Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Global oppvarmingSkriv ut Utskrift
Gjennomgang om hvordan den globale oppvarmingen er til nå, hvordan den vil utvikle seg og hva vi kan og må gjøre for å begrense utfallet.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


 

Innledning

Global oppvarming er et stadig økende problem i den verden vi lever i. Dette er et svært komplekst problem fordi det omfatter hele den globale verden. Viss dette problemet skal løses må hele verden stå sammen om å senke utslipp av CO2. Viss dette ikke blir gjort, vil verden sannsynligvis måtte takle harde forandringer på klima og geografiske forhold.

 

Hva er Global oppvarming?

Global oppvarming, er den menneske skapte temperaturstigningen som finner sted på jorden. At temperaturstigningen er global, sier bare at dette er et globalt problem som dekker hele verden.

Grunnen til denne temperaturstigningen er at menneskene som lever nå, slipper ut altfor store mengder CO2 ved å bruke fossilt brensel. CO2’ en som blir sluppet ut legger seg i ozonlaget der den øker volumet og tetter til ozonlaget. Når vi får et tykkere ozonlag blir mindre solenergi sluppet ut i verdensrommet etter at den har kommet inn til jorden. Mer solenergien blir derfor reflektert tilbake til jorden. Dette kalles en såkalt økt ”Drivhus effekt”. Drivhuseffekten i seg selv er svært viktig for den levestandarden vi har i dag, hadde det ikke vært for drivhuseffekten ville det være ca 30 celsius grader kaldere på jorden. Problemet kommer først når drivhuseffekten blir sterkere. CO2 er ett av de stoffene i atmosfæren som har den beste evnen til å reflektere solenergi. CO2 har mye å si for de globale miljøet på jorden tross at bare ca. 0,04 % av atmosfæren er CO2.

 

Grunnen til at dette er en unormal og farlig vekst er at karbonkretsløpet kommer i ubalanse. Karbon er grunnstoffet som alle organiske materialer består av. En plante ernærer seg av CO2 og skiller ut oksygen som et produkt. Karbonet som var i CO2 en lagres og føres videre gjennom spising eller andre prosesser helt til karbonet forbrennes og blir til Karbondioksid CO2. Når et grunnstoff forbrenner setter det altså fri CO2. problemet oppstår når mange tusen tonn Karbon har blitt lagret over millioner av år som i olje (fossilt brennstoff), for så å bli satt fri på få år. Dette gjør at karbonkretsløpet kommer i ubalanse, fordi det blir produsert mye mer CO2 en det som blir lagret i planter.

 

Hvordan er situasjonen til nå?

Allerede er 26 % av all CO2 gass som er i atmosfæren menneskeprodusert. Dette tallet stiger med 0,3 % hvert år. Alene har Norge med sine fire millioner mennesker 3 % av hele verdens CO2 utslipp, USA er derimot verstingen med en fjæredel av verdens utslipp.

 

Polene i Antarktis og Arktis smelter allerede sakt ned, noe som kan gi forferdelige konsekvenser på grunn av økt vannstand i verdenshavene. Atlanterhavet er allerede en celsius grad varmere og norskehavet er hele tre celsius grader varmere. En grad celsius høres kanskje lite ut, men det kan ha svært store konsekvenser for det igjen kan utløse ekstra utslipp. Verden har også i det siste opplevd hyppige tilfeller av spesielt kraftige naturkatastrofer som kan vinkles til global oppvarming, for eksempel orkanen ”Katrina”. Det som gir en storm kraften sin, er varmen i havet. Derfor vil økt varme i sjøen gi flere og kraftigere naturkatastrofer.

 

Hva skjer/ vil skje vis den globale oppvarmingen fortsetter?

Det som er klart er at økt global oppvarming vil ha store konsekvenser for verden. Forskere har gått 11 000 år tilbake og det spesielle vi kan legge merke til er at temperaturen på jorden og CO2 innholdet i atmosfæren har sunket proporsjonalt. Nå ligger CO2 verdiene nesten dobbelt så høyt som det noen gang er målt før, hva kan vi vente oss vil bli temperaturendringene fremover? Vis polen i verden ville smelte så ville til sammen vannstanden på jorden stige med opptil 100 m. Dette ville føre til at land som Holland, Venezia og andre land som ligger lavt eller under vannstanden vil forsvinne delvis eller helt under sjøen. De største byene i Norge ligger nærme sjøen og store deler av byer som Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen ville ligge delvis under vann. Dette vil igjen føre til at det blir mindre plass på jorden fordi de innbyggerne som levde i områder som nå er oversvømt, må flytte lenger innlands der det allerede bor mennesker eller områder som ikke var beboelige før.

 

Det området som er igjen vil også være mindre fruktbart fordi mye av det nye områdene som kommer fram, blir områder som før ikke var bebodde og som har et jordsmonn med lite næring. At hele polene vil smelte tar nok lang tid, men vis grønnland eller en del av Antarktis ville smalte ville dette resultere i en stigning av vann nivået på 7 m. Dette ville alene være nok til å oversvømme store deler av Holland. Mange dyrearter vil dø ut fordi de ikke takler den hurtige temperaturstigningen, eller fordi økosystemet forandrer seg. Vi vil også oppleve kraftigere og stadig flere naturkatastrofer. Generelt vil været bli hardere og tøffere. Et resultat kan kanskje være at det ender opp med at verden utsletter oss. Eller kanskje vi til og med klarer og utrydde hverandre i kampen om de områdene som er igjen. I Arktis er det for første gang blitt observert isbjørner som har druknet på leting etter is.

 

I Norge vil det muligens bli kaldere etter hvert som global oppvarming øker. Vis det blir mye varmere kan det resultere i at golfstrømmen stopper og det vil gjøre at Norge vil oppleve mye kaldere klima.

 

Hva kan vi gjøre for at den globale oppvarmingen minsker?

For å få ned den globale oppvarmingen før det er for sent må vi kutte ned drastisk på CO2 utslippene i verden. For å gjøre dette må vi forbruke mindre fossile brennstoff, unødvendige reiser må kuttes ned på og vi må finne måter å kutte ned forbruket vårt. Dette trenger ikke automatisk gjøre at vi trenger gi ifra oss den standarden vi nyter i dag. Vi kan for eksempel starte og bruke mer kollektive transportmidler, og unngå flyreiser som er noe av det som forurenser mest av alle transportmidler. Vis alle ville bruke kollektive transportmidler ville også dekningen av slike tjenester vært mye bedre som ville føre til at det noen ganger kanskje ville være lettere å nytte kollektive transportmidler istedenfor egen bil. Vi må også få bedre rensetiltak på kraftverk, og kanskje til og med på kollektive transportmidler. Det fins jo allerede en del teknologi som ikke blir nyttet skikkelig og, vinningen til samfunnet ville være enorm viss man tenker på globale konsekvenser som global oppvarming. Det store problemet er jo at ingen våger å satse skikkelig på slike tiltak fordi de har stor økonomisk og politisk risiko. I Norge som mange andre land har vi og en annen form for bremsing av utviklingen. Oljen er Norges største eksport produkt, og på den måten har oljeselskaper svært stor påvirkning på politiske bestemmelser. Viss CO2 rensing ble påbudt i Norge ville selskaper som produserer energi av fossilt brennstoff i Norge kanskje måtte legge ned eller flage ut for å ikke gå konkurs. Dette er ikke noe politikerne vil være skyld i og er derfor svært forsiktige med nye bestemmelser. Med nye alternativer til olje, gass og kull ville disse ressursene synke i verdi og muligens ville alternativene være billigere enn olje kull og gass.

 

En annen måte å takle global oppvarmingen er å begynne å bruke alternative energikilder istedenfor fossilt brensel. Fornybare energikilder er det mange alternativer og velge i, dessverre er disse måtene å utvinne energi på mye dyrere og mindre effektive enn fossilt brensel. Mange velger derfor den billigere versjonen som har en my større skade på naturen. I Norge er den mest vanlige formen for fornybar energi vannkraft. I Norge men også i utlandet brukes andre former for fornybar energi som solkraft, vindkraft, biodrivstoff, biovarme, bølgekraft og jordvarme for å nevne de viktigste, men disse er mer utbredt i andre land enn i Norge hvor de geografiske forholdene er mer egnet og er mer lønnsomme. Det ville for eksempel ikke være noen særlig vits med vannkraft i områder med lite vann og høydeforskjell, til dette er Norge perfekt egnet.

 

Professoren Egil Lillestøl mener at Norge sitter på energi verdt 2500 statsbudsjett. Inne i fjellet i Norge finnes verdens fjerde største thorium forekomst, thorium er et radioaktivt stoff, men mye mindre farlig og mer stabilt enn andre radioaktive stoffer. Thorium er en av fremtidens energikilder mener Egil Lillestøl og han forklarer at thorium er en helt annen form for energivinning en vanlig atomkraft. Thorium trenger ingen dyr anrikingsprosess som gjør det klart til spalting og energivinning. Thorium er også et mye mer stabilt stoff enn andre radioaktive materialer som plutonium som gjør at det er mye mindre risiko under produksjonen. Olje og energiminister Odd Roger Enoksen vil ikke vurdere denne forskningen selv om den kan gjøre at Norge sitter på verdier verdt 250 000 millioner amerikanske dollar. ( Buanes 2006 http://www.bt.no/na24/article303490.ece )

 

Dessuten kan vi bidra med å bruke kroppen vår mer, vi kan gå og sykle de korte avstandene vi ofte tyr til bil eller andre framkomst måter. De korte turene med bil som er på under 3 km står for 30% av CO2 utslippet som personbiler har i Norge.

 

Hva kan Norge gjøre?

Norge kan spille en svært sentral rolle i kampen mot global oppvarming. Til tross for at vi bare står for 3 % av verdens utslipp kan Norge ta en ledende rolle i forskning på Alternativer til fossilt brennstoff, CO2 rensing og andre rensetiltak og hva som kan bli følgene hvis vi ikke klarer å stoppe den globale oppvarmingen og hva vi skal gjøre viss dette blir tilfelle. Norge kan også bruke sin sterke rolle som diplomat og mekle med andre for at de og skal begynne å bekymre seg om problemet global oppvarming. I USA slipper hver person ut nesten 20 tonn CO2 i året, det er ca 5 ganger gjennomsnittet i verden og det er 40 ganger mer en det en person i Kongo gjør. I kina åpnes ett nytt kullkraftverk hver fjerde dag og de har allerede klart og komme opp på andre plass bak USA i utslipp av CO2. Disse kullkraftverkene kjenner ikke til noen som hels rensing og om få år vil land som Japan og India komme opp på samme nivå som USA og Kina, da vil utslippene være enda verre. Øystein Dahle fra worldwatch institute Mener at vi norske bør senke utslippene våre med 90 % og at dette vil være mulig uten noen særlig nedgang i levestandarden vår. ( Jansen 2007 http://www.bt.no/klima/article339935.ece)

 

Vi kan for eksempel satsa på ny teknologi innen thorium, biodrivstoff og hydrogen drivstoff. Slike teknologier er ennå ikke gode nok til å være lønnsomme ennå men vil kanskje bli det etter hver som vi utvikler teknologien vår. Norge vil til slutt ende opp med en bra erstatning til oljen som vi produserer i dag.

En ting som er under diskusjon i Norge i dag er om det skal bli satsing på Lyntog mellom Stavanger, Oslo, Bergen og haugesund. Denne satsingen vil koste mellom 40 og 70 milliarder kroner og ville resultere i en reisetid på 2,5 timer Oslo – Stavanger. Det er ennå ikke bestemt om det skal satses på slik teknologi, men det ville være en stor miljøgevinst i tilfelle. (Fosse 2007 http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article394633.ece)

 

Industriland som Norge og USA kan ikke vente at andre fattige land skal ligge på fattigdomsgrensen og leve i en foreldet eller ikke eksisterende industri. Disse landene trenger teknologi og hjelp til å utvikle seg på en miljøvennlig måte, og de kan lære masse av oss og hva vi gjorde feil i vår utvikling. Det skal svært stor påvirkning til for at land som holder på å reise seg vil stoppe utviklingen av landet fordi det er fare for at verdens globale ballanse. For fattige land har ting som global oppvarming en svært liten betydning fordi de har nok med å tenke på hvordan de skal livnære seg for dagen.

 

Det finnes allerede en del tiltak mot global oppvarming. Ett av disse tiltakene er Kyoto avtalen. Denne avtalen legger vilkår for hvor mye klimagasser et land kan slippe ut. Dessverre er det svært mange land som ikke holder seg til denne avtalen, inkludert Norge. Norge med sin overveldende rikdom burde være ett av de første landene som er villige til å underskrive en sånn kontrakt. Denne avtalen har også altfor lave krav til verden, og den vill ikke være tilstrekkelig for å kunne bekjempe global oppvarming skikkelig. Vis du kaster en frosk i en kjele med kokende vann ville frosken hoppe rett ut. Viss du derimot ville sette frosken i lunket vann og så forsiktig varmet det opp til 100 grader ville frosken bare sitte der til den ble kokt. Vi mennesker fungerer litt på samme måte og vi må kanskje få en brå vekker for å oppfatte faren. Problemet i denne saken er bare at vis det tar for lang tid for å oppfatte faren er det denne gang kanskje for sent.

Vi må lære å høre på forskere og ikke tro hva vi leser i aviser og upålitelige tidskrifter. Hvis vi ikke vil høre på hva forskerne sier oss hva er vel da vitsen med forskning?

 

Konklusjon

Global oppvarming er et vitenskaplig bevist faktum og det strides bare i hvilken grad dette vil påvirke vår verden og hva vi bør gjøre mot det. En uavhengig forskningsetat tok tilfeldig 10% av alle vitenskaplige artikler om global oppvarming, dette var 928 artikler. Av alle disse artiklene var det ingen som var imot teorien om at den globale oppvarmingen er menneske skapt. I tabloidpressen derimot var tvilen om global oppvarming er et faktum ca. 50%. Dette viser i hvilken grad vi blir påvirket av feilinformasjon. Her gjelder i aller høyeste grad ”føre var” prinsippet som tilsier at utslipp må reduseres drastisk. Så vis du mener og ha hørt mange teorier om hvordan det alltid har vært svingninger i temperaturen og lignende, så er dette amatører som ikke vet hva de snakker om. Viss CO2 utslippene fortsetter slik som de gjør i dag kan vi ende med at den økte temperaturen på jorden vil utløse nye reaksjoner som hele tiden fører til en økende temperaturstigning. Norge må veldig snart få en bedre klimapolitikk, både for å gjøre det vi kan selv for å motvirke globale utslipp og for å kunne snakke mer i verden og påvirka andre land med våre meninger og teknologi. Norge må danne et forbilde globalt som vi i lengden helt sikkert vil tjene på å være. Miljøteknologi vil bli et mer og mer aktuelt tema og da kan Norge ha sitt alternativ til oljen som vi lever av nå. Farene med global oppvarming er like stor for alle land og alle vil lide av en fremtidig temperaturøkning. Vi som lever i rike land som Norge og USA bør senke utslippene med 90 %. Dette er en ubehagelig sannhet, men reaksjonene vil bli mye verre viss vi ikke gjør noe med den globale oppvarmingen.

 

Kilder:

 

Film

An inconvinient truth / En ubehagelig sannhet

 

Internett

http://www.bt.no/klima/article339935.ece

http://www.bt.no/na24/article303490.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming

http://www.forskning.no

http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article394633.ece

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish