Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Vampyren fra Baskerville - et intervju

Vampyren fra Baskerville - et intervju

En stil i sjangeren intervju. Denne fikk jeg 5 på og er meget fornøyd med.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.04.2007
Tema
Intervju


Hun presenterte seg som dronning av Baskerville. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. For hun hadde utseendet med seg. Hun kunne vært dronning av Baskerville, i hvert fall hvis det var en film. Men mest sannsynlig spøkte hun. Det var også det jeg håpet på. Jeg hadde forberedt meg på et intervju med en ekspert på vampyrer, ikke en kongelig! Jeg ristet av meg alle tankene om Baskerville og begynte intervjuet.

 

Hei, og takk for intervjuet du har sagt ja til! Ikke et lett emne, eller hva?

 

-Det var bare hyggelig vet du. Emnet kunne vært verre, kunne jo vært mennesker, eller hva?

 

At kvinnen hadde humor var det ingen tvil om. Det glimtet i øyet hennes og et smil var aldri langt fra munnen.

 

Men hva kan du si om vampyrer? Finnes de, hvordan kan man vite at det er en vampyr man snakker med? Hvordan kunne jeg finne ut om du var en vampyr eller ikke?


 

Hun tenkte seg lenge om. Vred hjernen, snurpet munnen mens hun tenkte hardt.

 

-Selvfølgelig finnes de. Ellers ville det ikke vært poeng for deg å ha dette intervjuet, og jeg ville aldri ha utdypet meg innenfor dettet emnet. Ditt andre spørsmål er vanskelig. Kan vi komme tilbake til det etterpå?

 

Selvfølgelig. Neste spørsmål da, stemmer mytene om vampyrer?

 

Denne gangen trang hun ikke tenke lenge. Jeg tror nesten hun svarte før hun fikk tenkt seg nøye om, men det virket fremdeles fornuftig.

 

-Noe stemmer så klart. Men det meste er helt på jordet. Allikevel stammer alt fra et eller annet, det er jo en grunn til at folk tror det de tror.

 

Så vampyrer kan ikke være ute om dagen?

 

-Det sa jeg ikke. De kan være ute om dagen for noen timer, men ikke for lenge. Som jeg sa, alt stammer fra noe. Du skjønner, vampyrer blir skadet av sola. Tenk deg en solforbrenning, bare ti ganger verre. Så derfor kan de være ute litt, men ikke for lenge.

 

Det hun sa ga mening. At dette var et intervju for et tenåringsmagasin og egentlig bare hadde en forbindelse med en bok som ble gitt ut tror jeg ikke hun hadde skjønt. Hun tok det rett og slett helt alvorlig.

 

Hvitløk da? Har det noen betydning? Hva med vievann, rennende elver?

 

Hun lo høyt. Flere i kafeen snudde seg og kikket rart på henne. Noe som ikke gjorde henne noe.

 

-Det er bare oppspinn, det skjønner jeg ikke hvor de har fått fra en gang. Et annet eksempel er at vampyrer er ”udødelige”…tull og tøys, hvorfor skulle de være det? De tåler bare mer enn vanlige personer, det er vanskelig å drepe en vampyr, og kan leve rundt 10 ganger så lenge. Udødelige…nei. Og vievann skader vel ingen!

 

Igjen lo hun høyt av sin egen vits. Så fortsatte hun.

 

-Rennende elver er det faktisk noe i…de kan jo krysse rennende elver så klart. Men hvis man dør i en rennende elv er man dømt til å vandre jorden for evig og alltid. Man kommer ikke til paradis.

 

Så vampyrer tror på Gud?

 

-De tror på vampyr-gudene. Ikke noen himmel eller helvete. Men paradis og jorden. Lever man et dårlig liv og er dårlig vampyr må man vandre jorden for evig og alltid. Man er ikke død, men man kan ikke leve. Man lever ikke, så man kan ikke dø. Det er verre enn noe annet. Hvis man derimot lever et godt liv kommer man til paradis. Der kan man møte andre vampyr venner og også ta kontakt med de vennene som er igjen på jorden.

 

Men tilbake til det andre spørsmålet…hvordan kan man vite at noen er vampyr?

 

Hun tenkte så det knakte. Lenge satt hun og stirret ut i luften, vred hendene og snurpet munnen. Hun kikket rundt i kafeen. Jeg visste at hun visste det, hun bare lurte på hva og hvor mye hun skulle si…

 

-Vampyrer…hvordan kjenne igjen en vampyr? Et veldig godt spørsmål. Vanskelig å svare, svært vanskelig… Det er mange måter. Hvis vampyren er gammel snakker han eller hun på en gammeldags og svært fornem måte. Forstår du hva jeg mener? Men det kan jo bare være en litt oppstukket person også. Utseendet derimot er noe helt annet… Vampyrer har gjerne en grasiøs vakkerhet, de er bleke og øynene er mørke. De fleste vampyrer har et uimotståelig ytre. Vakre og nydelige, skjønne, dirkete perfekte i utseendet. De er ekstra sterke, trenger ikke spise, ikke puste, ingenting. Men viktigst av alt… de har gjerne en spesiell evne. Et eller annet. Noen kan se inn i framtiden, noen kan lese tanker, noen kan føle hva andre føler… listen er lang.

 

Dette fikk meg til å stirre på kvinnen. Hun hadde langt lyst og bølgete hår som var stukket opp i en knute. Mørke, nesten svarte øyne og blek hud som papiret jeg skrev på. Hun kunne vel ikke være…? Under hele intervjuet hadde hun ikke rørt kaffen sin og heller ikke sukket eller pustet på en merkbar måte. Jeg ble skremt, men fortsatte intervjuet som om ingenting hadde hendt.

 

Ok… jammen det forklarer jo litt. Da er vi snart ferdige, bare et spørsmål til.

 

-Hva er det nå dere sier… spytt ut?

 

Drikker vampyrer blod?

 

-Selvfølgelig. Det er jo elementært, er det ikke?

 

Ikke akkurat elementært. Men ellers hadde jo hele poenget med vampyrer vært borte.

 

-Akkurat. Men de drikker ikke nødvendigvis fra mennesker. Noen vampyrer holder på tradisjonen og drikker bare fra mennesker, men mange har gått over til dyr. Det kompliserte med å drikke fra mennesker er at enten dør de, eller så blir de bitt og forvandlet til vampyrer. Noe som er en lang og smertefull prosess. De fleste ville foretrukket å dø. Tre dager og tre netter ligger du og føler at hele kroppen brenner. Det er ingenting du kan gjøre. Etter det er du dømt til omtrent tusen år med et levende helvete. Å være vampyr er ikke lett lenger.

 

Noen på nabobordet hadde hørt hva vi snakket om og satt og lyttet nysgjerrig. Jeg kremtet og avsluttet intervjuet.

 

Tusen takk for intervjuet! Det har vært en glede å snakke med deg, jeg har lært mye om vampyrer.

 

-Takk for at du ville snakke med meg. Det har vært en glede.

 

Så reiste hun seg, og i tankene tenkte jeg stille…

 

”Farvel, vampyren fra Baskerville”

 

-Farvel, svarte hun…


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil