Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
En ubehagelig sannhetSkriv ut Utskrift
Den handler om en jente som mistet sin kjæreste, og for henne var det en ubehagelig sannhet.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



”Han døde”, sa moren min som kom til rommet mitt med tårer, kanskje de tårene var ikke at han døde, men kanskje fordi hun kunne se at jeg også døde selv om jeg levde.

 

Jeg kunne ikke tro på det, jeg begynte å få tårer i øynene selv om jeg var stille, plutselig kom alt i hodet mitt, alle tankene dukket opp, jeg var helt stille. Mamma sa ”du må tåle det, det er sannheten”, og gikk ut av rommet. Kanskje fordi hun ville at jeg skulle gråte i fred. Egentlig så hadde jeg ikke tårer for å få dem ut, det eneste jeg tenkte på er hvorfor ble det slikt?

 

Jeg og han var forelsket i hverandre siden vi var på ungdomsskolen, i 9 klasse. Egentlig så var jeg forelsket i ham i 8 klasse, men han var forelsket i en annen, jeg var veldig sjalu på dem, men kunne ikke si noe. Så kom det en dag der kjæresten hans døde med en bilulykke. Jeg syntes synd for ham. Han var borte fra skolen i flere dager og uker.

 

I en høst dag, der bladene datt ned på gulvet, satt jeg i en benk ved siden av kirken. Der kommer han til meg, han spurte om jeg fortsatt var forelsket i ham, da svarte jeg ”jeg er det, og skal alltid være det”. Han smilte som før, lenge siden jeg ikke så smile hans som var som en sol som kinnet. Han sa ”lover du meg at du ikke dør som henne? Og at du forlater meg aldri?”.

 

Sånn ble det, jeg lovte ham at jeg forlater ham aldri i livet, og at jeg ikke dør. Døden er ikke noe vi bestemmer, men kanskje jeg sa det for å få ro i ham.

 

Det har gått 8 år til denne dagen da jeg lovte ham, jeg glemte å spørre ham om han kunne love meg det samme. Og i dag forlater han meg med døden. Kanskje han døde fordi han ikke lovet meg det samme? Kanskje han døde fordi jeg lovet han? Kanskje han døde fordi han ikke ville leve det dumme livet som han hadde alltid sagt?, kanskje, kanskje og mange kanskje for hvorfor han døde.

 

Jeg fikk øye på min brudekjole som lo på sengen min, jeg skulle prøve den for siste gang før bryllupet som var på lørdag, og i dag er det torsdag.

 

Denne kjolen hadde jeg bestilt for mange uker siden, bare for å se på den og prøve den hele tiden. Han drømte alltid om å se meg i denne kjolen, i den hvite, lange brudekjolen. Han sa til meg at han ville se den før han døde, men jeg sa alltid at du dør ikke, du skal se meg på lørdagen.

 

Han lo på sykehuset for to uker siden, ingen viste hva sykdommen hans var, men det eneste vi fikk vite er at han ikke lever så lenge, i hvert fall ikke lengre enn et år, det er derfor jeg skulle ha bryllupet så fort, selv om jeg ikke trodde på legen og hva han sa. Jeg tenkte alltid at han skulle leve sammen med meg hele livet, og at vi ikke forlater hverandre, jeg glemte at det var bare jeg som lovte han, jeg glemte at det finnes noe som heter ”døden”.

 

Jeg skal aldri glemme han, skal aldri bli forelsket i en annen enn ham, for da tenker jeg på døden. Han skal alltid være i mine tanker, hele livet

 

Nå skjønner jeg hvorfor han var lei seg for 12 år siden, og hvorfor han ville at jeg skulle love han denne loven om at jeg ikke forlater ham, nå vet jeg hva det betyr å miste en person du alltid har vært glad og forelsket i. Nå vet jeg hva en ubehagelig sannhet er.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish