Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den fremmedeSkriv ut Utskrift
Handler om gruppepress og forholdet mellom far og datter etter at en far har vært i fengsel.
Bokmål - NovelleForfatter:



Folk i byen kaller ham ”den fremmede”. Ingen vet hva han heter eller hvor han kommer fra. Hvis noen spør, svarer han så gåtefullt at de ikke blir stort klokere. Derfor har folk sluttet å spørre. Men ryktene går som ild i tørt gress. Rykter om hvor han kommer fra, og hva han heter. Faktisk så kaller de han for Skjæreren. Du kan lure på hva folk tenker på å kalle en slik, men navnet fikk han på grunn av det store arret han har langs venstre øyet. ”Det får være det samme, det viktigste er ikke å tukle med fortida,” er det eneste han sier.

 

”Når skal vi starte?” spurte en av gutta opphisset. Fem gutter satt rundt en stein i utkanten av en mørk og eventyraktig skog. ”Ta det med ro, vi har god tid. Gamlingen går ingen steder. Menn i hans alder er vanligvis ikke raske skal jeg si dere,” gliste den andre gutten, Chris het han. ”Jeg har en dårlig følelse for dette Chris. Er ikke sikker om jeg gidder ass. Han har tross alt ikke gjort oss noe,” mumlet den minste av gutta. ”Stol på meg gutter. Jeg har alt under kontroll”, svarte Chris med en overbevisende stemme.

 

De fire andre guttene så på han med usikre blikk. De kunne huske forrige gang han sa det, husarrest var straffen de fikk. ”Har alle fattet planen nå?” Ingen av de andre guttene var helt sikre på dette, men hvem skulle si noe i mot han? Han var jo tross alt ”kongen på haugen”. ”Jeg tror ikke jeg klarer dette her gutter…” Chris snudde seg. ” Neimen, neimen er ikke det vår nye venn Alex. Hør godt etter pingle: Enten blir du med i klubben eller stikk mens du fortsatt har en sjanse,” ropte Chris så spyttet sprutet. Alle guttene stirret rett på Alex, og ventet på et svar.

 

Det gikk noen minutter, eller kanskje bare noen sekunder. ”Hehehe… Bare tulla gutter. Jeg er med, jeg er alltid med. Skulle hm… hehe.. bare teste dere litt,” brøt Alex stillheten. ”Det var det jeg tenkte meg,” svarte Chris lavt og spyttet i bakken. Langt inne i Alex’ hjerte var dette det siste han ville gjøre. Han kunne ikke drepe en av samme blod. ”Ok, har alle fattet det? Chad, John, Justin, Alex?” spurte han en etter en, mens han så på dem. Alle nikket etter som han ropte opp navnene. Han så litt usikkert på Alex. Han venta på en måte at Alex skulle riste på hode. Han verken nikket eller ristet på hodet. Han så bare ned i bakken. ”Ja vel, da sier vi i morgen kl.19.00. Da har sola rukket å gå ned.”

 

Sola gikk langsomt ned den rosa horisonten. Guttene var klare med køller. Snart var planen klar til å klekkes ut. Guttene bevegde seg mot ytterdøra til mannen med kallenavnet Skjæreren. Skjæreren satt innerst i rommet ved peisen og leste en bok. Rommet så koselig ut, og fikk sin varme farge fra den glitrende peisen. Genseren hans var brun og buksa svart. Ikke akkurat uvanlig for en gamlings klær. Han nippet en kopp kaffe og tygde på tørre kjeks. Chris var ved døråpningen så han tok opp kølla og ga kommando om at de andre skulle gjøre det samme.

 

Chris, guttene og Alex i følge, nærmet seg sakte. Chris slo det første slaget, og den traff mannen i kneet. De andre guttene slo hvert sitt slag. En traff armen, og resten andre steder. Nå var det åpenbart Alex’ tur. Han løftet kølla varsomt, mens armen skalv. Alle holdt pusten og fulgte med på hva som skulle skje.

    

Krasj.. koppen knuste i det den traff bakken. Alex slapp kølla i skrekk, og stirret på det han hadde gjort. ” Vi stikker!” Chris, Justin, Chad og John løp mot døra, men Alex stod der stiv som en pinne. Han kunne ikke bevege en eneste muskel. ” Gutten min… bli er du snill,” hvisket mannen svakt. Han lå på gulvet, og det kom blod ut av munnen. ”J… jeg ringer en ambulanse. Du trenger hjelp bestefar.” Han tok opp mobilen.

 

”Nei… jeg vil ikke at din mor skal få vite om dette. Jeg har savnet henne sånn i alle disse årene. Jeg vil ikke miste henne igjen. Det kommer hun til å gjøre om hun får vite at det er meg. Vi har hatt vanskelige tider begge to, mens jeg var i fengsel.” ”Du trenger hjelp bestefar. Jeg kommer ikke til å tilgi meg selv hvis det skjer noe med deg! Jeg beklager,” hulket Alex. ”Hva i huleste foregår her a?” Det var Chris, han stod ved døra.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish