Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Humor og Knut NærumSkriv ut Utskrift

Tema/forfatteroppgave om Humor og Knut Nærum. Analyse av bøkene "Døde menn går på ski", "Krig" og "Madonna-gåten".

Karakter: 5-

Bokmål - SæremneForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsoversikt:  

Forside

Innledning

Kort om humorteorier

Hoveddel

I.   Dødemenn går på ski

 II.   Krig!

III.   Madonnagåten

Sammenligning - konklusjon

Litteraturliste

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Innledning:

Da jeg fikk vite at vi skulle skrive et særemne i norsk, bestemte jeg meg tidlig for å lese bøker med humor. Grunnen til dette er fordi jeg har lest mange humor bøker, og jeg føler selv at det er et område jeg har kunnskap om. Jeg fant deretter ut at Knut Nærum var en forfatter som passet i denne kategorien. Jeg har sett han på NRK i programmet Nytt på nytt og lest boken Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen. Slik visste jeg at det var den typen humor jeg ville lese. Det er ikke alle som synes at litteraturhistorie er like interessant, men i boken Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen greier han å gjøre historie spennende og artig. Derfor bestemte jeg meg for å skrive et forfatterstudium om Knut Nærum. Jeg ville se hvordan Knut Nærum bruker humor, og hvordan den er viktig for budskapet i bøkene.

 

Om forfatteren

Knut Nærum (f. 1961) er mest kjent for Nytt på nytt, som er en kunnskapskonkurranse om nyheter. Det begynte høsten 1999. Han er kjent for å servere morsomme replikker, uten å smile. Han er også en ganske populær forfatter som skriver humoristisk litteratur for et publikum i alle aldre. Han har gitt ut fire barnebøker. Nærum er en politisk aktiv og samfunnsengasjert mann, som er medlem av Rød Valgallianse. Han skrev også en politisk satire tegneserie Bloid som ble trykt i Dagbladet.

 

Problemstilling:

Hvordan bruker Knut Nærum humor til å formidle sitt budskap? Hva type humor bruker han?

 
Kort om humorteorier:

I boken Comedy Writing Secret, av Melvin Helitzer, har professor Melvin skrevet opp fem teorier for hvorfor vi ler.

 

Overraskelse og sjokk – Dette er den mest populære kategorien for humor. Det er ingen som ler viss slutten på en historie/vits er forutsigbar eller en klisjé. Viss det slutter overraskende og sjokkerende blir alt mye mer morsomt.

 

Overlegenhet – Mennesker har et behov for å føle seg overlegen. Viss noen gjør dumme ting vil vi le av det og føle oss overlegne. Vi merker også at noen tråkker på andre ved å gjøre narr av dem. Det kan skje med raske frekke kommentarer. Dette er en stygg type humor. Noe som er grunnen til at vi har rasistiske vitser og svenskevitser.

 

Manglende samsvar – Et godt eksempel er skjult kamera. Vi ser folk som prøver å holde seg normale under absurde omstendigheter. Seerne ler fordi de forstår hva som kommer til å skje, samtidig som de ler av hvordan personen takler situasjonen.

 

Psykologisk – Freuds teori om humor gikk ut på at vi ler fordi vi skal takle det sosiale med barnslighet uten å føle oss selv dumme. Tegneserier blant voksne er populært, og det kan være fordi noen aldri vokste fra barnsligheten. Freud mente også at dersom noen ikke har humor er det et tegn på galskap.

 

Løslatelse – Vi ler når vi blir flaue, for eksempel viss vi gjør noe dumt eller blir lurt. I teorien gjør vi dette for å gi slipp på stress. Vi ler kanskje viss vi vet eller forventer å le snart, eller viss vi mimrer tilbake. Latter løslater bekymringer, anstrengelse og stress, derfor åpnes gjerne taler med vitser for å skape bedre kontakt med publikum.

 

”Døde menn går på ski”

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Døde menn går på ski (2002) er en morsom påske kriminalroman. I boken møter vi en gruppe venner som skal til fjellet for å leke mordleken. Det er Sverre Hartkorn, en norsk rikskjendis, som arrangerer dette. Leken går ut på at den personen som greier å gjette hvem som skal drepe Sverre og stoppe mordet får en stor sum penger. Det starter som en hyggelig bok hvor vennene skal tilbringe påsken sammen. I boken dør medlemmene sakte men sikkert etter hvert som handlingen går fremover. Hovedhandlingen foregår på den hjemsøkte Blåkamhytta. Der hadde Ulvar Mørkli drept sin utro kone og hennes elsker. Hovedpersonen er en naiv og lettskremt krimforfatter Kent Norman. Hans liv blir til slutt berget av psykoanalytikeren Konrad Stang. Stang er ikke med på leken, men er med som observatør. Stang løser saken, men i stede for å fortelle hvem morderen er slår han ned Kent og anklager han for mordene. På denne måten berger han begges liv, ved å gi morderne falsk trygghet. Det viser seg til slutt at Konrad Stang er Ulvar Mørkli.

 

Det er Knut Nærums første kriminalroman. Boken er skrevet som en hyllest til Andrè Bjerke og Bernhard Borge. Der han skriver mye av det samme som i De dødes tjern og Døde menn går i land. I romanen De dødes tjern går det igjen et spøkelse som drepte sin søster og elskeren. Handlingen foregår på ei hytte ved Blåtjernet. Blåkamhytta har vel fått navnet fra Blåtjernet. ( Wikipedia: Døde menn går på ski og  De dødes tjern).

 

Dette er en bok der man ikke greier å gjette morderen. Handlingen er lagt opp til at det skal være nesten umulig. Du tror flere ganger underveis at du vet hvem morderen er. Når boken er slutt sitter du igjen med å føle seg dum og lurt, fordi det egentlig var umulig å gjette seg til det. På side 156 har Nærum laget et avbrekk i historien. Det er en rute hvor han forteller leseren at han ikke skal titte bak i boken for å finne løsningen. Samtidig oppfordrer han leseren til å ta en pause for å prøve å løse saken. Dette synes jeg var originalt og litt morsomt.

 

”Da du var fem år, våknet du en natt og var tørst og gikk inn på de voksnes soverom og tok din mor og far på fersken i raitantaitan. Opplevelsen var så sterk at du fortrengte den med det samme, dermed har du fått forkrøplet psyke” (Døde menn går på ski, s. 106).

 

Sitatet over er fra Konrad Stang. Han forklarer hvorfor den ene personen er blitt gal. Her kan vi trekke inn litt om Freuds teori. Freud mente at enkelte ting som skjer i barndommen, kan gi nevroser og psykiske lidelser av mange slag (Jansson 2003:18). Knut Nærum har brukt det barnslige ordet raitantaitan i stede for sex. Nærum bruker ofte psykoanalytikerens posisjon som høyt utdannet og seriøst for å skape humor. Her holdt Konrad Stang en seriøs samtale og sier plutselig et barnslig ord. Dette er psykologisk humor, fordi vi ler av noe som er barnslig. Et annet eksempel på psykologisk humor:

”Steinen ruller til side, og en kvinne kommer løpende ut. Hun holder hendene opp til ansiktet, og skriker i angst. Jeg stanser kvinnen og maler barter på henne” (Døde menn går på ski, s. 142)

 

Her kommer vi innpå Freuds teori om det underbevisste sjeleliv. Ting kommer frem i drømmene våre, som forklarer mye om en person. Dette blir oppfattes som morsomt fordi det er vel ingen som maler barter på fremmede kvinner. Det kommer som et lite sjokk på leseren og er virker ganske tilfeldig skrevet. Kanskje bruker leseren også å ha slike rare drømmer, som gjør at han kjenner seg igjen. I dette eksemplet blir Konrad Stang fornærmet fordi Kent Norman kaller Ulvar Mørkli for vandød:

”- Du har hørt om de vandøde?

 - Ikke ta den nedlatende tonen, Nilsen. Jeg har hatt to pasienter som trodde de var vampyrer. Begge kjente sterk dragning til å drikke blodet av levende vesener. Hva er det du insinuerer?” (Døde menn går på ski, s.147).

Det er vel ikke mange som ville bry seg om noen har en nedlatende tone om de overnaturlige ”døde”. Derfor ble reaksjonen uventet og morsom. Men senere skjønner vi at reaksjonen kommer fordi Stang egentlig er Mørkli. De vandøde er bare et mer hånlig ord for vampyrer.

 

Døde menn går på ski har ikke noe spesielt budskap, annet enn å kanskje vekke interessen for gamle kriminal romaner. Han putter mange høytrangerte folk sammen i en hytte, og resultatet er mange mord. Blant folkene som er på hytten har vi; en milliardær, en borgelig politiker, en orientalsk fast-food gründer, en professor i semiotikk, en lensmann og politisk fakir. Kanskje Nærum vil vise vanlige folk at kjendiser ikke er så normale eller perfekte slik de kan gi uttrykk for. Boken har vært mest innom den psykologiske humor sjangeren. Det er også overraskende og morsomt når vi får høre løsningen.

 

”Krig!”

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Krig (2003) er en politisk satire skrevet i 2003. Boken handler om en krig mellom Norge og Nederland. Man merker helt fra begynnelsen at det ligger konflikter i luften. Det starter med skøyteløper Ståle Leverby som faller og drar med seg det nederlandske EM gullhåpet Bob de Jong på 10 000 meteren. Dette fører selvfølgelig til at forholdene mellom skøytenasjonene Nederland og Norge svekkes betraktelig. Nederlenderen takker nei til tilbudet om å gå på nytt, samtidig som han anklager Johan Olav Koss for å ha brukt dop under OL på Lillehammer i 94.

 

”KRUITHOF: Jeg tar det for gitt at Koss ikke har brukt ulovlige midler. Se bare på den store innsatsen har lagt ned i arbeidet mot doping (…). Det blir som å bevise at man ikke har masseødeleggelsesvåpen.

JOHANSEN: Det er altså mulig at Nederland har masseødeleggelsesvåpen?

KRUITHOF: Vel…” (Krig!, s.29)

 

Her spiller Knut Nærum på at nordmenn er så stolte av Koss, at vi fornekter muligheten for at en nordmann kan ha tatt dop. Dette er en blanding av litt manglende samsvar og overlegenhet. Vi er føler oss bedre en de andre landene og utøverne. Så kommer vi med en ganske selvsikker og lite gjennomtenkt kommentar tilbake.

 

Senere får man vite at Nederland kamuflerer kjemiske våpen i en godterifabrikk. Dette vekker oppsikt og oppfattes som truende av blant annet Norge og USA. Det gir USA en grunn til å gå til krig. USA bomber Norge og Nederland i et dårlig forsøk på å få det til å se ut som at landene angriper hverandre. Nærum ønsker å vise USAs krigslyst. Når USA har bombet ferdig i Nederland, holder President Bush en ny tale hvor han bekymrer seg for den dårlige hygienen i sør Europa spesielt Frankrike. Nærum gjør narr av USA, fordi de gikk til krig mot Irak med en veldig dårlig grunn, bare at her er det satt på spissen. Storbritannia trekker seg ut fra EU for å støtte USA. Det bryter ut ny krig, denne gang mellom USA og EU. Resultat blir at Paris blir omgjort til en innsjø. FN bryter inn og bøtelegger landene og skaper fred. USA betaler ikke bøtene.

 

Boken parodierer også norske kjendiser. Jeg tror ikke alle de personene er brukt for å være ekkel, men snarere fordi det gjør hele historien mer ekte og morsom. Åsne Seierstads bok Bokhandleren i Kabul blir til Badevakten i Amsterdam, som handler om den nederlandske badevakten Edwin de Beers hverdag i et land som står på randen av krig. Han er en homofil hasjrøyker som sliter med familien. Leseren får et teit inntrykk av Åsne, og overlegenhet til de syndige nederlenderne. Vi blir etnosentriske og måler Nederland opp mot Norge. Nærum gjør også narr av Ari Behn.

 

”- La det også være sagt at selv om jeg understreker at jeg ikke beskylder Ari Behn for å være homofil, er det ikke min oppfatning at homofili er mindreverdig. Det skulle ikke forundre meg om en militant lærhomse kan bli en vel så god soldat som en streit norsk gutt.” (Krig!, s.297)

 

I leserinnlegget er det ord man ikke hører til vanlig. I sammenligningen står det militant lærhomse, og streit norsk soldat. Det er skrevet slik at homsen ikke er en norsk gutt. Homofili er også et aktuelt emne i dag, har de samme rettigheter som heterofile?

 

Det er brukt veldig mye overdrivelse, som for eksempel når Erna Solberg ”låner” bort 3000 kosovoalbanere til det norske militæret. Innvandrerne skal brukes i det norske forsvars øvelser i bykrig. Her blir innvandringspolitikken kritisert og satt på spissen. Det blir visst at vi behandler vi dem som brødsmuler.

 

For å fremstille hvor dum Bush er skriver Knut Nærum følgende:

”- Jeg vet hvor Norge ligger, svarer presidenten muntert. – Jeg så den filmen ”Heltene fra Telemark”. Kirk Douglas, velsigne ham. Uten ham hadde tyskerne utviklet bomben før oss. Hva gjelder det nå?” (Krig!, s. 156)

 

Dette skaper veldig klart en overlegenhet hos leseren. Presidenten blir fremstilt som dum og lite belest siden han blander film og virkelighet. Bush trekker frem flere gode grunner til å støtte Norge, bl.a. har vi olje, en søt forsvarsminister og en kristen statsminister. Tanken på at nederlenderne skal få tak i det norske tungtvannet, blir også en avgjørende sak. Nederland blir fremstilt som et monotont moralsk mindreverdig land med mye prostitusjon og hasjrøyking. De synder etter kristne verdier, derfor vil konservative Bush ”rense” verden for denne plagen. USA blir fremstilt som et bedrevitende land der ”Nederland er viruset, USA er vaksinen”.

 

Det er en bok som har mange baller i luften samtidig. Det er 31 hovedpersoner, det er jo litt ekstremt og morsomt i seg selv. Det er unødvendig mange personer og gjør det vanskelig å holde oversikt. Flere av personene har svært liten betydning for boken, eller kanskje ikke noe i det hele tatt. Hele historien er genial og usannsynlig, noe som gjør at vi til slutt kan le av beundring til Knut Nærum og galskapen han har skapt. Samtidig ligger det et skarpt og alvorlig budskap bak dette. Han røper at han har veldig stor kunnskap om det han skriver om og at han er sterkt engasjert. Aktuelle temaer er at det er skremmende med USA som eneste stormakt, og alliansesystemene. For eksempel kan USA gå til krig mot Irak uten godkjenning av internasjonale makter? Knut Nærum og SV er imot den militære løsningen på konflikten i Irak. Boken er skrevet i 2003, litt over et år etter 11.september og USA går til krig mot Irak. Han viser i denne boken hvor tåpelig det er med krig og får oss til å le av det. I boken under en antikrigsdemonstrasjon leser Knut Nærum selv et kåseri om hvor dumt det er med krig. Han er en svært politisk person, som har sine tanker om krig og verdenspolitikk.

 

”Madonna-gåten”

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Madonna-gåten (2006) er skrevet av forfatterne Knut Nærum, Elisabeth Botterli og Peder Udnæs. Elisabeth Botterli og Peder Udnæs jobber i redaksjonen i Nytt på nytt. De har valgt å parodiere Dan Browns Da Vinci-koden. Boken er mest basert på overraskelse og sjokk humor, og har lånt veldig mye fra Da Vinci-koden.

 

Boken handler om at en hemmelig organisasjon, ”Nøkleblom” eller ”Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)”, har holdt hemmeligheten om Olav den Helliges etterkommere skjult. De mener at etterkommerne har krav på den norske tronen. NHO-medlem Remo Haugen vil score poeng med den norske kongefamilien ved å ødelegge hemmeligheten. Derfor blir kurator og NKS-leder Sondre Nugren drept. Han legger igjen hemmelige spor på kroppen sin som skal lede barnebarnet Renate Rognvik og norsk kongefamilieekspert Bror Anton Lamsen til å finne og videreføre hemmeligheten. Renate og Lamsen blir anklaget for mordet. På rømmen løser de gåtene fra kroppen til Nugren og følger spor ved hjelp av Tor Aslar Grallnes. De reiser til Berlin og Trondheim for å finne etterkommerne. Grallnes viser seg å være en kjeltring som er ute etter å fortelle sannheten til verden. Haugen og leiemorderen hans løser gåtene feil og ender opp på sjokoladefabrikken Nidar og ikke i Nidarosdomen. Der blir de skutt av politiet. Leiemorderen dør alene på Lerkendal, mens Haugen berges og blir fraktet til sykehuset. Grallnes får straff for planleggingen av komplottet. Det viser seg at Renate er en etterkommer av Edvard Munch og halvsøster til Lamsen. Lamsen og Renate venter barn sammen.

 

Da Vinci-koden ble en bestselger over hele verden. Jeg har lest Dan Browns bok, og følte derfor at det ble rett å velge Madonna-gåten som den tredje boken. I senere tid har forfatterne kommet med boken Løsningen på Madonna-gåten, som forklarer mer detaljert hva som er sant og feil i boken, samtidig som den forteller generelle tinger om boken på en morsom måte. Vi kan se at storyen egentlig er ganske lik den i Da Vinci-koden, bare i mindre målestokk og i norske forhold. I Da Vinci-koden handler det om etterfølgerne av Jesus. Det var ikke så vanskelig for meg derfor å gjette løsningen av Madonna-gåten. Mye av det som skjer i bøkene er likt, bare at forfatterne i Madonna-gåten har gjort historien kortere og mye mer morsom.

 

Forfatterne utnytter også at Da Vinci-koden har brukt mye gåter og teknikker, som de kan bygge videre på:

”Alle som har lest Da Vinci-koden skjønner at det er et anagram for Bror Anton Lamsen!” (Madonna-gåten s.52)

Knut Nærum skriver i Løsningen på Madonna-gåten at Da Vinci-koden er egnet for parodiering, siden den er så dårlig skrevet. Et eksempel på dårlig skriving;

 ”Kuratoren stivnet til på alle fire, og snudde sakte på hodet”. (Da Vinci-koden, s.3).

Dette eksemplet er fra førstesiden, i en bok på 489 sider. Jeg tenkte lite selv på dette da jeg leste Da Vinci-koden, men Knut Nærum har tydeligvis ergret seg over dette. Her er et eksempel på hvordan han parodierer den dårlige skrivningen. Etter min mening ville aldri en seriøs forfatter ha skrevet noe slikt.

”Det kjentes som om noen hadde fjernet hjernen hans og erstattet den med bomull,” (Madonna-gåten s. 33).

 

Her er et eksempel på parodiering av Dan Browns vane for å gjøre alt så mystisk;

”Biskopen pelte på dem med en lang avlang gjenstand som var laget av organisk materiale. I enden hadde den en negl. Det var en finger” (Da Vinci-koden).

”I ringen, festet gjennom ett hull i den ene enden, hang en blank gjenstand med tagger. En nøkkel”(Madonna-gåten).

 

I Da Vinci-koden begynner det med at kuratoren blir funnet død og naken, med tegn skrevet på magen sin med eget blod. I Madonna-gåten begynner det med at de finner kuratoren naken, med sæd over hele seg. Forfatterne er ikke redde for å trekke frem seksuelle handlinger, man får høre om seksuelle fantasier og onanering. Prologen slutter med ordet runk. Eksempel på overraskelseshumor som er brukt;

”Lamsen grøsset. Det var førstegang han så en død mann, så var han attpå til naken. Mannen, altså.”(Madonna-gåten, s.31).

 

Forfatterne avslutter nesten hvert kapittel med noe morsomt som for eksempel sitatet over. De bruker den overraskende og sjokkerende humoren. Her går det fra normal skriving, så føler fortelleren at han har forklart dårlig så han må forsikre oss om at det var liket og ikke Lamsen som var naken.

”Kunne dette være den skrekkelige fienden Kvinnene hadde advart mot i alle disse årene? Og han tenkte ikke på appelsinhud”(Madonna-gåten s.67)

”Ville hun ha ny kjole, måtte hun lage en gåte som han skulle gjette (…). En gang hun ønsket seg en sykkel, hadde bestefaren kommet hjem med en avsagd hagle (Madonna-gåten, s.58).

Her spiller de igjen på sjokk og overlegenhet. Det er vel ingen som ville kjøpe ungene sine en avsagd hagle. Derfor oppfattes det som svært på kanten og skaper en bedreviterfølelse hos leseren.

Det eneste som er trist er at handlingen kan være svært opplagt for de som har lest Da Vinci-koden. Dette på virker likevel ikke humoren. Etter min menig er det en hysterisk morsom bok fra a-å. Det jeg likte med bøkene var at da en leste så forventet man ikke noe morsomt, men plutselig var det der som en overraskelse. Jeg tror de ønsker å formidle om norsk kunst- og vanlig historie, for igjen skriver Knut Nærum om norsk historie, men denne gang ikke fritt etter hukommelsen. I Løsningen på Madonna-gåten skriver forfatterne selv at meningen med boken var å tjene penger på salget. Noen vil vel reagere på dette, men det er hva jeg kaller ærlighet. Boken var morsom så jeg synes det var verdt pengene, det er jo det samme med Hollywood-filmer. De er ute etter penger de også.

 
Sammenligning - Konklusjon

Vi ser at Knut Nærum aktivt bruker humor til å fenge interesse hos leseren. Han har en evne til å gjøre alt morsomt. Her kan vi komme inn på teorien om løslatelse. Bøkene skaper en avlappende og god følelse hos leseren. Resultatet blir interesse og leselyst. Samtidig som folk får se budskapet og forfatterens synspunkter.

 

Han har eksperimenter med forkjellig typer humor i bøkene. Døde menn går på ski er en bok som har for det meste basert sin humor og budskap på psykologi. Derfor skaper det et psykologisk og galskapspreget handling, som vi kan le av. Krig! har lagt masse vekt på overlegenhet. Vi ser verden igjennom Knut Nærums øyne, hvordan han oppfatter den. Her kan vi tenke mer variert og lære av Knut Nærum. Madonna-gåten har mest vekt på å sjokkere og overraske. Det gjør at for eksempel norsk historie kommer naturlig og blir interessant.

 

Knut Nærum har stor kunnskap og setter ting på spissen, ikke redd for å snakke ta opp alvorlige ting å spøke med dem. Jeg føler at jeg hadde mest utbytte av boken Krig!. Det var svært morsomt å se hvordan han spøkte med norske kjendiser, og hvor dramatisk handlingen var. Jeg beundrer måten han bruker humor på for å vise sin politiske mening om verdenssamfunnet. Det å parodiere og overdrive Bush og USAs makt som verdens eneste supernasjon var både komisk og skremmende. Jeg liker politikk og synes derfor at dette var den beste boken. Samtidig følte jeg at jeg lærte mest om humor av Madonna-gåten, fordi da fikk jeg mest bruk for Comedy Writing Secrets. Når man leser bøker som dette tenker man ikke så mye på hvilken effekt humoren har, fordi vi koser oss med humor og det andre kommer naturlig. Dødemenn går på ski var for meg ikke like bra. Det har kanskje noe med at jeg verken har lest Andrè Bjerke eller Bernhard Borge, så det ble mer som humor påskekrim.

 

Knut Nærum er en klok forfatter som har sin egen ektehet og stil. Han er en moderne allroundforfatter som mestrer mange sjangere, og ikke er redd for kritikk. Dette står det respekt til.

 

Kilder

 

Litteratur:

Brown, Dan; ”The DaVinci code”, Anchor Books, 2003

Helitzer, Melvin; ”Comedy Writing Secrets”, Writers Digest Books, 1987

Jansson, Benthe K. mfl.; “Tema 3”, Det Norske Samlaget, 2003

Nærum, Knut; ”Døde menn går på ski”, Cappelen, 2002

Nærum, Knut; ”Krig!”, Cappelen, 2003

Nærum, Knut, Elisabeth Botterli og Peder Udnæs; “Løsningen på Madonna-gåten”, Cappelen, 2006

Nærum, Knut, Elisabeth Botterli og Peder Udnæs; ”Madonna-gåten”, Cappelen, 2006

 

Internett:

Bakke-Lorentzen, Elin 18.07.2003: SV på Stortinget Krigen i Irak,

http://www.sv.no/partiet/stortingsgruppen/regnskap/regnskap/dbaFile37533.html

 

Nærum, Knut, 10.11.2004: Historien om Knut,

http://www.nrk.no/programmer/nrk_fjes/knut_nerum/4249485.html

 

Wikipedia, 13.11.2006: Døde menn går på ski,

http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8de_menn_g%C3%A5r_p%C3%A5_ski

 

Wikipedia, 24.10.2006: De dødes tjern,

http://no.wikipedia.org/wiki/De_d%C3%B8des_tjern

 

Wikipedia, 20.11.2006: Knut Nærum,

http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_N%C3%A6rum




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish