Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Året julen forsvant

Året julen forsvant

Ide fra boken Frelseren. Aktuell spenningsfortelling om en forferdelig forbrytelse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
06.05.2007

Det var akkurat en uke før julaften. Snøen lavet ned. Midt på en åker i utkanten av en stor skog lå et lite gult hus, alene. Utenfor huset badet en nedsnødd innkjørsel i lysskjæret fra stuen. En rusten bil trillet sakte opp mot huset. Lysene i bilen var slått av. Snøen som lavet ned slettet fort alle spor etter bilen. Fra innkjørselen kunne man se en liten jente, med store musefletter og en rød kjole, pynte juletreet. Hun hadde fregner og små firkantete briller. Jenta var tolv år, og sikker på at om hun knep øynene sammen og konsentrerte seg, kunne hun se stjernene tvers gjennom taket.

 

Tre uker tidligere dirret telefonen på nattbordet til Olav. Olav plukket opp røret og ble møtt av en mørk herrestemme. ”Gratulerer. Du og din hustru har vunnet to billetter til en underholdningsaften på Skagerak hotell. Dere har blitt trukket ut gjennom deres medlemskap i bokkilden.no.” – Uff, stemmen minnet om en motorsag som skjærer gjennom en halv meter med granitt. Hvordan i all verden fikk han jobb i nærheten av en telefon? undret Olav. Det var lenge siden Olav og konen hadde vært ute alene, og han kunne ikke huske sist de var i byen. Han takket ja til tilbudet og la på.

 

Bilen trillet opp på baksiden av låven. Tett maskert av snøværet hadde ingen i stuen lagt merke til kjøretøyet. I bilen satt en middelaldrende mann. Han hadde rufset grått skjegg og en slitt dressjakke. To tomflasker lå i setet ved siden av.

 

Inne i huset kunne mannen se at foreldrene til jenta kom inn i stuen. Faren løftet opp jenta slik at hun kunne sette en skinnende stjerne på toppen av juletreet. De satte seg ned i sofaen foran peisen. Kvinnen tok fram noe som lignet en stor bok, kanskje et album. De bladde seg gjennom boken. Smilet til jenta avslørte to rekker med hvite, feilfrie tenner som blinket i lyset fra stjernen. Mannen utenfor følte han druknet.

 

Klokken nærmet seg kvart på ni. Barnevakten var sen. - Det er nok været, tenkte Olav. Han kunne høre vinden slå hardt mot husveggen. ”Hvis ikke den jenta er her innen et kvarter så kommer vi for sent,” klaget Susanne fra badet i andre etasje. ”Hvis du bare blir ferdig innen en halvtime så rekker vi det helt fint,” bjeffet Olav, ganske fornøyd med sin egen oppfinnsomhet.

 

Nøyaktig tre og et halvt minutt senere banket det på døren. En tyggegummi tyggende skikkelse stod på trappen og undret seg over hvordan i all verden hun hadde havnet her på en fredagskveld. Det var kaldt, og hun frøs. Hun kastet blikket ned på et par hullete, røde All Star sko. Døren åpnet seg.

 

”Hallo, det er du som er Turid antar jeg?” Inngangen var nøyaktig slik hun hadde forestilt seg. Håpløst preget av at det var nesten et kvarter med bil inn til byen. ”Hei! God kveld herr Olsen.” Den altfor søte stemmen skar i ørene hennes. Hun måtte begynne å slappe av. Dette var tross alt ikke første gang hun passet på en unge. Hun begynte å bli erfaren på området.

 

Olav Olsen viste henne rundt i huset. Det var ikke mange intruksjoner. Jenta hun skulle passe på var tross alt tolv år. Hun la merke til at det var familiefotografier overalt, ikke mye ledig plass til moderne kunst her nei. Det var tydeligvis en stor familie. Fra bildene kunne hun observere at Olaf hadde minst seks søsken, alle var gift. ”Lise skal ikke ha noen av disse svarte her.” Han pekte på en skål med lakrisbåter. ”Hun er allergisk mot lakris. Stakkaren får blemmer på hele halsen. Gi henne litt chips i stedet.” De forlot kjøkkenet og satte kursen opp mot loftstuen.

 

”Telefonnummerene ligger på puffen i tilfelle det skulle være noe.” ”Det blir sikkert ikke nødve...” Døren smalt igjen. Snøen lavet forsiktig ned og la seg som et tynt teppe på skuldrene til Olav. Det var lenge siden han hadde hatt denne følelsen. Han gledet seg.

 

”Jaja, Lise. Da var det bare oss ungdommene igjen. Har du lyst å se en film?” Turid satte opp et vennlig ansikt. Lise lot hånden gli nervøst over ansiktet. Denne typen jente kjente Turid godt fra før. Håpløs nervøs og ute av stand til å avgjøre den minste ting. Hun hadde et prakteksemplar i naborommet hjemmet i byen. ”Jeg tok med meg et par skikkelige jentefilmer. Har du sett Cinderella Man?” Lise ristet på hodet.

 

Utenfor huset gned mannen to kalde hender mot hverandre. Det var for sent å snu nå, men det hadde han egentlig visst siden han første gang betraktet henne sammen med klassevenninene. Hun var spesiell. Lysten var simpelthen for stor. Det nærmet seg.

 

I mellomtiden var herr og fru Olsen fremme ved Skagerak hotell. Bygningen var høy. Fremsiden var dekket av store mørkeblå vinduer. Rundt trappen var det satt opp store isskulpturer. En ung pikkolo stod og balanserte på en stige inntil den høyeste skulpturen. Skulpturen forestilte en rak, pen mann på en kraftig hest. Frustrert prøvde pikkoloen å tørke av snøen øverst på hatten med en kost. Fru Olsen kjente fingrene sitre i spenning inni de våte hanskene. Skagerak hotell viste seg virkelig frem fra sin beste side i kveld.

 

Femten minutter ut i filmen kunne Turid høre et brak i etasjen under. ”Har dere dyr Lise?” spurte hun den livredde tolvåringen. Filmen var kanskje litt for skummel likevel. ”Tre katter. Men de får ikke være inne på kvelden og natten. De sover på låven.”

 

Turid reiste seg og gikk ned for å undersøke. Hun listet seg forsiktig ned trappen. Den gamle trappen knirket. Plutselig så hun en stor skygge forsvinne inn i stuen. Hun tok kosten som stod lent mot rekkverket ved ytterdøren. Kosten var ikke mye til våpen, men den gav henne likevel en viss trygghetsfølelse. Inne i stuen kunne hun se knuste biter av en liten, heselig krukke. En følese av å bli beglodd gled inn over henne. Hun listet seg inn. Til høyre for henne kom det et lite mjau. En hvit katt med svart hode kvasset klørne mot sofaen.

 

Det var blitt bitende kaldt ute. Hun trakk jakken godt om seg og la i vei over tunet. Snøen knaste under skoene hennes. Da hun trasket rundt låven fikk hun øye på en rusten gammel bil. Ved siden av lå skuret som Lise hadde forklart var hjemmet til kattene. Hun fikk en følelse av å ha oversett noe. Kroken til kattene var en koselig hjemmesnekret køye. Det lå allerede to urolige katter der. Bare et øyeblikk for sent kom Turid på at ikke var noe snø på den rustne bilen. Hun hørte forskrekket tunge skritt. Vettskremt sprang hun mot døren. Den var låst.

 

”Beklager, men det er ingen underholdningsaften her i kveld.” Ekspertrisen i resepsjonen på hotell Skagerak virket oppriktig forbauset. Olav tenkte at denne kvelden holdt på å forandre seg til et mareritt. Hadde han hørt feil hotell? Nei, han var sikker. Plutselig ringte mobilen. I den andre enden hørte han sin opprørte datter. ”Hun gikk for nesten et kvarter siden. Hvor er hun pappa?” Med ett brøt samtalen.

 

Armen hans falt og taket rundt telefonen løsnet. Den falt i gulvet. Han forstod, forstod nå, at det kjæreste han hadde var i livsfare. Han var blitt lurt.

 

Det var aldri noe gevinst.

 

Hånden hans strøk henne på låret. ”Lager du en lyd nå så skal jeg sørge for at foreldrene dine finner deler av deg rundt om i huset,” stemmen dirret i øret hennes. Han løftet kjolen opp over den lille hoften.

 

Hun ville aldri bli redd igjen, ikke for det, ikke for å dø. Utenfor begynte det å snø tettere. Jenta var tolv år, og sikker på at om hun knep øynene sammen og konsentrerte seg, kunne hun se stjernene tvers gjennom taket.

 

Om voldtekt:

 

Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at i Norge i 2000 ble bare 19 prosent av 555 anmeldte voldtekter oppklart av politiet. Nedre strafferamme for voldtekt av barn under 14 år er 2 år. Øvre strafferamme for voldtekt er inntil 10 år. Rettspraksis viser at gjerningsmannen slipper mye lettere.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil