Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Framtiden i våre hender - kan klimaendringene stoppes?Skriv ut Utskrift

Oppgave om potensielle ulemper som en konsekvens av klimaendringer.

Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym



Klimaendringer er en av de store utfordringene som samfunnet vil stå overfor i de kommende årene. Endringer i klima vil kunne ha store konsekvenser både på miljø og samfunn. Global oppvarming er i hovedsak menneskeskapt. Hvordan virker dette inn på livet vårt her i Norge? Hva kan vi gjøre for å redusere utslippene hjemme og i nærmiljøet vårt?

 

Forventede klimaendringene er et tema som møter oss overalt nå for tiden. Aviser skriver om dette og på tv er det diskusjonsprogrammer som omhandler endringene i klima som kan bli konsekvenser for oss alle ”før vi aner”. Kjente politikere og personer reiser rundt i verden og holder foredrag og ber oss alle ta ansvar for vår verden. Tidligere visepresident i USA er en av disse Al Gore.

 

Kan nå dette være så farlig. Vi har levd på jorden lenge. Det har gått bra så langt. Har det virkelig skjedd forandringer i miljøet rundt oss? Og om det er tilfelle at klimaendringer er på vei. Kan vi som bor i lille Norge gjøre noe for å ”redde” jorden vår?

 

Faktisk kan vi allerede se at klimaendringer viser seg i miljøet.

 

Eksempler på dette er:

 

Viktigste klimaendringer som påvirker de forskjellige naturtypene:

Fjell: temperaturøkning kan ha stor effekt på produksjon, og kan øke vekstsesongens lengde, kan også

føre til mer isdannelse hvis snø smelter og fryser under lengre perioder rundt 0°C, balansen mellom mer

nedbør som snø og høyere temperatur viktig for vekstsesongen, isbreer reduseres

Skog: økt sommertemperatur og vekstsesongens lengde viktig for produksjon, sommertørke på Østlandet

kan være kritisk, høyere luftfuktighet spesielt på kysten kan være fordelaktig for moser, sopp og lav

Kulturlandskap: økt temperatur og lengre vekstsesong påvirker produksjon, kan øke allerede pågående

gjengroing som skjer pga. endrete og opphørte driftsformer i landbruket

Myr: endringer i nedbør kan gi store konsekvenser på nedbørsmyr på sikt, sommertørke på Østlandet vil

være kritisk, balansen mellom temperatur og nedbør er avgjørende for at myr skal eksistere

Ferskvann: økt temperatur og vind kan gi høyere vanntemperatur og endre sjiktning, endret temperatur

og snødybde vil endre tiden for islegging og isgang, indirekte effekter av nedbør gjennom avrenning kan

være viktig

Kyst: milde vintrer og mye nedbør er karakteristisk for kystklimaet i dag, slik at høyere temperatur og

mer nedbør vil kunne øke utbredelsesområdet for typisk kystplanter og dyr, kysten er også spesielt utsatt

for stormskader og heving av havnivå, og mer nedbør og mildere vintrer kan endre avrenningen fra land

Hav: spesielt utsatt for endringer i strømningsforhold ved endret temperatur, påvirker næringstilgang og

produksjon

Arktis: spesielt utsatt for høyere temperatur og mer nedbør pga. at arter/naturtyper befinner seg i grenseområde

for utbredelse samt de spesielle tilpasningene planter og dyr har til kaldt og tørt klima, og

ingen andre plasser å spre seg til; tilbakegang av havis spesielt om sommeren, vil ha stor påvirkning i

marine områder

 

”Tregrensen stiger”

Det finnes en del observasjoner som tilsier at tregrenser i Norge har steget i løpet av siste del av århundret. Noe av denne økningen kan muligens tilskrives et varmere klima. Likevel er det opphør av tidligere utstrakt fôrsanking, gjennom høstingsformer som beite og slått i tre- og skoggrensen som er årsaken til det meste av fremgangen av trær i dette området. Den tradisjonelle seterdriften har lenge holdt skoggrensen lavere enn det en rent klimatisk skoggrense ville vært, og når seterdrift i fjellområdene i Norge har blitt redusert med ca. 90 % i løpet av 1900-tallet, så har også busker og trær fått vokse opp og etablert seg i store områder der de tidligere har blitt holdt nede. Klimaendringer kan likevel bidra til å øke denne gjengroingen.

 

For dyr knyttet til skogen er det noe bedre dokumentasjon av klimaeffekter enn for arter i fjellet,

 

Bestandsdynamikk hos flere av hjortedyrene påvirkes av klimarelaterte faktorer.

 

Flått:

Vil kunne øke både dens utbredelse og tetthet. Dette kan få alvorlige helsemessige konsekvenser for mennesker og dyr, da flåtten overfører en rekke patogene mikroorganismer.

 

Effekter av økt CO2 på havmiljøet

CO2 er en av drivhusgassene som øker i atmosfæren, og bidrar til global oppvarming. Havet har hittil tatt opp minst 1/3 av de totale utslippene til atmosfæren, og vil fortsette å ta opp CO2.. For biologiske systemer på land er det gjort en del forskning som viser at visse planter reagerer positivt på økt CO2 opp til et visst nivå, andre ikke. I havet er det bare gjort eksperimenter med økt CO2 på noen få marine arter og ikke på økosystemskala. Havet står for omtrent like stor primærproduksjon (fra solenergi til biomasse) som landmassene, og forskningen tyder på at endringene i CO2 kan ha dramatiske effekter i et 100-års perspektiv både for storstilte biogeokjemiske prosesser i verdenshavene, for nøkkelarter bl.a. av planteplankton, og for organismer som korallrev.

 

En økning av CO2 i havet vil også føre til en lavere pH, og en har allerede sett en global forsuring av overflatevannet med en reduksjon på litt over 0,1 pH-enheter siden starten av den industrielle revolusjonen. Det forventes en ytterligere reduksjon på 0,3 pH-enheter eller mer i løpet av de neste 100 årene, avhengig av utslippsscenarier.

 

Eksperimenter viser store forstyrrelser på viktige algearter og kalkdannende organismer som koraller, når disse utsettes for CO2-nivå som er forventet i dette århundret. Kalkskall dannes seinere eller ikke i det hele tatt. Forskjellige algearter har også forskjellig evne til å nyttegjøre seg karbon, og eksperimenter har vist at konkurranseforholdene mellom disse artene endrer seg med endret CO2-nivå. Strukturen til store marine økosystemer kan derfor forventes å endre seg.

 

Dyr

Isbjørn er en art som regnes som truet, bl.a. på grunn av klimaendringer. I løpet av de siste 20 årene har fødselsratene og størrelsen på voksne isbjørner på Svalbard blitt redusert, og man tror det kan være knyttet til klimaendringer i området.

 

Flere av selartene er spesielt utsatt for klimaendringer ved at isen de er avhengige av forsvinner.

 

Ozonlag og UV-stråling

Ozon kan være et vanskelig tema å forstå. I et lag av atmosfæren som kalles stratosfæren, finnes et

ozonlag som beskytter alt liv på jorda mot skadelige UV-stråler. Dette ozonlaget brytes ned av KFK

(klorfluorkarbon)-gasser fra industrien, og en har over de siste tiårene sett hvordan det bl.a. har dannet

seg et såkalt ”ozonhull” over Antarktis. Over Arktis har ozonlaget blitt redusert med ca 8 % pr tiår. Man

er således redd for de skadelige effektene av dette. Dette er likevel ikke en form for klimaendring (climate

change), slik vi definerer det, men er del av den store globale endringen (global change). Samtidig

er både ozon og KFK-gassene også drivhusgasser, som nettopp fører til oppvarming av atmosfæren og

gir klimaendringer. Det er derfor viktig å skille effektene av ozon i ozonlaget, og ozon i andre deler av

atmosfæren.

 

I Arktis vil effektene av mer UV-stråling være spesielt høye i kombinasjon med effektene av klimaendringer. Dette skyldes at når det beskyttende is og snødekket forsvinner med varmere klima, så vil mer UV-stråling nå bakken og påvirke organismer på land og i vann. Også i høyfjellet på fastlandet er effektene av UV-stråling spesielt høye, bl.a. pga. høyden over havet. I tillegg har ferskvann i høyfjellet og i Arktis gjennomgående lite oppløst organisk materiale (humus) som ellers tar opp UV-stråling. UVstrålingen

når derfor gjerne helt til bunnen av innsjøene.

 

Forskjellige arter og organismer varierer i hvor stor grad de skades av UV-stråling. Man har vist at noen planter som blir utsatt for UV-stråling, kan bli mer uspiselig for dyr, enten fordi de øker mengden pigmenter for å beskytte seg mot UV-stråling eller at den kjemiske sammensetningen endres og minsker næringsverdien. Ellers vet man vet man at amfibier generelt er svært sensitive for UV-stråling. Flere undersøkelser indikerer at UV-stråling har en spesielt reduserende effekt på primærproduksjonen i vann. I marine system er det vist skadelige effekter av UV-stråling på både planteplankton og dyreplankton, og stråling har også vist seg vært dødelig for embryoer hos visse fiskearter.

 

Vi har sett at klimaendringer har eller forventes å ha innvirkning på alle naturtyper. Ettersom klimaendringene i seg selv vil variere mellom forskjellige regioner i Norge, vil også konsekvensene være forskjellige i ulike områder.

 

Klimaendringer forventes å påvirke mange forskjellige naturtyper.

 

Spredning av fremmede organismer er en av de mest alvorlige truslene mot naturens mangfold.

 

Menneskeskapt spredning av arter skjer både bevisst og ubevisst. Mennesket har til alle tider flyttet med seg ulike arter på sin vandring. Økt globalisering med økende internasjonal handel har ført til at organismer flyttes mellom kontinenter og geografiske regioner med en langt større hastighet enn tidligere, og mange arter har på denne måten etablert seg og gjort stor skade på de nye økosystemene hvor de har etablert seg. Eksempler på dette er platanlønn (Acer pseudoplatanus), rynkerose (Rosa rugosa), kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum), lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ørekyt (Phoxinux phoxinus), og mink (Mustela vision). Mange arter har blitt innført til Norge fordi man har trodd at de ikke kan etablere seg i norsk natur på grunn av det kalde klimaet vårt. Vannskillpadden rødøreterrapin (Trachemys scripta) hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Den er nå spredd over store deler av verden og gjør stor skade på plante- og dyrelivet i mange ferskvannsøkosystemer i Europa. I dag er klimaet for kaldt til at rødøreterrapinen kan etablere faste bestander i norsk natur. Den holdes ulovlig i fangenskap i mange norske hjem, og ved en liten økning i temperaturen vil den kunne etablere levedyktige bestander i Sør-Norge dersom den slippes ut. Det samme vil gjelde for en del innførte skadegjørere i landbruket, som for eksempel amerikansk blomstertrips. Får vi en temperaturøkning i deler av Norge tilsvarende Frankrike i dag, vil denne tripsen kunne etablere seg ute i naturlige økosystemer og gjøre stor skade på mange naturlig forekommende trær og blomster. Beverrotte, eller nutria (Myocastor coypus), har gjentatte ganger vært innført som farmdyr til Norge. Arten hører naturlig hjemme i deler av Sør-Amerika. Den har sluppet ut fra fangenskap, og vi har i perioder hatt selvreproduserende bestander av beverrotte bl.a. i Rogaland. Beverrotta tåler ikke kalde vintrer, og på grunn av en kald vinter i 1994 døde de siste dyrene ut. Arten er godt etablert i Europa hvor den gjør stor skade i og ved vassdrag. Ved en liten temperaturøkning som følge av klimaendringer vil beverrotta kunne etablere faste bestander i Sør-Norge dersom den på nytt introduseres til landet.

 

Generelt sett er det usikkert i hvilken grad et endret klima vil påvirke etablering og spredning av mange av de andre fremmede arter. Men med et mildere klima er det sannsynlig at flere fremmede arter, som

tidligere ikke har kunnet overleve de kalde vintrene i Norge, vil kunne etablere faste bestander, spre seg

og gjøre skade på våre naturlige økosystemer. Konsekvensen av innførsel og spredning av fremmede

arter i Norge kan dermed bli enda mer alvorlige i fremtiden.

 

Endringer i klimasystemet i løpet av de siste tiårene (f.eks. høyere luft- og vanntemperaturer, forandringer i nedbør) har allerede påvirket tidspunkt for reproduksjon hos dyr og planter og/eller forflytning av arter, lengde på vekstsesongen, geografisk fordeling.

 

For naturforvaltningen handler tilpasning til klimaendringer i første rekke om:

• Tilpasninger for å redusere negative effekter av klimaendringer på biologisk mangfold

• Konsekvenser av ulike sektorers tilpasningstiltak på økosystemer og biologisk mangfold

 

2. Årsaker

- Norge

- hjemme

 

3. Hva kan vi gjøre

Norge

- nye byggforskrifter, økt krav til isolasjon hus

- sammen med ventilasjonssystem med varmegjenvinning

- Norge (Regjeringen Stoltenberg) går inn for en total reduksjon i CO2 utslippene

 - Regjeringen lagt om avgiftssystemet på biler, dyrere med bensinbiler enn dieselbiler siden dieselbiler slipper ut mindre CO2

- regjeringen (ved regjeringspartiet Venstre) oppfordrer folk til å fly mindre da fly forurenser svært mye

 

Hjemme

- Flytt termostatet deres ned 2 grader i vinter og opp 2 grader i sommer:

- Nesten halvparten av energien vi bruker i vår hjem går til oppvarming og avkjøling.

- Du sparer ca 9 071,85 kg karbondioksid per år med denne enkle justeringen.

 

- Rengjør eller erstatter filtre på Deres smelteovn og luftavkjøler:

- å rengjøre et skittent luftfilter sparer 158,76 kg karbondioksid pr. år.

 

- Installerer en programmerbar termostat, dvs. for eksempel varmekabler med nattsenkning av temperaturen, gjerne også med ukeprogrammering, med nattsenkning hver natt og dagsenkning i ukedagene

- Programmerbar thermostats senker automatisk oppvarmingen eller luft om natten og hever dem igjen om morgenen. Du sparer c. 700,- 100 dollars pr. år på energiregningen.

 

- Pakk varmtvannstanken inn i et isolert teppe:

- Du sparer 453,59 kg av karbondioksid hvert år.

 

- Bruk mindre varmt vann:

- Vi bruker mye energi på å varme opp vann. For eksempel alltid vaske seg i kaldt vann (gjerne dusje i varmt vann), dette er både godt montere sparedusj (det har vi gjort), bruke mindre tid i dusjen, gjerne redusere antall dusjon pr. uke, for eksempel unngå å dusje 1-2 ganger daglig.

- Tørk klærne på en snor i stedet for å bruke tørketrommelen:

o      På denne måten kan du spare opp til 317,51 kg karbondioksid (CO2)

- Vaske av flekker på klær istedenfor å vaske hele plagget

- Bruke klærne lengre og unngå å vaske de altfor ofte, tørk gjerne håndklær og bruk de om igjen istedenfor å vaske de etter hvert bruk

- skru av elektroniske innretninger du ikke bruker

- trekk ut elektronikk fra veggen når du ikke bruke dem slukk lysene i rom som ikke brukes
- bare kjører Deres oppvaskmaskin når der´s en full last og bruker gjerne energi-spareprogram

- isolerer Deres hjem

- resirkuler bosset hjemme bruke matsortering, dvs. bruke kompostbinge til organisk avfall (matrester mv.), dette reduserer bossavfall betraktelig

- kjøp resirkulert papir

- plant et tre

- kjøp lokalt vokst og produsert mat
- ikke bruke hårsprayflasker og deodorantspray
- kjøp fersk mat, grønnsaker mv. i stedet for frossen/ ferdigmat

- finn og støtt lokale bondemarkeder

- unngå tungt emballerte produkter

- spis mindre kjøtt:

- reduserer antall mil du kjører ved å gå, sykle

- fly mindre, heller ta tog dersom det er mulig

- bare ha en bil per familie ved kjøp av ny bil, kjøpe bil som går på diesel da disel gir mye mindre CO2 utslipp enn bensindrevne biler ved kjøp av bil, kjøpe en som bruker lite drivstoff
- ikke kjøpe scooter, men heller gå eller sykle

- sykle eller gå til trening, skole, venner istedenfor å kjøre

- Lese aviser på internett istedenfor å kjøpe papiraviser

- Henge håndklær til tørk og bruke de på nytt istedenfor å vaske de hver gang




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish