Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Neste årSkriv ut Utskrift
En grøsser. Nyttårsaften kan by på mange overraskelser.
Bokmål - FortellingForfatter:



Klokka nærmet seg elleve. De første rakettene hadde for lengst blitt fyrt av. Det var nyttårsaften, dagen Ingrid hadde ventet på så lenge. Om en time ville det være et nytt år. Da ville alt bli bra igjen. En rakett smalt like over naboens hustak. Et rødt gnistregn ble langsomt svakere, før det løste seg opp og ble borte. Ingrid ble stående ved vinduet og stirre ut i mørket. Hun hadde planen klar. Det hadde hun hatt i tre år. Helt siden den dagen hun sverget på å ta hevn. Nå var tiden snart inne. Om en time, når klokka slo tolv, ville alle hennes plager være over. Neste år.

 

En rakett smalt igjen. Et øyeblikk ble himmelen opplyst av en gul rosett, så ble det mørkt. Noen få stjerner lyste svakt i det fjerne. En liten bris feide over bakken og virvlet opp de få snøkornene som var der. Det var en perfekt kveld for hevn. Ingrid smilte for seg selv. Tanken på at Benedicte snart ville være ute av livet hennes, var så oppkvikkende at hun fikk lyst til å le høyt. Benedicte. Hun hadde kommet inn i livet hennes og tatt fra henne alt. Kjæreste, venner, jobb – alt. Alle sviktet henne til fordel for Benedicte. Søte, flinke Benedicte som alltid smilte og var hjelpsom. Blonde, blåøyde Benedicte som alle gutter falt for. Det var til å bli kvalm av. Ingrid hadde mislikt henne fra første øyeblikk. Hun visste ikke helt hvorfor, følte bare at hun ikke var til å stole på. Og hun fikk rett. Benedicte ble fort populær i venneflokken. Alle ville være sammen med den nye jenta. Ingen skjønte hvorfor Ingrid ikke likte henne. Av og til lurte hun selv. Hun hadde prøvd å snakke med Benedicte, prøvd å bli kjent med henne, men det nyttet ikke. Benedicte overså henne totalt. Etter hvert gjorde de andre vennene hennes det også. Hun klarte ikke å konsentrere seg om jobben lengre, tenkte bare på hva hun kunne gjøre for å få tilbake vennene sine. Det endte med at hun fikk sparken. Men den dagen Benedicte tok kjæresten hennes, var begeret fullt. Hun husket den fatale festen hos Victor. Hun hadde vært sammen med Jim i et halvt år, og var stormforelsket. Den festen ødela alt. Hun hadde bare vært på toalettet i ti minutter. Da hun kom tilbake til Jim, var Benedicte i armene hans. Hun ante ikke hvordan hun hadde klart å få ham til å gjøre det, han hadde alltid vært lojal mot Ingrid. Trodde hun. Hun husket hvordan han skvatt til da hun spurte om de hadde det moro. Husket blikket hans, det fortvilte uttrykket i de mørkebrune øynene. De øynene kom hun aldri til å glemme. Hun orket ikke høre på alle bortforklaringene. Snudde bare på hælen og gikk. Bak seg hørte hun latteren til Benedicte. Da bestemte hun seg. Benedicte skulle få betale for det hun hadde gjort. I det øyeblikket ble planen født.

 

Ingrid kikket på klokka. Kvart over elleve. Snart måtte hun gjøre seg klar. Hun gikk bort til kommoden og åpnet den øverste skuffen. Under en bunke gensere lå den. Kniven. Sylskarp og dødelig. Hun veide den i hånda, strøk fingrene over det blanke stålet. Den var redningen hennes. Slutten på alle sorgene. Forsiktig la hun den på bordet. Stearinlyset flakket i luftstrømmen fra bevegelsene hennes. Rakettene smalt oftere nå. Hun skvatt til idet en eksploderte rett utenfor vinduet. Raskt trakk hun seg lengre inn i rommet. Hun måtte tenke på Benedictes mor. Hun var blitt drept av en rakett nyttårsaften. Den hadde kommet inn gjennom vinduet og eksplodert inne i stua. Hun døde momentant. Siden den dagen hadde Benedicte aldri feiret nyttår. Hun syntes ikke hun hadde noe å feire. Derfor gikk hun tidlig og la seg på kvelden. Det var Ingrid takknemlig for. Hvis ikke ville planen hennes vært ubrukelig. Nå lå Benedicte og sov søtt og ante fred og ingen fare. Hadde hun bare visst….

 

Klokka ble halv tolv. Ingrid grep kniven og gikk ut i gangen. Hun hev på seg jakka og la kniven i veska. Så ga hun seg i vei til Benedictes hus. Nattelufta var kald og klar. Rakettene hvinte rundt henne der hun med bestemte skritt nærmet seg målet. Hvite snøfiller dalte mykt ned fra himmelen og la seg i håret hennes da hun nådde døra. Hun var forberedt på å måtte dirke den opp, men den ga etter med det samme hun kjente på håndtaket. Hun ble stående og lytte. Huset var helt stille. Hun lot blikket gli rundt i gangen. Stuedøra stod åpen. To andre dører var lukket. En trapp førte opp til andre etasje. Forsiktig satte hun foten på det nederste trinnet. Så fortsatte hun sakte oppover. Et trinn knirket plutselig, høyt og klagende. Ingrid bråstoppet. Holdt pusten. Lyttet. Alt var rolig. Hun pustet lettet ut. De siste trinnene virket uendelig mange. Så var hun oppe. Hun stanset et øyeblikk, trakk pusten dypt. Så seg om. Tre dører. To var lukket, en på gløtt. Hun valgte den nærmeste, åpnet den så stille hun kunne. Baderommet. Hun trakk seg ut, lot døra stå åpen. Beveget seg lydløst bort til den neste. Trykket ned håndtaket. Døra gled opp. Benedictes soverom. Senga stod rett frem. Hun skimtet omrisset av en person under teppet, hørte den jevne pusten. Sakte nærmet hun seg, mens hun hentet kniven opp fra veska. Hun ble stående og betrakte Benedicte. Et lite smil lekte på leppene hennes. ”Neste år”, tenkte hun. ”Neste år vil alt bli som før igjen.” Hun løftet kniven. Det blinket i det nypussede stålet. I det samme begynte klokka i gangen å slå. Ingrid lot kniven drepe.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish