Henrik Ibsen og "Et dukkehjem"

Kort om Henrik Ibsen og hans liv, hvordan han skrev og hvorfor, samt et referat av "Et dukkehjem".
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2007.03.14

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828, som sønn av en velstående kjøpmann. Da Henrik var 8 år gammel gikk faren konkurs og familien endte opp fattig. Noe som kom til å prege Ibsens liv og hvordan han skrev. Etter konfirmasjonen måtte han ut i arbeid. Da begynte han å skrive i smug. I 1950 skrev han sitt første skuespill. Samme året dro han til Christiania for å ta eksamen.

 

I 1951 fikk han et tilbud fra Ole Bull om å komme til Bergen for å jobbe som dramaforfatter ved det nye Bergens norske Teater, og årene han jobbet der ble svært viktige for ham. Han lærte mye om teateret, og fikk hvert år satt opp et nytt stykke. Han ble også kjent med Susannah Thoresen, som han giftet seg med i 1858. Gjennom henne ble han kjent med Bjørnstjerne Bjørnson, som hjalp han å skaffe penger så han kunne reise utenlands. Han slo seg ned i Italia og ble boende der i 27 år. Han bodde i Italia og Tyskland, og det var her han skrev noen av sine største stykker.

 

Ibsens forfatterskap deles inn i fire perioder:

 

1. Det historiske og nasjonalromantiske dramaet.

Her handler det om historiske hendelser som er preget av nasjonalromantisk diktning.

Eksempler er Catalina, Hærmænderne på Helgeland og Kongsemnerne.

 

2. Idèdramaet.

Her ønsker Ibsen å drøfte problemer eller ideer.

Eksempler er Brand og Peer Gynt.

 

3. Det borgelige samtidsdramaet.

Nå er det hverdagsproblemer som er tingen.

Eksempler er Et Dukkehjem, En folkefiende og Samfunnets Støtter.

 

4. Det borgelige, symbolske dramaet.

I denne perioden var Ibsen mer opptatt av psykologi enn samfunn.

Eksempler: Vildanden og Når vi døde vågner.

 

Jeg skal i denne oppgaven fortelle om Henrik Ibsen, hvordan han skrev og om et av hans mest kjente samtidsdramaer ”Et dukkehjem”. Ibsen skrev dette stykket i 1879, og det vakte voldsom oppmerksomhet og sinne blant folk. Mange mente at dette stykket var fryktelig umoralsk. Det kan sees på som et innlegg i kvinnesaken eller som et innlegg for menneskers rett til å gjøre hva de vil uten å bli fordømt.

 

Ibsen viser oss hvordan forholdet i ekteskapet og samfunnet hindrer Nora i å være seg selv. Han viser oss mennesker som objekter og det som skjer med dem. Når stykket ble spilt for første gang var det en oppsiktsvekkende og uhørt handling at Nora gikk. I dag er vi mer opptatt av hvilke tanker som lå til grunn for at Nora valgte å gå. Ibsen er like aktuell i dag som for hundre år siden, grunnen er hans håp om å formidle at vi har en mulighet til å bestemme over vårt eget liv og våre meninger. Han hadde stor tro på enkeltindivider og forandringer.

 

Nora er kona til Torvald, og de lever et tilsynelatende fint liv sammen. Det virker som at Nora er veldig opptatt av penger, og hun spør Torvald etter penger hele tiden. Det han ikke vet er at hun skal bruke pengene til å betale gammel gjeld. Da Torvald var syk for noen år siden lånte Nora penger hos sakfører Krogstad. Pengene ble brukt til å sende Torvald til Syden, for det var det eneste som kunne hjelpe han fra å dø. For å få til dette forfalsket hun farens underskrift. Faren var veldig syk og hun ville ikke bry han med sine problemer. Dette skjuler hun for Torvald og vi får et inntrykk av uærlighet fra henne, selv om dette er gjort i beste mening. Men vi ser også en veldig undertrykt kvinne som ikke har vært vant med å jobbe. Hun oppfører seg som et barn når det gjelder kunnskap om livet. Hun setter mannen sin foran alt og har en barnepike som tar seg av barna. Hun er sikker på Torvald elsker henne og vil gjøre alt for henne.

 

Vi møter også Kristine. Hun er en barndomsvenninne til Nora som hadde giftet seg ulykkelig med en høyt aktet forretningsmann. Det var ingen kjærlighet mellom dem. Etter noen år døde mannen hennes. Hun tok seg en jobb for å få endene til å møtes, men hun er som en kvinne som har funnet sin plass i livet. Hun er en praktisk kvinne som kan sy men er arbeidsledig. Torvald gir henne jobb som sekretær. Det kommer frem at hun har alltid vært forelsket i sakfører Krogstad, men hun giftet seg ikke med han siden hun ble presset til å gifte seg med en mann med status. Dette var viktig på denne tiden. Ære foran kjærlighet.

 

Vi stifter også bekjentskap med Sakfører Krogstad, han er en bitter mann som føler at alt i livet går i mot ham. Han føler seg urettmessig behandlet i en sak der han hadde forfalsket en underskrift. Dette forfølger han hele livet. Men det han er mest deprimert over er at Kristine forlot han for en annen mann.

 

En av familiens mest betrodde venner er doktor Rank. Han er veldig forelsket i Nora og som vil gjøre hva som helst for at hun skal ha det bra. Nora har aldri lagt merke til det, men hun er svært glad i han. Han er en velholden mann som er god venn med både Torvald og Nora. Nora stoler veldig mye på han og snakker om alt med han.

 

Historien begynner når Nora kommer fra julehandel med julepakker hun har kjøpt. Det er i jul, vi ser at juletreet er pyntet og alt er klart til fest. Så ringer det på døra, det er barndomsvenninnen, Kristine som kommer på besøk. Hun forteller at hun er skilt fra mannen sin, og har begynt å jobbe. Det kommer frem at Kristine er glad for å være kvitt mannen sin, siden de var så ulykkelige. Nora avbryter hele tiden for å fortelle hvor fint de har det og hvor lykkelig hun er. Dette får oss til å se hvor umoden Nora er, det virker ikke som om at hun vet hva livet består av. Hun tenker kun på seg selv.

 

Når Torvald kommer hjem ser vi at han behandler Nora som en dukke som han vil vise frem. Det eneste han tenker på er den nye jobben han har fått og den store æren det er. Han virker som en overfladisk person som er egoistisk. Han vet ikke en gang hvem Kristine er, det er nok en sammenheng med at Nora og Torvald prater lite sammen. Det kommer frem at han må sparke sakfører Krogstad siden det ikke passer seg å ha sånne som han der. Etter en stund kommer Dr Rank på besøk til Torvald og de låser seg inn på kontoret for å snakke sammen.

 

Dr. Rank kommer ut og begynner å snakke med Nora. Her får vi høre at doktoren har hørt mye om Kristine, og vet mye om henne. Dette forteller oss at Nora åpner seg og prater mer med Dr. Rank enn sin mann. Dr Rank prater med Nora på en sånn måte at Kristine blir forferdet over den uhemmede flørtingen mellom Nora og Dr Rank. Nora på sin side syns ikke er noe flørting mellom dem, bare vennskap.

 

Noe senere kommer sakfører Krogstad innom for å snakke med Nora. Han virker bitter og lei seg. Han vil presse Nora til å overtale Torvald om at han ikke må sparke han. Dette nekter Nora først, men så sier Krogstad at han vil fortelle Torvald om den forfalskede underskriften på gjeldsbrevet. Nora gjør som Krogstad befaler, men Torvald er ikke til å rikke.

 

En ny dag gryr og vi ser at juletreet er blitt tynnere med granbar, pynten har famlet og det ser ikke like friskt ut lengre. Dette er et klart frampek over historiens gang og at det ikke vil bli en lykkelig slutt.

 

Dr Rank kommer innom og sier mellom linjene at han er døden nær, han skal legge et brev i postkassen når han vet om han skal dø eller ikke. Nora tenkte å få dr Rank til å betale gjelden hennes, men hun tør ikke å spørre om det siden hun føler det som ett svik av sin ektemann. Det ender med at hun snakker med Kristine for å få hjelp. Hun sier at det beste er å prate med Torvald men det tør ikke Nora. Hun vil heller skjule det for Torvald slik at han ikke skal bli syk igjen.

 

Krogstad blir oppsagt, og kommer til Nora for å gi henne en siste mulighet til å overtale Torvald om å ikke sparke han. Hvis hun ikke gjør det skal han levere et brev i postkassen til Torvald der han forteller hva hun har gjort. Nora blir veldig redd, og tyr til Kristine for å få henne til å overtale Krogstad om at han ikke skal levere det brevet. Etter hvert aksepterer Kristine dette, men vi ser hun er veldig motvillig.

 

Neste dag ser vi at juletreet har forfalt ytterligere og pynten er mindre blank. Torvald tvinger Nora til å danse med kostymet sitt fordi han vil være helt sikker på at kvelden forestilling på juleselskapet skal være perfekt. Etter at hun har danset ferdig blir Kristine overtalt av Nora til å ta brevet ut av postkassen og overtale Krogstad om å ikke anmelde Nora.

 

Når Krogstad kommer innom er han bitter og lei seg siden at han har fått sparken, og at Kristine forlot ham for en annen mann. De prater sammen og det viser seg at de er like forelsket som før de glemmer hva som har skjedd og heller vil se fremover. Det ender med at de blir kjærester og at han lover å ikke anmelde Nora. Han skal til å ta brevet ut av postkassen, men Kristine sier det er på tide at Nora lærer seg hvordan livet og slutter å leve på en løgn. Hun er rett å slett lei av den overflatiske tilværelsen til Nora og Torvald.

 

Da dansen tarantell er over, kommer Nora og Torvald ned og skal legge seg, men først skal Torvald hente posten. En artig liten detalj er juletreet er helt tørr, og pynten så å si ødelagt. Ibsen har brukt dette juletreet gjennom hele historien til å forsterke inntrykket av et hjem som slår sprekker i grunnvollen, og et hjem som er forfallent.

 

I postkassen ligger det to brev, et fra Dr. Rank og et fra Krogstad. Torvald åpner det fra Dr. Rank først, der er det tegnet et svart kors. Han skjønner ikke mye av det siden Dr. Rank kun har sagt det til Nora hva det betyr. Etterpå åpner Torvald brevet fra Krogstad og han blir helt forferdet over det. Han kommer ut i stua og kjefter opp Nora, og er mest bekymret hvordan ryktet hans vil bli besudlet og ikke på Noras velbefinnende.

 

Dette sjokkerer Nora fordi hun hele tiden hadde trodd at Torvald elsket henne samme hva hun gjorde eller hadde gjort. Hun har innsett at Torvald ikke er den hun trodde han var, og at han bare ser på henne som sin lille dukke, akkurat som faren. Nå forlater hun Torvald og barna for å finne seg selv.

 

Det problemet Ibsen prøver å frem med denne romanen er at det finnes mange ulykkelige ekteskap som er basert på ære, fremfor kjærlighet. Han syns kvinnerollen er undertrykt, og at et er dumt å ikke innse at kvinnen er et individ hun også. Han syns det er viktig at man skal ha det bra sammen. Dette er ganske imponerende tankegang i datidens samfunn, der kvinnen skulle synes og ikke høres. Han mener at mennesket bør ta ansvar og finne sin plass i samfunnet.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst