Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Politikk og styring av NorgeSkriv ut Utskrift
Om politikk og styring av Norge anno 2007.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Innhold
- hvilke partier som er representert på stortinget
- om partiledere og partier på stortinget
- partiers felles meninger
- styreform
- lovgivende, utøvende og dømmende makt i Norge
- urfolk og minoriteter
- partiene organisert i forhold til hverandre ut i fra ulike konfliktlinjer
- viktige saker for partiene på stortinget
- parlamentarisk styreform
- stortingets og regjeringens oppgaver
- arbeidsfordelingen mellom sentrale og lokale styringsorganer statsforvaltningen
- argumenter ut i fra ulike politiske ståsteder
- hvordan de politiske konfliktlinjene har endret seg over tid
- forholdet mellom storting og regjering i forhold til hvem som har mest makt
- problematisering av minoriteters posisjon i et demokrati

 

Hvilke partier som er representert på stortinget.

Partiene i stortinget er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

 

Om partiledere og partier på stortinget

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet ble stiftet 27. august 1887 i Arendal og fikk sine første 4 representanter inn på stortinget året 1903. Ordene frihet, likhet og solidaritet er grunnverdiene i partiet. 1927 ble AP Norges største parti. Året etter dannet de regjering.

 

2006: AP er fremdeles Norges største parti. I perioder har Arbeiderpartiet dannet rent flertall alene og har derfor en dominerende plass i norsk historie, særlig etter krigen. Partiets nærmeste samarbeidspartnere er partiet SV og landsorganisasjon LO. Er i regjeringsposisjon sammen med SV og SP.

Generelt om Jens, partileder for Ap
Navn: Jens Stoltenberg
Utdannet sosialøkonom
Født: 16. mars 1959
Alder: 48

Stoltenberg var leder for Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) fra 1985 til 1989. Det satte fart på hans politiske karriere. Jens hjertesak er vaksinasjon mot fattigdom. Det innebærer å vaksinere all
verdens barn mot dødelige sykdommer.

Sosialistisk Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti ble stiftet i 1975 av Sosialistisk folkeparti (også kalt SF), Demokratiske sosialister (AIK) og Norges kommunistiske parti (NKP). SVs hjertesaker er et samfunn uten store forskjeller mellom folk og miljøvern.

Generelt om Kristin, lederen for SV
Navn: Kristin Halvorsen
Utdannet: mellomfag i sosialpedagogikk og grunnfag i kriminologi .

 

Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet  (tidligere Anders Langes parti) ble stiftet i 1973 som en protestbevegelse mot
formynderstaten og høye skatter og avgifter. FRP er et liberalistisk parti. Partiets hovedmål er bedre veier, mer privatisering av sykehus og andre statseide selskaper samt en sterk reduksjon av skatter og avgifter i Norge. Partiet ønsker å bruke en større del av oljeformuen enn de øvrige partiene.

Generelt om Siv Jensen leder for FRP

navn: Siv Jensen

Født 1969

utdannet diplomøkonom

Siv Jensen var nestforman i FRP i perioden 1998 – 2006.

Hun ble valg til parlamentarisk leder i 2005 og ble partileder 5 oktober 2006..

 

Kristelig folkeparti

Kristelig folkeparti ble grunnlagt 1933. I begynnelsen definerte partiet seg selv som utenfor blokkpolitikken.
I etterkrigstiden deltok partiet i den ikke-sosialistiske blokken som kulminerte med regjeringen Lyng, som var en koalisjonsregjering både med Høyre, Krf, Senterpartiet og Venstre. Krf står for: Kristent grunnsyn med vekt på familieverdier og eldre. Typisk sak er at foreldrene skal velge selv om de skal ha barnehageplass eller motta kontantstøtte.

Generelt om partileder Dagfinn Høybråten
født 2 desember 1959
alder: 49
mest kjent for: Røykeloven

 

Senterpartiet

Senterpartiet ble grunnlagt i Norges bondelag året 1920 under navnet Bondepartiet. Partiet brøt de organisatoriske tilknytninger til bondebevelgelsen allerede i 1922. I 1959 endret de partinavnet til Senterpartiet. Senterpartiet er en sterk motstander av EU. Senterpartiet står for: Distriktspolitikk, beskyttelse av primærnæringer.

 

Generelt om partileder Åslaug Haga

fullt navn: Åslaug Marie Haga

født: 1959

utdannet: statsviter

 

I 1985 jobbet Haga i utenriksdepartementet der hun fullførte aspirantkurset. Hun jobbet som statssekretær i UD ved statssekretærens kontor. Fra 1999 til 2000 var Haga kulturminister

 

Venstre

Venstre er Norges eldste parti, grunnlagt 28 januar 1884. Under Venstres tidligste perioder kjempet de politiske kamper for religionsfrihet. Venstre har hatt 6 forskjellige statsledere gjennom partiets historie.

Politikken til Venstre:

Høy satsing på miljø og klima, gjøre det lettere for små private selskaper å etablere seg samt skole. Dette siste gjør de gjennom å reise respekten for læreren.

 

Generelt om partileder Lars Sponheim

født 23 mai 1957

Utdannet ved statens gartnerskole

alder 50

 

Da Lars Sponheim ble valgt inn på stortinget hadde Venstre vært uten representasjon i 8 år. Derfor blir han sett på som Venstres redningsmann. Lars Sponhem er kjent for følgende utalelse: jeg lover å spasere fra Ulvik i Stavanger til stortinget i Oslo dersom jeg blir valgt. Dette gjorde han også.

 

Høyre

Høyre er et konservativt parti som ble dannet i 1885. Partiet er medlem av den internasjonale demokratiske union som er en gruppe med over 80 konservative og kristeligdemokratiske partier spredd over hele verden..

Partileder er Erna Solberg og nestleder er Per Christian Foss.

Høyre står for: Delprivatisering av sykehus og andre statlige selskaper, lavere skatter, verdiskapning og gode vilkår for næringsliv, forskning og mer læring i skolen.

 

Generelt om leder Erna Solberg:

Født 24 Februar 1961

Utdannet cand mag med mellomfag i sosiologi

alder 47

 

Partiers felles meninger

Partiene er ikke så forskjellige som de skal ha det til:

Hvert år får Norge inn over tusen milliarder som staten forvalter. Partiene er enige om hva 930 milliarder skal gå til. Det er de siste 30 milliardene som diskuteres. Alle partier, kanskje bortsett fra RV, er enige i demokrati som styringsform. Alle ønsker å bevare og utvikle velferdssamfunnet. Miljøvern har blitt viktig for alle partier, selv om de er uenige i metoder. Alle vil ha forsvar, selv om SV og RV vil ut av Nato.

 

Styreform

Norge har Monarki / parlamentarisk demokrati .

 

Lovgivende, utøvende og dømmende makt i Norge

En plass på stortinget kalles for et mandat. Det er 169 mandater på stortinget. Det er regjeringen som kommer med forslag til lover og regler som skal styre landet, de passer også på at det som stortinget har bestemt blir gjennomført, det kalles utøvende makt.

 

Politikerne på stortinget avgjør ved avstemming de enkelte sakene som regjeringen kommer med.

Stortinget har derfor den Lovgivende og bevilgende makt. En av de viktigste sakene på stortinget er å bli enige om Statsbudsjettet, det viser blant annet hva skattepengene skal bli brukt til. Domstolene i Norge er de som har den dømmende makt.

 

Urfolk og minoriteter

Samene er Norges eneste urfolk, de bosatte seg i Norge på 1200 tallet. I lang tid prøvde Norge å tvangsassimilere samene inn i norsk kultur. Tradisjonelle samer driver fremdeles i stor grad med reindrift. De har nå eget sameting og har fått utstrakte rettigheter.

 

Partiene organisert i forhold til hverandre ut i fra ulike konfliktlinjer

AP, SV og SP har dannet en felles regjering. De andre partiene er i opposisjon. H og Frp og delvis V er liberale partier som går inn for økt privatisering og reduksjon av skatter og avgifter, mens AP, SV og SP legger mer vekt på statlig styring og høy skattelegging for å ha nok inntekter til å gjøre alt det de mener staten skal ta seg av. Krf er nok mest på høyresiden på grunn av sine konservative familieverdier, men vil ikke samarbeide med Frp. RV er ytterliggående sosialister. De ønsker revolusjon og et nytt samfunn hvor kapitalismen blir knust. RV har noen felles trekk med de mest radikale i SV og SU, men er ellers i opposisjon til alle andre partier, men mest til de på høyresiden så klart.

 

SV og RV er de eneste som vil melde Norge ut av Nato. Her er de andre partiene enige om medlemskap. Frp er det eneste partiet som kan kalles innvandrerfiendtlig, selv om de ikke ville brukt et sånt ord selv. Venstre er liberale. Høyre er mer restriktive men ikke så langt fra APs holdninger. SV er meget innvandrervennlig og har klart å få AP med på en mer liberal holdning enn de selv egentlig står for. RV er for fri innvandring og mener vi har plass til millioner.

 

Viktige saker for partiene på Stortinget

Arbeiderpartiet: Velferdspolitikk gjennom statlige løsninger. Fellesskapsløsninger («Alle skal med»). Industri og arbeid. Kritikk av Frp.

Sosialistisk Venstreparti: Miljø. Barnehageutbygging. Minoritetsspørsmål. Statlig styring og bekjempelse av kapitalisme. Kritikk av USA.

Senterpartiet: Beskyttelse av primærnæringer og utkantnorge. Kritikk av EU.

Høyre: Privatisering/konkurranseutsetting av statlige og kommunale oppgaver. Verdiskapning, skole og helse.

Kristelig Folkeparti: Familiepolitikk. Eldreomsorg. Etikk. Alkoholpolitikk.

Fremskrittspartiet: Skatte- og avgiftslettelser. Økt bruk av oljeformue. Kriminalpolitikk. Bilpolitikk. Innvandrerskepsis. Eldreomsorg.

Venstre: Skole. Småbedrifter. Miljø. Forskning.

 

Parlamentarisk styreform

Parlamentarisk styreform vil si at kongen må velge sine rådgivere blant personer som godkjennes av stortinget, og de må gå av hvis stortinget viser dem mistillit.

 

Stortinget og regjeringens oppgaver

Stortinget er øverste organ, Ifølge grunnlovens paragraf 49 står det at folket har den utøvende makten i sammfunet. Stortinget oppgaver er å behandle saker, sakene blir tatt opp i stortingets faste fagkomiteer. Instillingen fra komiteen debatteres i stortingssalen, og deretter blir det votering. Voteringsresultater viser som oftest at det er flertall for eller imot en sak. Stortinget lager nye lover og behandler lovforslag. De lager budsjetter og kontrollerer regjeringen.

 

Regjeringens oppgaver er å styre landet og lede utenrikspolitikken. Den har den utøvende makten i Norge.

Regjeringen trekker opp hovedlinjer for politikken og bestemmer hvilke saker stortinget skal behandle.

Regjeringen står ansvarlig for bedrifter og foretak som er eid av staten.

 

Arbeidsfordelingen mellom sentrale og lokale styringsorganer

Politikk i Norge er foregår på 3 forvaltningsnivåer: Regjering, Fylkeskommune og kommune. Regjeringens oppgaver er å fremme lovforslag, utarbeide statsbudsjett, gjennomføre stortingsvedtak og lede departementene. Fylkeskommunene har ansvaret for videregående skoler, en del samferdselssaker og forskjellige miljø- og kultursaker. Kommunene sørger for helse (ikke sykehus), barnehager, grunnskoler, alderspleie, kultur, byggesaker, renovasjon og lignende typisk lokale gjøremål.


Statsforvaltningen

Statforvaltningeen omfatter etater og organer som utfører oppgaver for sentrale myndigheter. Oppgavene er av ulik karakter og omfatter en rekke vedtak.

 

Argumenter ut i fra ulike politiske ståsteder

Her har jeg valgt å bare ta for meg hovedstandpunktene mellom høyre- og venstresiden i noen få saker istedenfor å gjennomgå hvert enkelt partis argumenter.

Eksempel 1: Innvandringspolitikk.

Venstresiden ( AP, SV, RV ) vil ha en liberal innvandringspolitikk både av humanitære grunner og fordi de ser på innvandring som en stor ressurs for det norske samfunnet.

Høyresiden ( H, Frp ) benekter ikke argumentene ovenfor, men særlig Frp vil ha restriksjoner og reduksjon i inntaket inntil integreringen fungerer bedre. Høyresiden legger større vekt på problemene med fremmedkulturell innvandring og ønsker i større grad å ta i mot mer kompetente og velfungerende personer.

Eksempel 2: Skattepolitikk

Venstresiden legger vekt på omfordeling fra rike til fatttigere grupper i samfunnet og kaller dette rettferdig skattepolitikk. Høyresiden legger større vekt på verdiskapning og er mer opptatt av å stimulere til arbeidsinnsats gjennom lavere skatt.

 

Hvordan de politiske konfliktlinjene har endret seg over tid

Norge har vært sosialdemokratisk styrt gjennom det meste av det tyvende århundret og det er nok høyresiden som mest har måttet tilpasse seg dette. Streikerett, forsamlingsfrihet og gode sosiale vilkår for alle er nå en selvfølge for alle partier. Slik var det ikke før. Et nyere eksempel på at skillelinjene har endret seg er miljøvern. Nå er alle mer eller mindre miljøforkjempere, mens det før var mest en venstreradikal sak. 

 

Forholdet mellom storting og regjering i forhold til hvem som har mest makt

Dette punktet har blitt besvart under overskriften «Stortingets og Regjeringens oppgaver». Det hevdes at regjeringen har økt sin makt i forhold til stortinget i denne regjeringsperioden.

 

Problematisering av minoriteters posisjon i et demokrati

Demokrati er flertallsstyre og kan derfor misbrukes til å krenke mindretallets rettigheter. Særlig er forskjellige minoriteter og utgrupper utsatt. Egentlig tilhører de fleste en minoritet i en eller annen forstand, men det er særlig alle de gruppene som ikke er hvite, vellykkede middelaldrende menn med god utdannelse som kan være utsatt.

 

Kilder:
- Wikipedia

- Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon

- Tinget.no

- Daria.no




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish