Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Menneskets utviklingSkriv ut Utskrift

Historien til våre genetiske forfedre frem til i dag.

Karakter: 5+ (3BI)

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Forord

Vi valgte temaet ”menneskets utvikling” fordi vi syntes det var interessant. I boken 3BIOS grunnbok sto det veldig grundige forklaringer om evolusjonen og prinsippene bak den. Vi syntes at det var et spennende kapittel, men savnet mer informasjon om hvordan arten mennesket har utviklet seg. Det er jo tross alt vår historie!

         

Arbeidsprosessen har gått bra. Vi startet å finne informasjon tidlig. Men etter at vi hadde gjort det, gikk det lang tid før vi begynte å skrive. Det kommer av at vi hadde så god tid og at annet skolearbeid ble prioritert (blant annet tentamener). Når vi først begynte, en uke før fristen, gikk det derimot fort. Vi var begge effektive og jobbet godt med stoffet. På forhånd hadde vi planlagt godt hvem som skulle gjøre hva, og hvordan prosjektet skulle bli. Vi satte også små tidsfrister underveis, slik at arbeidet gikk jevnt. Da måtte vi jo ta hensyn til hverandre og få gjort ting til rett tid.

 

Vi er begge godt fornøyd med det endelige resultatet. Vi har funnet svar på de spørsmålene vi hadde i begynnelsen. Prosjektet er blitt godt strukturert og innholdsrikt. Selv om det er flere som har skrevet, er det godt flettet sammen. Kildene våre er mange (se kildehenvisning), og derfor er det ingen avskrift. Mange steder brukte vi 3 kilder samtidig! Grensen på prosjektet var 10 sider. Prosjektet vårt er på 9 sider, og vi holder oss derfor godt innenfor grensen. Derfor har vi disponert det bra.

 

Arbeidet med ”menneskets utvikling” har vært lærerikt, interessant og spennende. Vi er godt fornøyde med resultatet.

 

Mennesket er jordens herskere. Vi er overlegne på grunn av vår evne til å planlegge, lage verktøy, bruke språk og bruke hendene til å omskape vårt miljø. Vi koker maten som gjør at kjevepartiet vårt blir mindre, og vi har plass til større hjerne. Her skal vi ta for oss utviklingen til dette gåtefulle pattedyret – fra primater til det nålevende mennesket.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Fra den første cellen til det første mennesket

Verden var ulevelig for oss for 3,8 milliarder år siden. Det oppsto liv i form av bakterier. Disse bakteriene heter cyanobakterier og kunne drive fotosyntese. Det ble altså laget oksygen, som gjorde at de første cellene med cellekjerne kunne utvikle seg. Deretter begynte encellete organismer å slå seg sammen, og ble flercellete. De spesialiserte seg og ble mer og mer avhengige av hverandre. Slik utviklet det seg mer avansert liv: først i havet og senere også på land. Her oppsto det også pattedyr. Det første pattedyret vi kjenner er Morganucodon, som på mange måter lignet på et krypdyr. Ut i fra dette pattedyret har blant annet en gruppe som vi i dag kaller primater utviklet seg. Det er fra denne gruppen vi tilhører og stammer fra.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
HVA ER PRIMATER?

Primatene utviklet seg fra insekteterne for ca. 65 millioner år siden. Primater som lever i dag skiller seg fra andre pattedyr ved at de har stor hjerne, godt syn med øyne som ser forover, de kan hoppe, har negler på en del av tærne og har hender eller føtter til å gripe med. Eksempler på nålevende primater er mennesket, sjimpansen, gorillaen og orangutangen. I delstaten Wyoming i USA er det funnet et fossil som er en nærme slektning til primatene. Det er et muselignende pattedyr som har fått navnet Carpolestes (se illustrasjon i siden). Carpolestes har mange felles trekk med primater: det har lange fingrer og tær uten klør, atskilt tommel og forholdsvis like tenner (som var beregnet til å spise frukt, blomster og frø). Men det har øyne på hver side av skallen, og kan derfor ikke beregne avstander. Beina er spesialiserte til klatring, og ikke til å hoppe. Likevel er carpolestes det beste funnet som viser til forfedrene til primatene. De første primatene levde i trær. Her brukte de gripeevnen til å klatre mellom trærne. Med dette beholdt de arven fra krypdyrene med å ha fem fingre, som senere ville bli veldig nyttig for mennesket.

 

Hvorfor utviklet da dyr som carpolestes seg til primater. Dette er det flere teorier om:

- ”Insektspiser-teorien” går ut på at negler og forover-rettede øyne utviklet seg fordi dyret skulle se og fange insekter på bakken. Dette skjedde altså før forfedrene til primatene begynte å klatre. Men carpolestes svekker denne teorien, siden det klatret i trær og hadde øyne på hver side av hode.

- ”Tarzan-teorien” går ut på at negler, forover-rettede øyne og evnen til å hoppe utviklet seg først når forfedrene til primatene levde i trærne.

- ”Fruktspiser-teorien” går ut på at neglene utviklet seg før forover-rettede øyne, for at dyret skulle holde seg fast i tynne greiner mens det spiste frukt. Denne teorien styrker funnet av carpolestes.

 

Uansett, primatene oppsto og fortsatte å utvikle seg. Nå skal vi se på den videre utviklingen av primatene og hvordan de utviklet sine karakteristiske trekk.

 

HENDENE OG DEN OPPREISTE GANGE

De første menneskeapene hadde hender som var tilpasset til å klatre i trær. De hadde lange fingrer og en kort tommel. Foten var en gripefot med en stortå som sto skrått og var bevegelig i forhold til de andre tærne. Mennesket har trekk som vitner om at forfedrene har trukket til et mer åpent landskap. Da trengte de ikke å være tilpasset til å klatre i trær lenger. Foten ble tidlig spesialisert til en oppreist gange: tåen ble trukket inn til de andre tærne og vendt mot underlaget. Den ble mer tilpasset til å bære tyngden ved at den fikk hvelvninger mellom stortåen og lilletåen og på hælen. Under er det illustrasjoner av fotsåler og hender hos noen primater:

Fotsåle hos mennesker og noen menneskeaper:

A: sjimpansen, B: lavlandsgorilla, C: Berggorilla, D: mennesket

 
<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hånden hos noen primater:

A: Tupaia, B: Gibbon, C: Sjimpanse, D: Gorilla, E: mennekse

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Før trodde forskere at våre forfedre begynte å gå oppreist fordi vi gikk ute på savannen og speidet etter truede rovdyr. Men i dag vet vi at de fleste fossilene til nærmennesker er funnet i sammen med avsetninger der det har vært skog. Kanskje vi gikk oppreist fordi våre forfedre var spesialister i å reise seg og bøye ned greiner så de kunne spise frukt?

 

Oppreist gange førte til at kroppen forandret seg. Bena ble lengre med tykke leggmuskler, som var med på å fordele vekten over hele kroppen. Men oppreist gange ble først og fremst viktig fordi vi fikk frigjorte hender. Vi beholdt gripehånden, som fikk en avgjørende betydning i form av at vi kunne bruke den til å håndtere redskaper. Oppreist gange var altså det som startet vår tekniske virksomhet!

 

ØKT SEKSUALLIV OG FORLENGET MODNINGSTID

Da primatene forlot trærne og søkte ut på slettelandet, fikk vi en menstruasjonssyklus som sikret befruktningen ved kontinuerlig seksuell aktivitet. Maker ble varig knyttet til hverandre og dannet familier. Modningstiden til barna ble lengre, fordi hjernen ble betraktelig større etter fødsel. Det er i denne tiden at barnet lærer mest, og vi ble derfor mottakne for mer lærdom.

 

Samtid som modningstiden økte, ble også de andre periodene i menneske livet lengre – vi fikk etter hvert et lengre liv. Den lange levetiden har gitt oss større muligheter til overføring av kunnskaper og tradisjon.

 

EN STOR HJERNE

Gjennom menneskets utvikling, fra australopithecus til homo sapiens sapiens, har menneskets hjernevolum økt. Hvorfor hjernen vokste, vet vi ikke. Noen forskere mener at det ble viktigere med større hjerne da de tidlige menneskene startet å lage redskaper. Med dem fikk de muligheten til å skape noe nytt, og dermed ble hjernen utfordret. Andre forskere mener at en forandring i kosten til våre forfedre kan være årsaken til at hjerne ble større. Kanskje de begynte å spise mer kjøtt? Andre mener at hjernen vokste fordi de tidlige menneskene begynte å tolke ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Kanskje årsaken var en kombinasjon av disse tre alternativene?

 

Hjernen, frie hender, økt seksualliv og tobeint gange gjorde mennesket til store generalister. Vi kunne leve i de fleste miljø! Dette gjorde at vi kunne spre oss over hele jordkloden og tilpasse oss miljøet der. Men også her kan vi stille et interessant spørsmål: Har mennesket utviklet seg fra et sted, eller over hele verden?

 

Fra A. afarensis til Homo sapiens sapiens

Nå skal vi se på utviklingen fra den første menneskearten, også kalt hominider, til det nålevende mennesket. Den første menneskearten som viser oppreist gange heter Australopithecus afarensis. Men før vi skal fortelle om den, skal vi se på det eldste nærmennesket vi kjenner – Ardipithecus ramidus.

 

ARDIPITHECUS RAMIDUS

Ardipithecus ramidus er det eldste nærmennesket vi kjenner. Den viser skillet mellom menneskeaper og mennesket, og har noen klare menneskeliknende trekk. I 1992 ved Aramis i Etiopia ble det funnet 17 fossilfragmenter av A. ramidus. Fossilene er datert til å være 4,4 millioner år gamle. Den regnes til å være opphavet til A. afarensis. Tannsetet med store hjørnetenner og ernæring har den fra mennekseapene. I kroppsholdning og sin måte å bevege seg på ligner den derimot på mennesket. sannsynligvis hadde den tobeint gange, og dermed det eldste menneskearten som mestrer denne kunsten. Dessverre er fossilene av den dårlige, og det er derfor vanskelig å kunne anta nøyaktig hvordan A. ramidus var. I 1995 ble det funnet et helt skjellett av A. ramidus, men det er dårlig bevart. Når arbeidet med å sikre og bevare dette skjelletett er ferdig, vil det bidra til å kunne beskrive ramidus mer nøyaktig.

 

Funnet av A. ramidus har også vært med å stilne debatten om hvor det moderne mennesket har utviklet seg fra. Forsker har strides om mennesket stammer fra et urmenneske, eller om det har utviklet parallelt på forskjellige kontinenter. Fossilene i Afrika er ikke noen direkte bevis på at vi stammer fra en ”urmor” i Afrika. Men ved hjelp av studier av DNA har ”urmor”-teorien blitt styrket. En del av DNA som vi bare kan arve fra mor, kan i alle verdens folkeslag føres tilbake til en ”urmor” i Afrika.

 

AUSTRALOPITHECUS AFARENSIS

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Fossiler av A. afarensis er funnet i Etiopia, Kenya og Tanzania. Disse fossilene ligner på hverandre, men det er store forskjell i størrelse. Det er derfor omdiskutert om fossilene til hører en art eller forskjellige arter.

 

A. afarensis veide 25-30 kg, var 1,1-1,6 m høy og hadde en hjernestørrelse på 400-500 cm3. Den hadde forholdsvis store jeksler, som kan vitne om en seig kost. Beina var relativ korte i forhold til armene, og den måtte derfor bruke mer energi på å holde seg oppreis enn mennesket. Mange trekk i skuldre, armer og brystkassen tyder på at A. Afarensis var mer egnet til å klatre i trær enn homo sapiens sapiens. Men fotspor som er blitt avsatt i vulkansk aske for 3,6 millioner år siden viser at A. afarensis har gått på to.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Skjellettet til A. afarensis

<bilde>

Logg inn for å se bildet

hodeskallen til A. afarensis (satt sammen av en rekke biter)

 

Australopitehecus Africanus

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det er funnet mange fossiler av nærmenneskene (australopitheciner) i huleavsetninger i Sør – Afrika. Disse fossilene omfatter de to artene som heter Australopithecus africanus og Australopithecus robustus. I 1924 ved Taung ble det første funnet av Astralopithecus africanus gjort. Det meste av kraniet, kjevepartiet og hjerneavtrykk var bevart. Det var et 6 år gammelt menneske eller en tre år gammel sjimpanse, basert på melketennene og jekslene. Det man først hadde trodd var en menneskeape med menneskelige trekk, var et barn. Hjernestørrelsen i voksen alder ble antatt å være mellom 400 og 500 cm3, som hos en sjimpanse. Taung-barnet er minst en million år gammelt, kanskje mer enn 2 millioner.

 

Senere ble det funnet et voksent eksemplar av denne arten, i ei hule ved sterkfontein i Sør – Afrika, som fikk navnet ”Mrs. Ples”. Ples er en forkortelse for Pleisanthropus og betyr ”nærmenneske”. ”Mrs. Ples” er regnet til å være 2,5 millioner år gammel.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hodeskallen av ”Mrs. Ples”

 

Australopithecus Boisei

Australopithecus boisei er kjent fra områder som Tanzania, Kenya og Etopia. Funnet som ble gjort i Olduvai Gorge i Tanzania, er det første og mest kjente fossilet av denne arten. Det er en nesten komplett hodeskalle fra en ung mann som levde for omkring 1,7 millioner år siden. På grunn av den kraftige kjeven og tennene, fikk denne mannen tilnavnet nøtteknekkermannen. I Omo – regionen i det sydlige Etiopia og på østsiden av Turkanasjøen i Kenya, ved Koobi Fora, er det funnet andre eksempler av denne arten. Et skjelett fra Koobi Fora viser at Australopithecus boisei hadde samme kroppsproposjoner som dem man fant hos ”Lucy”, som kommer fra arten Australopithecus afarensis.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Homo Habilis ”Det redskapsbrukende mennesket”

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Homo Habilis er det eldste mennesket i slekten Homo, og dukket opp første gangen for 2,5 millioner år siden. I Olduvaidalen i Tanzania ble de første fossilene av Homo Habilis. Funnet inkluderte en underkjeve, toppen av et kranium samt knokler fra en hånd og en fot. Homo Habilis kalles det redskapsbrukende mennesket fordi var de første som brukte enkle redskaper til eksempelvis våpen og verktøy. Redskapene ble laget av stein, bein og tre. Hjerne til Homo Habilis var på ca 700 cm3, noe som tyder på at hjerne hadde vokst i forhold til tidligere apemennesker.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hodeskallen til H. Habilis

 

Homo Rudolfensis

Forskere har enda ikke funnet ut om Homo Habilis og Homo Rudolfensis er to atskilte arter eller om de er hann og hunn fra samme art. Det er delte meninger på dette området, så det finnes til nå ikke noe fasitsvar på dette.

 

Homo Erectus ”Det oppreiste mennesket”

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
De eldste Homo Erectus menneskene som er funnet er omkring 1,8 millioner gammel. Øst – Afrika var først og fremst der de levde, men i løpet av 1,5 millioner år spredte de seg til Europa, Asia, Nord – Afrika og muligens til Australia.

 

Mye av kunnskapen vi har om denne arten, kommer fra et nesten helt skjelett som ble funnet ved Nariokotome, vest for Turkanasjøen i Kenya. Skjelettet var av en 11 år gammel gutt, som var 160 cm og veide ca 48 kilo. Gutten var høy, tynn og hengslete, noe som gjorde at han lett kunne kvitte seg med overskuddsvarme i det tropiske klimaet han levde i. Homo Erectus fremstilte steinredskaper av en ny type vi har gitt navnet Acheulêen – kulturen, og de er første menneskene vi med sikkerhet vet brukte ild. Redskapet som er funnet ligner en dråpeformet handøks, som antaglisvis ble brukt til slakting av dyr, graving og hugging i trær.

 

Homo Erectus eksisterte lengre i Asia enn i Afrika. Enkelte forskere mener at noen funn av homo Erectus på Java kan være så unge som 40 000 år. Homo Erectus blir kalt det oppreiste mennesket, fordi de levde oppreist og forflyttet seg over store områder (mest sannsynlig mye pga jakt).

 

Homo Sapiens ”Det tenkende mennesket”

De første medlemmene av Homo sapiens kunne vi finne i Afrika, Europa, Midt – Østen og de sydlige delene av Asia. Det finnes tre mulige teorier til når og hvor Homo Erectus utviklet seg til Homo Sapiens:

- Den mest kjente teorien er at Homo Erectus bosatte seg i Afrika, mens Homo Sapiens utviklet seg og spredte seg over hele kloden (dette kalles ”out of Africa” – teorien).

- For ca 1,9 millioner år siden utvandret Homo Erectus fra Afrika, til forskjellige steder i verden, og Homo Sapiens utviklet seg på samme måte andre steder, samtidlig (multiregional – teorien).

- Nye funn i Australia viser at det fantes mennesker i Australia for 100 000 år siden, og det gjør dette til en kombinasjon av de to andre teoriene (kombinasjonsteorien).

 

Homo Sapiens kunne ha vært kannibaler, etter det sporene etter kuttmerker og bruk av ild på knoklene viser. Det ble gjort et funn av fossiler av moderne mennesker ved Omo – Kibish i Etiopia, som er minst 130 000 år gamle. Blant annet ble et nesten helt kranium funnet. Kraniet var anatomisk moderne, med større hjerne (1.350 cm3), tynnere kranieknokler, høyere, mer hvelvet panne, mindre maskerte øyenbrynsbuer og forholdsvis mindre kjever og tenner.

 

Homo Sapiens Neandertalensis

Neandertalerne levde mellom de to istidene, for omkring 500 000 til 100 000 år siden, i Sentral - Europa og Vest - Asia.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Homo Sapiens neandertalensis er en underart av Homo sapiens, og har mye felles med dem, men en forskjell fra det moderne mennesket er at de hadde tønneformet brystkasse, svakt buede lårbein og kraftigere fingre og tær. DNA - analyser av neandertalfunn tyder på at de ikke er våre forfedre. Det er enda diskutert om de levde i huler de bygde selv, eller om de levde i naturlige huler som de fant i berget. Det var i en dal som heter Neandertal i Tyskland i 1856 at de første funnene av denne arten ble gjort. De var veldig kortvokste (ca 160 cm) og kraftig bygd (veide ca 75 kg). Hjernen var også stor, større enn vår av og til. De var dyktige jegere og håndverkere. De jaktet på bison, rein, bjørn og neshorn med spyd og klubber som de laget selv, og av dyreskinnet brukte de til klær. Det er mye som tyder på at de hadde utviklet et skriftspråk eller talerspråk.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Redskap som Homo neanderthalensis brukte

 

Homo Sapiens Sapiens ”Det resonnerende mennesket”

For 160 00 til 140 000 år siden mener de fleste paleantropologene at det moderne mennesket ble utviklet i Afrika, og vandret til Midtøsten for 80 000 år siden, før de kom til Europa for 40 000 til 36 000 år siden. Homo Sapiens Sapiens heter arten alle nålevende menneskene tilhører. Denne arten har utviklet seg bare mer og mer siden den oppstod for godt over 100 000 år siden, noe som tilsvarer at de første menneskene fra denne arten var langt ifra så smarte og siviliserte som vi er i dag.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Cro Magnon er navnet på den første moderne mennesketypen, og levde for mellom 100 000 og 35 000 år siden. Mannen fra denne arten var veldig kraftig bygd, ca 180 cm høy, og generelt ganske lik dagens mennesker. De hadde lik stor hjerne som oss, med rundere kranium og høy, buet hake, enn sine forfedre.

 

Cro Magnon menneskene var flinke jegere, og våpnene ble tilpasset etter hvilke dyr de jaktet på. Nye og bedre våpen ble etter hvert oppfunnet, som de laget av stein, bein og tre. Dyrene de jaktet på var blant annet rein, elg, bjørn og andre ville dyr. Av restene ble det laget nye verktøy og våpen, og skinnet ble brukt til klær og teltduker. De var ypperlig med hendene, og de første som drev med hulemalerier, og i tillegg laget de leirkruker og skulpturer. De bodde i huler og telt, som neandertalerne og Homo Sapiens. Det var på denne tiden at man tror menneskene utviklet språket.

 

Det ble gjort funn av Cro Magnon i Frankrike på et sted som het Cro Magnon, i 1868. Hulemalerier og redskaper er funnet, som beviser Cro Magnons ferdigheter. De levde på to kontinenter, Europa og Afrika.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hodeskallen av Cro Magnon-mennesket

 

Det nålevende mennesket

Den nålevende Homo Sapiens Sapiens er blitt utviklet fra Cro Magnon. Dette er selvsagt den beste ”utgaven” av menneskeartene, med mye bedre skrift og talerspråk, medisiner og muligheten til å forflytte oss mye raskere enn tidligere arter. Vi har også lært å utnytte jordas ressurser mye bedre, men noen av de viktigste forskjellene på det tidligere mennesket og dagens, er:

- Enda større hjerne, i gjennomsnitt 1450 cm3.

- Spinklere kjever og mindre tenner.

- Utpreget hakespiss.

- Kulturell utvikling som synliggjøres gjennom stadig nye og mer forarbeidede redskaper, fremstilling av bilder, skulpturer og utsmykking av gjenstander.

 

The Missing Link

Denne utviklingsteorien må vi ta med ei klype salt. Selv om den er den mest troverdige, så er det fremdeles en del ledd som mangler. Vi kaller det ”the missing link”. Vår rekonstruksjon av menneskets utviklingshistorie vil sannsynligvis alltid være full av manglende mellomledd, fordi vi aldri vil finne fossiler som representerer hvert enkelt ledd i kjeden. Det betyr ikke at dagens fossiler ikke gir et godt bilde på menneskets utviklingshistorie. Vi vet jo at det eksister noen ledd mellom fossilene, de er bare ikke funnet enda. Fra det vi vet om menneskets utviklingshistorie gir det derfor ikke lenger mening å snakke om et enkelt manglende mellomledd, men en rekke! Evolusjonen er jo en kontinuerlig utvikling. Ikke en plutselig overgang fra en art til en annen.

 

Det er funnet mange fossiler som gir gode pekepinn om menneskets utviklingshistorie. Likevel er det uenigheter om tolkning av dem. Den teorien om menneskets utvikling per i dag er det derfor noen uenigheter om. Men allikevel, den mest holdbare.

         

Etterord

Det første liv som oppsto var i form av cyanobakterier, som skjedde for ca. 3,8 milliarder år siden. De drev fotosyntese og vi fikk oksygen. Dette dannet grunnlaget for annet liv. Ut i fra dette begynte flere organismer og oppstå, og til slutt fikk vi pattedyrene. Det første pattedyret som vi kjenner til heter Morganucodon.

         

Mennesket er primater. Vi har utviklet oss fra primatene og tilegnet oss viktige egenskaper, som er blitt et kjennetegn for arten menneske. Disse kjennetegn er: øyne på framsiden av hodet, oppreist gange, større hjerne, gripeevne og økt seksualliv/modningstid.

 

Det nålevende menneske har utviklet seg gjennom mange menneskearter. Disse er:

- Ardipithecus ramidus: er det eldste mennesket vi kjenner, og har mange nærmennskeliknende trekk.

- Australopithecus Afarensis: Var det klatrede menneske, og var ikke fullt oppreist. Det var forholdsvis vanskelig for den å reise seg på grunn av lange armer i forhold til kroppen.

- Australopitehecus Africanus: Samme hovedtrekk som Australopithecus robustus. Ingen stor utvikling i kroppstrekk fra Australopithecus Afarensis.

- Australopithecus Boisei: Hadde mer markerte og kraftige trekk i ansiktet, som tenner og kjeve, som tyder på hardt kosthold.

- Homo Habilis: Eldste i slekten Homo. Blir kalt det redskapsbrukende mennesket, fordi de var de første som begynte å bruke redskap.

- Homo Erectus: Blir kalt det oppreiste mennesket, fordi de levde oppreist og forflyttet seg mye. Var de første vi med sikkerhet vet brukte ild.

- Homo Sapiens: Mer liknende hovedtrekk som det nålevende mennesket, med mindre markerte øyebrynshuler, mindre panne, mindre kjeve og en mye større hjerne.

- Homo Sapiens Neandertalensis: Diskuteres om dette er en underart av Homo Sapiens eller om de i hele tatt stammer fra slekten vår. De hadde i gjennomsnitt litt større hjerne enn det nålevende mennesket.

- Homo Sapiens Sapiens: Menneskearten vi tilhører. Utviklet oss av Cro Magnon-mennesket. har likevel utviklet oss mer siden fra de første Homo Sapiens Sapiens, når det gjelder språk, gange og fingerferdigheter.

 

I evolusjonsteorien om menneskets utvikling er det flere manglende ledd. Men på grunn av at evolusjonen skjer kontinuerlig, er det så godt som umulig å finne alle.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish