Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Islam, hinduisme og kristendomSkriv ut Utskrift
Informativ oppgave om islam, hinduismen og kristendommen.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Islam

 

Hva vet du om Islam?

 

Noen fakta om religionen Islam.

* Det finnes en Gud, Allah.

* Allahs viktigste bok: Koranen. Skrevet av profeten Muhammed (570- 632).

* Islam er delt inn i to hovedgrener: Sunni og Shia.

* Muhammed er Allahs lydige sendebud, men skal ikke dyrkes eller gis ære for å ha grunnlagt Islam.

* Islam har leveregler og regler for hvordan staten skal styres.

* Målet for muslimene er én verden hvor både politikk og relgion er Islam.

* 4 normer benyttes for å løse problemer i samfunnet:

  1. Koranen- hellig bok.

  2. Sunnaen- Muhammeds vei.

  3. Idsjma- et samlet trossamfunn.

  4. Likhetsprinsippet- Lignende forhold i Koranen.

 

* Lovene = Sharia bygger på disse prinsippene.

* Moské er muslimenes bedehus

* Islam består av søyler :

 1. Trosbekjennelsen "Ingen Gud uten Allah, og Muhammed hans sendebud."

 2. Bønn 5 bønner hver dagfor å lovprise og opphøye Allah.

 3. Almisser 2,5 % av inntekt og formue de fattige.

 4. Faste Måneden "Ramadan". Muslimer skal da ikke spise eller drikke om dagen.

 5. Pilegrimsferd Muslimene må besøket Mekka minst én gang i sitt liv.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Hvor religionen oppsto?

Ordet Islam er avledet av Salam som primært betyr ”fred”. Islam er den tredje store religionen som har sitt utgangspunkt i Midtøsten. Islam er en monoetistisk religion. Islam lærer at Guds vilje er åpenbart til profeten Muhammed. Disse åpenbarhettene fant sted 600 år e.Kr. Muslimene regner likevel Adam, det første menneske som den første muslim. Islam er den nest største religionen i verden med mellom 1,3 og 1,5 milliarder tilhengere, og i Norge med ca. 2 % av befokningen. Muslimer fines det i nesten alle land. Det vi kaller den muslimske verden, streker seg fra Nord-Afrika til Sør – Asia. Muslimene er ikke så veldig annerledes enn folk flest, men de drikker ikke alkohol og spiser ikke svin. Innenfor islam regner vi med to hovedretninger. Den største retningen, som utgjør ca. 85 prosent av alle muslimer, kalles sunnaisslam. Den andre retningen kalles sahniamuslimer.

 

En muslim betyr en som har undetkastet seg den ene sann Gud og hans vilje. For muslimene er ikke religionen først og fremst en privatsak. Islams lære omfatter alle sider ved menneskets liv og både mennesketd forhold til samfunnet og til andre mennesker forholdet til religionen og forholdet til seg selv. Islam kan også kalles bokreligion, fordi Koranen står så sentralt.

 

Leveregler

 

Første søyle - Trosbekjennelsen

Islams første søyle er resitasjon av trosbekjennelsen (shahada): "Ingen Gud uten Allah, og Muhammed hans sendebud." Den står ikke skrevet i Koranen, men er gjengitt i Hadith med litt varierende ordlyd.

 

Trosbekjennelsen har en dobbelt funksjon. 1: Det er det første som hviskes i øret på en nyfødt og det siste som hviskes i øret på en dødende. 2: Hver gang det kalles til bønn skal trosbekjennelsen siteres. En som ikke er muslim, må uttale trosbekjennelsen, helst for en imam, og dermed er hans muslimske identitet stadfestet, for evig .

 

Trosbekjennelsen understreker de to sentrale elementene i islamsk teologi; At Gud bare er en, det er ikke mange guder. Det er et skille mellom Gud og mennesker, der Gud er allmektig og mennesket er underdanig.

 

Andre søyle - Bønn

Bønnen kalles salah på arabisk og i følge Hadith er en muslim pliktig å be fem ganger i døgnet. Den første bønnen skal forrettes før soloppgang og den siste etter solnedgang. De faste bønnetidene er ved soloppgang (fajr), når sola står høyest på himmelen (zuhr), midt på ettermiddagen (asr), ved solnedgang (maghrib), og om kvelden (isha).

 

Bønnen skal være vendt mot Mekka, Profetens hjemby og islams sentrum og det er et absolutt krav at den som ber skal være rituelt ren.

 

Tredje søyle - Faste

Måneden ramadan (den niende måneden i det islamske året), er den helligste tiden i det muslimske året. Hele denne måneden skal man ikke spise, drikke, røyke eller ha seksuell omgang fra det tidspunkt det er mulig å skille en hvit tråd fra en sort om morgenen, til sola har gått ned om kvelden. Barn som er under 10 år og svake gamle trenger ikke å faste og fasten kan utsettes hvis man er syk, menstrasjon, er gravid eller ammer.

 

Fjerde søyle - Zakat, almisse

Almisse er at alle muslimske folk må hjelpe de folka som trenger hjelp de må betale 2,5%. Og det står i koranen hvor mange man skal betale. Den som er fattig ellers har ikke råd til , trenger ikke å betale.

 

Femte søyle - Pilegrimsferden

Koranen befaler alle som har mulighet til pilegrimsfred, og minst en gang i livet skal reise på pilegrimsreise til Kabaen i Mekka. På arabisk kalles denne reisen for hajj.

 

Hellige tekster

For muslimene er Koranen den eneste hellige boka som er bevart. De mener den er uendret fra Muhammads tid, til i dag. Det var Muhammad som mottok denne åpenbaringen, fra engelen Jibril (Gabriel). Muhammad fortalte det han hadde hørt til sine tilhengere, og etter hvert ble åpenbaringene skrevet ned.

 

Det som står i Koranen, mener muslimene er Guds ord. Den er ikke skrevet av mennesker som er inspirert av Gud, der står det nøyaktig slik som Gud formiddlet til Muhammad.

 

Koranen ble levert på arabisk, derfor bør hver muslim kunne lese deler av Koranen på arabisk.

 

Koranen er nesten like lang som Det Nye Testamente, men de to bøkene er veldig forskjellige. Koranen er ikke bygget opp kronologisk. Den er delt opp i kapitler, som kalles surer. Men et kapitel består ikke av en fortelling eller en tidsperiode. De fleste kapitlene består av mange utsagn, fra veldig forskjellige temaer. Det temaet kan også være i andre kapitler.

 

Koranen kan deles opp i 3 deler:

* En beskrivelse av trosinnholdet. Dvs. læren om Gud, engler, profeten og mennesket.

* Praktiske leveregler.

* Historier som skal påminne og veilede de troende.

 

Det finnes mange regler om hvordan muslimene skal oppbevare Koranen. For eksempel så skal den helst oppbevares høyest i et rom.

 

Hadith

Sunnah i islamsk teologi er Muhammeds eksempel (og for Shiamuslimer også hans etterkommere gjennom hans datter Fatima og Ali ibn Abi Talibs eksempel). Kilden til Sunnah er Hadith, og for noen denominasjoner også praksisen til de første muslimer i Medina. Hadith er fortellinger om Muhammeds ord og handlinger, og etter Koranen er hadithsamlinger de viktigste religiøse skrifter for de fleste muslimer. De fleste islamske tradisjoner og religiøse forskrifter er basert like mye på Hadith og Sunnah som på Koranen, og hvilke Hadith som telles som troverdige og hvilke som telles som forfalskninger er det største grunnlaget for uenighet mellom Islams forskjellige denominasjoner.

 

Synet på Gud

I islam er Guds navn Allah (Gud har for øvrig 99 forskjellige navn). Allah har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Allah er allmektig. Han har skapt hele universet og menneskene. Menneskene ble skapt for å ta vare på jorda, og som alt annen ble de skapt for å følge Allahs lover og tilbe han. Islam betyr underkastelse eller overgivelse - den som underkaster seg den ene, sanne Gud kalles muslim.

 

Synet på mennesket

I islam er mennesket regnet som det fremste av Guds skapninger og at det står i en særstilling. Gud skapte mennesket for å tilbe Gud på jorda. Islam understreker at mennesket er svakt, og fordi mennesket er svakt og glemmer Gud, har Gud gitt dem Koranen. Gud gjorde mennesket til sin stedfortreder på jorda. Adam fikk kunnskap om alle ting, og ble satt til å ta vare på skaperverket.

 

Livet etter døden

Når en begraver en muslim så skal ansiktet på den døde være vendt mot Mekka. Når de dør blir trosbekjennelsen hvisket i øret, så vedkommende som nettopp har mistet livet skal huske den når han ankommer Gud og oppgjørets time er klar. Liket blir vasket. Menn vasker døde menn og kvinner vasker døde kvinner.

 

Islam ser på døden som en naturlig del av livet. Døden betyr ikke slutten på alt, muslimene ser på døden som en overgang til en ny tilstand og en ny form for liv.

 

For å være muslim må man tro på alt Koranen forteller om det som skjer etter døden. Blant annet at alle mennesker skal vekkes opp igjen og at de skal samles til regnskap (hisab). Al-hisab betyr at Gud kommer til å spørre mennesker om hver eneste handling de har gjort. Gode gjerninger skal belønnes mens onde gjerninger skal, hvis Gud ikke gir tilgir, straffes.

 

Hvis det å vekke døde til liv virker uforståelig, kan man huske at Gud har skapt alle ting første gang. Det er lettere å skape ting om igjen. Dommens dag er den dagen hvor rettferdigheten skal skje fullstendig. Dette livet er fult av handlinger som ikke blir belønnet/straffet og det vil derfor være urettferdig at alt stopper her.

 

Det onde

I Islam tror man at og har den oppfatelse om at det onde prøver å påvirke menneskene. Det onde for islam er ved Iblis eller Satan. Iblis er menneskenes og paktens verste fiende. Grunnen til at Iblis er en fiende er fordi han nektet å bøye seg i støvet for Adam, slik Gud hadde pålagt ham å gjøre. I koranen blir det fortalt at Iblis skulle fjernes fra engelens verden, men fikk utsettelse til dommens dag. Iblis var lkke takknemlig og han hevnet seg ved å friste menneskene. Det er altså Iblis som det onde, men det er menneskenes valg å ta i mot hans fristelser. Uten han ville det ikke vært noe ondt og godt i verden mener musllmene. Alle som følger Iblis kommer ikke til paradis, men alle som følger Gud kommer til paradis og her har ikke Iblis noen makt. Derfor kan altså muslimene velge om de vil følge det onde eller det gode og komme i paradis eller ikke.

 

Kunst klesdrakt og musikk

KUNST: Kalligrafi er det viktigste kunstneriske uttrykk i islam. Vi finner kalligrafi i moskeer, bøker,i Koranen osv. Kalligrafi har også blitt brukt til å lage figurativ kunst.

 

En annen kunstform i islam er ornamentikk. Eksempler på dette finnes i moskeer og annen arkitektur. Dessuten er ornamentikken "utbredt" i teppekunsten. Det er også masse mosaikk i moskeéne som utgjør en betydelig stor del i kunsten.

 

Islam har bildeforbud. I ortodoks sunnisme er det forbudt å avbilde levende vesener. Bildeforbudet blir ikke tolket så strengt i shia'-islam.. Kaba i Mekka, er det helligste kunstverket muslimene har.

 

KLESPLAGG: Muslimske kvinner må dekke hele kroppen unntatt ansiktet, hendene og føttene. Håret og halsen må også tildekkes hvis de skal ut eller noen menn kommer hjem til dem. Hjemme er det uten hijab, og med de klær man føler passer. Enten det er velourbukse og t-skjorte eller pene arabiske kjoler med masse fine farger og mønstre på. I noen land bl.a. Saudi-Arabia, er det strenge regler som sier at kvinnene skal dekke hele ansiktet. Til det bruker de burqa.

 

MUSIKK: Muslimer har flere noter enn hva vi vestlige har, de har kvart toner osv. Det er ingen harmoni i sangene deres og det er ofte improvisasjon inkludert. De kan ikke høre på verken hip-hop, rap og pop. De kan bare høre på sanger som tilber Gud/Allah altså, gudsanger, og sanger som har med Muhammed å gjøre. Så da er det ofte klassisk musikk og lignende.

 

Likhet og Ulikheter

Innen i islam er det to hvorderettinger sunni- og shia-islam. Shia-islam ble til på 600-tallet, og mener at Ali, Muhammed’s fetter, var Profetens rettmessige etterfølger som muslimsk leder (imam), og at denne stillingen er arvelig. Dette ble ikke godtatt av de fleste muslimer. Derfor er det bare 10% av alle muslimer som tilhører denne retningen. De tror at det har vært 12 immaer, og den siste immaen ikke døde, og at han vil komme tilbake for å gjenopprette rettferdighet.

 

Etter Muhammed’s død, valgte noen av hans tilhengere Abu Bakr som Muhammed’s etterfølger. Disse muslimene kalles sunni-musliner og er i klart flertall i dag med 90% av alle troende. Etterfølgeren til Abu Bakr, og stillingen kalif, het Umar, og nestemann der igjen het Ali. Derfra går det ingen direkte linje til nestemann, og forskjellen mellom shia- og sunni-islam ble tydeligere.

 

Forhold mellom kvinner og menn

Kan muslimske kvinner gifte seg med hvem de vil? I Islam er det slik at menn kan inngå ekteskap med muslimske, jødiske og kristne kvinner. Mens muslimske kvinner kun kan gifte seg med muslimske menn. Ofte har foreldrene også noe å si.

 

Det står ikke noe i koranen om at familien har rett til å inngå ekteskapsavtaler på vegne av barna. I koranen står det : "Menn er kvinners formyndere pågrunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med framfor andre, og pågrunna de utgifter de bærer. Derfor skal rettskaffene kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart, dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk".

 

Dette betyr at menn er kvinners dommer. En kvinne trenger ikke å ha gjort noe galt engang. Det er nok at mannen frykter at hun har gjort noe galt for at han skal gi henne juling.

 

I frelsessammenheng stiller kvinner og menn likt, dette sies uttrykkelig i Koranen. I sosial og rettslig sammenheng er det imidlertid kvinner underordnet menn. Har bestyrelse over kvinner. Koranen og Sharia gir kvinner flere juridiske rettigheter, som rett til eiendom, råderett over egen formue og inntekt og rett til arv, men får bare det halve av det en mann får. Kvinners rettslige vitnesbyrd teller også bare halvparten.

 

Ekteskapets oppfattes som en plikt for alle muslimer, islam tar ansvar fra religionen og bevegelser som fornekter kroppenes behov, men lærer samtidig en streng seksualmoral. Ekteskapes budd og homoseksualitet fordømmes i koranen. Ekteskapet blir sett som en privatrettslig kontrakt, og denne kontrakten inneholder flere begrensninger for kvinner enn for menn. Retten til å ha opp fire koner er hjemlet i koranen. Skilsmisse oppnås lett for menn, mindre lett for kvinner. Ved skilsmisse har faren alltid foreldreretten.

 

Rent og urent

Rituell renhet og religiøse plikter. Det kreves renselser, med vann. Før de religiøse pliktene kan utføres. Kravet om rituell renhet preger tradisjonelt det daglige og praktiske i livet. Tanken på en ytre renselse som bilde på en indre forbindelse til møtet med gud er klart formulert. Urenhet er knyttet til menneskekroppen og dens funksjoner. Renhets kravet ligger også til grunn for en rekke forbud, som forbud mot svinekjøtt, mot kjøtt av dyr som ikke er rituelt slaktet og mot alkohol. Renhets kravet ligger videre til grunn for omskjæring, som er det ytre tegn på mannens tilhørighet til fellesskapet. Omskjæringen nevnes ikke i Koranen. Omskjæring av kvinner praktiseres bare i noen områder, som i Egypt, Sudan og i enkelte andre deler i Afrika.

 

Min mening om religionen!

Jeg liker denne religionen fordi jeg synes det er mange spennende ting. Og fordi man skal tro bare på en Gud ikke flere, og jeg liker den almisse fordi man må tenke på de andre som trenger hjelp, og jeg synes at det er bra og jeg vet ikke om det finnes i andre religioner. Jeg har aldri lest Koranen men jeg har hørt av noen andre at Koranen forteller deg om hva skal skje videre også. Og fordi den er hellig boka i islam så jeg liker den godt.

 

 

Hinduisme

 

Hva vet du om hinduisme?

 

Hvor religionen oppsto?

Hinduismen er den eldste religionen av våre verdensreligioner og den oppsto 2500 år f.Kr, og du kan finne deler av denne religionen i mange andre religioner som f.eks. Buddhismen. Hinduismen er veldig ulik fra kristendommen, jødedommen og islam, for i de tre religionene er det bare en gud, mens i Hinduismen er det veldig mange guder. Noen guder er jo mer viktige en de andre selvfølgelig, det finnes guder som passer til alle folk. Ofrer du til en spesiell gud, så får du gode avliger, ofrer du til Lakshmi så får du rikdom og hell, osv. Du ofrer til guder som kan hjelpe deg, eller til den guden som hører til familie tradisjonen. I Hinduismen er det mange oppfattninger på hva Gud egentlig er, men likevel så er det to guder som er mest vanelige, Vishnu og Shiva. Logisk nok så kalles de som tilber Vishnu Vishnuitter, og de som tilber Shivaitter. Mange av hinduistene tror at det finnes en guddommelig kraft bak disse gudene. Noen ganger er denne kraften formet som en mektig skapergud, mens andre ganger som en kraft som strømmer gjennom alt som har liv. Navnet på skaperguden er Brahma, og den guddommelige kraften kalles Braman og det betyr verdenssjelen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Guder

Brahma skaperen.

Vishnu bevareren.

Shiva ødeleggeren.

 

Brahma

Brahma er skaper av universet, og han er alle guder og menneskers far. Han er den første av gudene i den hinduistiske ”treenighet” sammen med Vishnu og Shiva. Brahma er en personifisering av den guddommelige kraften Brahman. Han rir på en gås. Han fremstilles med fire hoder, dette kommer av hans store trang til å holde øye md sin vakre datter Satarupa. Han er gift med Saraswati, gudinnen for kunst, musikk og litteratur, hun rir på en påfugl. Han regnes i dag som en visdoms Gud.

 

Vishnu

Vishnu er universets opprettholder, og den mest populære guden blant hinduer i dag. Når Vishnu regnes som universets opprettholder, er det fordi han passer på den kosmiske ordenen (Dharma). Ordenen er truet av onde demoner stiger Vishnu ned til jorden for å forsvare det gode. De mest kjente av Vishnus avatarer er Rhama og Krishna. Han rir på den store ørnen Garuda, eller på den enorme slangen Shesha sammen med sin kone Lakshmi, som er gudinnen for skjønnhet og lykke. Vishnu blir framstilt med fire armer og som en Gud fylt av kjærlighet og medfølelse.

 

- Vishnus

- Matasya (fisk)

- Kurma (skillpadde)

- Varaha (villsvin)

- Narashmia (menneskeløve)

- Vamana (dverg)

- Parashurama (kriger med øks)

- Rama (krigerprins)

- Krishna (ksatriya – kriger)

- Buddha (villedet mennesker inn i buddhismen)

- Balabhadra (jordbruksgud – Krishnas bror)

- Kalki (tid)

 

Shiva

Shiva er motsetningenes Gud, og er derfor Gud for en del ting. Han er frelser, ødelegger ulykkesbringer, asket, familiefar, Yoganes Herre og dansens Gud. Han er også både mann og kvinne. Shiva er den som ødelegger alt ondt, som forstyrrer skaperverkets orden, og som legger grunnlaget for at et nytt univers kan bli skapt. I ”treenigheten” regnes Shiva som ødeleggeren av universet. Malerier og bilder av Shiva, verdensødelegger fremstiller han ofte som dansende. Når Shiva danser tramper han på uvitenhetens dverg. Shivas hustru heter Parvati.

 

Shiva fremstilles hovedsakelig på fem måter:

- Yoganes store læremester

- Familiefar sammen med sin kone Parawathi

- Dansens herre

- Linga som framstilling av det kvinnelige kjønnsorgan.

- Shiva som halvt mann og halvt kvinne.

 

Hellige skrifter

De eldste hellige hindubøkene stammer fra Ariernes tid for mer enn 3000. år siden. De består av fire samlinger med hymner, bønner og magiske formularer, og kalles vedaene. Den eldste og helligste er Erigveda, andre viktige hindutekster er Upanishadene, Mahabharata og Ramayana. Vedaene og Upanishadene kalles Shruti, eller ”Hørt”. De andre tekstene kalles Shrmiti, eller ”Husket”, fordi de ble fortalt muntlig.

 

Vedaene og Upanishadene ble fortalt og senere skrevet ned på Sanskrit, det var Ariernes gamle språk og et hellig språk i India. Navnet ”Sanskrit” betyr ”Foredlet”. Hinduene tror at Sanskrit har makt til spesiell kommunikasjon med Gudene. Hindi som er språket i India har utviklet seg fra Sanskrit.

 

Upanishadene

Upanishadene ble forfattet rundt 800 f.Kr. De består av de hellige skriftene, som guruene har gitt til disiplene sine. Budskapet blir formidlet ved hjelp av lignelser og fortellinger. De handler om forholdet mellom det enkelte mennesket og Brahman.

 

Bhagavad Gita

Bhagavad Gita er den viktigste og mest populære biten av det populære diktet Mahabharata, med over 90.000 vers. Diktet forteller historien om en krig mellom de to nært beslektede familiene Kauravaene og Pandavaene. Begge ønsker å kontrollere kongeriket Hastinapura. Bhagavad Gita, ”Herrens sang” foregår på slagmarken like før kampen begynner. Krishna forteller Pandavaen Arjuna at han må kjempe for sitt folk, og gjøre sin plikt som kriger. Arjuna følger rådet, og etter 18 dager i kamp er Kaurava hæren fullstendig knust.

 

Ramayana

Ramayana forteller historien om Guden Rama og hvordan han redder sin kone Sita fra den onde demonen Ravana. Diktet ble opprinnelig forfattet for over 2000 år siden, men den mest berømte versjonen ble skrevet i 1570-årene. Ramayana ble nylig produsert som serie på indisk fjernsyn.

 

Synet på Gud

De forskjellige gudene er for hinduene egentlig et uttrykk for èn gud eller kraft. Denne kraften kaller hinduene for braman.

 

Braman kan bli oppfattet som at braman er i alt i mennesket, i dyr, i planter, i alt som finnes i universet. Hinduene mener at menneskets sjel, atman, er en del av Gud. Atman er udødelig, og når et menneske dør, vil atman komme i en ny kropp som fødes. Dette er samsara, gjenfødelse, og målet er å bli fri fra samsara, at atman blir et med braman. Braman den fullkomne. Rigveda står det ” Gud er èn, men den kloke tiltaler ham ved forskjellige navn” Det er blant annet denne teksten som har gitt grunnlaget for de mange gudene og gudinnene i hinduismen. Hver av dem har i tillegg flere navn.

 

Mange hinduer mener at de forskjellige gudene egentlig bare uttrykker forskjellige gudene egentlig bare uttrykker forskjellige sider av braman, de er forskjellige måter braman viser seg på. I fortellingene viser braman seg som tre guder, som en slags treenighet. Det er Brahma, som er skaperguden, Vishnu, som er den som opprettholder skaperverket, og Shiva, som er den som ødelegger alt ondt som forstyrrer skaperverkets orden, og som legger grunnlaget for at et nytt univers kan bli skapt.

 

Synet på mennesket

En hindu tror at menneskets sjel etter døden blir gjenfødt i et nytt levende vesen. Mennesket er også den eneste skapningen som kan tenke over vesentlige spørsmål som skapelsen og meningen med livet. Det og oppnå suksess er et mål for hinduene. Det kan være å skaffe seg rikdom og materielle ting og de føler også at det å kunne være blant de beste i det man driver med er viktig.

 

Det de kan drive med kan være for eksempel utdannelse, kunst, idrett, eller arbeid. Musikk, dans og høytidsfeiringer er viktige deler i de fleste hinduenes liv.

 

Liver etter døden

Hinduismen har ikke noe som er livet etter døden. Fordi de blir gjenfødt i et nytt levende vesen.

Men de har frelse- moksha.

 

Frelse

Hinduene mener at det er tre frelser vei: Kunnskapens vei, Handlingens vei eller Kjærlighetens vei. Kunnskapens vei er å skaffe seg kunnskap om sjelens virkelige natur.

 

Det onde

Hinduismene mener at ondskapen i verden er skapt av mennesker. Det er mennesker som handler galt, som bare følger sine egne interesser, og som ikke tar hensyn til andre. Felles for alle retninger innenfor hinduismen er troen på gjenfødelse. Kroppen, erfaringene og tankene til et menneske er ting som forandres og dør. Det som er kjernen i mennesket, selvet, sjelen eller atman, er udødelig.

 

Likhet ulikhet

Har ikke funnet noe om.

 

Kunst klestdrakt og musikk

KUNST: Hinduer har også mye kunst. Dette mest i statuene og figurene de tilber, som Brahman, Shiva og Vishnu. Utallige guder gjør hinduismen til en frodig religion. Denne frodigheten gir seg også utslag i kunsten. Kunsten skal avspeile naturens rytme, reinkarnasjonslæren. Symbolene i kunsten er knyttet til fruktbarhet. Derfor ser vi ofte at kjønnsorgan blir dyrket. Det er i møte mellom det mannlige og det kvinnelige at livet oppstår.


KLESPLAGG: Hinduistene er de som pynter seg ekstra mye. Kvinnene bruker ofte dyprøde, turkis og gull farger. De har lange tunikaer og posete bukser. Til fest så kler de seg opp med massevis av gullarmbånd og smykker, de har også hodepynt i gull og glitter i håret. Glitter i ansiktet og henna tatoveringer på armene er også vanlig. Da to hinduister gifter seg, får både mannen og damen en rød prikk i pannen. Kvinnen må gå med en prikk resten av livet, dette er symbolet på at hun er gift. Den røde fargen får de fra tilbedelsesstatuene.

 

MUSIKK: Hinduistisk musikk inkluderer Indisk klassisk musikk og Kirtan.

 

Forholdet mellom kvinner og menn

I hinduismen er jentene ganske negative. Før i tiden var det kvinnen som ofte hadde høy religiøs utdannelse og det var de som ledet offerhandlingene. Mwn en tid senere ble det mannen so tik seg av de religiøsene oppgavene utenfor hjemmet. Fra rundt 200 år siden ble kvinnenes stilling bedre igjen. innenfor Bahakti, som også er kalt kjærlighetens vei til frigjøring har kvinnens fått en mer selvstendig stilling og deltar også mer i de offentlige religiøser utøvelsene. Selv om Hinduismen er ganske mannsdoinerende har de i ettertid fått lov til p gifte seg på mytt pg har de sammen utdanningstilbudene so menn. Men de har ikke lov til å bli kremert eller begravd sammen med sin mann.

 

Rent og Urent

Hiduimen er strekt knyttet til de ulike kastene i samufnnet.

 

Min mening om religionen

For å være ærlig. Jeg likte ikke religionen for hiduene. Fordi jeg synes at det er alt for mange Guder og for mange hellige skrifter. Så det er vanskelig å kunne alle disse tingene.

 

 

Kristendommen

 

Hva vet du om kristendommen?

 

Opprinnelse

Kristendommen er den andre store religionen med utgangspuntkt i Midtøsten. Og den blir kalt verdensreligionen fordi man finner den over hele verden og alle har lov og bli en del av den. På 1500 tallet fantes kristendommen bare i Europa mens den nå på litt over 500 år finnes over hele verden. Kristendommen blir sett på som den viktigste religionen i Norge i snart 1000 år, og de fleste som bor her føler seg knyttet til den. Kristendom er åpenbaringsreligion, og de fleste kristene tror på at Gud har åpenbart sin vilje med verden og mennesker gjennom hellige skriftene og gjennom Jesus Kristus. Der er ca 2 milliarder kristene i Verden.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Hellige tekster

Den hellige boken i Kristendommen kalles Bibelen. De fleste som tror på Kristendommen ser på den som Guds ord til menneskene. Bibelen er delt inn i to deler, det gamle og det nye testamentet.

 

Det gamle testamentet

Samme innhold i det gamle testamente i den lutherske kirke som i jødenes Tanach. Det gamle testamentet innholder frelsehistorier fra gud til menneskene. Er en åpenbaring av guds ord for de kristne.

 

Det nye testamentet

Det gamle testamentet handler først og fremst om Jesus liv og lære og historien til den første kristne kirken. I følge kristne er Jesus guds sønn og mellommannen mellom gud og menneskene. Jesus blir sett på som kjernen i den kristne tro fordi de mener han tok på seg alle synder og døde på korset for menneskenes skyld. Han sto opp igjen og ved å overvinne døden har han for alltid forsonet gud og menneskene. Alle som tror på dette vil motta Guds frelse og ha evig liv. Det nye testamentet er også viktig for hvordan kristne skal leve.

 

Det finns også andre viktige skrifter innenfor kristendommen. Trosbekjennelsen og de andre bekjennelseskriftene er med på og gi grunnlaget for de forskjellige kirke samfunnene. Augsburgske bekjennelsen er ett viktig skrift i Den norske kirke. Det sammenfatter reformatorens lære på den tiden. De ulike kirkesamfunnene legger forskjellig vekt på hvor viktig den kirkelige tradisjonen er.

 

Leveregler

 

De ti bud

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.

2. Du skal ikke misbruke Guds navn.

3. Du skal holde hviledagen hellig.

4. Du skal ære din far og din mor.

5. Du skal ikke slå i hjel.

6. Du skal ikke bryte ekteskapet.

7. Du skal ikke stjele.

8. Du skal ikke tale usant om din neste.

9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.

10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

 

Synet på Gud

I Kristendommen finnes det bare en Gud, og han blir sett på som skaperen av alt og allmektig. Likevel mener de kristne at man kan si noe om hvordan Gud er ved å de på verden. Gud har først og fremst åpenbart seg gjennom Bibelen. Her blir Gud presentert som en personlig Gud menneskene kan ha direkte kontakt med gjennom bønn og tilbedelse. De kristne mener alt som gjør verden bedre, skapes av Gud også det enkelte menneske har fått sitt liv fra Gud.

 

Synet på menneske

Kristendommen mener at mennesket er skapt i Guds bilde, og at alle og enhver er noen fantastiske skapninger. Mennesket er skapt i fellesskap med gud, og at mennesket har rett og kan synde, men får tilgivelse og frelse bare han/hun tror på Jesus Kristus og hans tro. Og de mener at alle mennesket er født med fri vilje og Adam og Eva velger å bruke den til å sette seg opp mot den ordningen Gud har skapt.

 

Kristendommen mener og at alle mennesket er skapt med synd. Synet er å gjøre mot Guds vilje og mennesket er født med en fiendtlig holdning til Gud.

 

Livet etter døden

De kristne tror at frelsen ble gitt til menneskene da Jesus kom til jorda. Så de som tror på Jesus er allerede frelst. Men guds rike har også noe med frelse og gjøre, for en dag skal det oppstå en helt ny jord og en ny himmel. Denne dagen kalles for Dommedag. Så i kristendommen er frelse noe som allerede har skjedd, og noe som skal skje. Frelsen innebærer evig liv.

 

Kunst, klesdrakt og musikk

Kunst: Den katolske retningen i kristendommen har store kirker som er fylt opp med store malerier av skapelsen, gud og Jesus. Et veldig kjent vegg og tak maleri er det sixtinske kappell i Vatikanet, malt av Michelangelo under antikken. Antikken var mye preget av kristne historier. Korset er det viktigste symbolet i kristendommen, og det er ofte brukt i kunsten også. Andre symboler i kristendommen er Guds lam (Jesus) som ofres for å frelse verden.
Fisken
er et tidlig symbol. Det står for "Jesus Kristus, Guds sønn" Den første bokstaven i hvert ord lager det greske ordet ikhthys som betyr fisk.

 

Klesdrakt: Det er ikke mange kleskoder for det kristnefolket, annet enn at de skal dekke seg til inne i kirken, dette spesielt ved den katolske og ortodokse kirke. Ellers er det prester, munker, nonner og paven de som må gå med spesielle klær. Prester går i hvite lange kåper da de jobber. Munker og nonner, går som oftest i svart, men noen i hvit der og. De er heldekkende drakter for kvinner, altså, det tildekker hodet også.

 

Musikk: I kristendommen er det masse musikk. De fleste julesanger handler om jesufødsel og at frelseren kom. Ellers er det salmebøkene som består av mange sanger som synges i gudstjenester, Gospelkor som er mest utbredt i USA, og også ungdomskor som synger sanger om gud og Jesus..

 

Det onde

Kristendommen lærer at det onde i verden er en ting som er mot Guds vilje. De kristne mener at mennesket etter dette er bitt født med grunnleggende synd, en vilje til å handle mot Gud. Det onde menneskene gjør, er et resultat av den grunnleggende synden i mennesket og av kraften som virker i verden.

 

Forhold mellom kvinne og mann

Kristendommen blir sett på som kvinne undertrykkende, kvinnefiendtlig og den mener kvinnene er underlagt mannen. Ifølge bibelen har ikke kvinnene rett til og åpne munnen i kristne forsamlinger og heller ikke få jobb. Men så etter hvert fikk kvinnen rettiheter som mann. Og nå kan alle kvinner bli prest og kan få jobb hvor de vil.

 

Rent og urent

Kristendommen har ingen regler for dette, men de forskjellige kirkesamfunnene har forskjellige regler og tradisjoner som skal leves etter.

 

Min mening om religionen

Jeg likte religionen til kristendommen fordi det finnes noen ting som er likt til islam. Og kristendommen mener at det finnes bare en Gud som vi muslimen tror på det også. Og jeg likte den fordi den er åpenbart for alle og hvem som helst kan bli kristen.

 

 

Sammenlikning

 

Kristendommen

Bibelen er kristendommens hellige bok. De kristne mener Jesus tok på seg all verdens synder og døde på korset for menneskenes skyld.

 

Kristendommen lærer at det onde i verden er en kraft som motarbeider Guds vilje med mennesket og skaperverket. Det onde menneskene gjør, er et resultat av den grunnleggende synden i mennesket og av kraften som virker i verden.

 

Ved å motta troen på Jesus som Guds sønn vil mennesket bli frelst fra synden. Døden vil ikke være den endelige slutten, men de vil få et evig liv sammen med Gud.

 

Uansett hvilke sterke og svake sider et menneske er født med, er det skapt med mulighet til fellesskap med Gud.

 

Kvinnene hatt en underordnet plass i de kristne kirkene opp gjennom historien. I dag har kvinner de samme muligheter som menn til å bli vigslet til kirkelige stillinger i de fleste reformerte og lutherske kirkene.

 

Kristendommen har ingen egne regler når det gjelder hva som er rent og urent.

 

Kristendommen har en egen seremoni, konfirmasjonen, som i tidligere tider markerte overgangen fra barn til voksen. I kristendommen er det ingen forskjell på konfirmasjonsritualet til jenter og gutter.

 

Islam

Islams hellige bok heter Koranen. I islam har de regler som er uttrykt i den hellige loven som heter sharea.

 

Det onde for islam er representert ved Iblis eller Satan. Alle som følger Iblis kommer ikke til paradis.

 

Hvis du velger å følge Gud og hans vei kommer du til himmelens paradis, men hvis du ikke følger Gud kommer du til Iblis og da har han kontroll over deg.

 

I islam er mennesket født uten synd og de trenger ingen frelser for å komme til himmelen. Menneskets oppgave er å ta vare på jorda og denne oppgaven er i islam knyttet til en avtale med gud.

 

Forholdet I islam mellom menn og kvinner er at de skal ha de samme rettigheter. Etter innføringa av islam ble kvinnen sett på som et menneske og fikk frihet og ble et selvstendig menneske.

 

Det vil si å være “ren” hvis du lever etter den hellige Loven (sharia). Muslimene har to typer renselse, wudu og ghusl.

 

Det som er tillatt å spise kalles for halal og det som er forbudt kalles for haram.

 

Islam har ingen spesiell seremoni for overgangen barn til voksenlivet.

 

Hinduismen

Hinuismen har et meget stort antall tekster som regnes som hellige. Tekstene blir delt i to hovedtyper. Det er shruti og smriti.

 

Hinduene mener at ondskapen i verden er skapt av mennesker. Den som handler godt blir god og den som handler ondt blir ond.

 

Hinduismen lærer at det endelige målet for mennesket er moksha, eller frelse fra gjenfødelsens evige sirkel. Gjennom fullt og helt å tro på Gud som frelser og tilbe han, kan mennesket oppnå frelse som en nådehandling fra Gud.

 

Hinduismen ser på det å bli gjennfødt som en god gjenfødelse. Hinduismen ser på det å bli gjennfødt som en god gjenfødelse. Dharma er de plikter, dyder og moralske valg som mennesket må gjøre.

 

Siden hinduismen er den eldste verdensreligionen vi kjenner til, er synet på kvinnen varierende, fordi de hellige skriftene er utviklet over et langt tidsrom. Kvinnen har i seinere tid fått styrket sin stilling innenfor hinduismen.

 

Renhet og urenhet er i hinduismen sterkt knyttet til de ulike kastene i samfunnet. Hinduene må alltid vaske seg på hendene før de rører ved noe hellig.

 

For det store flertallet av hinduer er det ingen spesiell seremoni som markerer overgangen mellom barn og voksen. Barn og ungdom får gradvis større ansvar i hjemmet.

 

 

Kilder

KRL-boka, Leksikon og Internett (www.islam.no, www.puggandplay.com)

http://nn.wikipedia.org/wiki/Gud

http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=4616

http://www.kirken.no/egede/relretn/iskcon.html

http://www.dci.dk/da/dnd/dnd56/

http://mix.hive.no/~petaas/KRL/hindindex.html

http://worm.his.no/VIT/HUM/Husebo/Index/Index%20for%20Andre%20religioner%20og%20livssyn/Stoetteark/KRL1/Hinduisme/Gudebilder/Gudebilder.ppt

www.rights.no/webtekst/artikler/Ingen_likestilling.htm

www.dci.dk/da/mtrl/teologi/reinkarnation-teosofi.html

http://www.hamu.no/

http://www.jannah.org/sisters/

http://www.geocities.com/Athens/Crete/9510/Frameset.html

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=5

http://www.malkiya.net




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish