Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Akk, kom nå til syne du særegne natur!Skriv ut Utskrift
Hvilken litteratur er mest verdt? Foretrekker du å lese tegneserier, fagstoff eller kjærlighetsromaner?
Bokmål - ArtikkelForfatter:

Litteratur kan beskrives på mang en måte. Men dersom en grunnleggende og generell betraktnings må gis, er litteratur å definere som diktning av en tekst, som igjen er å anskue som kunst, da kunst etter artikkelforfatters mening er en menneskelig frambringelse og ytring av ulike produkter innenfor ulike felter, hvor en spesiell dyktighet og evne er å forvente.

 

Definisjonen av kunst må sies å være av en heller vag karakter, også selve opplevelsen av de mange kunstverk, ettersom ulike kulturer og livssyn har slått rot i de forskjellige samfunn av verden; kunst kan være en forlokkende dans, en lekende sang, et vakkert maleri eller tegning, et innholdsrikt operastykke – eller til og med en hvilken som helst bok i en av bibliotekets hyller.

 

Jeg skal i denne oppgaven forsøke å komme frem til hvilken litteratur som er verdt å lese. Det velges å bringe de største grupper opp til betraktning, ettersom all tekst er å betrakte som litteratur. Det er viktig å fremheve at det er brukt et personlig skjønn på utvalget av litteraturtyper, slik at leseren ikke skal føle seg støtt eller krenket over eventuell uteblivelse av litteratur av personlig interesse.

 

Det eksisterer mange ulike litteraturtyper, og mang en grunn til det foretrukne valg. Mange mennesker tiltrekkes for eksempel av krimbøker. Man lever seg her inn i en verden hvor det utenkelige for et gjennomsnittlig liv faktisk forekommer. Man gis for eksempel muligheten til å jobbe som detektiv for en dag, hvor etterforskningen er under ens eget ansvar. Man søker gjerne å utforske forbrytelsenes årsaker i den utstrekning de ligger i.

 

Lysten og tiltrekningen mot kjærlighetsromaner er muligens besitter av samme årsaker som krimbøker, noe som trolig er felles for alle romaner: eskapisme. Eskapisme er en virkelighetsflukt, en realitet som ikke er forankret og låst fast av stengsler og fordommer. Romaner har en befriende effekt på en del mennesker, og er derfor trolig en grunn for lesing av denne type litteratur. På samme tid kan en gjøre seg opp egne tanker og funderinger ettersom historien fortelles i den enkelte bok. Særs mange finner seg behaget i romanenes verden, hvor fantasien er den eneste begrensning.

 

Med ordet ”eskapisme” nevnt, faller det naturlig å nevne sjangeren eventyr. Denne kategorien har fulgt vår kultur fra folkediktningens tid. Barn og voksne som tilbrakte sin tid på arbeidsslettene brukte ofte eventyrene som hjelpemiddel for å komme seg gjennom de tunge dagene. Man flyktet fra virkeligheten og diktet opp en realitet langt utenfor den fantasiløse og grå hverdag. I Norge har menneskene det mye lettere nå enn før, med hensyn på arbeidskulturen. Men det frigjør oss ikke fra å ty til eventyrlesing, for den realiseres den dag i dag. Mennesket i dagens vestlige verden er meget opptatt av å alltid stå på og komme seg videre mot stigens øverste trinn, og til tross for kapitalistisk og matrealistisk rikdom her til lands, er flukten fra virkeligheten en ettertraktet beskjeftigelse. De gamle eventyrene har bestått fra gammelt av, og nye dannes fremdeles av de moderne forfatterne. Fantasi og kreativitet styrkes meget lett ved hjelp av eventyrlesing, likeledes lærer mange barn lettere gjennom oppdiktede historier, og blir derfor brukt i undervisning på barneskolenivå.

 

Faglitteratur er også noe en ikke må se vekk ifra, nettopp da en rimelig stor andel av Norges befolkning leser faglitteraturens ord. All ungdom i landet mellom 6 og 18 år benytter seg av denne form for litteratur, og en betydelig mengde mennesker eldre enn nevnt alderssprang studerer på høyskole eller universitet, hvilket gir denne litteratursjangeren en stor lesergruppe. Alle bøker som brukes i fagsammenheng på skolen faller innunder denne kategorien. I skolealder er denne litteraturen påtvunget, ikke dermed sagt av negativ betydning, men mange føler det nok så. På side 14 i ressurshefte blir det fortalt av ungdommen at skolens litteratur burde fornyes, så en viss misnøye skaper den obligatoriske skrift.

 

I voksen alder vil nok de fleste leserne av fagstoff ha dette som en særegen interesse. Man leser gjerne for å tilegne seg et bilde og en forståelse av tilværelsen, og dette fordi man selv ønsker det. Man benytter seg av disse bøkene for å slippe inn i et medium hvor man kan få lov til å undre seg over jordas eksistens og opphav, betrakte Pytagoras’ læresetning, lese filmens omtale og så videre. Man får ofte direkte svar, og mesteparten underbygd fakta med lite synsing er å finne i faglitteraturens sider. Fag som historie, matematikk, fysikk, kjemi og norsk er typisk hva man kan studere innenfor denne kategorien. Store leksikonbind er laget av mang et opplag, noe som viser en tydelig interesse for å kunne sette ord på sin tilværelsens bilde.

 

Dikt er litteraturformen som forfatteren ofte benytter for å uttrykke følelser og farger, spesielt under perioden som kalles romantikken. Dikt inneholder som oftest en underliggende mening og et budskap, som forfatteren ønsker at verden skal få se. Litteratur i seg selv er for mange et svar på ytringsfrihetens muligheter. Mange personer leser dikt på grunn av de flotte ordspillene og setningene som preger lyrikken, mens mange ønsker å underbygge sine egne følelser for en eller annen sak. Følelser vekkes muligens til live på en helt annen måte enn hva ordinær faglitteratur måtte medføre for en. Dikt er lest av mange, men især av den lekne og spørrende. Diktets mening og budskap er ikke alltid lett å få tak i, og en fullstendig betraktning av overflatens aspekter er nødvendig for å nå dit hen. Altså gir dikt en mulighet for synsing og vid tankegang.

 

Biografier blir ofte lest og likt. I en biografi blir man presentert en livsskildring, og mye blir lært om den personen du leser om. Personer, hvis biografi er skrevet, har som regel utrettet eller utført noe som en burde ha kjennskap til som allmenning. En livsskildring leses ofte på grunn av respekt og kjærlighet til noe som en person har foretatt seg, hvor vi følger personens livsforløp, gjerne før og etter at en bragd er utført. Biografier brukes også ofte for å kartlegge handlinger og konsekvenser, nettopp for å tilegne kunnskap om livets generelle forløp. Man kan ta lære av biografiene, slik at de faktisk fungerer i preventiv grad og betydning, eller man kan lære hvorledes man for eksempel skal hamle opp med en konsekvens av en handling. Biografier burde ofte betegnes som en motivasjonskraft i livets opphold for mang en person.

 

Bøker av filosofisk og religiøs betydning må også settes under vurdering i denne artikkel, da mesteparten av jordas befolkning tilhører en eller annen religiøs retning. Bibelen og Koranen er to meget viktige eksempler på bøker skrevet under hellig overbevisning. Bibelen er trykket opp i skyhøyt antall og Den hellig Skrift er oversatt til mangfoldige språk. Den leses i mange av verdens hjørner. Uten å sette religionsbetydningen under debatt, kan vi si at disse bøkene er valgt i tråd med den religiøse troen, og de fungerer ofte da som en rettleder og som en mal for hvordan livets spilleregler er. Filosofiske bøker ble valgt å nevne sammen med religiøse bøker, da begge former for litteratur gir stort rom for ettertanke og betraktning av livets uransakelige veier. Filosofi og religion baseres på tro, ikke viten, og ulike oppfatninger er umulig å uunngåelig. Det de to gruppene har til felles, og det som gjør at de meget ofte leses, er poengtert i de to siste setninger.

 

Den siste betydelige litteraturkategorien som jeg ønsker å frembringe, er tegneserier. Innenfor denne kategorien befinner det seg personer i alle aldere og dette i særs mange land og områder. Tegneserier er oppdiktede fortellinger som er tegnet ned i bok eller blad. Ofte er disse laget i serier og i lange handlingsforløp som foregår over mange blader. De samme figurene med de like egenskapene er som regel benyttet, og det blir derfor ofte skapt et forhold mellom figur og leser. Mange leser denne type litteratur fordi de kjenner seg igjen i handlingene og i figurenes natur og opprinnelse. Man får her, på lik linje med romaner, muligheten til å leve seg inn i en tilværelse som er aktuell og reell i ens fantasi der og da, men som siden gjemmes vekk for å spares på i minnet. Men tegneserier byr også på bilder med snakkebobler. Dette gir muligens en mer virkelighetsnær oppfatning av det en leser, på samme tid som en for eksempel en snakkende and gir den absurde kontrasten som mange tegneserielesende mennesker higer etter. Humor, action, kjærlighet og drama er alle temaer som er brakt opp som tema i mang et blad.

 

Til sist skal det kort nevnes flere eksempler på litteratur og tekster som nytes verden over. Eksempler på dette er avisinnlegg, kåserier, vitsebøker, pornografi, ukeblader og ungdomsmagasiner, aviser og tidsskrifter og så videre.

 

En subjektiv definisjon på kunst ble gitt i innledningen. Det var mitt eget særlige ønske å ikke bringe et objektivt syn opp i dagsens lys, da kunst er en personlig utfoldelse og, ikke minst, en personlig og privat opplevelse, som godt mulig ikke samsvarer med samfunnets og/eller enkeltpersoners syn.

 

For mitt vedkommende vil det nå, på grunnlag av ovenstående tekst, være mulig å fremlegge en dekkende konklusjon og et godt svar på spørsmålet, stilt i innledningen.

 

Folk velger som oftest litteraturen sin på grunnlag av sine interesser, med unntak av påtvunget litteratur i jobb eller skolesammenheng. Man kan velge å befinne seg i oldtidens Roma, under rottegnet til Niels Abel, i en kjemisk reaksjon, i Andeby eller midt i et merkelig mord i en av Unni Lundells velkjente krimbøker. Valgene er uendelige.

 

Det er mang en grunn til å lese og studere den litteraturen som en har valgt, og ingen grunn er fra min side å forakte. Hvorvidt en kunst er god eller ikke, er etter mitt syn umulig å gi et fulldekkende svar på. Men jeg finner selv at kunsten skal ha den evnen til å kunne berøre og pirre ens hjerte og følelser. Den skal treffe oss på en slik måte at kunst ikke assosieres med noe grått og kjedelig, derimot noe vakkert og uimotståelig. Etter min mening skal litteraturens kunstferdige setninger og bokstaver oppfylle visse krav; den skal gi mening i ens sinn, glede i ens øyne, håp i ens hjerte og lyst og motivasjon til å fortsette lesingen. Litteratur er noe som skapes av hjertet til en forfatter, og hjertet til leseren skal optimalt sett også bli berørt. Men selvsagt er en nødt til å foreta et utvalg av bøker i visse sammenhenger, for eksempel skole.

 

Nettopp her for å kunne oppfylle en felles læreplan som på sikt har som intensjon å gi den faglige kunnskapsgevinst og –mengde som kreves i dagens samfunn. I denne sammenheng mener jeg det er viktig å velge en del eldre bøker av de flotte og få forfattere som bygget vårt bibliotek gjennom mang en periode. Dette mener jeg nettopp fordi vår kulturarv ikke er til å miste. En bør ha kjennskap til ulik form for skriving og uttrykk, nøyaktig fordi en gjennom det vil være bedre rustet til å forstå livet på en mer fullendt måte. Et ensformig spor på grusen når nok frem til sitt hjem, men lite fikk man da se og oppleve, og lite ble man lært av sammenheng og kunst, lenge skal man da i uvissheten leve.

 

Vi har alle våre særegne interesser, bygd på den umistelige farge av ens sjel, og litteratur skal etter min mening velges deretter. La så din særegne natur få fritt spillerom, la den få puste friskt og lett, og la din opprinnelse utfolde seg i din egne, ukuelige retning. Altså er det ikke mitt ønske at noen litteratur, objektivt sett, skal fastlås bedre enn noen annen. Jeg personlig har for eksempel en stor kjærlighet til Paulo Coehlo sine eskapistiske bøker, men jeg hevder ikke mine egne interesser over andres. Man kan altså ut ifra denne konklusjon komme frem til at all litteratur som noen gang har truffet et menneskets hjerte, er å verdsette i betydelig grad. Vår verden er besitter av utallige forfattere og skrivelystne mennesker, som medfører et vidt spekter av tilfredsstillende kunst. Man skal ut ifra mitt ståsted kunne velge det som gir mening, glede, håp, lyst og motivasjon.

 

Kjære leser, grip nå litteraturen fatt og gi deg hen på den vakre ferden, bruk din malerkost og farg din egen verden!


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish