver i Bosnia, og pga. dette sendte keiseren i Østerrike-Ungarn, Frans Josef, kronprinsparet på besøk dit. Disse to, Sophie og Frans Ferdinand, avla Sarajevo en visitt 28. juni, noe som skulle bli skjebnesvangert. På vei til rådhuset gikk en bombe av, noe som førte til at en offiser ble skadd og måtte på sykehus. Etter rådhusbesøket ville derfor kronprinsparet avlegge offiseren en sykevisitt. Men så langt kom de aldri. Mens de satt i bilen på vei til sykehuset ble de begge drept av en ung mann som skjøt flere skudd mot dem. Gjerningsmannen var en 19 år gammel serbisk student som bar navnet Gavrilo Princip. Denne karen var  medlem av ”Den svarte hånd” som var en terroristorganisasjon. Organisasjonen kjempet for at Bosnia-Hercegovina skulle bli en del av Serbia. Østerrike-Ungarn gav Serbia skylden for mordet på Sophie og Frans Ferdinand. Serbia på sin side var så heldige at de hadde en mektig alliert i øst, nemlig Russland, og Russland var gode venner med både Frankrike og Storbritannia slik at det ble en trippelenhet. PÅ den andre siden var Tyskland og Østerrike-Ungarn med i trippelalliansen.

 

28. juli samme år, altså en måned etter det skjebnesvangre drapet, hadde keiser Frans Josef fått nok. Nå ville han lyse krig mot Serbia, og ikke bare ville han det, han gjorde det også. Storbritannia kom og sa klart i fra at ”skal Frankrike være med i denne krigen så skal jammen vi det også!” Keiser Vilhelm 2. av Tyskland fikk hakeslepp; han hadde neimen ikke trodd at Storbritannia ville gå med i krigen! Nå fikk Tyskland kalde føtter, og prøvde desperat å få Østerrike-Ungarn til å tenke seg om, men forgjeves. Det var tid for første verdenskrig, og denne ville ikke komme til å være et avsluttet kapittel før 1918, fire år senere.

 

Det er riktignok ikke første verdenskrig som skal omhandles i denne teksten, men den gir oss likevel et bilde på hvordan russerne hadde det. De hadde tidligere fått kjenne nød og fattigdom på kroppen, da de dårlige tsarene styrte. Nå ble det toppet av verdenskrigen. Første verdenskrig sluttet i 1918 og som allerede nevnt var det i 1917 at de første tegnene på revolusjon viste seg i Russland. Altså var det tydelig at folk ønsket at landet deres skulle bli bedre å bo i. Ikke bare det, men den voldsomme industrialiseringen som kom var følgen av en idé der folk ønsket å være med i kampen om nye landområder. Dersom landet skulle konkurrere med de andre stormaktene, måtte det bli en bedre og mer moderne industri, og et større og forbedret transportnett. Dette kostet penger, og de fattige bøndene var de som måtte tømme lommeboken.

I mars 1917 gjorde kvinnene i landet oppgjør. Dette var altså det første tegnet på revolusjon. De gikk fra arbeidsplassene sine og demonstrerte for brød. Noe lignende hadde også skjedd i Franskrike på Marie Antonetts tid. Soldatene som egentlig skulle slå ned på demonstrasjonene sluttet seg i stedet til folkemassene. Bøndene og arbeiderne organiserte seg i råd eller sovjet. Dermed måtte tsaren gå av, og en ny regjering fikk i oppgave å lage forslag til en ny grunnlov. I tillegg måtte de også organisere valg. Tsardømmet i Russland var nå slutt.

 

Som en oppsummering og en konklusjon kan jeg si at ideene bak Den russiske revolusjonen var å forandre på landets heller dårlige fatning og få forandret dette på en slik måte at folks levesett ble bedre. Industrialiseringen og revolusjonen i Russland var også en følge av ideen om å være med i kampen om nye landområder, og som allerede nevnt måtte industri og veinett morderniseres for å kunne delta i denne kampen. Kvinnene, og også etter hvert hele folket, gjorde oppgjør som igjen førte til at det ble slutt på det dårlige tsardømmet. Det ene førte til det andre, og russerne oppnådde altså svært mye til slutt.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish