Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Ernæring og helseSkriv ut Utskrift
Bok: Nexus, Naturfag 5 Kap 5 - Ernæring og helse.
Bokmål - Sammendrag av pensumForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Ernæring og helse

 

Næringsstoffene

Næringsstoffene deles inn i 5 grupper:

  • Karbohydrater – energigivende
  • Fett – energigivende
  • Proteiner - energigivende
  • Vitaminer
  • Mineraler og sporstoffer

De store molekylene i næringsstoffene dannes ved at de små molekylene kobles sammen-. Før to molekyler kan ”gripe tak i hverandre”, må det spaltes av et atom eller atomgruppe fra hver av dem.
F.eks: Det ene molekylet spalter av et H-atom, mens det andre spalter av en OH-gruppe.
Restene av de to molekylene kobles sammen = kondensasjonsreaksjon

Matmolekylene rives fra hverandre i fordøyelsessystemet = hydrolyse

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Karbohydrater

  • Gir energi

Monosakkarider:

  • De minste byggesteinene i karbohydratene
  • Viktigste er glukose (druesukker) og fruktose
  • Begge har molekylformelen C6H12O6
  • Raske karbohydrater

Disakkarider:

  • Sukrose, sukkeret hjemme i skapet
  • To monosakkaridmolekyler som er koblet sammen
  • Raske karbohydrater

Polysakkarider:

  • Lange kjeder av monosakkaridmolekyler
  • Mest kjente er stivelse (bøyde) og cellulose (rette, mange tusen glukosemolekyler)
  • Langsomme karbohydrater, tar lang tid å bryte ned

Fett

  • Molekylet består av en stamme (glyserolmolekyl) med tre ”utstikkere” (fettsyrer)
  • De tre kjedene kan ha forskjellig lengde, men mest vanlig at de har 16 eller 18 karbonatomer
  • Fett fra dyr er flytende (olje), mens fett fra planter er faste stoffer
  • Gir energi

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Proteiner

  • Deltar som byggesteiner i prosesser som skjer i hver eneste celle
  • Mye proteiner i muskler, sener, hud og hår, og i blodet
  • 15 % av kroppsveksten vår er proteiner
  • Lange kjeder av sammenkoblede aminosyrer
  • En proteinkjede kan inneholde opptil 70 000 aminosyremolekyler

Vitaminer

  • Kroppen trenger bare små mengder som vi må få gjennom kosten
  • Består av store molekyler som er bygget på forskjellige måter
  • Livsviktige stoffer
  • Deles i to grupper: de som løser deg i vann, og de som løser seg i fett

Mineraler og sporstoffer

  • Mineraler er ikke-organiske stoffer (Organiske stoffer = hydrogen, oksygen osv)
  • Jern er viktig fordi det er en bestanddel av hemoglobin i blodet
  • Kalsium og fosfor er viktige byggesteiner i skjelett og tenner
  • De mineralene vi trener minst av = sporstoffer
  • Mineraler: Natrium (Na), Magnesium (Mg), Kalsium, Kalium, Jern (Fe)
  • Sporstoffer: Sink, Selen, Krom, Nitrogen

Nedbryting og gjenoppbygging

 

Enzymene

  • Holder reaksjonsfarten oppe selv ved vanlig kroppstemperatur
  • Store proteinmolekyler, finnes mange forskjellige av dem
  • Brukes ikke opp i de kjemiske reaksjonene, kalles katalysatorer
  • Hvert enzym er spesialist på sin type næringsstoff

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Et enzym passer sammen med et bestemt molekyl, omtrent som en nøkkel i en lås. Enzymet har et ”aktivt” område der molekylet passer akkurat inn, og der det plasserer seg mens spaltingen skjer.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Fordøyelseskanalen

 

Munn og svelg

  • Tennene deler maten i munnen, og matens blandes med spytt
  • Spyttet inneholder et enzym, amylase, som begynner å spalte karbohydrater
  • Spyttet lager et slim som smører maten
    = glir lettere ned
  • Tungen dytter matklumpen bakover i svelget
  • Mange muskler samarbeider om å presse klumpen nedover

Magesekken

  • Matens første stopp
  • Maten oppholder seg her i 1-2 timer
  • Elastisk pose med kraftige muskler
  • Maten blir eltet og knadd, og tilsatt magesaft (inne holder saltsyre) som hjelper til å løse opp matbitene
  • pH-verdien ligger som oftest mellom 1 og 2, det tar knekken på bakterier
  • Når maten går over i tarmen, har den blitt en tynn, sur velling

Tolvfingertarmen, bukspyttkjertelen og leveren

  • En lukkemuskel i bunnen av magesekken sender maten videre til tolvfingertarmen
  • En annen kanal som kommer i tolvfingertarmen tømmer galle fra galleblæra og bukspytt fra bukspyttkjertelen
  • Bukspyttet er basisk og gjør at det sure mageinnholdet blir nøytralisert før det kommer til tynntarmen.
    Enzymene i tarmen tåler ikke den sure vellingen fra magesekken
  • Leveren er viktig for fordøyelsen av fett
  • Leveren lager galle som tømmes ut i tarmen etter hvert måltid
  • Gallen finfordeler smettet til små dråper, slik at nedbrytingen kan skje mer effektivt

Tynntarmen

  • Maten går fra tolvfingertarmen til tynntarmen, hvor den er i 3-5 timer
  • Mesteparten av nedbrytingen av maten foregår her, og nesten all oppsuging av næring
  • Muskler presser maten fremover = peristaltiske bevegelser
  • Tarmsaft med enzymer og bevegelser bryter ned resten av matmolekylene
  • Omtrent fem meter lang
  • Når maten går videre til tykktarmen, er så å si all næring sugd opp

Tykktarmen

  • Når innholdet kommer, består det nesten bare av vann med cellulose og andre ufordøyelige fibere
  • Veggene i tykktarmen suger opp vann og mineraler, og tarminnholdet blir fastere
  • Matresten skyves porsjonsvis over i endetarmen og ut av kroppen

Næringsstoffenes vei i kroppen

 

Karbohydrater

  • Den eneste stoffgruppen som blir bearbeidet med en gang maten kommer inn i munnen
  • Monosakkaridmolekylene er så små at de kan passere fra tynntarmen og over i blodet, som frakter dem direkte til leveren
  • Leveren gjør alle monosakkarider om til glukose
  • Blodet sender glukosemolekyler videre til alle kroppens celler, for å tjene som energikilde i kjemiske reaksjoner
  • Hvis blodet inneholder mer glukose enn det kroppen trenger i øyeblikket, vil leveren omdanne stoffet til fett eller glykogen (blir lagret i leveren og i muskler rundt i kroppen), og kan senere hentes ut og spaltes til glukose igjen

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Monosakkarider overføres fra tarmen til blodet (a) og følger blodstrømmen til leveren (b). Der bygger de opp et lager av glykogenmolekyler, som etter behov kan spaltestil glukose igjen, og fraktes med blodet videre til musklene (c).
I musklene bygges det opp nye glykogenlagre. Glykogenet kan raskt spaltes til glukose og forbrennes ved store kraftanstrengelser.

 

Proteiner

  • Nedbrytingen av proteiner starter i magesekken med enzymet pepsin
  • Pepsinet kutter de lange proteinmolekylene i kortere kjeder, mens den videre spaltingen fortsetter i tynntarmen
  • I tynntarmen blir proteinmolekylene delt opp i enkle aminosyrer, som transporteres over i blodet
  • I leveren starter omdanningen av aminosyrene
  • I leveren kan noen aminosyrer bygges om til andre, resten må vi få i oss gjennom maten
  • Aminosyrene fraktes med blodet til alle deler av kroppen

Fett

  • Det forgår ingen spalting av fettet før det er kommet ned i tynntarmen

Fettmolekylene spaltes ikke før de er kommet over i tynntarmen og er blitt tilsatt galle. Som regel kobles bare to av de tre fettsyrene fra glyserolstammen. Glyserolmolekylet med én fettsyre kalles for et monoglyseridmolekyl.

 

  • Fettmolekylene er for store til å overføres til blodet, og tas derfor opp i vevsvæsken og føres over i lymfeårene
  • Fett brukes først og fremst som energi, men er også nødevendige byggestoffer for cellene
  • Fettvevet i kroppen et det største lageret av energi vi har

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Næringsinnholdet i maten

 

Kornprodukter

  • Inneholder karbohydrater
  • Proteiner, mineraler og B-vitaminer – Når hvetemel siktes, forsvinner mye av disse bestanddelene
  • Sammalt hvete inneholder fiber

Poteter, frukt og grønnsaker

  • Frukt og grønnsaker er våre viktigste vitaminkilder og inneholder mye fiber
  • Nesten all C-vitamin vi spiser kommer fra planteriket
  • Grønnsaker gir oss karbohydrater (stivelse)

Kjøtt og fisk

  • Viktig proteinkilde fordi det inneholder mange essensielle aminosyrer
  • Fiskefett er sunt fordi det inneholder umettet fett

Egg og melkeprodukter

  • Melk inneholder proteiner og kalsium (bra for skjelettet)
  • Mye mettet fett i fløte og smør
  • Egg har en proteinkvalitet på 100 %

De tomme kaloriene

  • Tilfører ikke kroppen annet enn energi
  • Finnes i brus, snop osv

Tilsetningsstoffer – fordeler og ulemper

  • Varene holder lenge, og bevarer et friskt og tiltalende utseende
  • E-stoffer
  • Alle tilsetningsstoffer må være godkjent av Mattilsynet

Konserveringsmidler

  • Tilsettes for å beskytte mot bakterier
  • Ofte benzosyre som brukes

Antioksidanter

  • Hindrer oksidasjon
  • Sitron på oppskåret eple hindrer misfarge

Emulgatorer og stabilisatorer

  • Holder ”ikke blandbare væsker” sammen (F.eks olje og vann)

Noen av ulempene

  • Noen E-stoffer er ikke naturlige
  • Tilsettes for å gi farge, lukt og smak

En sunn livsstil

  • Hjerterytmen øker, og man kjenner at man blir andpusten
  • Ungdom bør være i fysisk aktivitet 60 min hver dag

Hjerte- og karsykdommer

  • Kolesterol frakter fettstoffer rundt i blodårene
  • Kroppen lagrer det meste kolesterolet selv, men vi får også gjennom maten
  • Høyt innhold av kolesterol kan føre til åreforkalkning
  • Fett og kalk fester seg på innsiden, og blodtrykket øker

Diabetes 2

  • Mest utbredte formen for sukkersyke
  • Cellene har manglende evne til å ta opp insulin fra blodet
  • Både fedme og liten fysisk aktivitet er viktige faktorer som utløser diabetes 2
  • Lite karbohydrater

Kreft

  • Antioksidanter kan forbygge kreft
  • Fiber forebygger tykktarmskreft

Kosmetikk

  • Noen hundre år siden: 5 tonn roser til å lage 1 kilo rosenolje
  • Antikkens Egypt: Malte ansikt og kropp med mineraler med sterk farge. Noen var giftige
  • Gamle romere: Blyioner reagerer med stoffer i håret og gjøre det svart
  • De fleste hudkremer er emulsjoner; inneholder et bindemiddel som får fett- og vannmolekyler til å holde sammen

Stoffer i hudkremer

  • Melkesyre
  • Stearinsyre
  • Glyserol
  • Lanolin

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish