Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Maten vi lever avSkriv ut Utskrift

Detaljert prosjekt om næringsstoffer og kroppens organer. Prosjektet er fra kapittel 4 i boken kosmos - Maten vi lever av. Inneholder også en rapport fra et ubehagelig forsøk.

Karakter: 6

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Innholdsfortegnelse

Innledning og stoffskifte

Næringsstoffene

Karbohydrater

Proteiner

Fett

Væske og vitaminer og mineraler

Antioksidanter

Fordøyelse og stoffomsetning

Næringsstoffene transporteres til cellene

Forsøk

Konklusjon og kilder

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Innledning

Mennesker trenger drivstoff akkurat som biler, men i stedet for bensin bruker vi mat og drikke som drivstoff. Disse stoffene kaller vi næringsstoffer. Ett næringsstoff som er veldig viktig for oss, samt mange andre, er proteiner. Musklene våres er blant annet bygd opp av proteiner, og proteiner får vi fra blant annet planter melkeprodukter og kjøtt. Vi kan også kjøpe energidrikker som inneholder veldig mye proteiner. Mange tror at disse drikkene hjelper bare for musklene, men de hjelper også til at du blir for eksempel mer våken og opplagt.

 

Når vi spiser får vi oss for eksempel mange forskjellige proteiner som kanskje ikke kroppen trenger, for alle proteiner er ikke bygd opp på samme måte. Derfor må kroppen omdanne proteinene i maten slik at kroppen selv kan bruke dem. Dette er bare en av en mengde oppgaver kroppen må løse for at vi skal fungere. For at kroppen skal kunne ta seg av alle disse oppgavene må kroppen kunne hente ut næringsstoffene, altså kroppens byggesteiner, fra næringsmidlene. Kroppen må så spalte næringsstoffene i enklere bestanddeler før de kan bli transportert rundt i kroppen og brukt. Så kvitter kroppen seg med det som blir til overs, altså avfallstoffene.

 

Men det er jo ikke det samme hva man spiser. Det er utrolig viktig å ha ett riktig kostholdt, og variasjon i matveien. For vist vi ikke holder dette ved like, kan det gå utover oss både fysisk og mentalt.

 

Stoffskiftet

Stoffskiftet holder kroppen i gang, det er motoren. Det er den forbrenningen av energi som foregår i kroppen hele tiden. Energiforbruket for å holde kroppen i live for eksempel blodomløp, åndedrett, osv. Utgjør ca. 70 prosent av det totale forbruket. De resterende 30 prosent av energien blir brukt til fysisk aktivitet og til å fordøye maten.

 

Vi får energi fra:

- Fett

- Karbohydrater

- Proteiner

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Leveren plukker opp disse stoffene fra tarmen for og lage:

- Varme

- Bevegelse

- Vekst/vedlikehold

 

Cellene tar opp og skiller ut stoffer, mens enzymer, nervesystemet og hormoner styrer det som skjer. Alle disse livsnødvendige prosessene kaller vi basalstoffskiftet. Et voksent menneske trenger om lag 7000 kj per døgn til å drive sitt basalstoffskifte. Men vist vi for eksempel løper så fort vi kan, vil energibehovet kunne øke til over det tidobbelte.

 

Det er høy forbrenning i musklene, men nesten ingen i fettlagrene. Muskuløse mennesker har derfor et høyt stoffskifte

 

Næringsstoffene

Næringsstoffene kan inndeles i makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer. Makronæringsstoffene er protein, karbohydrater, fett og vann. Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler, fettsyrer og en mengde andre næringsstoffer som finnes i små eller svært små konsentrasjoner i hver enkelt matvare.

 

I en for eksempel i en hamburger som er nevnt i boka, har alle hovednæringsstoffene proteiner, karbohydrater og fett. Kjøttet har proteiner og fett, mens brødet har det meste av karbohydrat i form av stivelse. For å forbrenne disse forbindelsene, så de blir til energi, så er det nødvendig med oksygen. Som avfallstoff får vi karbondioksid og vann.

 

Hamburgeren du ser på bilde under, inneholder alle de 3 hovednæringsstoffene:

- Brødet har mye karbohydrat

- Dressingen har mye fett

- Kjøttet har mye protein

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

For å forbrenne disse forbindelsene er det nødvendig med oksygen. Som avfallstoff får vi karbondioksid og vann.

 

Eksempel på en forbrenning av en organisk forbindelse:
Fett + O2 --> CO2 + H2O + Energi

 

Karbohydrater

Karbohydrat er kroppens primære drivstoff og gir oss raskt energi så vi kan være i aktivitet. Vi finner karbohydrater i for eksempel brød, ris, grønnsaker, frukt osv. Karbohydrater består av sukkermolekyler i ulike former, som kroppen bryter ned til glukose som brukes direkte av hjernen og arbeidende muskler. Musklene kan også lage glukose, denne lagrede energien kalles for muskelglykogen. Leveren har også et lite lager av glukose, som frigjøres etter behov. Vist karbohydrat inntaket blir større en det kroppen forbruker blir dette lagret som fett.

 

Monosakkarider
Monosakkarider er enkle sukkerarter som kroppen lett og raskt kan omdanne til energi. De vanligste sortene er fruktsukker (fruktose) og druesukker (glukose). Enkle sukkerarter finner du i frukt, bær og enkelte grønnsaker.

 

Vi kan si at for eksempel glukose består av seks enheter av byggesteinen H-C-O-H. Karbonatomene fra fem av enhetene + et oksygenatom danner en sekskantet ring, mens den siste enheten danner en sidegrein.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Disakkarider
Disakkarider er "doble" sukkerarter. Det vil si at de er sammensatt av to molekyler av enkle sukkerarter. De vanligste sortene er rør og roesukker (sakrose), som er bygget opp av fruktsukker og druesukker, og melkesukker (laktose), som igjen er sammensatt av druesukker og galaktose.

 

Polysakkarider
Polysakkarider er sammensatte og komplekse sukkerarter som kroppen bruker lang tid på å bryte ned. Enkelte av dem kan være bygget opp av opptil 60 000 monosakkarider. Polysakkaridene har ikke spesielt søt smak, og er den karbohydratkilden vi ernæringsmessig sett helst bør hente mest energi fra. Denne sukkerarten er som oftest i mat som inneholder andre viktige næringsstoffer. De vanligste sammensatte sukkerartene er stivelse, cellulose og pektin. Stivelse reservelagres i plantene som ekstra næring og finnes oftest i rot, frø og stamme.

 

Proteiner

Ordet protein kommer fra det greske ordet proteos, som betyr det viktigste. Det er en veldig god beskrivelse av proteinet, siden protein er kroppen viktigste byggestein. Omtrent alt i kroppen unntatt skjellete, og deler av nervesystemet, domineres av proteinet som byggesten.

 

Proteinets hovedoppgave i kroppen er knyttet til oppbygningen av celler og vev, og til regulering av prosesser i kroppen. Proteiner finnes i de fleste matvarer, unntatt i rent fett og sukkervarer. Mat som kommer fra dyreriket inneholder mye protein. Gode proteinkilder er derfor:

- Kjøtt, blod og innmat

- Fisk og skalldyr

- Egg

- Melk og ost

- Korn, mel og brød

- Erter og bønner

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Nøkkelen til en god helse er rikelig med proteiner

 

Fett

Fett gir 9 kcal per gram, og er mest energirike næringsstoffet som finnes. Det fettet som vi finner i maten og i kroppen vår, kan deles opp i ulike grupper. Dette kan gjøres ut fra deres funksjoner og egenskaper:

 

Transfettsyrer

Transfett er i korthet umettede fettsyrer som gjennom industrielle prosesser har fått en endret struktur. Dette fettet har en skadelig virkning på oss. Det øker kolesterolet, gir en økt fare for hjerte- og karsykdommer, og påvirker vårt immunforsvar negativt.

 

Mettet fett

Karakteristisk for det mettede fettet er at det gjør fettet fast i konsistensen. For eksempel meierismør. Noen mettende fettkilder kan være: Smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer. Høyt inntak av dette kan igjen føre til hjerte og kar sykdommer.

 

Umettet fett

Karakteristisk for det umettede fettet er at det er mykt eller flytende. Innenfor det flytende er det olje som er mest omfattende. For eksempel olivenolje. Dette er enumettede. Flerumettede er for eksempel omega 3 og fiskeolje.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Væske

Kroppen din består av cirka 70 % vann. Vist kroppens vannmengde blir redusert med 1 %, blir yteevnen til kroppen redusert med 10 %. Kroppens forskjellige substanser består delvis også av vann. Visse bestanddeler som for eksempel blod inneholder 99 % vann. Men noen ting som for eksempel fettvev, inneholder bare noen prosent.

 

Omtrent 99 % av alle molekylene i kroppen vår er vannmolekyler. Det anbefales at mennesker får i seg minimum 2 liter vann daglig. Drikking er ikke den eneste måten man får i seg vann på, mye av det daglige inntaket kommer fra kostholdet. Med disse fakta er det lett å forstå at væskebalansen er viktig for kroppsfunksjonene og vårt velbehag.

 

Vitaminer og mineraler

I tillegg til hovednæringsstoffene har vi noe som heter mikronæringsstoffene. Mineraler og vitaminer kaller for mikronæringsstoffene, dette er på grunn av at vi ikke trenger så særlig store mengder av disse næringsstoffene.

 

Vi må få vitaminer gjennom kosten for at kroppen kan ikke lage dem selv eller lager for lite av dem. Vi trenger bare små mengder vitaminer, men likevel er de livs nødvendige. Vitaminer hjelper til for å få prosessen i kroppen til å foregå på riktig måte. Hvis man mangler vitaminer eller mineraler får man mangelsykdommer.

 

Kroppen trenger også mineraler. Noen mineraler som kalsium fungerer som byggestoff i kroppen, mens andre er viktigere for det som skjer i kroppen, for eksempel natrium. Sporstoffene er mineraler som kroppen trenger i svært få mengder. For eksempel trengs jern for at blodet skal kunne frakte oksygen fra lungene og ut til cellene i kroppen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Antioksidanter

Antioksidanter beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler og verner oss på denne måten mot kreft og hjertesykdommer.

 

Frie radikaler

Frie oksygenradikaler er stoffer som kroppen produserer når den forbrenner oksygen. Kroppen klarer seg fint med et visst nivå av disse stoffene, men blir det for mye av dem kan de skade cellene våre. De kan blant annet skade arvestoffet vårt, DNA, slik at det dannes mutasjoner som, hvis de blir mange nok, kan gi kreftceller. Røyking, forurensing, stress og stråling kan øke kroppens produksjon av frie radikaler.

 

Antioksidanter i mat beskytter

Eksempel på antioksidanter er C-vitamin, E-vitamin, betakaroten og selen. Disse stoffene får vi i oss gjennom maten. Et kostholdt rikt på grønne, gule og røde frukter og grønnsaker gir oss masser med antioksidanter.

 

Her finner du antioksidantene:

- Nøtter

- Bær

- Grønnsaker

- Drikke

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Fordøyelse og stoffomsetning

I fordøyelsen spaltes næringsstoffene og fraktes over i blodet.

- Proteiner spaltes til aminosyrer

- Karbohydrater spaltes til monosakkaridet

- Fett spaltes til glyserol og fettsyrer

 

Munnen

Fordøyelsen begynner allerede i munnen. Tennene dine knuser maten, mens tunga snur og vender på det, og hjelper til å svelge det. I munnen blir det også tilført spytt, som blant annet inneholder enzymet amylase. Dette enzymet spalter karbohydrater. Tunga har også en annen veldig viktig oppgave, det er og smake på maten. Dette gjør så smakssansen kan kontrollere om maten er skadelig for oss eller ikke.

 

Matrøret

Matrøret er forbindelsen mellom munnen og magesekken. Svelging er en kompleks refleks som starter når tungen presser mat bak i munnen, og ved at trykkfølsomme reseptorer i farynksveggen blir stimulert. De sender innadførende impulser til den forlengede marg, som koordinerer svelgingen ved å sende utadførende impulser til de 25 forskjellige tverrstripete musklene i farynks, larynks og øverste del av øsofagus og til de glatte musklene nederst i øsofagus. Muskelkontraksjonen starter i svelget og innholdet presses bakover og inn i spiserøret. Når svelgrefleksen først er utløst, kan den ikke stanses. Den delen av svelgingen som foregår i farynks, varer omtrent ett sekund.

 

Nedenfor er det en illustrasjon som viser hvor de forskjellige navna er:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Magesekken

Veggene i magesekken har kraftige muskler som forsetter på tære og bryte opp maten. På denne måten blir maten enda mer finfordelt, slik at magesyra kan løse opp næringsmidlene og drepe mikroorganismer. Magesaften inneholder enzymet pepsin, som spalter proteiner til aminosyrer. Magesekken er dekket med slim slik at magesyra ikke tærer på veggene i magesekken.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Tynntarmen

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det er en lukkemuskel nederst i magesekken som heter portneren. Denne muskelen slipper maten porsjonsvis inn i tynntarmen. Det som nå tømmes ned i tolvfingertarmen, altså øverste del av tynntarmen, er svært surt. For at ikke tarmen skal ta skade av denne syren som kommer fra magesekken, må det bli tilført syrenøytraliserende hydrogenkarbonat fra bukspyttkjertelen. Mengden av hydrogenkarbonatet kommer an på pHen i maten.

 

I tynntarmen fullføres spaltingen av næringsstoffene. Karbohydratene spaltes av amylase, proteiner av trypsin og fett av lipase. Spaltingsproduktene, som er monosakkarider, aminosyrer, glyserol og fettsyrer fraktes så over i blodsystemet. I tynntarmen fullføres oppdelingen av maten. Næringsstoffene er nå delt i små molekyler som kan fraktes gjennom tarmveggen. Fra tarmen frakter blodet næringsstoffene rundt om i kroppen.

 

Bukspyttkjertelen

Enzymer fra bukspyttkjertelen fullfører spaltingen av hovednæringsstoffene. Bukspyttkjertelen lager hormonene glukagon og insulin, som regulerer hvor blodsukkernivået er på. I tillegg til det lager bukspyttkjertelen hydrogenkarbonat.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Galleblæra

Galle produseres i leveren, og det lages ca 1 liter galle pr døgn. Gallen har en pH på 7,6-8,6. Gallens funksjon er å dele de store fettdråpene som kommer ut i tarmen i mindre dråper. Dette er fordi enzymene som bryter ned fettet er vannløselige og kan bare reagere på overflaten av fettdråpene. De trenger derfor et stort overflateareal for å få brutt ned mest mulig.

 

Leveren produserer galle regelmessig. Når det kommer fett ut i tarmen blir hormonet

Cholecystokinin frigjort. Dette hormonet stimulerer snøremuskelen rundt åpningen av gallegangen og ut til tarmen, slik at den kan åpne seg sånn at galle tømmes ut. Ellers er denne åpningene lukket, og galle fra leveren går over i galleblæra. I galleblæra blir gallen konsentrert 5-10 ganger.

 

Etter at gallen blir skilt ut i tarmen, blir 98 % av gallesaltene absorbert igjen og går tilbake til leveren hvor de blir en del av ny galle. Dette skjer flere ganger i løpet av et måltid.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Leveren

Leveren er den største kjertelen i kroppen og veier ca. 1,5 kg hos voksne. Den ligger i høyre hypokondrium, oppunder diafragma og er godt beskyttet av ribbena. Den er delt i to store stykker. Den høyre er størst. Det meste av overflaten er dekket av bukhinnen. Leveren har en rikelig blodgjennomstrømning. Den får arterielt blod gjennom leverarterien. Mesteparten av blodet som går til leveren er imidlertid venøst og kommer fra magesekk, milt og tarmer gjennom portvenen. Det arterielle og venøse blodet går sammen i hulrom mellom levercellene. Veggene i sinusoidene er ikke fullstendige. De ligger tett inntil levercellene som er ordnet i lange sammenhengende strenger. På denne måten kommer levercellene i direkte kontakt med blodet. Store molekyler som for eksempel næringsstoffer, plasmaproteiner kan derfor vandre mellom levercellene og blodet. Blodårer, lymfeårer og galleganger utgjør altså et slags nettverk som sørger for transporten av stoffer og komponenter som inngår i leverens mangfoldige funksjoner. Men dette får du vite mer om utover i prosjektet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Leverens funksjoner:

- Aminosyrer blir omdannet og utnyttet i leveren

- Glukose blir omdannet og utnyttet i leveren

- Regulerer glukosekonsentrasjonen i blodet

- Syntetiserer triglycerider som så blir transportert via blodet til fettvevet.

- Produserer kolesterol

- Produserer galle

- Produserer plasmaproteiner.

- Pakker triglycerider og andre fettyper inn i en vannløselig proteinkappe

- Produserer koagulasjonsfaktorer, f.eks. fibrinogen, protrombin.

- Destruerer erytrocytter (røde blodlegemer).

- Aktiverer vitamin D.

- Lagrer bl.a. vitamin A og vitamin B12.

- Inaktiverer hormoner.

- Inaktiverer mange giftstoffer, f.eks. medikamenter og alkohol.

 

Tykktarmen

Bevegelsen i tykktarmen ligner på tynntarmens, men er mye langsommere. Det innebærer at innholdet kan oppholde seg i tykktarmen i mange timer (ca. 18-24timer). Det er viktig å merke seg at det er store individuelle variasjoner når det gjelder hvor ofte mennesker med normal tarmfunksjon tømmer tarmen. Den forholdsvis lange tiden i tykktarmen gjør at det også er mulig for bakterier for å vokse og gro, noe tynntarmen ikke tillater før innholdet blir tatt over i tykktarmen. Under søvn og mesteparten av dagen er det vanligvis lite eller ingen bevegelse i tykktarmen. Men 3-4 ganger om dagen, ofte i forbindelse med måltider, utløses kraftige kontraksjoner der 20-30 cm lange segmenter trekker seg sammen om gangen. Disse kontraksjonene presser innholdet framover mot endetarmen. Dette kalles den gastrokoliske refleks.

Endetarmen (rektum) er ca. 10 cm lang, og nedre del er utvidet til rektumampullen. Analkanalen har to kraftige lukkemuskler. Den indre analringmuskelen tilsvarer det indre sirkulære laget av glatt muskulatur i fordøyelseskanalen, og den ytre analringmuskelen er en viljestyrt tverrstripet muskel. Endetarmen er tom mesteparten av døgnet. Når tarminnholdet presses inn i endetarmen, stimuleres trykkfølsomme sanseceller i tarmveggen og avføringsrefleksen utløses.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Næringsstoffene transporteres til cellene

Du har tidligere fått vite at næringsstoffene transporteres med blodet fra tarmsystemet og rundt om i kroppen. Det organsystemet som frakter nyttestoffer og avfallstoffer fra og til cellene, kaller vi et sirkulasjonssystem.

 

Sirkulasjonssystemet i kroppen vår er blodet, blodårene og hjerte. Hjerte pumper blodet rundt om i kroppen, dette kan hjerte gjøre på grunn av at den er en hul muskel.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Blodet

Blodet er flytende, og er satt sammen av forskjellige deler. Omtrent halvparten av blodet består av blodvæske. Denne halvparten er satt sammen av vann og forskjellige andre stoffer. Den andre halvparten består av hvite og røde blodceller og blodplater.

 

Hvite blodceller:

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Hvite blodceller er kroppens politi. De kan finne fremmede bakterier og virus, og sloss mot dem. De hjelper oss med å holde oss friske.

 

Røde blodceller:

Røde blodceller gir blodet farge. Oppgaven er å ta med seg oksygen ut i kroppen, og hente med seg karbondioksid tilbake til lungene for rensing.

 

Blodplatene:

Blodplatene er spesialister på å reparere sår og skader. Når du begynner å blø, vil etter hvert blodplatene hjelpe til med å lage skorpe på såret. Blodplatene har da tettet hullet i blodåren.

 

Blodårene

Blodårene i kroppen er av to typer, arterier og vener. Vi har også noe som heter hårrørsårene, det er de tynneste blodårene i kroppen. De har bare ett cellelag. Vi finner Hårrørsårene ute i kroppen, i overgangen mellom arterier og venene. Det er i hårrørsårene at blodet gir oksygen og næring til cellene, og tar opp avfallstoffer og karbondioksid (CO2) fra cellene.

 

Arterier - med oksygen
Arteriene (pulsårer) leder blodet fra hjertet og ut til alle deler av kroppen. Blodet i arteriene er friskt rødt og inneholder mye oksygen som kommer fra lungene. Oksygenet brukes i forbrenningen i kroppen, det gjøres om til energi. Trykket i arterier er høyere enn trykket i venene. 


Vener - retur til hjertet og lungene
Venene leder blodet fra alle deler av kroppen, tilbake til hjertet og lungene. Blodet i venene er mørkerødt og inneholder mye karbondioksid (CO2). CO2 er avfallstoff som oppstår i forbrenningsprosessen. Trykket i venene er mindre enn i arteriene og åreknuter er utposninger på venene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Forsøk: Kunstig påvirkning av fordøyelse systemet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Hensikt:

Finne ut hvor fort fordøyelse systemet kan gå, ved hjelp av avføringspillen Purcenid.

 

Utstyr:

-       Pursennide

-       Et glass vann

-       Toalett

-       Stefan

 

Fremgangsmåte:

Klokken 21.00 lørdags kveld tok jeg to piller Pursennide (avføringspiller), og svelget det ned med et glass vann. Men det skjedde ikke sånn som det skjedde i for eksempel Mr. Bean filmen. For jeg trudde det maks tok et kvarter.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Resultater:

Klokken 07.00 søndags morgen våknet jeg av sterke magesmerter. Jeg gikk på do, og det var mye mindre behagelig en jeg hadde trudd på forhånd. Jeg satt der med sterke magesmerter under hele oppholdet. Disse smertene gikk ikke over før jeg var ferdig.

 

Feildrøfting:

Jeg trudde at tarmene skulle tømme seg på maks et kvarter. Det viste seg at det tok hele 10 timer. Til dette må også legge til da at jeg ikke var oppegående, men liggende på grunn av at jeg sov. Kanskje min kropp hadde tømt det ut fortere vist jeg hadde for eksempel løpt? Jeg trudde heller ikke at jeg skulle få sånne sterke magesmerter, noe som var langt ifra behagelig.

 

Konklusjon:

Jeg lærte under dette forsøket at tarmene tømmer seg ikke så fort som jeg trudde. Det tok som sagt 10 timer, noe jeg ble veldig skuffet over. Hvor fort dette går, kommer antagelig an på mennesket og midlet.

 

Konklusjon

Jeg har lært utrolig mye av dette prosjektet, hva man skal spise, og hvordan maten fungerer på deg. Forsøket var også ganske spenstig. Det handlet kanskje ikke så mye om det andre i mitt prosjekt, men siden det ikke sto noe om forsøk i boka måtte jeg finne opp et eget. Jeg har prøvd og ikke ta så mye direkte avskrift, men noe ble det. Dette var nok på grunn av at mange avsnitt var veldig vanskelig og omformulere.

 

Kilder

http://www.fuv.hivolda.no

http://www.wikipedia.no

http://www.forskning.no

http://www.daria.no

http://www.iform.no 

http://www.paulun.se

http://www.matportalen.no

http://www.dinkost.no

http://www.tine.no

http://www.sef.no

http://www.ingrid-kristiansen.com

http://www.trim.no

http://www.lommedoktoren.no

http://www.images.google.no

Kosmos SF grunnbok

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish