Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Matvaner og livsstilssykdommerSkriv ut Utskrift
Stilen handler om livsstilssykdommer, frukt og grønnsaker, og generelt om sunne matvaner.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Livsstilssykdommer

Feil kosthold, fysisk inaktivitet, røyking, for mye alkohol og stress utsetter kroppen for påkjenninger, og kan derfor medvirke til at livsstilssykdommer utvikler seg. Eksempler er hjerteinfarkt, hjerneslag, type 2-diabetes og lungesykdommen kols.

 

Hvis alle røykte og spiste usunn mat, ville mange bli syke, men ikke alle. Noen kan for eksempel røyke i mange år uten at de merker det på helsen. Andre får kreft eller hjerteinfarkt selv om de verken har røykt, spist usunt eller mosjonert lite.

 

Både livsstil og arvelig disposisjon har betydning for hvilke sykdommer vi får. I dag øker antallet som får type 2-diabetes, fedme og lungesykdommen kols. Det innebærer at mange ikke tåler de levevanene de har hatt – med røyking, usunt kosthold, lite mosjon og stress. Hvis er samfunn og den enkelte kan gjøre noe med slike levevaner, vil færre bli syke.

 

Fem om dagen:

Husker du Fem om dagen så er du allerede langt på vei til et sunnere kosthold. Men for å nå dit må barn og unge i Norge spise dobbelt så mye frukt og grønt!

 

Fem om dagen kan for eksempel være 1 glass juice til frokost, 1 frukt sammen med lunsjen, poteter + grønnsaker til middag og en grønnsak som snacks.

Prøv å gjøre frukt og grønnsaker til en naturlig del av alle måltider. Uansett hvor mye frukt og grønt du spiser i dag, er det bra om du spiser mer.

 

God og delikat mat, som varierer fra gang til gang, er viktig for å spise mer frukt og grønt. Husk at barn og unge også spiser mer frukt og grønt dersom det er lett tilgjengelig, for eksempel om et lite fat med frukter hele tiden står framme på kjøkkenbenken. Oppdelte frukter og grønnsaker servert som snakcs er et annet godt tips. Barn og unge spiser mer frukt og grønnsaker når de serveres oppkuttet.

 

Frukt og grønnsaker er en sentral del av Sosial- og helsedirektoratets anbefalte skolemåltid. Vaner dannes tidlig – og i dag vet vi mye om helsefordelene ved å spise frukt og grønt, ikke minst om hvordan disse matvarene kan bidra til å redusere risikoen for sykdommer senere i livet.

 

Et eksempel på «Fem om dagen» er:

Frokost: ett glass appelsin juice
Lunsj: et eple eller en gulrot
Middag alternativ 1: to middelstore poteter og 150g. grønnsaker
Middag alternativ 2: en porsjonsbolle med salat
Aftens: en pære eller en banan

 

Her er det bare å bruke fantasien. Ta en titt innom nærmeste grønnsakshandler og hent inspirasjon. Hvis du har noen innvandrerbutikker i nærheten er det vel verd et besøk. Her kan du ganske sikkert finne noen eksotiske frukter eller grønnsaker å eksperimentere med.

 

Kosthold kan påvirke vår psykiske helse

Også vår psykiske helse påvirkes av måten vi lever på. Både kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stress og livsstilen for øvrig har betydning for vårt velvære og dermed for vår psykiske helse.

 

Psykisk helse har med følelser og gjøre. Når vi har det godt med oss selv og kjenner indre ro og velvære, er den psykiske helsen god.

 

Kosthold og psykisk sykdom

Kostholdet kan også være med på å forebygge psykisk sykdom over tid. Hvis vi får mangel på vitamib B12, kan det øke risikoen for depresjon. Omega 3-fettsyrer har trolig også betydning. Danske forskere har funnet at i land der folk spiser mye fisk og annen sjømat, er ikke depresjon like vanlig som i land der en spiser lite fisk. I membranen som ligger rundt nervecellene i hjernen, er det mye omega-3-fettsyrer. Siden disse fettsyrene skriftes ut hele tiden, trenger vi omega-3-fettsyrer i kostholdet for å holde hjernecellene friske.

 

Overvekt og fedme

Det blir bare fler og fler av dem som går opp i vekt, og mindre og mindre av dem som går ned i vekt. Overvekt er ingen sykdom, men en risikofaktor som gir økt risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Fedme er kraftig overvekt, og kan innebære særlig høy risiko for helseplager og sykdom.

 

Hvis lividden er større enn hoftevidden hos menn, er dette forbundet med økt risiko for type 2-diabetes. For kvinner bør også livvidden være mindre enn hoftevidden. Det er gunstig om kvinner får et lavere tall enn 0.85 når de deler livvidden på hoftevidden.

 

Overvekt og fedme er også forbundet med andre helseplager, blant annet slitasjegikt, høyt blodtrykk, gallestein og noen former for kreft – som kreft i bryst, prostata og tykktarm. Hos kvinner kan overvekt være forbyndet med sykdom i eggstokkene og problemer med å bli gravid.

 

Forskjellen på overvekt og fedme

En enkel måte for å bedømme hvor mye fett som er lagret i kroppen, er å regne ut kropppsmasseindeksen (KMI) ved bruk av vekt (i kilo) og høyde (i meter) i en formel.

 

Det som er litt rart med dette er at en godt trent, muskuløs person kan ha KMI mellom 25 og 30 uten å ha for store fettlagre på kroppen. Og – omvendt – at en person med lite muskler og lett beinbyggning kan ha for store fettlagre og likevell ha KMI under 25.

 

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer overvekt og fedme ut fra følgende grenser:
Overvekt: KMI er mellom 25 og 30 kg/m2
Fedme: KMI er 30 kg/m2

 

Hjerteinfarkt og hjerneslag

For hjerteinfarkt og hjerneslag har det vært en positiv og god utvikling. I 1970 og 1980 årene døde et stort antall norske menn før de nådde pensjonsalderen. Men i løpet av 1990-årene endret det seg. Nå er det først og fremst de aller gamleste som dør av hjerteinfarkt og hjerneslag. Forskerne tror at både bedre kosthold og lavere kolesterol, mindre røyking – særlig blant menn – og bedre medisinsk behandling forklarer nedgangen.

 

I 1970 og 1980 årene brukte vi i Norge fett med mettede fettsyrer og transfettsyrer. Dette økte koleserolnivået i blodet. Trolig var det høye innholdet av transfett i margarinen særlig skadelig for blodårene over tid. I dag bruker vi sunnere fetttyper. I tilleg spiller det en rolle at færre røyker. Den medisinske behandlingen er også bedre i dag enn tidligere.

 

Livsstilsfaktorene som er viktige for å forebygge hjerte- og karsykdom:
- Kosthold med sunner fetttyper og fet fisk
- Kosthold med mye kostfibre, frukt og grønnsaker
- At en er forsiktig med salt i maten
- Vektkontroll
- Daglig fysisk aktivitet
- Ikke-røking

 

Diabetes

I Norge er det i dag om lag 200 000 mennesker med diabetes. Sykdommen øker i alle verdensdeler og er blitt en viktig livsstilssykdom. Verdens helseorganisasjon tror at antallet personer med diabetes vil være dobbelt så høyt om 25 år. Trolig er årsaken at mange får for lite mosjon og går opp i vekt.

 

Diabetes ble tidliger kalt sukkersyke. Det er to typer diabetes: type 1 og type 2.

 

Diabetes skyldes feil med hormonet insulin. Dette er et livsviktig hormon som regulerer blodsukkeret. Det er en slags døråpner som sørger for at blodsukkeret kommer inn i cellene våre. Vi får diabetes dersom det dannes for lite insulin eller dersom insulin ikke virker som normalt i kroppen.

 

Nærmere ni av ti personer som har diabetes har type 2.

 

Forskjellen er: Type 1-diabetes skyldes at kroppen slutter å danne insulin. De som har type 1-diabetes, må ta insulin med sprøyter eller insulinpumpe hver eneste dag. Sykdommen starter ofte i barne- og ungdomsårene. Type 1 diabetes har ikke sammenheng med overvekt og fedme.

 

Type 2-diabetes: skyldes at cellene ikke reagerer på insulinet slik de skal. Cellene trenger unormalt mye insulin for å åpne seg og ta opp glukose fra blodet (blodsukker). Behandlingen er kostomlegging, mosjon og eventuelt tabletter. Noen må etterhvert begynne med insulinsprøyter i tilegg. De aller fleste som får sykdommen, er voksne og eldre personer. Overvekt og fedme gir økt risiko.

 

Det anbefalte kostholdet for å holde blodsukkeret i sjakk og å unngå overvekt og fedme er etter rådene fra Sosial- og helsedirektoratet:

 

07.00 frokost:
Grovt brød med pålegg eller helkornblanding med lettmelk

Drikke: Et glass juice eller et glass lettmelk. Te eller kaffe

 

10.30 Mellommåltid:

Et eple eller noen nøtter

 

12.00 Lunsj:

En stor bolle pastasalat med grønnsaker eller suppe og brød eller brød med pålegg pluss gulrot/ frukt te eller kaffe. Vann 

 

16.00 Mellommåltid:

Hvis du spiser middag om kvelden: Brød eller knekkebrød med pålegg eller en frukt eller noen nøtter eller en yoghurt. Vann

 

19.00 Middag

Kjøtt, fisk eller vegetarrett med bønner eller linser. Rikelig med rå eller kokte grønnsaker. Ris, poteter eller pasta. Rapsolje i tilberedningen. Frukt til dessert 

 

22.00 Kvelds

Hvis du er fysisk aktiv, eller spiser middag om ettermiddagen, trenger du et kveldsmåltid. Det kan f.eks være brød, knekkebrød eller kornblanding




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish