Prosjekt i norsk om barne- og ungdomslitteratur. Inneholder biografi om Torbjørn Egner, og gjennomgang av barneboka "Folk og røvere i kardemommeby".
Karakter: 6 (10. klasse)
Innhold
Forord
Jeg har lest barneboka, ”Folk og røvere i Kardemomme by”, og sett på Torbjørn Egners historie. Jeg har prøvd å finne ut om det er noen sammenheng med Egners barndom, og det som skjer i boka. For eksempel om hvorfor det er så mange sanger i boka.
Egner vokste opp med mye musikk i hjemmet. Dette har tydeligvis vært positivt, siden han har tatt musikken med seg i barnebøkene han har skrevet. Noen av personene vi møter i Kardemomme by, er personer Torbjørn Egner har møtt. For eksempel dyrehandleren Bandini, eller gamle, kloke Tobias i tårnet.
Torbjørn Egner skrev barnebøker først og fremst for å underholde, men han hadde en moral i bøkene:
Ingen er bare helter eller bare skurker. Vi må godta at mennesker er litt forskjellige, og prøve å forstå hverandre.
Barndom
Torbjørn Egner ble født 12. desember 1912 i Oslo. Han fikk Egner navnet fra Sørum på Romerike. Torbjørns far var bondegutt fra den sørligste av Egner gårdene. Familien hadde en liten landhandel utenom gårdsbruket. Faren flyttet til Oslo, stiftet familie og startet butikk i første etasje i leiegården i nordmannsgaten der han bodde. Det var her Torbjørn vokste opp, i en leiegård på Kampen i et strøk med spennende bakgårder, bakeri, stall og vognskjul.
Hjemme hørte han mye musikk om kveldene. Faren og en eldre bror spilte fiolin, mens Torbjørn og en søster spilte piano.
Musikken er noe han har tatt med seg videre i bøkene. ”Folk og røvere i Kardemomme by” inneholder mange sanger, sanger om været, om trikken, om politimesteren, om røverne, ja, innbyggerne i Kardemomme lager en sang til hver anledning!
Mange av personene i boka spiller instrumenter, kjøpmann Berg med horn, trommeslager Hagerup, svømme- og musikklærer Andersen med fløyte, og barberer Sørensen med klarinett.
Egner skriver at røverne blir snille ”gjennom” musikken. Politimester Bastian og kona, viser røverne Kardemommeloven, og hvordan de skal oppføre seg pent, ved å gi dem instrumenter. Kasper spiller fagott, Jesper spiller fløyte, og Jonatan spiller trommer.
Torbjørn Egner ble ikke bare tidlig glad i musikk, han likte også litteratur. For sine første selvtjente kroner kjøpte han som 16-åring yndlingsforfatteren Herman Wildenveys samlede dikte i tre røde skinnbind.
Egner hadde tidlig talent for å underholde folk. Som 19-åring laget han, sammen med gode venner, en lokal sommerrevy. Revyen ble framført ved Blylaget brygge på Nesodden, og smalet 2000 mennesker på premieren.
Årene før krigen
Torbjørn Egner gikk 2 år på statens kunst- og håndverksskole etter middelskolen. En av lærerne der var Per Krohg, sønn av malerne Oda og Christian Krohg.
Etter kunst- og håndverk skolen, arbeidet han i 6-7 år som dekorasjonsmaler i Høydal Ohmers reklamebyrå. Der laget han blant annet vindusutstillinger. På fritiden skrev han barnefortellinger. I 1939-40 laget han hver uke en fast barneside i Illustrert Familieblad, ”Truls og Kai”, om to barn som reiste rundt i Europa.
Like før krigen, i 1939, kom hans første barnebok i samarbeid med Sigurd Winsnes, hans sjef i Høydal Ohmers reklamebyrå, og forfatter av tegneserien Nils og Blåmann, ble ”Barneboken 1940” utgitt. I årene etter fortsatte de med to bøker i samme serie, ”Den Nye Barneboka” og ”Småfolk”.
I 1945 drog han til København for å lære litografi hos Christian Sørensen, der han ble kjent med mange kommende kunstnere, blant annet Robert Jacobsen, Richard Mortensen og Asger Jorn.
Han følte seg hjemme i Danmark, og oppholdet åpnet øyene hans for resten av verden. Torbjørn mener selv han lærte mye av det danske humøret. Det danske lynnet. Den rolige og snille måten å være på. Dette har spesielt inspirert han da han laget personligheter til herr og fru Bastian. Men resten av Kardemomme bys innbyggere har også fått noe av det danske lynnet. Gamle Tobias i tårnet, han som er så rolig og glad i barn. Han som sitter i toppen av tårnet sitt og speider etter morgendagens vær.
Under krigen skrev han to bøker om gamle hus i Vågå og Rauland som han selv illustrerte. Egner lagde også tresnitt til Hans E. Kincks noveller. I tillegg til billedkunsten var Egner svært interessert i teater. Alt som student holdt han teaterklasser og skreiv småstykker. Senere dramatiserte og satte han opp flere av stykkene han selv hadde lagd for barn. I tillegg diktet og framførte Egner egne viser.
En allsidig kunstner
Torbjørn Egner var tegner, grafiker, scenograf, dramatiker, visekomponist og forfatter.
Han illustrerte oftest sine egne bøker. Egner har skrevet mange barnebøker, blant annet fortellingene om Ola-Ola og Jumbo som dro ut i verden, Karius og Baktus og Musikantene kommer til verden.
Mest kjent er han nok allikevel for “folk og røvere i kardemomme by”. Gjennom bilder, tekst og sanger følger vi livet i den lille byen Kardemomme. En Torbjørn Egner klassiker som bør finnes i alle norske hjem. Bøkene er utgitt i flere land, og skuespillene blir oppført på teatre verden over. Kardemomme by er til og med laget i full målestokk i Kristiansand dyrepark.
Karius og Baktus er det laget film av, sangene er gitt ut på plater som er solgt i store opplag.
Torbjørn Egner har hatt enorm betydning for norsk barneboklitteratur. Alle bøkene inneholder forskjellige personer, snille og slemme. Barn kjenner seg lett igjen i de morsomme, koselige karakterene, og bøkene blir kjekke å lese.
Egner vil vise at det finnes noe godt i alle mennesker, til og med røverne i kardemomme by. Bøkene er skrevet for barn, og skal først og fremst underholde. Men i alle bøkene er det en regel i bunn: “man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil!” som politimester Bastian ville sagt det.
Egners store prosjekt
Det Torbjørn likte aller best, og det som kom til å bli hans store prosjektet, var å lage et leseverk for grunnskolen. Gjennom 25 år jobbet han med lettleste, spennende bøker for barn. Han var alltid på jakt etter de beste historiene og forfattere som kunne passe for de ulike klassetrinnene. I tillegg til de innsamlede og redigerte verkene bidro han selvsagt også som historieforteller og illustratør. Hele verket ble til slutt 16 bind.
Men da siste bind av lese verket kom ut, i 1972, skjedde det en dramatisk forandring i skoleverket. I Mønsterplanen samme år ble lesebøker helt kuttet ut. Egner ble selvfølgelig veldig skuffet. Lesebøker nevnes ikke med et ord i listen over læremidler, og selv om enkelte lærere i grunnskolen fortsatt sverget til de gode, gamle lese- bøkene, ble dette året på mange måter et veiskille for leseopplæringen i norsk skole, og ikke minst for Torbjørn Egners livsverk.
Torbjørn Egner gjendiktet også A. A. Milnes bøker om Ole Brumm og vennene hans til norsk.
Her er bøkene Egner skrev for de forskjellige klassetrinnene:
1. - I byen og på landet: for første halvdel av annet skoleår
2. - Gode venner: for siste halvdel av annet skoleår
3. - Sør og nord i landet: for første halvdel av tredje skoleår
4. - Verden er stor: for annen halvdel av tredje skoleår
5. - Hav og hei: for første halvdel av fjerde skoleår
6. - Det var en gang: for annen halvdel av fjerde skoleår
7. - Gode naboer: for første halvdel av femte skoleår
8. - Mellom bakkar og berg: for annen halvdel av femte skoleår
9. - Framover: for første halvdel av sjette skoleår
10. - Hverdagens saga: for annen halvdel av sjette skoleår
11. - Fra bokhylla: for første halvdel av sjuende skoleår
12. - Norge vokser: for annen halvdel av sjuende skoleår
13. - Verdens mestere: for åttende skoleår: små glimt fra verdenslitteraturen
14. - Tidens tale: for ungdomsskolens åttende skoleår
15. - Kunst og kulturarv: essays og artikler - og glimt fra litteraturen
16. - Diktning og diktere: for niende skoleår
Etter krigen
De første årene etter krigen ble en hektisk tid for Egner. Han sa selv at han var med på alt han ble tilbudt.
Han var to år i København, fra høsten 1945, for å lage litografier. Han var med i “Visenes venner” og i “Kunst i skolen”.
I to år var han formann i Tegnerforbundet, og han var redaktør i Unge Kunstneres Samfunns seriøse julehefte “Juleglede”. Gjennom dette arbeidet ble Egner kjent med mange av datidens mest betydningsfulle kunstnere, blant andre Johan Borgen, Alf Prøysen, Tarjei Vesaas og Inger Hagerup, som alle bidro med stoff til juleheftet. Flere av kunstnerne han ble kjent med, fikk han glede av å samarbeide med seinere i livet.
Sommeren 1950 leide familien Egner et sommerhus på Gismerøya i Mandal. Her kom Torbjørn i kontakt med en spennende kystkultur, som han senere har illustrert og gjenfortalt fra. Bestefaren til han som eide sommerhuset, en 80 år gammel los, hadde Torbjørn Egner mange dype samtaler med. Han skrev ned alt som ble fortalt. Han fikk høre om mange ulike personer fra seilskutene i Mandal, blant annet om spillemannen Bandini. Mannen har tydeligvis gjort inntrykk på Egner, for dette navnet finner vi igjen i fortellingene om Kardemomme by, nemlig dyrehandleren Bandini.
Torbjørn Egner har også vært i Stavanger. Det var her han hentet inspirasjon til Tobias i tårnet, vekteren Tobias Sandstøl i Valbergtårnet. Valbergtårnet ble bygget i 1850. Tårnet var tårnvekternes faste tilholdssted i Stavanger. Blant deres oppgaver var å varsle byens befolkning om brann. Den siste vekteren var Tobias Sandstøl. Han var tårnvekter i 18 år frem til 1922.
Egner kjente til Tobias Sandstøl da han skrev historien om Kardemomme by, derfor kan vi være ganske sikre på at det er den siste vekteren i Valbergtårnet, som er den ”ekte” Tobias i tårnet.
Helten i barnetimen
Torbjørn Egner er kanskje mest kjent som helt i barnetimen på radio. I barnetimen på radio var han med fra første stund. Her fikk han laget sine første hørespill, og her ble han kjent for et virkelig stort publikum. Han begynte å jobbe i radioen etter krigen for å lage hørespill og for å fortelle historiene sine.
I Barnetimen hadde han også “Malerklubben” hvor lytterne kunne sende inn sine egne tegninger.
I Barnetimen for de minste ble “Klatremus og de andre dyrene “Hakkebakkeskogen” til, her ble Karius og Baktus til og ikke minst “Folk og røvere i Kardemomme by”.
Med Karius og Baktus skapte han figurer som var både søte og skremmende, og gjorde en stor innsats for å bedre tannhelsa i landet. Hovedpersonene Karius (mørkhåret) og Baktus (rødhåret) er to små tanntroll som bor i et hull i en av tennene til Jens. De lever glade dager når Jens spiser loff med sirup og ikke pusser tennene, men får et ubehagelig møte både med tannbørsten og tannlegeboret.
Historien om Karius og Baktus har med sine morsomme tegninger og alltid aktuelle tema blitt en klassiker i norsk barnelitteratur. Den vesle boka ble svært populær og utbredt med et stort antall nye opplag, ikke minst takket være Caprinos filmversjon. Boka fikk derfor mye å si for holdningene til tannhelse og tannpuss hos barn i Norge etter andre verdenskrig. Boka er også oversatt til flere språk.
Boka og filmen er særlig kjent for sitatet «Ikke gjør som mora di sier, Jens!», som Karius og Baktus roper i kor.
Han diktet også opp steder som Hakkebakkeskogen og Kardemomme by, der alt går bra til slutt, bare alle gjør så godt de kan.
I Folk og røvere i Kardemomme by forekommer Egners kanskje mest kjente sitat, nemlig Kardemommeloven. I 1951 gav han også ut ”Tretten viser fra barnetimen”.
I 1976 gav han ut fire bøker om ” I eventyrland” og i 1978 kom boka ”Musikantene kommer til byen”. Torbjørn Egner skrev veldig mange bøker for barn. De fleste er en del av leseverket for grunnskolen, men han fortalte også mange historier i radioen, som han senere gav ut i bokform.
Barnebøker
Her er en oversikt over hvilke bøker han skrev og gav ut de forskjellige årene:
1940 – Barneboka, skrevet sammen med Sigurd Winsnes.
1940 – Malermester Klattiklatt dypper kosten - og tar fatt
1941 – Den nye barneboka, skrevet sammen med Sigurd Winsnes.
1941 – Truls og Kari: en liten bok for store og små
1942 – Truls og Kari kommer til den store byen
1942 – Ola-Ola som alle dyra var så glad i
1942 – Småfolk
1942 – Klattiklatt: malebok med bilder og vers
1942 – Malermester Klattiklatt gjør vinter til sommer
1943 – Klattiklatt drar til negerland
1943 – Truls og Kari i den store digre skauen
1943 – Hva sier dyra?
1943 – Lekene mine
1943 – Svarten
1943 – Store og små er ute og kjører
1943 – Jumbo som dro ut i verden
1943 – 1-2-3: Telleboka
1945 – Klattiklatt i hjemmefronten
1945 – Hesten, kua og de andre
1946 – Da Per var ku
1946 – Stormen
1949 – Karius og Baktus
1951 – Tretten viser fra barnetimen (sangbok)
1952 – Nye viser fra barnetimen (sangbok)
1953 – Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'
1955 – Folk og røvere i Kardemomme by
1971 – Bamsefar og andre viser fra barnetimen (sangbok)
1973 – Kaptein Sorte Bill og andre viser (sangbok)
1976 – Musikantene kommer til byen
2000 – Barna i Humlegata
2000 – Ola-Ola på Heia
2000 – Ola-Ola og barna på Heia
2000 – Sommer på Heia
"Folk og røvere i Kardemomme by"
"Kardemomme by er en ganske liten by, og den ligger så langt borte at det er nesten ingen som vet om den. Det er visst bare du og jeg og så noen til."
Slik begynner historien om Kardemomme by og om folkene som bor der. En litt merkelig by, ja, det er det. Her møter vi nemlig både esler og kameler i gatene - ja, kanskje til og med en løve.
Politimester Bastian holder ro og orden, men liker ikke å arrestere noen. Gamle og kloke Tobias i tårnet varsler været, og ellers møter vi tante Sofie og vesle Kamomilla, trikkefører Syversen og mange flere.
Like utenfor Kardemomme by bor tre uskikkelige røvere. Kasper er den eldste, Jesper er den peneste og Jonatan er mest glad i mat. De har et kjæledyr, en løve, som er veldig glad i melkesjokolade.
Jonatan er alltid sulten, så når natta senker seg, lister røverne seg stilt på tå. De skal nemlig ut på røvertokt. Og hva er vel mer fristende enn kaker, drops og pølser? Men inne i butikken er det noen som venter på dem…
Thorbjørn Egners varme klassiker er elsket av alle, barn og voksne. Boka er på 139 sider, og er av Cappelen forlag. Boka passer best for barn mellom 4 og 8 år, men boka er så varm og koselig, at den fint kan leses både av barn og voksne.
Boka gir oss små, dagligdagse historier om menneskene i den lille byen. Boka er både morsom, trist og spennende. Eksempler på dette kan være når papegøyen synger, når Kamomilla ikke får være med på festen og når Kasper, Jesper og Jonatan skal ut å røve.
Politimesterens vise
og er en vennlig mann,
for det syns jeg man skal være hvis man kan.
Og jeg går omkring og passer på
at alle har det bra,
for det synes jeg at alle skulle ha.
Jeg har laget en Kardemomme-lov,
som er for byen vår.
Og i denne Kardemomme-loven står:
Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”
Trikkeførerens vise
”Her i Kardemomme by vi har det veldig godt.
Her er ingen biler, men en trikk det har vi fått.
Trikken heter linje 1, og går fra nord til sør,
Og jeg er trikkens trikkekonduktør.
Vi kjører rute hvert kvarter,
og her er plass til mange flere.
Det går til Kardemomme bru,
der stanser trikken for å snu.
Og vil du kjøre tilbake,
kan du bare gå opp her,
for vi har plass på taket,
der er fint i vakkert vær.
Og nå er alle kommet på
så nå kan trikken våres gå.
Billetten koster ingenting på denne trikken er,
og alle passasjerer får en liten kake hver,
for trikkefører Syversen han er en vennlig mann,
som gjerne vil at alle er som han.
Det går med full musikk og sang,
og ruten vår er ikke lang.
Men alle liker trikken vår,
og alle synger når den går.
Og vær så god, her er en kake,
bare ta en kake hver.
Og vil du kjøre med tilbake,
er det enda en til hver.
Og reisen vår tar ett minutt,
og nå er trikketuren slutt.”
Sentrale skikkelser i boka
Politimester Bastian:
Han er en svært vennlig og tolerant mann. Han er lun, hyggelig, og har et herlig lynne. Han har stor tro på det gode i alle mennesker, og har aldri lyst til å arrestere noen, men vil heller skape fest og glede. Han har laget en enkel og grei Kardemommelov; ” Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill - og for øvrig kan man gjøre som man vil ”. Fru Bastian oppfatter ting akkurat som mannen sin, og de står sammen i tykt og tynt.
Tobias i tårnet:
Han passer på været i Kardemomme by. Han har langt, hvitt skjegg, og er den klokeste i hele byen, han vet råd for det aller meste.
Tante Sofie:
Hun er en svært bestemt dame, og er ikke redd for verken røvere eller løver. Hun vet å sette seg i respekt både hos den ene og den andre. Hun bor sammen med vesle Kamomilla, som hun holder i stramme tøyler.
De tre røverne:
Kasper, Jesper og Jonatan har hver sin dominerende egenskap. Kasper er den eldste, Jesper er den fineste og har stor omsorg for løven. Jonatan er den som er mest glad i mat, og er vel den vi får mest sympati for.
Ideen
Selv om Kardemomme by i Kristiansand dyrepark åpnet i 1991, startet historien om Kardemomme by i hodet til Torbjørn Egner, nesten 40 år tidligere.
Torbjørn Egner hadde lenge hatt en liten fantasiby i tankene. Byen skulle ha høyt tårn og små hus omkring. Han fantaserte om palmer, byport og esler i gatene, inspirert av inntrykk fra små landsbyer i landene rundt Middelhavet. Han fikk lyst til å befolke byen med vennlige mennesker, for vennlige mennesker er lettest å ha med å gjøre, også i bøker. Og slik ble Kardemomme by til.
Det første han begynte med, var tårnet. Skissene til tårnet hadde han allerede på papiret inspirert av Valbergtårnet i Stavanger. Den siste vekteren i Valbergtårnet, Tobias Sandstøl, passet godt inn som gamle, kloke Tobias i Tårnet. Han skulle bo høyt over alle, og passe været i Kardemomme by.
I byen Kardemomme, bor tante Sofie og lille Kamomilla, her bor Remo og Tommy og pølsemakeren og kjøpmann Berg og trikkefører Syversen, og politimester Bastian. Bastian, som aldri har lyst til å arrestere noen, men heller skape fest og glede. Han har formet Kardemommeloven, den enkleste av alle lover:
“Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill- og for øvrig kan man gjøre hva man vil”.
Egner hentet inspirasjonen fra Middelhavsbyer. Han hentet kanskje aller mest inspirasjon fra Marokko, der han var på stipendreise allerede i 1949, men inspirasjonen kom også fra små byer på Sicilia og i Spania. Røverhuset ble for eksempel funnet på Rhodos.
Utviklingen
Grunnleggeren og direktøren i Kristiansand dyrepark, Edvard Moseid, hadde i flere år foreslått å lage Kardemomme by i full målestokk. I 1987 møtte han Torbjørn Egner for å drøfte ideen. Egner var positiv.
Våren og sommeren 1988 laget Egner først en modell av byen i 60x60 cm, senere en større by modell i 110x110 cm, med 32 større og mindre hus, byporter og trikkespor.
Torbjørn Egners sønn, Bjørn Egner, som er arkitekt, overførte modellen til arbeidstegninger og byggebeskrivelse. Bjørn Egner var med i hele i gjennomføringen og byggingen av fantasi byen, Kardemomme by. Bjørn Egner dro sørover for inspirasjon, til Costa del Sol i Syd-Spania. I den lille byen Ojen. Her gjorde han oppmålinger av blant annet torg og gater, av spansk takstein og takrenner, av blomsterpotteoppheng og rekkverksdetaljer.
Torbjørn Egner ønsket å lage en enkel og barnlig Kardemomme by. Og slik utviklet byen seg, fra modell til virkelighet.
Alle husene fikk hver sin funksjon. Byen skulle bygges innenfor et areal på 50x50 meter, så de fleste husene har en grunnflate fra 15 til 30 kvadrat meter. Utenfor byen ligger byparken med amfi og karusell, og et stykke nord for byen ligger røverhuset.
Byggingen
Så startet byggingen. Husene ble murt opp med lettbetongsteiner og pusset med en sementbasert maling, en spesiell “kardemommepuss” med glatt ujevn overflate, avrundete hjørner, akkurat slik de er på tegningene i Kardemommeboken.
Høsten 1990 var alle husene under tak. Nå startet arbeidet med fargevalg, detaljer og interiør.
Torbjørn Egner hadde fargelagt alle fasadetegningene med akvarell som grunnlag for den endelige fargesettingen. Han hadde gjennomgått tegningene for alle de forskjellige pipene og hadde bare igjen å lage skisser for dekorasjonen av dørene og for skiltene på alle husene.
Dessverre rakk han aldri å gjøre dette ferdig. Like før jul ble han brått syk og døde natt til julaften 1990.
Nå ble det lagt et veldig ansvar på de som var igjen. De måtte avslutte arbeidet etter Torbjørn Egners ønsker og i hans ånd. Det ble et hektisk halvår. Både håndverkerne og dyreparkens egne folk arbeidet på spreng for å få alt ferdig.
I gater og torg ble det lagt brostein. Trikkeskinnene skulle legges ned i brosteinen i god tid før trikken kom fra Tyskland. Takrenner skulle monteres og rekkverk måtte på plass.
Åpningsdagen
Kardemomme by ble offisielt åpnet lørdag 8. juni 1991. Torbjørn Egners enke, Annie, klippet snoren, som var flettet med grønne kardemommeblader. Kardemomme byorkester spilte og det var taler og sanger.
”Midt under talene kom en plutselig regnskur, selv om gamle Tobias hadde håpet det skulle bare skulle bli deilig sommer vær. Alle ble ganske våte, men det tørket fort igjen, og festen kunne fortsette.”
Noen uker senere, 27. juni, kom hele kongefamilien på besøk til Kardemomme by. De ble tatt imot av politimester Bastian og tante Sofie, og utnevnt til æresborgere, og røverne lot være å røve noe som helst den dagen…
Torbjørn Egner fikk aldri oppleve byen ferdig. Men den ble fullført med liv og virksomhet, slik han selv hadde formet byen, og drømt at den skulle bli. Kardemomme by i Kristiansand dyrepark ble en slutt stein i Torbjørn Egners arbeid med denne fantastiske eventyr byen.
Torbjørn Egner sa selv at han håpte at både store og små ville finne en dypere mening med Kardemomme by.
”At ingen bare er helter og ingen bare er skurker, og litt forskjellige må vi godta at mennesker er, og prøve å forstå hverandre.”
Min mening
Det er lenge siden jeg leste denne boken, men den fenger fortsatt like mye! Jeg har gode minner fra da jeg var mindre, da mamma og pappa leste for meg når jeg skulle legge meg. Torbjørn Egners eventyr var alltid de kjekkeste, fordi bøkene hans inneholdt så fine tegninger, og så mange sanger.
Den største forskjellen fra da jeg var 5-6 år til nå, er vel at jeg nå leste boka selv, og at jeg leste den veldig mye fortere… Boka er akkurat så spennende som før, og sangene er kanskje enda kjekkere å synge! Jeg blir like revet med hver gang jeg leser om når Tommy rir på eselet sitt, ut til røverhuset, og hører at røverne skal ut på røvertokt. Det er like gøy å lese om røverne som har det så rotete i huset sitt, at de vil røve et damemenneske som kan rydde for seg. Det er kjempekjekt å synge sangene sammen med politimester Bastian og trikkefører Syversen.
Alle som leser denne boka sitter med et smil om munnen, unge som gamle. Torbjørn Egner har virkelig skrevet en klassiker som bør finnes i alle norske hjem!
Jeg anbefaler boken på det sterkeste. Boka passer for barn og voksne i alle aldre, men passer kanskje aller best for små barn, kanskje 4-7 år.
TIPS:
Å si at en skal lese boken for mindre søsken, barn eller barnebarn, kan godt brukes som unnskyldning for å lese boken selv…
Terningkast:
Kilder
Nettsider:
Tekst:
http://no.wikipedia.org/wiki/Thorbj%C3%B8rn_Egner
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1333080.html
http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/4305289.html
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1328169&rom=AK
http://www.regionstavanger.no/
?c=4&intro=85_614_9&PR=85_669_2&sp=NO&mi=mct12
http://www.daria.no/skole/?tekst=6760
http://www.nrk.no/programmer/sider/
folk_og_roevere_i_kardemomme_by/
http://no.wikipedia.org/wiki/
Folk_og_r%C3%B8vere_i_Kardemomme_by_(film)
http://www.kristiansand.as/dyreparken/kardemommeby.php
Bilder:
Bøker:
Tekst:
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekstRegler / Personvern | Kontakt oss
© 2004-2024 Daria.no - Mathisen IT Consult AS