Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
AviserSkriv ut Utskrift
Alt om aviser.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Avishistorie

Den verdenskjente avisen

Den eldste avisen i verden er trolig den kinesiske Tsing pao (keiserens nyheter) som kom ut i Beijing i Kina rundt 1000 f. Kr. der teksten ble skåret ut i treplater og deretter trykket.

Den første egentlige avisen, en håndskrevet art kalt Blandet Nytt i Kaiyan, kom ut i Beijing i 713. Kaiyuan var navnet på perioden da avisen kom ut.

Ordet avis kommer fra det Latinske Begrepet ad visum, 'om det som er sett.

Moderne avisdrift kom imidlertid først med boktrykkerkunsten som gjorde det mulig å masseprodusere aviser.

 

Den norske avisen

De første avisene ble etablert på slutten av 1700-tallet. Norges eldste avis er Norske Intelligenz-Seddeler og kom ut i 1763. Den eldste avis som fortsatt blir utgitt er Adresseavisen som startet 3. juni 1767.

De første avisene hadde utgangspunkt i adressekontorer, der formålet var å spre beskjeder og annonser fra folk og bedrifter. I starten representerte adressekontorene mer eller mindre selvbetjente veggaviser, men snart kom ideen om å spre beskjedene i trykte eksemplarer, noe som ble den spede starten til aviser slik vi kjenner de i dag.

En avis blir til

Ansatte

Desken, ”hjernen” i redaksjonen; leverer journalistene stoff og bilder. Dette blir levert, vurdert, valgt ut og sideplassert.

Vaktsjef er ansvarshavende på desken.

En redigerer er personen som sammen med vaktsjefen bestemmer hva avisen skal inneholde og på hvilken side det skal stå.
Typograf er han som setter opp sidene. I dag gjøres dette for det meste på dataskjerm.

Journalisten finner sakene å ha i avisen. Alt som blir skrevet av journalistene blir deretter vurdert av desken.

 

Kommunikasjon

Avisen dreier seg om kommunikasjon. Tekst og bilde formidles til leserne ved hjelp av papir og blekk eller i digital form gjennom nettet.

Ordet kommunikasjon kommer fra et latinsk ord som betyr å gjøre noe felles. I vår sammenheng betyr det overføring av ideer, tanker og informasjon.

Sentralt i kommunikasjonen er at budskap blir overført fra en sender til en mottaker. Men det er noen mellomstasjoner også, som vi ikke må glemme.

 

Sender

Pressens oppgave

Pressens oppgave er å formidle det som skjer til oss. Det er viktig at vi har en presse som har rett til å se nøye på hvordan samfunnet styres.

 

Nordmenn er et av de mest avislesende folk i verden. Rundt 225 aviser utgis i Norge. I forhold til folketallet er antallet svært høyt.

Riksavisene har stor stoffmengde, og innholdet i sakene er ofte av inntresse for mennesker uavhengig av hvor de bor i landet. For å kunne kalles riksavis, må avisen vært å få kjøpt over hele landet. Lokalaviser er de litt mindre som utgis mer lokalt. De omfatter bare små områder.

 

Eierskap

I Grunnlovens paragraf 100 står det at ”trykkefrihet skal finne sted”, noe som betyr at hvem som helst kan starte sin egen avis. I løpet av de senere årene er tendensen at store konsern kjøper opp aviser.

  • Vi har tre store aviseiere som til sammen har kontroll over mer enn halvparten av det norske avismarkedet.
  • A-pressen består av mange aviser som tidligere hadde tilknytning til Arbeiderpartiet.
  • Schibsted-gruppen er en annen viktig aviseier, som blant annet eier VG og Aftenposten.
  • Edda Media som eier mange aviser i østlands-regionen, og noen i andre deler av landet.
  •  

    Avisøkonomi

    Avisene henter sine inntekter fra abonnement, løssalg og annonser. I tillegg får noen aviser pressestøtte. Enkelte av disse avisene ville ikke kommet ut hvis de ikke hadde fått pressestøtte.

     

    Budskap

    Budskapet er det som mediet prøver å fortelle oss. Avis, tv og radio prøver å fortelle oss om hva som skjer i verden.

     

    Nyhetsformidling

    Hva som blir presentert som en nyhet, er avhengig av mottakeren. Det som for noen er en nyhet, er det ikke for andre. Nyheten må bety noe for mottakeren.

    Nyheten må dreie seg om en konflikt, gjerne være personifisert. Nyheter selger bedre når den knyttes til levende mennesker.

    Dersom nyheten kan knyttes til det vi kaller ”elitepersoner”, slipper den lettere gjennom. Dette kan være kjendiser av ulike slag, politikere, idrettsstjerner eller kongelige.

    Nyheten bør være preget av sensasjon.

     

    Infotainment

    Infotainment, et ord sammensatt engelsk ord: ”information” og ”entertainment”. I mediene, kanskje særlig i fjernsynet, kan vi se en tendens til å blande informasjon og underholdning.

     

    Skrivemodeller

    Vi har forskjellige skrivemodeller:

    • Den ene er den omvendte pyramide= hovedpoenget kommer på starten og det som er mindre viktig følger etter.
    • En annen modell er helt lik pyramiden, men har et sluttpoeng. Denne kalles Champagne-glasset.
    • Den siste skrivemodellen kalles sirkelen. Artikler skrevet etter denne modellen tar utgangspunkt i en person, beskriver deretter hva som er problemet, for så å se hva som er problemet, for så å se hva som har skjedd i saken.

    Avisbildet

    Sammenligner vi en avis fra slutten av 1800-tallet med en av dagens aviser, vil vi finne mange ulikheter.

    En av de viktigste forskjellene er bruken av bilder. I dag har bildet ofte en selvstendig funksjon som formidler av hendelser, noe journalist og fotograf har samarbeidet om. Teksten blir skrevet slik at den har klar sammenheng med bildet. Slik støtter bilde og tekst opp mot hverandre.

     

    Bildeanalyse

    Vi kan beskrive et bilde på to plan. For det første kan vi gi uttrykk for det vi ser på bildet. Det kan for eksempel være to mennesker, en vei, to hus og en katt. Etterpå kan vi bringe inn det vi kan og vet om den situasjonen bildet omhandler.

     

    Presentasjon

    Når journalister og fotografer har levert stoffet sitt, er det deskens oppgave å utforme avissider. Vi kaller det for presentasjons-journalistikk.

     

    Basismedier

    Avisen formidler stoff gjennom tekst og bilder. Det skrevne ord er avisens fortrinn framfor de andre mediene. Du kan selv velge når og hvor du vil lese, og du vil ta vare på noe for senere bruk.

    Kjappheten er radioens fortrinn. Hvis det skjer noe dramatisk, kan radioen være der i løpet av minutter. Enda en fordel som radioen har, er at du kan gjøre andre ting samtidig som du lytter.

    Til forskjell fra de andre basismediene har TV levende bilder, noe som har sterk påvirkningskraft.

    I dag er basismediene avhengige av hverandre. De gjenbruker hverandres informasjon.

     

    Mottaker

     

    Påvirkning
    Avisen skrives og presenteres for leseren. Men leserne mottar og forstår det som står der på forskjellig måte. Når vi snakker om mediepåvirkning, er det viktig å si at den ikke nødvendigvis er negativ. Det går an å lære mye fra de ulike mediene som kan nyttes positivt i skole, hjem og arbeid.

     

    Dagsordenfunksjon
    Mediene virker altså ikke slik at de forteller oss hva vi skal mene i ulike saker. Derimot ser det ut til at de påvirker oss når det gjelder hvilke saker vi skal mene noe om! Vi kaller det medienes dagsordenfunksjon.

     

    Informasjonskløfter

    Noen mennesker forstår og kan sette budskapet inn i en sammenheng, andre kan det ikke. Dermed oppstår det som benevnes som informasjonskløfter. Mediene har ikke skapt disse kløftene, men det ser dessverre ikke ut til at mediebudskapet klarer å utjevne kunnskapskløftene. Før i tiden hadde man ikke så mange mediekanaler, da hadde vi de samme tingene å snakke om. Med den store økningen i antall mediekanaler vi ser, reduseres muligheten for at vi har noe felles å snakke om.

     

    Avissjangre

    Nyhetsartikkel

    • antakelig den av sjangrene du vil finne flest eksempler på.

    Den består av: tittel, ingress og brødtekst. Bilde og bildetekst bør også helst være med.

     

    Reportasje

    • Utdypende nyhetsartikkel, gjerne miljøbeskrivende.
    • Kombineres ofte i form av temareportasje, og metoden er hyppig undersøkende/gravende. Reportasjen bør ha minst en – helst – flere nyheter.

    Leserbrev

    • Leserbrev gir uttrykk for leserens personlige synspunkter på saker.

    Lederartikkel

    • Her finner du redaksjonens syn på forskjellige temaer som er oppe i samfunnsdebatten.

    Bildereportasje

    • Bildet/bildene er det dominerende element, ledsaget av en støttetekst som forklarer sammenheng og situasjon. ( NB: Et pressefoto kan altså sjelden stå alene!) De helt fremragende fotoreportasjene er henimot selvforklarende.

    Notis

    • En kort, kjapp nyhet, en uvanlig hendelse i nyhetsbildet. I tabloidavisen brukes og dyrkes notisen (ofte kalt plugg) som bevisst virkemiddel. Leserundersøkelser viser at korte saker, som en notis, leses alltid før en lengre sak eller en hovedsak.

    Intervju

    • Dialog i spørsmål/svar form. Intervjuet brukes i dag i nyhetssaker og reportasjer.
    • Revolverintervju: Kjappe spørsmål med korte, konstante svar. Minner om avhør.

    Portrettintervju

    • Tar sikte på å speile en person mest mulig fullstendig, nært, konkret og allsidig. Portrettintervjuet gir informasjon i spørsmålsstillingene og gir deg samtidig et inntrykk av intervjuobjektet.

    Feature

    • Gjerne stort og luftig oppslått artikkel, en fordypning i et aktuelt emne, en nært forestående eller fremtidig begivenhet. En feature kan også drøfte/belyse/informere om saker og fenomener av mer tidløs karakter.

    Fremtiden

    Oppslagstallet for aviser er på vei nedover. Antall aviser pr. husstand har falt siden midt på 1990-tallet. Men utviklingen går sakte. Er dette et tegn på at avisen ennå har livets rett i mange år framover? Eller vil utviklingen innen data og TV gjøre papirutgaven av avisen overflødig? Til syvende og sist er det du og jeg som lesere av papiraviser som bestemmer om vi vil ha dem eller ikke.




    annonse
    Kontakt oss  

    © 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
    Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
    Publiseringsløsning: SRM Publish