Sara sitter på rommet og tenker over det som skjedde i går kveld, på diskoen, da hun danset med Emil, den peneste gutten på hele skolen. Han som var utrolig pen. Og Sara som var full av kviser, helt utrolig at han danset med henne. Men tanken gikk fort over til noe annet, hva kom Maren til å si?! De som er bestevenner og greier. De liker samme gutt, men Sara har alltid sagt att hun liker Oliver. Maren og Emil går sammen til skolen. Sara kjenner seg svimmel og spør om hun kan få dra hjem etter første time.

På veien hjem får hun melding av Maren, det stod ” Hei snuppa, hvorfor drar du? Jeg har forresten fått god kontakt med Emil, jeg trur han er interessert i meg jeg:D jaja. Kos deg videre snuppa glad i deg<3” Sara begynner å løpe, hun gråter, og har sår rundt det venstre øyet da hun kommer hjem.

På skolen dagen etter prater ikke Maren og Sara sammen, Sara sitter i ett hjørne helt alene. Mens Maren prater med Emil i gangen. Sara blir lei seg, og orker ikke å se på mer. Hun går til klasserommet, der satt Oliver alene og skrev en novelle han hadde til lekse.
"Hei", sier han.
"Hallo, hva skriver du"
"Noe saker til norsken", sier han med ett smil.

Sara setter seg ned og begynner å tegne, hun tegner engler med svarte vinger.
"Hvorfor tegner du det?", hvisker Oliver nesten lydløst.
"Jeg syntes det passet til følelsene mine."
"Oki, krangler du og Maren?"
"Nei, eller jo litt, hun tar fra meg Emil føler jeg."
"Å. gutteproblemer altså?!"
"Ja, det kan man også kalle det."

Akkurat da ringer det inn til biologitimen. Sara sitter ved siden av Emil i biologien. 
" Hei!", sier han.

Sara svarer ikke, hun er enda sjalu på Maren, som nå har bytta bestevenn. De som alltid hadde hengt sammen på senteret og slikt, å nå, nå er hun bytta ut med Emil. Emil og Maren har knapt snakket sammen før.

Dagen etter er det lørdag. Maren kommer til Sara.
"Hei", sier hun
"Morn."
"Eh, jeg ville bare si at jeg har holdt deg litt utenfor i det siste, jeg beklager. Men jeg og Emil er sammen nå."
Sara får store øyer, og slenger igjen døra så hardt hun kan. Hun løper ned til rommet sitt, og sitter der til maten er ferdig, hun sender meldinger til Oliver, hun har begynt å få følelser for han nå. De blir enige om å dra til hallen får og prate.

Da Sara kommer var Oliver der allerede, han bodde bare 3 minutter unna, mens hun bodde ca 10min unna.
"Hallo", sier han med ett smil. "Åssen går det?"
"Hei. Dårlig, jeg skjønner ikke hvordan hun kunne droppe meg får Emil. Jeg skjønner det bare ikke."
"Nei, det er vel hennes tap?!"
"Skal vi ta en kebab?"
De går til kebabsjappa. Sara tar en kebabrull mens Oliver tar vanlig kebab. Etter en halvtime kommer Maren og Emil inn døra. Emil sier hei til Oliver, men Oliver svarer ikke. Han ville ikke ha noe med Emil å gjøre så lenge Oliver og Sara var så gode venner.

Etter helgen er det skole. Oliver og Sara møtes ved porten på skolen.
"Hei snuppa", sier han.
"Hei", sier Sara med ett smil.
De går sammen opp skole trappa. I klasserommet møter de Emil og Maren, der stod de, hånd i hånd med hverandre. Oliver så att Sara ble lei seg og tok tak i hånden hennes. Han snudde seg mot henne, og stikker tungen inn i munnen hennes, der står de, mitt i klasserommet og kliner. Maren ser på dem. Uten å få ut ett ord.

Dagen etter møttes de på Rema. "Hei", sier Sara med ett stort smil.

"Hei Pus", fortsetter Oliver. De går hånd i hånd med hverandre den korte veien til skolen. På vei inn møter de Maren og Emil. "Hei", sier Maren. "Ikke snakk", fortsetter Emil, og ser stygt på Oliver.

Det ringer inn, Oliver kysser Sara på kinnet og går inn til timen. De har historie nå, Oliver går i C og Sara i A.

Da det ringer ut til første friminutt har Emil gjort det slutt med Maren, derfor vil Maren bli venn med Sara igjen, dessverre ville ikke Sara ha noe med Maren og gjøre så lenge hun har behandlet Sara som luft.

Etter skolen kommer Maren til Sara for å si unnskyld, men Sara slenger igjen døra før hun rekker å tenke. Maren er på vei hjem, det regner, hun går en omvei for å ikke gråte da hun kommer hjem. Da hun skal krysse broa, sklir hun og detter nedi vannet. Hun kunne fått seg opp men tenkte på det som hadde skjedd, så hun tenkte bare "hvorfor skal jeg gidde å komme opp, jeg har ikke noe å komme opp til".

Dagen etter lå det fire roser på pulten hennes, den ene var fra Emil der det stod ”kommer til å savne deg pus”. Sara begynner å gråte, var det hennes skyld? Hadde hun drept Maren?