Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Norsk språkråd - En forsikring for det norske språkSkriv ut Utskrift

Gjennomgang av funksjoner og historien rundt Norsk språkråd.

Karakter: 5 (3. år, vgs)

Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym



Norsk språkråd er et statlig rådgivingsorgan som jobber for å svare på spørsmål om språket vårt og rettskriving. De skal også verne om språket, og den kulturarven det representerer. Norsk Språkråd hadde sitt første møte 1. Februar, 1972 og ble opprettet etter et forslag fra Vogtkomitéen (opprettet i 1964), som hadde som jobb å drøfte språksituasjonen i Norge. Norsk språknemnd, som fra 1954 hadde tatt seg av saker om det norske språk ble nå erstattet med Norsk språkråd, og de første lederne ble Johs. Aanderaa, som representant for nynorsk, og Gorgus Coward som representerte bokmål.

 

Norsk språkråd har gjort mye for språket vårs oppigjennom årene, og selv om de ikke har eksistert i mer enn 30 år har de brukt årene effektivt. I 70-årene jobbet rådet for det meste med rettskrivingsspørsmål som gjaldt bokmål, og allerede i 1972 kom det første vedtaket, det såkalte liberaliseringsvedtaket, som innebar at elevene fritt kunne velge å bruke sentrale riksmålsformer i skolearbeidet. Dette vedtaket var starten på en mer omfattende rettskrivingsreform som kom i 1979, hvor en rekke vanlige riksmålsformer ble tatt med i bokmålet. Dette vedtaket ble så gjort endelig av Stortinget i 1981.

 

Rådet jobbet så videre i 1980-årene med saker om kjønnsdiskriminering i språket, slik som yrkestitler og lignende, og spørsmålet om ordlister skulle ha uttalemarkeringer var hyppig diskutert. I slutten av 1980 årene begynte de for fullt å engasjere seg i språkpolitiske debatter og samfunnsspørsmål som hadde en språkpolitisk side ved saken.

 

En hyppig diskusjon i min generasjon har vært om det norske språk er blitt påvirket av det engelske språk i en så stor grad at det opprinnelige, gode gamle språket norsk, har ebbet ut i linjene og kanskje heller skulle hatt navnet ”Norengelsk”. Denne saken har vært på leppene til Norsk språkråd siden begynnelsen av 90-tallet, og de rettet arbeidet sitt mot skolen, næringslivet og allmennheten. En belønning i form av et diplom for å være tro mot språket sitt ble gitt ut til foretak som hadde valgt solide norske navn på virksomheten sin. Til sammen er det delt ut mer enn 300 diplomer til disse foretakene som holder det norske språket ved like.

 

Men tro ikke at det bare er skolen og næringslivet som blir kontrollert av ”Norskpolitiet” neida, her er staten også under nøye kontroll. I 1994 fikk rådet som oppgave å gi veiledning og tilsyn i forbindelse med lov om målbruk i offentlige tjenester, som regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten. Videre mot slutten av 90-tallet begynte de å jobbe med en ny rettskrivingsreform, den ble ferdig i 2003.

 

Som nevnt tidligere var påvirkningen av det engelske språket et stort tema og problem for rådet, og videre inn i det nye årtusenet ble dette hovedsaken deres. De la stor vekt på språkvern og språkstyrking for å motvirke ungdommens og samfunnets trang til å snu nesen mer og mer mot et engelskspråklig samfunn.

 

I dag jobber de for å hindre domenetap, at norsk på enkelte felt i samfunnet må gi tapt for engelsk. Rådet har nå også i oppgave å fremme norsk språk, bokmål og nynorsk, i informasjonsteknologi. Her vanker det også en gulrot for bedrifter som er flinke og flittige med å ivareta det norske språket; Rosings språkpris gis til foretak som bruker godt norsk språk i samband med informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Prisen ble opprettet i 2002 og er et samarbeid mellom Den Norske Dataforening og Norsk språkråd.

 

Hva som er godt, norsk språk kan jeg nok ikke svare på, men kanskje ord som geitost, torsketunge, eller budeie? Muligens et spørsmål som er aktuelt å stille til nettopp Norsk språkråd. Jeg nevnte jo tidligere at de svarer på spørsmål som Kari og Ola nordmann har om språket vårt, enten det er hvordan bjellesau skal skrives på nynorsk eller når man skal bruke apostrofer. Og tro meg, det er faktisk mange som har spørsmål om språket vårt, for i 2001 fikk rådet nemlig over 2500 språkspørsmål på e-post. Mengden e-postspørsmål er nå så stor at de må vurdere hvordan den kan reduseres.

 

Rådet gir også ut lesestoff for de som er interessert i språk og hva som skjer i Norsk språkråd. ”Språknytt” er den viktigste allmenne publikasjonen til Språkrådet. Tidsskriftet kommer ut 4 ganger i året og skulle du være interessert trenger du ikke betale en krone, for abonnement er gratis.

 

Selv om Norsk Språkråd har gjort utrolig mye bra for språket vårt, og gitt det mange dytt i forhåpentligvis rett retning, kom Norsk Språkråd til et veiskille i 2004. Stortinget bestemte at Norsk språkråd skal omdannes til et mer utadrettet kompetanseorgan for norsk språk, og det var faktisk språkrådet selv som ba om denne forandringen. De følte at deres jobb som fredsmegler for språkstriden som herjet før i tiden var gjort, og at det var så store forandringer i det norske språk som andre nå måtte ta tak i, og det måtte spesialiseres på andre områder enn før. Det norske språk stod og står fortsatt foran store utfordringer, og da må det altså nye, friske ben til for å klare å gå løpet ut. Språkrådet ble etablert som ny institusjon fra 1. januar 2005 og avløste da det tidligere Norsk språkråd. I en overgangs- og omdanningsfase har virksomheten vært ledet av et interimsstyre. I de nye vedtektene som departementet fastsatte 25. april 2006, understrekes det at Språkrådet fortsatt skal arbeide med å styrke det norske språkets status i nåtid og framtid. Dette gjelder både norsk språk generelt og den nynorske målformen spesielt. Så da gjenstår det bare å se om dette nye organet klarer utfordringene like bra som Norsk språkråd har gjort.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish