Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Anarki som politisk og filosofisk styreformSkriv ut Utskrift
Omhandler anarki og dets prinsipper.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



Elementær informasjon

Anarki eller anarkisme er en filosofisk og politisk retning som setter fokus på at alle former for maktstrukturer over det enkelte individ skal vekk. I daglig tale, i medier og naturligvis i politikken blir betegnelsen anarki sett på som nedsettende. De forbinder det med lovløshet og kaos, dette skal jeg nå vise at ikke stemmer over ens med den opprinnelige og virkelige oppfatningen og retningen.

 

Den opprinnelige definisjonen for ordet er som følger: ”An” som står tidlig i ordet betyr uten, ”arki” som kommer senere i ordet betyr å herske eller hersker, dette stammer fra det greske ”archos” som betyr hersker. Til sammen betyr ordet uten hersker.

 

Grunnsteinen for anarki er at mennesket klarer seg fin uten autoriteter, de kan naturligvis ta imot råd og veiledning fra andre, men til syvende og sist er det individet selv som skal ta egne valg vedrørende hans eller hennes person. Anarki er en styreform uten maktpersoner som tar valg for flertallet. ”Makt er evnen til å påføre andre smerte” sa Bjørneboe en gang og ”Frihet er å hele tiden ta egne valg”.

 

Mange tenker ikke på anarkisme som en form for demokrati, folket har blitt forledet til å tro at anarkisme og oklarki er det samme. Anarkister tror i stor grad på samarbeid mellom enkeltmennesker og grupper, men de skal stå på likefot. De ønsker at makten skal komme nedenfra der flertallet er og så oppover, ikke motsatt, som i et autoritært samfunn.

 

Mange vil også gå ut fra at anarkister enten automatisk er pasifister eller terrorister, noe som naturligvis heller ikke stemmer. Som vi vet betyr pasifist: ”å gi etter for vold” og terrorisme betyr det motsatte altså: ”makt ved terror”. Som jeg alt har skrevet så forstår dere vel at anarkisme har ingenting med disse to formene å gjøre i det elementære. Det er naturligvis visse små grener som har terrorisme og pasifisme sterkt ved seg, men i de hovedsaklige trekkene trenger ikke en anarkist være pasifist eller terrorist.

 

Mange medier bruker formen anarki når de vil beskrive at det er kaos og opprør i et land. Dette er totalt feil bruk av ordet, nesten like stort misbruk som ordet halvtomt! De ordene de skulle brukt er for eksempel: oligarki (noen styrer), polyarki (mange styrer) og oklarki (pøbel styre). Vi kan si at det som starter en borgerkrig (som oftest) er forholdene mellom ”de forskjellige statene i staten”, alle disse forskjellige instansen vil gjerne være autoritær overfor hverandre. Dette er jo selvfølgelig ikke anarki, men en form for oligarki og så videre, siden anarki er imot hver eneste form for autoritært styre.

 

Mange vil også ha det til at det ikke er lover under anarkismen, dette er også en feil som de fleste mennesker ville vist om, hadde de satt seg litt inn i stoffet. Under et 100 % anarkistisk styre vil det naturligvis være politi og lover, det vil ikke være oklarki, den sterkestes rett under anarkistisk styre. Da vil det heller ikke være kaos, selvfølgelig.

 

Det blir sagt at Norge er et nokså anarkistisk land, i hvert fall sett utenfra. På en politisk skala så kan man si at Norge er 54 % anarkistisk, men dette er langt fra det politiske idealet på 100 %. Anarkister ønsker mindre lønns og rangsforskjeller mellom folk, et effektivt samfunn og et rettferdig samfunn. Dette er de anarkistiske prinsippene. ”Et samfunn er et sundt samfunn bare i den grad det viser anarkistiske trekk” sa Bjørneboe.

 

Forholdet mellom anarkisme og demokrati

Anarki er det samme som demokrati, men det går ikke an å snu det rundt å si at demokrati er det samme som anarki. Mange hevder at anarki har ingenting å gjøre med demokrati, det stemmer ikke. Den mengden anarkistiske systemer er delmengden av demokratiske systemer.

 

Dette kan forklares ved at mange parlamentariske (demokratiske) former går fra toppen og så nedover til flertallet i befolkningen. Derfor kan vi ikke si at demokrati er det samme som anarki, siden anarki ikke er et peudodemokrati. Nei, bare et reelt demokrati er det samme som anarki og naturligvis omvendt.

 

Visst demokratiet ikke er reelt, da er det ikke anarki, men: reelt monarki, oligarki, polyarki, okliarki, plutarki, markedskrefter (kapitalisme) eller statisme i offentlige og private sektorer. Målet for anarkister er et samfunn som er 100 % sosialistisk og autonomt.

 

Anarkister er ikke nødvendigs mot det offentlige heller, men de ønsker ikke at det offentlige styrer folket, de ønsker det omvendt, siden et mindretall som styrer, alltid fører til store egeninteresser. Anarkister ønsker at flertallet skal styre, men visst flertallet skal styre hele tiden så blir det flertallsdiktaur og det vil vi heller ikke ha, derfor skal den eller de understående partene få kompensasjon.

 

Retninger

Det er mange retninger innenfor anarkisme, for å nevne noen av dem: anarkofeminisme, økoanarkisme, anarkosyndikalisme, anarkomutalisme, individualisme, anarkistisk kollektivisme, anarkokapitalisme og anarkokommunisme.

 

Men det er fellestrekk ved alle de anarkistiske retningene, som for eksempel: personlig frihet og individets autonomi. Alle former for anarkisme, bortsett fra anarkokapitalisme ser på kapitalismen og staten som fiender; på grunn av dette blir ikke anarkokapitalismen anerkjent som en anarkistisk retning. De er imot kapitalismen fordi de produserer for profitt og ikke for folket, og staten er en altfor autoritær instans. Derfor blir anarkisme omtalt som anti-statlig sosialisme.

 

Autoritet

Anarkister er imot enhver form for makt over en annen person, altså en fremmed vilje som styrer over ens egen. Disse autoritetene tar beslutninger fra de beslutningen gjelder, rettere sagt de stjeler og tar beslutningene.

 

Anarkister skiller sterkt mellom ekspertkompetanse og beslutningkompetanse. Som for eksempel, hvis du går til tannlegen så kan han si at du trenger en rotfylling, han kan råde deg til å ta en (ekspertkompentanse), men avgjørelsen om du vil ta den er din og din alene (beslutningskompentanse). Det er kun personen eller personene som handlingen vedrører som kan ta beslutningen.

 

Anarkister ønsker som sagt å forene de styrende og de styrte, de er altså imot enhver form for formynderstat, formyndersamfunn og hierarki.

 

Stat må ikke forveksles med samfunn, det er helt feil. Anarkister er for samarbeid mellom mennesker, og de som tror anarkister sitter i ensomhet, mørke og forbanner menneskeheten tar feil.

 

Som jeg allerede har nevnt så er anarkister mot det at noen har eiendom og noen ikke har det, altså kapitalisme siden det er en likhet på sammenheng mellom mangel på sidestilling og sviktende likestilling. Dette er fordi eiendom kan bli sett på som en liten stat og de som eier den har maktmonopol over sitt private område. Det er et lite antall som har produksjons og distribueringsmiddel til rådighet, derfor er de også imot privat eiendom fordi på den eiendommen har de ”herredømme over andre”, siden den som da eier forretningen har dominans over arbeiderne. Anarkister er jo naturligvis for en privat eiendom som ikke kan utnytte andre. Det er i hovedsak to autoriteter, og det er som allerede nevnt kapitalismen og staten, disse går hånd i hånd og kan vanskelig skilles fra hverandre.

 

De som er tilhengere av hovedsakene i anarkismen vil ha konsensus så langt som overhode mulig, de ønsker individuell frihet og jevnbyrdig samarbeid mellom medmennesker. De ønsker videre at de som skal ha handlinger til å skje det er de som er vesentlig og konkret berørt av handlingen, de fatter beslutningen og følger opp. Dette er hovedsakene i anarkismen, men det er veldig ulike retninger og oppbyggings strukturer.

 

Desentralisme og føderalsime

Desentralisme, siden anarkister er imot enhver for hierarki så vil de desentraliser samfunnet. De ønsker en organisert føderasjon av assosiasjoner og sammenslutninger, helt uten undertrykkende institusjoner som styrer. De støtter også helt de direkte demokratiske kollektivene, og er fullstendig mot en maktminoritet som nekter individet frihet og verdighet. De er for likhet, frihet og solidaritet, de vil oppnå dette ved desentralisering av makt både strukturelt og territorialt. De kan godta representanter i noen tilfeller, men de må raskt bli skiftet ut og møte fram med bundet mandat.

 

Føderalisme er en samordning av grupper som etter hvert har behov for det, de ønsker at mennesker skal ha det fritt til å reise og slå seg ned hvor de enn vil, og naturligvis arbeidernes styring over produksjon. Da vil det også passe med en omforming i samfunnet, kommuner som sentrale sosiale enheter og avskaffing av grenser mellom land, fylke og kommune.

 

I Norge

De anarkistiske organisasjonene er løst organisert i Norge, men vi har da for eksempel: ”Hausmania” som er et kulturhus i Oslo, ”Indymedia” hadde møte der før, men nå er det for det for det meste et punkhus. De som bor i leilighetene kalt ”Vestbredden” og ”H42” styrer alt som skjer i husene direkte demokratisk.

 

Vi har også ”Blitz” som er en mer tvilsom organisasjon, dette er et prosjekt som er mot fascisme og medlemmene består av ungdommer som for det meste er kommunister og noen få anarkister (var det i hvert fall før).

 

”Gateavisen” er den eldste anarkistiske avisen vi har i Norge, og de som lager den har hovedkvarter i Hjelmsgate 3. ”Frihetlig Forum” har møter der hvor de for det meste diskuterer politisk teori.

 

”UFFA” er Trondheims svar på ”Blitz”, men de startet opp et halvt år før blitzerne i Oslo kom i gang. Forkortelsen står for: ”Ungdom For Fri Aktivitet”.

 

Vi har også hatt noen kjente anarkister i Norge, som for eksempel Jens Ingvald Bjørneboe som skrev ”Haiene”, denne boken gir anarkismen et positivt lys. Videre har vi Hans Jæger som har skrevet ”Anarkiets Bibel” som er den mest utførlige norske boken som omhandler anarki og dets synsvinkler.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish