Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
HelseSkriv ut Utskrift
Problemstilling: Hvordan defineres begrepet helse? Og gir idrett god helse, og hvordan innvirkning har dette på den mentale helsen og livskvaliteten.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Problemstilling: Hvordan defineres begrepet helse? Og gir idrett god helse, og hvordan innvirkning har dette på den mentale helsen og livskvaliteten.

 

Metode: Vi skal ha framføring, en powerpoint og vise en liten kortfilm. Trenger internett.

 

Hjelpemidler: Manus, data, internett og prosjektor

 

Hva er helse?

Definisjonen på helse er ikke bare fravær av sykdom og lidelse, men fullkomment kroppslig, mentalt og sosialt velvære. Vi har alle kroppslige, mentale og sosiale forhold som vi er mer eller mindre fornøyd med. Mange mener at denne definisjonen på helse er uoppnåelig siden flere tusen dør av malaria, aids, og sult hver dag.

 

God helse vil si å oppleve trygghet, mening og verdi i livet og mestre de utfordringene vi står ovenfor. Verdiene i det gode liv er langt vanskeligere å måle presist i tall. Det er ingen sammenheng mellom grad av sykdom og grad av det gode liv. Det viser seg at mennesker som opplever høy livskvalitet, har sterkere immunforsvar, blir sjeldnere syke og har kortere sykeleie ved sykdom enn mennesker som ikke opplever livet som godt og meningsfylt.

 

Helsemodellen forteller om hvor vi må satse når vi skal arbeide for å bedre helsen i befolkningen. For de som er ofte syke, er det viktig å forebygge sykdom og skader og å redusere risikoen for sykdom. Utbyggingen av turiststier for mosjon og kampanjer mot røyk og alkohol kan være to tiltak. For de som ikke er så ofte syke, er det viktig å satse på å styrke de sidene ved den enkeltes livssituasjon og ved samfunnet som gjør livet vårt verdt å leve, trivsel og trygghet i hverdagen, gode, sosiale nettverk, godt nærmiljø og opplevelsen av fellesskap og tilhørighet.

 

Når vi tenker på helse legges det vekt på om mennesket klarer å utføre de oppgavene i samfunnet som det har fått, og at mennesket trives i de oppgavene den har fått, og klarer å tilpasse seg og trives med sin plass og klarer å tilpasse seg normer og regler. Dette har en innvirkning på fornuften, og har en egenverdi i seg selv.

 

En tradisjonell forståelse som inkluderer både positive og negative faktorer, ser god helse som en tilstand av homeostase, som er likevekt og harmoni mellom de ulike delene i menneskekroppen og mellom mennesket og omgivelsene. I den greske antikken hevdet legen Hippokrates at god helse bygde på en god balanse mellom byggesteinene i kroppen, som han mente var fire forskjellige kroppsvesker. Senere har helse blitt forstått som det å være funksjonsdyktig. En sunn person er i stand til å løse de mange gjøremålene og utfordringene en person møter i sitt normale miljø.

 

En forståelse av helse som likevekt virker rimelig. Likevel er den ufullstendig. For det første kan syke mennesker også oppleve likevekt. Det sunne mennesket i den moderne verden er dynamisk. Helse er knyttet til utvikling. Det ligger også god helse i å være i vekst og utvikling på alle plan, kroppslig, mentalt og sosialt. Et sunt menneske har evnen til å kombinere omsorg for helsen i medisinsk forstand med å søke nye opplevelser, lære nye ferdigheter, treffe nye mennesker, bevege seg i nye miljøer, og utvide sin horisont. Midlertidig smerte og lidelse kan være en del av et sunt liv dersom det gir andre verdier på lengre sikt.

 

Å kunne delta i en idrett er en rett hvert menneske har. Det er også av betydning for utviklingen til barn og unge, fordi idrett preger og bygger opp barns psykiske og fysiske helse. De hjelper også barn å lage verdifulle sosiale bånd til verdenen rundt. Idretten gir barna flere muligheter til å uttrykke seg, også gjennom lek. Dette spiller en viktig rolle for barn som lever i land som er preget av fattigdom og krig. Idretten er også et alternativ til å forhindre narkotikamisbruk og ungdomskriminalitet, ved å tilby barn og unge å holde på med en aktivitet på fritiden.

 

Det er også påvist at idrett har en sammenheng med akademiske prestasjoner. Hvis man er fysisk aktiv har man en bedre kapasitet og evne til å lære seg og holde på informasjon, dette kan da i beste fall føre til bedre karakterer.

 

Idretten kan til og med være med på å fremme likestilling mellom kvinner og menn, jenter og gutter. Dette fordi jenter i mange land har mindre muligheter til å skaffe seg venner og skaffe en sosial omgangskrets fordi de skal passe på og ordne i hjemmet. Idretten kan også være med på å bygge broer mellom land og samfunn som er fullt av problemer.

 

Fysisk aktivitet har en innvirkning på helsen, det gir økt livskvalitet. Det virker helsefremmende, psykisk og fysisk, og hjelper også til med personlige utfordringer, fellesopplevelser og sosiale møteplasser i trygge og gode oppvekstmiljø.

 

Gir idrett god helse?

Mange vil svare ja. Bevegelse og idrett er blitt forbundet med god helse i mange hundre år. Kroppen er utviklet for allsidig bruk av musklene. Det er en klar sammenheng mellom å være kroppslig inaktiv og sykdom og død. Inaktive er særlig utsatt for hjerte- og karsykdommer, for sukkersyke, enkelte kreftformer, beinskjørhet, og depresjoner.

 

Dersom vi slutter med trening forsvinner de positive virkningene på helsen ganske fort. Noen positive virkninger er:

- Økt arbeidskapasitet

- Større overskudd, og mer trivsel

- Styrket immunforsvaret

- Sterkere benvev, brusk, sener og bånd

- Naturlig avløp for stressreaksjoner

 

Dette var bare noen eksempler.

Samtidig er det grenser for hvor mye trening og aktivitet kroppen tåler. Effekten av fysisk aktivitet på helsen avhenger av hvor ofte og hvor hardt vi trener. Effekten flater ut etter som vi øker treningsmengdene. Effekten av svært store treningsmengder kan faktisk være i negativ helsemessig forstand. Alle har hørt om overbelastning. Vi utsetter oss for store kroppslige belastninger uten å få nok hvile og restitusjon. Kroppen får aldri tid til å hente seg inn igjen. Men alle bør drive en slags form for aktivitet. De fleste bør trene en halv time 3 ganger i uken, med moderat intensitet.

 

Helse er et så vidt begrep, den har innvirkning på det vi gjør i løpet av en hel uke, utseendet, trening, og jobben. Få av oss er direkte avhengige av å være i god form for å utføre arbeidet vårt. Men den sunne, sterke, unge kroppen har fått en annen betydning. Den har blitt et sosialt symbol på at vi er vellykkede og har kontroll over oss selv og livene våre. Når vi står frem som veltrimmede og slanke kropper, sender vi ut signaler til omgivelsene. Vi har vilje, evne og ressurser til å utvikle oss selv. En kropp som ser sunn og frisk ut, er faktisk blitt et statussymbol.

 

Dette fører med en noen konsekvenser. Det er påvist gjennom undersøkelser at mennesker med et utseende som ligger nær kroppsidealene, får lettere arbeid, bedre arbeid, og mildere straff i rettssystemet, og de blir betraktet som hyggeligere, mer intelligente og mer sosiale enn mennesker som ikke i samme grad tilfredsstiller kroppsidealene. Mange gjør alt for å komme nærmere og for å bli sammenlignet med kroppsidealene, og dette har ikke alltid en positiv effekt. Radikale krav om å være tynn gir spiseforstyrrelser.

 

Et ønske om stadig større muskler kan føre til dopingmisbruk. Toppidretten, men også idretten, blir kritisert for å fremme farlige kroppsidealer. Men samtidig kan idretten tjene til å myke opp ensidige idealer. De aller fleste idretter legger ikke vekt på hvordan kroppen ser ut, men på hvordan den fungerer. De negative virkningene har en stor innflytelse på helsen til en utøver, eller en mosjonist. Men de positive har en innvirkning de også. Ved å trene bare en halv time 3 dager i uken, med moderat intensitet, minsker man sykefraværet på jobb, og man tjener derfor mer penger. Man reduserer også faren for høyt blodtrykk, og staten reduserer mengden av medikamenter, og kan derfor bruke pengene på andre ting, som f. eks bedre idrettsanlegg. Idretten er også en sosialt. Flere melder seg inn i idrettslag fordi de ønsker å treffe nye mennesker og få nye venner, og dette har en positiv virkning på helsen. Inaktivitet kan gi overvekt. Vi har en mindre fysisk aktiv hverdag. Både arbeids- og skoledagen inneholder mindre aktivitet enn før, og det har blitt vanligere å bruke transportmidler til og fra jobb, fritidsaktiviteter og skole som ikke innebærer fysisk aktivitet. Stillesittende fritidsaktiviteter har blitt sterkere konkurrenter til de fysiske aktivitetene. Økt fysisk aktivitet som i form av mosjon eller trening kan kun kompensere for den reduserte hverdagsaktiviteten. Summen er at den fysiske aktiviteten reduseres, med de helsemessige utfordringene dette medfører.

Økende overvekt i populasjonen er en stor slik utfordringen. ”De siste 15 årene har menn i gjennomsnitt gått opp ca. 5 kg og kvinner 5,8 kg i vekt.

 

Dersom hver enkelt av oss forbedrer helsen, blir samfunnet som helhet mer sunt. Det gjør at vi kan arbeide og produsere mer, og ha færre sykedager. Slik kan idrett, trening og mosjon gi betydelig samfunnsøkonomiske gevinster.

 

I 1999 ble det dannet et nytt statlig organ under Helse- og sosial departementet for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Det tidligere statens ernæringsråd ble til statens råd for ernæring ble til statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Det nye rådet driver betydelig aktivitet i form av å sette i gang forskning og drive utstrakte rådgivningsarbeid når det gjelder ernæring, fysisk aktivitet og helse i befolkning og rådet markerer seg tydelig i samfunnsdebatten.

 

Også idrettsorganisasjonene bruker idrettens helsefremmende effekt som et av sine tyngste argumenter for å skaffe seg støtte fra det offentlige. Faktisk står helse som en av de viktigste verdiene i NIFs formålsparagraf ”All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.”

 

Det er riktig at moderat idrettsaktivitet kan gi helse gevinst og dermed samfunnsøkonomisk gevinst. Men idretten krever også ressurser. Det koster masse penger. Det blir bevilget masse penger av overskuddet fra spillemidlene til bygging av idrettsanlegg. Mange mosjonister og trimmere får mer eller mindre idrettsskader, noe som bruker belegg på sykehusressurser og fører til fravær i arbeidet. Flere forskere har beregnet på hvor mye idrettsskadene koster, og de har kommet opp i 1,5 milliarder kroner i året. Heller ikke alle former for idrett er like sunne. Idrettsskader utgjør om lag 17% av alle personskader i Norge. Spiseforstyrrelser utgjør en del av de 17%. Spiseforstyrrelser finnes blant kvinner og menn.

 

Idrett og mental helse

WHO deler inn sin helsedefinisjon i to deler; det vi kaller fysisk helse og mental helse. Vi skal fokusere på den mentale helsen og forklare hvordan idretten påvirker den.

 

En svært stor del, som omfatter omtrent 1/3 av Norges befolkning driver ikke med noen slags form for regelmessig mosjon eller organisert trening. De regnes som inaktive, og denne ene tredjedelen av befolkningen er også de som lider med flest og store psykiske plager. Studier har også vist at dersom en inaktiv person velger og begynner å trene, er det ikke sikkert at den personen blir kvitt med sine plager eller lidelser. Dette kan de forske på ved å rekruttere inaktive personer med psykiske og mentale lidelser, til å drive med trening og mosjon.

 

Grunnen til at inaktive regnes å ha flest plager, er at de som allerede driver med regelmessig mosjon og trening har mye mindre sjanse for å utvikle mentale lidelser i utgangspunktet. Likevel har forsking for idrett og mental helse funnet ut at trening og aktiv mosjon kan redusere bla. stress, depresjoner, angst, hodepine, trøtthet og muskelsmerter. Trening kan også ha en motsatt effekt. Dersom det stilles store krav til prestasjonsevne som blir sett på som trussel mot f.eks. spilletid på et lag, kan dette medvirke til økt stress og dårlig psykisk helse. Det er viktig at man føler seg i et trygt i det miljøet man driver aktivitet og at det er motiverende slik at de som deltar, ikke slutter.

 

Blant barne- og ungdomsidretten er dette et problem som stadig blir større og større, men også blant voksne, der mange slutter eller faller av. Blant tidligere inaktive voksne som begynner å trene, slutter i gjennomsnitt etter 6 måneder. Det er derfor viktig at man finner den rette balansen mellom glede, mestring og utfordring. Riktig idrett og fysisk aktivitet gir også psykisk velvære og overskudd, og er med på å styrke selvtilliten spesielt til barn og ungdom, samt voksne.

 

Mental helse er den største interesseorganisasjonen for brukere, pårørende og andre interesserte innen psykisk helse i Norge.

 

Idrett og livskvalitet

Som individ har vi selv ansvar for vår egen helse og livskvalitet. Mennesket har alltid vært på jakt etter å finne nøkkelen til det gode liv. Idrett og fysisk aktivitet kan vi kalle en kilde til økt og bedre livskvalitet.

 

Ordet livskvalitet er ikke et selvskrevet begrep med fast definisjon, for det er stor frihet i hva man legger i begrepet. Likevel har Verdens Helse Organisasjon (WHO) definert livskvalitet slik; Personers oppfatning av sin egen posisjon i livet, i lys av aktuelle kultur og verdisystemer og i forhold til deres egne mål, forventninger, standarder og det de er opptatt av. For å forstå dette enklere kan vi forklare det som enkeltindividers positive, negative, kognitive og følelsesmessige opplevelser. Selv om person har god helse, stort hus og høy inntekt, betyr ikke dette nødvendigvis at personen er lykkelig. Det finnes også personer som er lykkelig uten alt dette. Lykke er en viktig faktor for god livskvalitet!

 

Ved å drive med trening som gir positiv opplevelse og egenverdi kan vi dermed styrke selvbildet vårt. Glede, fellesskap, mestring og fremgang i treningssammenheng gir også en positiv overraskelse av seg selv, ved å oppnå mål man har satt seg.

 

Livskvalitet er et ganske så nytt begrep, selv om folket alltid har stilt seg spørsmålet rundet ”det gode liv”. Livskvalitet er meget omfattende og kan si hvordan personer opplever forskjellige sider av opplevelsene i livet sitt. Hvis man er aktiv, og har en samhørighet med mennesker, har en selvfølelse og er glade og lykkelige.

 

FILM TIL TEMA:

http://www.youtube.com/watch?v=wx9Bc5juAAs

 

 

Kilder:

Idrett, kultur, og sanfunn, Sigmund Loland, Gyldendalk forlag 2000

http://www.vaf.no/article.aspx?m=563&amid=1871

http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download.php?tid=27880




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish