Bekymringer og frustrasjon,
overgår,
det normale.
Et teppe;
stenger alt ute.
Der er det sol!
Tankene flyr,
avsted;
til det fjerne
Håp,
men ikke stort.
Tåka;
kommer krypende,
med nattemørket
Slu og jævlig.
Tettere og tettere;
med begjær.
Månen;
står der.
Hovmodig og gjerrig,
med sitt falmende lys,
som skyggene fråtser.
Tiden blekner.
Stillhet!
men ikke lenge
En tanke