Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Organisk og mekanisk analyse av et grunnskuddSkriv ut Utskrift

En grundig bevegelsesanalyse av et grunnskudd i håndball.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.
Innholdsfortegnelse

Innledning

Utførelse av teknikken

Organisk analyse

Mekanisk analyse

Oversikt over krefter

Forklaring av ord og uttrykk

Konklusjon og Etterord

Litteraturliste

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Innledning

I faget treningslære har vi fått en oppgave å analysere en bevegelse. I en mekanisk og organisk analyse skal jeg ta for meg en ”enkel” teknisk løsning i min fordypningsidrett og gi en grundig analyse av den utvalgte teknikken. Jeg skal kunne forklare og vurdere detaljert hva som skjer i utførelsen av min valgte teknikk. Jeg har tatt for meg grunnskuddet, av den grunn at det er en sentral teknikk i håndball.

  • I den mekaniske analysen skal jeg beskrive ulike bevegelsesprinsipper som er med i teknikken. Jeg skal også gi en beskrivelse av hvordan prinsippet virker inn på utførelsen av teknikken.
  • I den organiske analysen skal jeg si noe om hvilke bevegelsesprinsipper som benyttes for å skape kraft. Jeg skal beskrive hvilke muskler/muskelgrupper som er mest aktive i utførelsen av teknikken og beskrive selve muskelen og dens lokasjon (Hvor i kroppen vi finner den) Jeg skal også gjøre greier for muskelens virkning og arbeidsmåter.

Bevegelsesprinsipp er felles trekk en bruker for å utføre teknikker for å få et godt resultat. Teknikk er en utøver sin løsning av en gitt bevegelse, og er det bevegelsesmønster som er mest effektivt og hensiktsmessig i forhold til hva målsetningen er. Teknikk er i stadig forandring gjennom forbedrede treningsmetoder, utstyr, ytre forhold, mer erfaring, modning osv. Teknikktrening er en læringsprosess hvor tid og repetisjon spiller vesentlige roller. For å kunne øve inn og lære de mest fordelaktige bevegelsesmønstrene overfor en gitt aktivitet, er det i første rekke avgjørende at vi kjenner den aktiviteten vi trener opp mot. Det å kunne vitenskapliggjøre bevegelsen for idretten sin er ikke helt nødvendig for å bli en god idrettsutøver. Men du får større kunnskap til å kunne forbedre teknikken. Du får da vite hvilke muskler som blir brukt i ulike faser, og kan dermed gå inn og trene de musklene som befinner seg i den fasen du sliter mest med. Dette blir en subjektiv opplevelse av kroppen og bevegelsen, og vi går i fra et perspektiv utenfra til perspektivet innenfra.

 

Fra vi blir født lærer vi grovmotoriske ferdigheter som å krabbe, gå, klatre, hoppe og kaste. Videre går man kanskje inn mot en idrettsverden, og her skal vi lære ulike teknikker, altså ulike bevegelsesløsninger. En god bevegelsesløsning tar utgangspunkt i mange reflekser.

 

Vi har mange bevegelsesprinsipper og vi kan skille mellom prinsippene motbevegelse og svikt, sentralbevegelse, stem, rytmisk og dynamisk muskel arbeid, forhold mellom muskelkraft og forkortningshastighet, stabilitet og balanse, sammensatte bevegelser, indre og ytre krefter, dreiemoment, friksjon, rotasjon, treghetsmoment, delspinn, landing, mottak og demping, sentripetalkraft og bevegelse i luft og vann. I min analyse av grunnskudd er det seks av disse prinsippene som er sentrale; stem, sentralbevegelse, krefter, friksjon, motbevegelse og rotasjon. Det er disse seks prinsippene jeg kommer til å ta for meg i den mekaniske analysen. I den organiske analysen deler jeg bevegelsen opp i tre faser: Bakoverføring av arm, stem og sentralbevegelse.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Utførelse av bevegelsen

 

Grunnskudd

Grunnskuddet er sentralt i håndball. Og er mest brukt i min posisjon som backspiller. Et skudd er i praksis det samme som en avlevering eller et kast, med hensikt å skyte mål. Grunnskuddet blir i hovedsak brukt når en angrepsspiller møter et flatt forsvar, eller et forsvar der forsvarsspillerne ikke jobber tett nok. I motsetning til et hoppskudd, blir dette skuddet avlevert fra bakken, det vil si at minst en av føttene har gulvkontakt. For høyrehendte spillere er venstre fot fremst, for å skape et stem. For en venstrehendt spiller blir det da motsatt. Ofte avvikles skuddet etter to til tre stegs tilløp etter ballmottak og med høy eller mellomhøy arm.

Aktivitetslæreboka side 83

 

Utførelsen av et grunnskudd

Vi starter vanligvis et grunnskudd med et tilløp, på tre skritt. Med dette tilløpet bringer vi fram en fart og en kraft som har innflytelse, og som blir overført til selve skuddet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Fase 1 Et grunnskudd innledes ved overkroppen får en vridning sidelengs, langs armen og at armen føres bakover, samtidig som venstre fot føres fremover og litt over bakken. Dette skaper en lang arbeidsvei.

 

Fase 2 Videre settes foten ned i den retningen skuddet skal gå, og farten fra tilløpet overføres til skuddet. Dette er stemet. Stemet innleder til sentralbevegelsen

 

Fase 3. Sentralbevegelsen starter ved kontraksjon av de store musklene rundt hofte mage, rygg. Som fører til at overkroppen vires fremover, hvor vi får en rotasjon i overkroppen som gir stor kraft i skuddet. I denne fasen er det viktig at armen ikke starter sin kontraksjonsfase før de store muskelgruppen har satt stor fart på overkroppen, ergo er god bevegelse i albueleddet et grunnprinsipp for et godt grunnskudd. Tilbakeføring av ballen fører til spenn som vil gi en god strekkrefleks. Altså når overkroppen har fått startet sin kontraksjon kommer armen etter i stor fart og skuddet avsluttes med en snert i håndleddet. Her vil det være de tre midterste fingrene som forlater ballen sist, og dermed er disse sentrale for styringen/plassering av ballen. Dette kan sammenlignes med et piske slag der det startes med en stor og tung bevegelse og avsluttes med en liten kjapp bevegelse.

 

Organisk analyse

<bilde>

Logg inn for å se bildet
I den organiske analysen skal jeg fortelle hvilke muskelgrupper som er mest aktive i utførelsen av teknikken, og jeg skal også gjøre greie for muskelens virkning og arbeidsmåter. Siden musklene arbeider forskjellig i løpet av teknikken deler jeg hele bevegelsen opp i faser. Jeg har valgt å dele grunnskudd opp i tre faser.

  • Bakoverføring av armen
  • Stem
  • Sentralbevegelsen

Kroppen inneholder rundt 650 muskler og tilhørende sener, de utgjør til sammen over 40 % av vår kroppsvekt. Musklenes hovedoppgave er bevegelse. Forutsetningen for all menneskelig bevegelse er skjelettmuskulaturens evne til å trekke seg sammen.

 

I min analyse av et grunnskudd tar jeg ikke med alle musklene som er i bevegelse i det jeg utfører teknikken, men tar med de som er mest sentrale for den bevegelsen. Det er viktig å merke seg at det er ingen muskler som jobber alene. Flere muskler er i sving når du skal utføre en bevegelse, som f. eks å bøye i albuen. I dette tilfellet er det biceps som utfører bevegelsen, det er den som kjemper og blir da kalt agonisåten, mens triceps blir motstanderen, altså den modererer bevegelsen og blir kalt antagonisten. Bare når du skal løfte armen er det 12 muskler som må hjelpe til.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Vi kan skille mellom to hovedtyper når det gjelder hvordan muskelfibrene er organiserinert i en musker:

- Fjærformet

- Spoleformet

 

I musklene er det flere varianter med en kombinasjon av begge typer.

De fjærformede musklene kan vi kalle igangsettere. Det er oftes de store tunge musklene. Det ser vi for at det samlede tverrsnittet i en fjærformet muskel er større enn i en spoleformet muskel, derfor kan den da utvikle større kraft, og det er det de store musklene som gjør. De fjærformede musklene utfører små kraftkrevende bevegelser. Siden en muskelfiber kan forkorte seg med inntil 50 %, er det hensiktsmessig at de fjærformede settes inn i starten av en bevegelse, siden de har kortere muskelfibrer og ikke kan forkorte seg slike mye som en spoleformet. Der bevegelseshastigheten er liten, utvikler du størst kraft. De spoleformede musklene kalles hastighetsøkere og de løser de store og raske bevegelsene. Det passer den til siden muskelfibrene er mye lengre enn hos de fjærformede, kan de forkorte seg mye mer.

 

Måten jeg bygger opp den organiske analysen på er at jeg først har en kort beskrivelse av hver fase. Deretter en beskrivelse av hver fase bit for bit. Den vil i en noenlunde rekkefølge vise hvilke muskler som blir brukt og hva de forskjellige musklene utfører. I tillegg velger jeg å bruke en tabell for lettere å holde oversikten. I tabellen vil det stå: Muskelens navn både på norsk og latinsk. En beskrivelse av muskelen og dens lokasjon, funksjon til muskelen og hvilken arbeidsmåte muskelen bruker i den bevegelsen.

 

Fase 1. Bakoverføring av arm

Fase 1 innledes som regel av et tilløp. Videre i denne fasen skal armen føres bakover, og når du ser en spiller forfra i denne fasen skal armen være så langt bak og skrått innover at du skal ikke kunne se ballen. Her skal armen føres såpass langt bak og litt ned, til strekkrefleksen stopper bevegelsen, og bøyer albueleddet. I fase 1 er det disse musklene jeg mener er mest sentrale; Skråbukémuskler, ryggstrekkeren, brede ryggmuskel, kappemuskelen, deltamuskelen, store runde akselmuskel, trehodet armbøyer, håndleddsstrekker og den store brystmuskelen.

 

Beskrivelse av fase 1 bit for bit:

Fase 1 innledes av et tilløp, hvor musklene utfører plyometrisk muskelarbeid. Fasen blir videre en slags sentralbevegelse, der vi starter med de store tunge og avslutter med en liten kjapp bevegelse. De store sentrale musklene som dominerer i starts fasen, er fjærformede muskler de kalles også igangsettere, å da ligger det i ordet at det er de musklene som starter bevegelsen. Disse musklene jobber også som synergister.

  • De skrå bukmusklene setter i gang bevegelsen ved å vri kroppen i bakoverføringen. Den bøyer virvelsøylen til siden samme vei som armen. Her vil muskelen jobbe konsentrisk, men bremser opp på motsatt side ved å jobbe eksentrisk mot slutten av bevegelsen. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.
  • Ryggstrekkeren har en ensidig virkning på den ene siden, slik at ryggsøyla bøyes tilsiden og det blir en kontraksjon på den arbeidende siden, den andre siden slapper av og jobber eksentrisk mot slutten, for å bremse opp. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.

Etter at den sidelengs vridningen er kommet i gang, starter tilbakeføringen av armen.

  • Den brede ryggmuskel er med på å trekke den løftede armen bakover og nedover, den er også med på å roterer armen innover. Musklene jobber konsentrisk i en tidlig fase. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.
  • Kappemuskelen er med på å løfte skulderbladet og trekke den inn om virvelsøylen. Også her jobber musklene konsentrisk i den tidlige fasen. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.
  • Deltamuskelen fører armen opp til skulder høyde, den er også med på å føre armen bakover og rotere den i skulderleddet. Her vil den fremre delen av delta fungere som en brems, altså den vil jobbe eksentrisk, mens den bakre del av delta vi fungere som en motor, altså konsentrisk. Dette er en spoleformet muskel og dermed en hastighetsøker.
  • Den store runde akselmuskel blir regnet som en hjelpe muskel til den brede ryggmuskel. Den bakoverfører og roterer armen innover. Muskelen arbeider som en motor, altså konsentrisk. Dette er en spoleformet muskel og dermed en hastighetsøker.
  • Den trehodede armstrekkeren er med i slutt fasen og den strekker ut armen i albueleddet. Dette er en spoleformet muskel og dermed en hastighetsøker.
  • Videre tar den lange radiale håndstrekkeren over og strekker håndleddet ut. Også denne muskelen bremser bevegelsen og vi sier at den arbeider eksentrisk. Dette er en spoleformet muskel og dermed en hastighetsøker.
  • Helt til slutt vil jeg ta med den store bryst muskel som vil bremse opp hele bevegelsen, for så å gå over til å være en av igangsetterne i sentralbevegelsen. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.

Helt i slutten av fasen tar hofteleddsmuskelen og løfter opp foten litt, for at du skal utføre et stem i neste fase. Hofteleddsmuskelen er fjærformet og muskelen arbeider eksentrisk.

 

Skjematisk framstilling av musklene

Muskelen

Beskrivelse av muskelen og dens lokasjon

Muskelens Funksjon

Arbeidsmåte

 

Skrå bukmuskel

(m. obliqus externus abdomiis)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Er en bred, flat muskel, med utspring i de 8 nederste ribber, muskelen går skrått nedover og har et bredt feste. Feste er i hoftebenskammen, lyskebenet og ytre blad av rectuskjeden. Denne muskelen er en igangsetter. Dermed er muskelen fjærformet.

Bøyer virvelsøylen til siden, samme vei som armen. Den er ryggens dreie muskel. Den er altså med på å vri kroppen i bak-

overføringen.

Muskelen arbeider konsentrisk på den arbeidene siden, mens den jobber eksentrisk på motsatt side

 

Store ryggstrekker

(musculus sartorius)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Ligger ytterst av ryggmusklene. Den strekker seg over minst 7 virvel knokkler. Muskelen har mange utspring, fra korsbenet, hoftekammen og de nedre bukvirvlenes ryggtagger. Den har sitt feste på alle ribbevinklene og på tverrtaggene til de 4 nederste halsvivlene.

Når de to ryggstrekkerne på begge sidene av ryggsøylen virker sammen, så strekkes ryggsøylen og den bøyes bakover. Ved ensidig virkning blir det kontraksjon bare på den ene siden, så bøyes ryggsøyla til den siden. Og det er den sist nemt, som er sentrale for oss.

 

Muskelen jobber konsentrisk i bakoverføringen

Brede ryggmuskel

 (m. latissimus doris)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en meget bred, flat muskel med sitt utspring ved 6. nederste brystvirvler, lendevirvlene, korsbenet, de fire nederste ribber og bakre del av hoftekammen. Den er festet til overarmbenets innside.

Muskelen fører den løftede armen bakover og nedover, og lar armen rotere innover.

Muskelen arbeider konsentrisk til å begynne med.

Kappemuskel

( m. Trapetzius)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en bred, flat, trekantet muskel som dekker baksiden av halsen og den øverste delen av ryggen. Den har sitt utspring i nakkebenet, hals- og brystvirvlene, og sitt feste i skulderkammen og kragebenet.

 

Hoved-

funksjonen er å løfte skuldrene og trekke skulderbladet innover mot virvelsøylen. Den trekker skulderbladet til sies og bakover.

Muskelen arbeider konsentrisk i den tidlige fasen

 

Deltamuskel

( m. deltoideus)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en stor, tykk, trekantet muskel som danner skuldrenes runding. Den springer ut fra kragebenet og skulderbladet og har sitt feste på utsiden av overarmsbenet.

 

Muskelen er tredelt. Deltar i alle bevegelser av overarmen. Hovedfunksjonen er å føre armen ut til siden. Muskelen fører armen bakover, roterer den i skulderleddet og løfter den til skulderhøyde.

Fremre del av musklene jobber eksentrisk, bakre del jobber konsentrisk.

Store runde akselmuskel

(teres major)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Har sitt utspring på skulderbladets nedre hjørne (baksiden).
Og feste på nedre del av overarmsknuten.

Bakoverføring og innoverrotasjon av armen. Er en hjelpemuskel til den brede ryggmuskelen

Muskelen jobber konsentrisk i bakoverføringen

Trehodede armstrekker

( m. Triceps brachii)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

 

Er en spoleformet muskel, som er festet med ett hode i skulderbladet, og to hoder i baksiden av overarmsbenet. Den er festet på albuknokens øverste del, på baksiden.

Muskelens funksjon er å strekke armen i albuleddet. Det lange hodet fører også armen bakover i skulderleddet.

Eksentrisk i siste del av fasen

Lange radiale håndstrekker

(m. extensor carpi radialis longus)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

 

 

 

Er en del av håndledsstrekkeren. For den består av mange små muskler. Den har sitt utspring i overarmbenets utside og feste i pekefingerens mellomhåndsben.

Muskelen strekker i håndleddet.

Muskelen arbeider eksentrisk

Store brystmuskel

(m. pectoralis major)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en vifteformet, flat muskel. Det er også en bred muskel med mange utspring. Den har utspring fra kravebenet øverst til brystbenet og ribbebruskene (fra 6. ribbe). Festet er på overarmbenets øvre og fremre del

Muskelen bakoverfører og rotere armen innover.

Muskelen arbeider eksentrisk i siste del av fasen

 

Fase 2. Stem

Stemmet er det som bremser opp tilløpet. Når foten bremses mot underlaget, stoppes foten av friksjon, og farten overføres videre til skuddet. I denne fasen blir musklene vi finner i låret strukket, samtidig som kneleddet bøyes lett ut. I det vi setter inn stemmet, jobber de nevnte musklene nedenfor med større press og arbeid enn i fase 1. De får en oppbremsning som fører til neste fase som er sentralbevegelse. I fase 2 er det i hovedsak den ytre brede lårmuskel som er mest aktiv. Den jobber konsentrisk og grunnen til det, er at når man stemmer, setter man foten frem og derfor går det på lårmuskelen. Ved å bruke strekkmuskulaturen til å stive av i stemmet, kan vi utvikle større kraft i selve skuddet. De musklene som arbeider i denne fasen er spoleformede.

 

Beskrivelse av fase 2 bit for bit:

  • Når stemmet settes inn begynner vi med den store setemuskelen. Muskelen strekker benet i hofteleddet og er også en ut av de mest sentrale musklene som holder kroppen oppreist. Dette er en fjærformet muskel og dermed en igangsetter.
  • I stemmet bruker vi også den firehodede knestrekkeren, Muskelen har altså fire hoder som har ulike utspring, men felles feste. Disse hodene er såpass atskilte og samtidig kraftige, at de har fått hvert sitt navn: de består av ytre brede lårmuskel, den rette lårmuskel, indre brede lårmuskel og den midtre brede lårmuskel. Disse musklene som helhet strekker i kneleddet (ekstensjon) og bøyer (fleksjon) i hofteleddet. Fleksjon trenger vi til en viss grad ved at vi i skal ha over kroppen framover i det vi avleverer skuddet, men det kommer ikke inn før i sentralbevegelsen i fase 3. Den rette lårmuskel bidrar til å stabilisere bekkenet over det utstrakte benet. Dette er en fjærformet muskel og dermed en igangsetter.
  • Samtidig som den firehodete knestrekkeren virker, kommer skreddermuskelen inn. Også den bøyer i hofte leddet og bidrar også til å rotere låret litt utover.(foten skal plasseres i den retningen skuddet skal gå, sa det avhenger litt av skuddretningen om denne utover rotasjon blir nødvendig) Dette er en fjærformet muskel og dermed en igangsetter
  • Den trehodede tykkleggsmuskel består av den tohodede tykkleggsmuskel og flyndremuskelen. Som helhet fungerer disse to musklene som én muskel som strekker ut risten. Dette er en fjærformet muskel og dermed en igangsetter.

Alle muskelen i fase 2 arbeider konsentrisk. Mot slutten av fasen arbeider muskelen også statisk for å spenne i musklene, slik at bevegelsen stoppes opp, og sentralbevegelsen kan begynne.

 

Skjematisk framstilling av musklene

Muskelen

Beskrivelse av muskelen og dens lokasjon

Muskelens Funksjon

Arbeidsmåte

Store setemuskel

(m. gluteus maximus)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er kroppens største muskel. Den har sitt utspring på et område fra bakre, øvre hoftebenskam, og på korsbenet og øverste virvel på hale beinet. Den har sitt feste på tarmskinne-

benetsdraget og på området nedenfor den store lårbensknute.

Muskelen strekker benet i hofteleddet og holder kroppen oppreist.

 



Muskelen jobber konsentrisk. Muskelen arbeider så statisk siden den strammer for å stabilisere

Den Firehodede knesttrekkeren består av

- ytre brede lårmuskel

- den rette lårmuskel

- midtre brede lårmuskel

- indre brede lårmuskel

 

Ytre brede lårmuskel

(Vastus lateralis)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Springer ut fra lårbenets utside
Feste går nederst over i en flat sene til kneskjellet går gjennom kneskjellets senebånd.

strekker leggen, bøyer låret. Den

strekker også kneet.

Muskelen jobber konsentrisk. Når den skal stabilisere for å stive av i hofta jobber den statisk.

Den rette lårmuskel

(m. rectus femoris)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Har et utspring på fremre nedre hoftespiss, samt på hofteleddsskålen.
Feste går nederst over i en flat sene til kneskjellet og gjennom kneskjellets senebånd til skinnebenet.

Begynner i hoften og strekker kneet, og bøyer også benet i hofteleddet og bidrar til å stabilisere bekkenet over det utstrakte ben.

Muskelen arbeider konsentrisk. Den jobber også statisk for å stabiliser foten og musklene rundt hoften.

Midtre brede lårmuskel

(musculus vastus intermedius)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Springer ut fra lårbenets forside. Muskelen er helt dekket av den rette lårmuskelen,
den ytre brede lårmuskelen og den indre brede lårmuskelen.
Feste går nederst over i en flat sene til kneskjellet og gjennom kneskjellets senebånd til skinnebenet.

Ekstensjon av legg, fleksjon av lår. Strekker også i kneleddet.

Muskelen arbeider konsentrisk. Den jobber også statisk for å stabilisere

Indre brede lårmuskel

(musculus vastus medialis)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Har sitt utspring på indre rand av lårbenslisten og noen utspring ned langs lårbenets innside.
Feste går nederst over i en flat sene til kneskjellet og gjennom kneskjellets senebånd til skinnebenet.

Strekker i kneleddet.

Muskelen arbeider konsentrisk

Skreddermuskelen

(m. sartorius)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en båndformet muskel og kroppens lengste. Den har sitt utspring i spolebenet og feste på innsiden av skinnebenet.

Muskelen bøyer benet i hofteleddet og kneleddet, og roterer låret utover

Muskelen jobber konsentrisk. Mot slutten av fasen arbeider muskelen statisk for å spenne musklene rundt foten og hofteleddet.

Den Trehodede tykkleggsmuskel består av den tohodede tykkleggsmuskel og flyndremuskelen

 

Tohodet tykkleggs muskel

(m. gastrocnemius)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Muskelen har to hoder med to utspring, og den går over i akillessenen
Den har utspring på ytersiden av lårbenknokens bakside og på innsiden av lårbenknokens bakside
Den har sitt feste på hæleknokens nedre halvdel.

Strekker i ankelleddet, det vil si løfter hælen opp fra underlaget og bidrar til å løfta indre fotrand.
Muskelen bøyer også i kneleddet.

Muskelen arbeider konsentrisk. Mot slutten av fasen arbeider muskelen også statisk for å spenne i musklene

Flyndremuskelen

(m. Soleus)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en bred, flat muskel som har sitt utspring i begge leggknoklenes bakside, og sitt feste hælbenet

Dens sene smelter sammen med senen fra m. gastrocnemius, (de blir til sammen m. Soleus) og de to musklene fungerer som èn muskel som strekker vristen. Flyndremuskelen er med å rotere foten innover.

Muskelen arbeider konsentrisk. Mot slutten av fasen arbeider muskelen også statisk for å spenne i musklene

 

Fase 3. Sentralbevegelse

Sentralbevegelsen etterfølges av stemmet. I den første delen av sentralbevegelsen føres hele kroppen bakover, musklene rundt hofte, mage og rygg presses bak og vries svakt. Hofta presses bak, for så å skytes fram. Sentralbevegelsen er innledet av en eksentrisk fase.  

 

Beskrivelse av fase 3 bit for bit:

Som i fase 1 starter sentralbevegelsen med de store tunge musklene og avsluttes med de små kjappe. De store tunge musklene er det vi kaller for igangsettere, de er fjærformede muskler som settes inn ved små kraftkrevende bevegelser.

- De skrå bukmusklene setter i gang bevegelsen ved å vri kroppen i bakoverføringen. Den bøyer virvelsøylen til siden samme vei som armen. Her vil muskelen jobbe konsentrisk, men bremser opp på motsatt side ved å jobbe eksentrisk i siste del av bevegelsen. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.

- Den rette bukmuskelen  trekker på en måte overkroppen mot bena, slik at vi får en drivkraft også fremover. Så i tillegg til å skape lang arbeidssvei med å føre armen langt bak. Får vi en ekstra kraft ved å skyte frem overkroppen. Musklene arbeider konsentrisk. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.

- Ryggstrekkeren har en ensidig virkning på den ene siden, slik at ryggsøyla bøyes tilsiden og det blir en kontraksjon på den arbeidende siden, den andre siden slapper av og jobber eksentrisk mot slutten, for å bremse opp. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.

- Store setemuskelen har ingen direkte funksjon i selve sentralbevegelsen, siden hofteleddet allerede er strukket ut. Men den er likevel sentral fordi den er en av hoved musklene til å holde kroppen oppreist. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.

 

Når de store tunge musklene i overkroppen har fått startet på sin kontraksjonsfase, kommer de mindre musklene i armen etter i stor fart. Her kommer de type musklene vi kaller for hastighetsøkere. Det er de spoleformede musklene som løser de store og raske bevegelsene.

- Store brystmuskel Muskelen gjør slik at armen kan roteres innover og komme rett framfor kroppen. Noe den er når skuddet avfyres. Muskelen arbeider her konsentrisk. Dette er en fjærformet muskel, og dermed en igangsetter.

- Deltamuskelen i bakoverføringen presser vi armen langt bak og ned for å få ekstra lang arbeidssvei. Delta er her behjelpelig med å få armen opp til skulder høyde og er også med å fører armen fremover.

- Når armen føres fremover blir det en bøy i albueleddet og skulderleddet og underarmen føres utover. Det er biceps sine oppgave. Dette er en spoleformet muskel og dermed en hastighetsøker.

- Når armen er kommet framfor kroppen strekker triceps ut armen i albueleddet. Dette er en spoleformet muskel og dermed en hastighetsøker.

 

Skuddet vil avsluttes med en snert i håndleddet, og det er her viktig at det er de tre midterste fingrene som forlater ballen sist. Siden de er sentrale for styringen/plasseringen av ballen

- Den lange radikale håndleddesstrekkeren vil avslutte bevegelsen ved å strekke i håndleddet. Dette er en spoleformet muskel og dermed en hastighetsøker.

 

Skjematisk framstilling av musklene

Muskelen

Beskrivelse av muskelen og dens lokasjon

Muskelens Funksjon

Arbeidsmåte

Ytre skrå bukmuskler

(m. obliguus externus abdominis)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en bred, flat muskel, med utspring i de 8 nederste ribber, muskelen går skrått nedover og har et bredt feste. Feste er i hoftebenskammen, lyskebenet og ytre blad av rectuskjeden.

Muskelen dreier ryggsøyla. fremover igjen. Tenk deg at du holder handa på høyre hofte bein, da vil armen bli dreid nesten 180 grader, fra bak til frem.  

Muskelen jobber konsentrisk i framoverføringen, mens den jobber eksentrisk i siste del av beveglsen

De rette bukmuskler

(m. rectus abdominis)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en lang, flat muskel som har sitt utspring i brystbenet og 5.-7. ribbe, og sitt feste i underlivsbenet. Venstre og høyre rectusmuskel møtes i linea alba og er omsluttet av en skjede som dannes av de skrå og tverrgående bukmusklers aponevroser.

Muskelen oppgave er å trekke overkroppen mot bena, slik at vi får en drivkraft også fremover

Jobber konsentrisk

Ryggstrekkeren

(musculus sartorius)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Ligger ytterst av ryggmusklene. Den strekker seg over minst 7 virvel knokkler. Muskelen har mange utspring, fra korsbenet, hoftekammen og de nedre bukvirvlenes ryggtagger. Den har sitt feste på alle ribbevinklene og på tverrtaggene til de 4 nederste halsvivlene.

Når de to ryggstrekkerne på begge sidene av ryggsøylen virker sammen, så strekkes ryggsøylen og den bøyes bakover. Ved ensidig virkning blir det kontraksjon bare på den ene siden, så bøyes ryggsøyla til den siden. Og det er den sist nemt, som er sentrale for oss.

 

Muskelen jobber konsentrisk

Store setemuskel

(m. gluteus maximus)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er kroppens største muskel, Den har sitt utspring på et område fra bakre, øvre hoftekam, på korsbenet og øverste virvler på halebenet.
Feste er på tarmskinne-

benetsdraget og på området nedenfor den store lårbensknute.

strekker hoften, utroterer låret samt deltar i strekningen av kneleddet. Den holder kroppen oppreist.

Muskelen jobber konsentrisk i framoverføringen.

Store brystmuskel

(m. pectoralis major)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en vifteformet, flat muskel som har sitt utspring i kragebenets 2. til 6. ribbe, samt bukmuskulaturens seneplate (rectusskjeden), og sitt feste på overarmbenets innside.

Muskelen gjør at armen kan rotere innover og føre den rett frem foran kroppen.

Muskelen arbeider konsentrisk

Deltamuskelen

(m. deltoideus)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en stor, tykk, trekantet muskel som danner skuldrenes runding. Den springer ut fra kragebenet og skulderbladet og har sitt feste på utsiden av overarmsbenet.

 

Deltar i alle bevegelser av bevegelsen (tre delt) Muskelen løfter armen og fører den fremover

 

Fremre del av muskelen jobber konsentrisk.

 

Tohodet armbøyer

(m. biceps brachii)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en spoleformet muskel, som har ett kort og ett langt hode festet i skulderbladet. Den har sitt feste i spolebenet og underarmen mellom spoleben og albuben.

Muskelen bøyer armen i albuleddet og fører den utover i skulderleddet og dreier underarmen utover

Muskelen arbeider konsentrisk

Trehodete armstrekker

(m. triceps brachii)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Er en spoleformet muskel, som er festet med ett hode i skulderbladet, og to hoder i baksiden av overarmsbenet. Den er festet til albubenets fremspring.

Strekker armen i albueleddet, samt spenner leddkapselen slik at den ikke klemmes i leddet

Muskelen arbeider konsentrisk

Lange radikale håndstrekkere

(m. extensor carpi radialis longus)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Har sitt utspring i overarmbenets utside og feste i pekefingerens mellomhåndsben.

Muskelen strekker håndleddet.

Jobber konsentrisk

 

Mekanisk analyse

I den mekaniske analysen skal jeg fortelle hvilke bevegelsesprinsipper som er med i teknikken, og deretter beskrive hvordan bevegelsesprinsippene virker inn på utførelsen av teknikken. I denne delen skal jeg ta for meg seks bevegelsesprinsipper som er sentrale for grunnskuddet; Motbevegelse, stem, friksjon, sentralbevegelse og sammensatte bevegelser. Jeg skal også se på hvilke krefter som virker inn i min bevegelse.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Den mekaniske analysen har jeg lagt opp på den måten at jeg tar med fem bevegelsesprinsipp som er sentrale for grunnskuddet. Jeg begynner med en definisjon og går videre med å beskrive selve prinsippet,

<bilde>

Logg inn for å se bildet
innbakt eller mot slutten av hver trekker jeg bevegelsesprinsippet opp mot min bestemte bevegelse, grunnskuddet. Jeg har også tatt med en del bilder slik at jeg lettere kunne forklare hvordan prinsippet spiller inn i grunnskuddet. Under sentralbevegelsen har jeg satt inn hill`skurven for å

 

Før jeg begynner å skrive mer om hvert bevegelsesprinsipp, nevner jeg at vi starter et grunnskudd med et tilløp. Med dette tilløpet bringer vi fram en fart og en kraftsom har innflytelse, og som blir overført til selve skuddet. Med tilløp får du mer kraft i pasningen og evnen til å skyte bedre, og får også bedre forutsetninger til å klare de lenga pasningene.

 

Motbevegelse

 

Motbevegelse gir økt muskelkraft
Motbevegelse fører til en god strekking av de aktive musklene, og når musklene strekkes over sin hvile lengde, kan den utvikle større kraft. Den plutselige strekkingen av (biceps, delta) utløser strekkreflekser i disse muskelgruppene. Det fører til økt aktivisering av motoriske enheter i synergistene (muskler som samarbeider) og hemmende impulser til antagonistene. Resultatet blir større kraft og bedre koordinering.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Vi finner bl.a. motbevegelse i tilløpet til grunnskuddet, noe som er grunnleggende for at teknikken skal starte. Motbevegelsen trekkes inn i bevegelse i det jeg tilbakefører armen og ballen for å hente kraft og skaffe meg lang arbeidsvei. Man utvikler kraft ved å aktivisere flere motoriske enheter. Skal kraften bli stor må armen trekkes langt tilbake. Når jeg trekker armen bakover, og i det jeg skal begynne med fremoverføringen, er det da motbevegelsen kommer inn. I motbevegelsen;

- er en eksentrisk fase, som en innledning til den konsentriske.

- finner vi en bevegelse som utnytter muskelens elastisitetsenergi

- er en bevegelse som utløser strekkrefleks

Resultatet blir da et bedre kast.

Motbevegelse finner vi hovedsakelig i fase1.


Stem

Ved hjelp av stem benytter vi den horisontale hastigheten til å skape hastighet oppover og/eller bortover, eller overfører kraft fra den horisontale farten til en gjenstand.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Vanligvis forbinder vi stem med oppbremsing av horisontal hastighet for å oppnå hastighet oppover og/eller bortover. I håndball ved grunnskuddet brukes også stem, men verken for utvikle hastighet opp eller bort. Her brukes stemmet for å få overført den horisontale hastigheten over til kraften og hastigheten i ballen og skuddet. Altså gjennom et tilløpet tilfører vi kroppen bevegelsesenergi. I håndball og også andre ballspill kan vi ofte høre fra treneren ”gå på ballfører, det er ballen som er farlig” altså er det til syvende og sist den som må ha denne bevegelsesenergien. Det får vi ved hjelp av stemmet. Når vi stemmer i mot, bremser man tilløpet og det fører til at muskelen arbeider som en fjær. Kraften som overføres fra stemmet, skaper rotasjon i kroppen og er en innledning til sentralbevegelsen. Vi skal altså utvikle så stor kraft som mulig. Vi bremser opp tilløpet ved å stemme i mot, for så i neste omgang å utnytte den spenningsøkningen som nå utvikles i kroppens strekkmuskulatur. Stem finner vi fase 2.

 

Friksjon

Friksjon er friksjonskoeffisient og normalkraft mellom den glidende gjenstanden og flaten den glir på. Det er den kraften som skal «feste» foten i stemmet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Friksjonskraften opptrer i så å si alle sammenhenge, og man kan si at den er en forutsetning for all bevegelse. Jo større trykk man legger mot den andre flaten jo mer bremser man opp. Når en flate glir mot en annen flate, blir bevegelsen bremset av en friksjonskraft. Det er dette som skjer under stemmet. Friksjon er proporsjonal med den kraften som presser flatene mot hverandre, og dette er normalkraften. I grunnskuddet vil vi at det skal være stor friksjon slik at man bremser hurtig opp, og får overført kraften vi har fått i fra tilløpet og tilbakeføringen av armen til ballen. Sett at det ikke er fuktig på banen, eller at man har dårlige og slitte sko, er friksjonen mellom gulvet og skoen veldig stor, altså friksjonskoeffisienten er stor. Andre ting man kan nevne ved friksjon, er at man ofte bruker klister i håndball for å få bedre tak på ballen. Friksjonen mellom ballen og hånden bli altså mindre. Friksjon vil være tilstede i alle faser men hovedsakelig i fase 2, når man setter stemmet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 
<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Sentralbevegelse

Sentralbevegelse er når vi setter inn mange muskelgrupper samtidig og lar disse gruppene virke i serie. Det vi føre til ekstra stor påvirkningskraft på redskapet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Ved sentralbevegelse får vi forlenget arbeidsvei, og vi får dermed ta i bruk flere muskelgrupper. Det er de sterke, sentrale muskler som dominerer i starten. Dette er de fjærformede musklene. Først arbeider de svakere, og mer perifere musklene eksentrisk, og mot slutten av bevegelsen går de over til å jobbe konsentrisk. Da er det de spoleformede musklene som jobber. Sentralbevegelsen gir stor kraft bl.a. fordi styringen blir mer effektiv ved at det utløses strekkreflekser. Utløsing av strekkreflekser fører til at flere motoriske enheter blir aktivert. Det blir bedre koordinasjon mellom musklene som gjør at de svakeste musklene i kjeden får bedre arbeidsforhold og dermed kan gi større kraft. Musklene utvikler større kraft når de arbeider eksentrisk – konsentrisk. Strekkrefleks utløsningen fører også til at den elastiske energien blir lagret i systemet, av den grunn at bindevev tøyes, flere kryssbroer kommer i inngrep og strekkes. Det totale arbeidet kan bli større på denne måten på grunn av at de svakeste musklene gis ideelle arbeidsforhold.

 

I starten av et kast er det altså de store og sterke muskelgruppene som dominerer. Dette er muskler som hofteleddsbøyer, bukmuskler, og knestrekker. Videre føres overkroppen framover, og armenes kastemuskelatur henger litt igjen mens overkroppen er på vei framover. Videre utføres en rask strekning av armens kastemuskler, det er muskler som brystmuskel, runde akselmuskel, delta og triceps. Tilslutt kan vi si at den eksentriske fasen innleder til den konsentriske. I stikkordsform kan vi forklare sentralbevegelsen i grunnskuddet slik; setter stemmet, vrir hofta og skuldre, fører armen bak, vir tilbake hofta, førerer armen frem, avslutter med en håndleddssnert. Ved å gjøre dette utvikler vi som sakt størst mulig kraft, og får rett retting på ballen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Evnen til å utvikle kraft er avhengig av muskelens kontraksjonshastigheten. Det uttrykkes i Hill`s kurven. Hill`s kurven er forholdet mellom kraftutvikling og forkortningshastighet i en muskelfiber. I grunnskuddet i håndball utvikles det størst kraft i starten av bevegelsen. Vi starter bevegelsen ved å skape lang arbeidsvei, sentralbevegelse. Og muskelen får dermed tid til å utvikle kraft. Aktin og myosin får der med bedre tid til å ta tak i hverandre hvis de får lang arbeidsvei, og kan dermed utvikle større kraft.

 

Sammensatte bevegelser

Er summen av rotasjoner.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 
<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Rotasjon er bevegelse rundt en bestemt akse. I grunnskuddet vil det være nærmere å bruke flere rotasjoner, derfor blir bevegelses prinsippet sammensatte bevegelser mer rett å bruke. Rotasjon kan vi dele opp i to typer, translasjon og rotasjon, men de fleste bevegelser er en kombinasjon av disse to. Ren translasjon har vi når alle punkter i en gjenstand tegner parallelle linjer, mens det på tilsvarende vis ville bli tegnet sirkler ved ren rotasjon. Muskelkontraksjoner fører til rotasjonsbevegelser, med leddet som akse for rotasjonen.

 

Ved grunnskuddet i håndball får vi i tilløpet en sammensatt bevegelse. Innenfor systemet vil det skje en rekke rotasjoner hvor kroppsdeler roterer om leddakse, og flere slike rotasjoner kan til sammen føre til at vi kan gå, springe få til et grunnskudd osv. De enkelte rotasjonsbevegelsene er imidlertid satt sammen slik at systemet som helhet beveger seg translatorisk. I tillegg til de individuelle rotasjonene i leddene, vil det skje en større rotasjon i hofteleddet i det grunnskuddet går over fra stemmet til sentralbevegelsen. (se bilde) Jo flere ledd som er involvert i bevegelsen, desto større krav blir det stilt til å koordinere bevegelsen. I grunnskuddet finner vi sammensatte bevegelser gjennom alle fasene. Det skjer flere rotasjoner i ulike ledd som skulder -, albue -, hofte -, hånd -, kne -, og ankelleddet.

- I tilløpet får vi en sum av rotasjoner i kne - og ankelleddet.

- I bakoverføringen får vi en sum av rotasjoner i skulder -, albue -, hofte -, håndleddet.

- I stemmet er det ikke sammensatte bevegelser, men vi får en rotasjon i det vi strekker ut kneleddet.

- I fremoverføringen får vi en rekke sammensatte bevegelser med rotasjon i skulder -, albue -, hofte -, håndleddet.

 

Oversikt over ulike krefter som virker inn i grunnskuddet 

Indre og ytre arbeid er arbeid der henholdsvis indre og ytre krefter inngår.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Indre kraft er den kraften som musklene produserer og som fører til trykket mot underlaget. Mens det svaret underlaget gir kaller vi ytre kraft. De indre kreftene resulterer i de ytre kreftene, og som da kan skape akselerasjon og bevegelse. Tyngdekraften er en ytre kraft som vi hele tiden må forholde oss til, den holder oss nede på bakken. Det kan vi f. eks se i et romskip. Der er det ingen tyngdekraft, og personene svever rundt. Det er bare ytre krefter som kan skape eller endre bevegelsen av et system som helhet. Indre krefter kan bare bevege deler av systemet uten å påvirke helheten.

 

Ved et grunnskudd har vi som nemt som oftest et tilløp, i selve tilløpssteget er det bare i kontaktpunktet mellom fot og bakken at det finnes ytre krefter. (Dersom vi betrakter kroppen som et system.) Når det gjelder indre krefter blir det utført et betydelig arbeid for at beina skal bevege seg og ikke bremse når en treffer bakken. Vi finner også krefter i en sats, desto større kraft vi tilfører underlaget, jo høyere klarer vi å hoppe. Stas er veldig sentralt i håndball, men ikke for grunnskuddet. I grunnskuddet har vi derimot det vi kan kalle stem kraft. Jo hardere vi stemmer i mot jo større fart blir det på rotasjon i fremoverføringen. Det svaret vi får av stem kraften kaller vi reaksjons kraft. For å komme tilbake til tyngdekraften, trenger vi altså den for å holde oss på bakken. Tyngdekraften jobber mot normalkraften/motkraften med lik kastekraft. Friksjonskrafte gjør slik at foten bremser og kraften overføres til sentralbevegelsen. I grunnskuddet og selve avslutningen, altså når armen skytes fram virker det en kraft i fra armen vår som blir overført til ballen.

 

Forklaring av ord og begrep vi finner i analysen

 

Dynamisk
Dynamisk muskelarbeid er arbeid som forandrer muskelens lengde. Musklene er i bevegelse.

 

Statisk

Statisk muskelarbeid blir også kaldt Isometrisk Muskelarbeid. Muskelkraften er lik kraften fra en ytre vekt og skaper ingen bevegelse. Musklene fungerer som stabilisatorer.

 

Konsentrisk

Konsentrisk muskelarbeid er arbeid hvor muskelkraften er større enn kraften fra en ytre belastning. Musklene skaper bevegelse ved at de forkorter seg.

 

Eksentrisk

Eksentrisk muskelarbeid betyr at muskulaturen forlenges dvs. bremser en bevegelse. Dette skjer bl.a. når kraften fra en ytre belastning overstiger muskelkraften.

 

Tenk deg at du trener i en ribbevegg. Når du heiser deg opp, får vi konsentrisk muskelarbeid. Når du senker/bremser deg ned igjen, er muskelarbeidet eksentrisk.

 

Plyometrisk

Plyometrisk muskelarbeid er muskelarbeid hvor en kombinerer eksentrisk og konsentrisk aksjon. I løp , hopp og kast o.s.v. strekkes muskler forut for forkortning og belastning.

 

Ekstensjon

Ekstensjon er en økning av vinkelen mellom to knokler. Med andre ord en strekning. Når vi strekker en bøyd arm foretar vi en ekstensjon

 

Fleksjon

Fleksjon er en reduksjon av vinkelen mellom to knokler. Med andre ord en bøyning. Når vi bøyer en strukket arm foretar vi en fleksjon.

 

Antagonist

Antagonist er noe eller noen med motsatt virkning. En muskel som strekker et ledd er antagonist til muskelen som bøyer i samme leddet.

 

Agonisåten

Er en kjemper. Det er den som utfører en bevegelse.

 

Konklusjon

I min organiske analyse har jeg analysert i tre ulike faser. Jeg har gått grundig inn i fasene, og analysert de mest sentrale musklene for den fasen. Det er mange flere muskler som vil spille inn i bevegelsen, men hvis jeg skulle tatt med alle, vil ikke jeg kunne analysert så detaljert som jeg nå har gjort. Det ville blitt et veldig stort og mest sannsynlig et uoversiktlig arbeid. I den organiske delen har jeg sett at de bevegelsesprinsipp beskrivelsene om f.eks sentralbevegelsen, stemmer overens med min organiske analyse hvor de store tunge musklene starter og avsluttes med de mindre hurtige. Jeg har altså sett at teorien stemmer også i praksis og jeg klarer å se sammenhengen mellom mekanisk og organisk analyse.

 

Jeg har kommet frem til klare ting som er viktig for grunnskuddet. Det mest sentrale er sentralbevegelsen, som har som hensikt og skaffe seg lang arbeidesvei. Jeg har lært at ingen muskler jobber alene, flere er i sving når en bevegelse utføres. Nesten hver muskel i en bevegelse har også det vi kan kalle en motstander. Den muskelen som er motor, altså utfører bevegelsen blir kalt agonisåten, mens motstanderen, altså den som modererer bevegelsen blir kalt antagonisten. Jeg tror ikke analyse av hver bevegelse er helt nødvendig for å bli god i en teknikk. Men jeg tror det hjelper til å finne ut hva du bør trene på. Ved at vi finner hvilke muskler som er med i bevegelsen, og man kan lettere rette på bevegelsen slik at den blir ”helt rett”

 

 

Litteraturliste

http://www.nokadietten.no/kurs/15-muskelsystemet.htm

http://www.trim.no/pub/art.php?id=655

Treningslæreboka

Bevegelseslæreboka

Anatomi og rörelselära innom idrott

Aktivitetslæreboka

http://www.stud.hio.no/lu/it1/2000/gruppe-b1/muskler/Mage_rygg/ytre_skra_bukmusk.htm

http://www.rogaland-f.kommune.no/~sola/hovedside/Fagressurser/Idrettsfag/Treningslare/oppgave-bevegelselaere.htm#Handball


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish