Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Kristendom - den tiende landeplage" av Arnulf ØverlandSkriv ut Utskrift

Tolkning av saksteksten "Kristendommen - den tiende landeplage".

Skrevet i VK2.

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym



Utdraget fra ’’Kristendom - den tiende landeplage’’ er hentet fra essaysamlingen Tre foredrag til offentlig forargelse som er skrevet av Arnulf Øverland. Den ble publisert i 1933 etter å ha blitt holdt som foredrag det samme året.

 

Allerede i tittelen får vi et bilde av hva teksten kan handle om. Ved å skildre kristendommen som en plage får han oss til å oppfatte teksten som en protest mot kristendommen, når vi tar utgangspunkt i at det ikke er skrevet ironisk. Dette utdraget begynner med hans framstilling av Gud. I følge han ligner Gud på mennesker. Han verdsliggjør Gud bevisst for å provosere. Han latterliggjør kristendommen ved å trekke fram sitater fra selve bibelen. Betegnelsen "Mennesket er skapt i Guds bilde" finner vi i bibelen. Dette uttrykket tar han til fordel når han legger fram synspunktene hans om at Gud ikke burde være ulik mennesket, dersom denne beskrivelsen skal gjelde.

 

Ved bruk av lette ord og uttrykk framstiller han Gud med et barns mentalitet:

Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanaler, tror jeg da, og for alt jeg vet om han, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det? Ved hjelp av dette enkle ordvalget, med et innslag av humor, understreker han at kristendommen ikke har noen verdi for han, og dermed ikke behøver å bli presentert høytidelig.

 

I likhet med Sigrid Undset tilhørte Øverland 1907-generasjonen, men på et viktig sted skiller han seg ut fra henne. Øverland var sterk i mot de kristelige kjønnsmoralene i motsetning til Undset som hadde tro på kjønnsverdier knyttet til konservativ kristen tro. Mens Undset i sin essay ’’ Et kvinnesynspunkt’’ fra 1919 gir uttrykk for hennes lengsler etter kristne kjønnsmoraler og verdier, som begynner å gå tapt i det moderne samfunnet, kritiserer Øverland kjønnsmoralene som fortsatt eksisterer og ønsker å omforme hele systemet. Han mener at de kristelige kjønnsmoralene står i veien for å nyte maksimalt av menneskes seksuelle drifter. Ved å bruke kraftige ord slik som ”galehus”, overdriver han den egentlige situasjonen for å styrke argumentasjonen om at kristendommen forgifter menneskene med en slik seksualangst som fører til at de unge menneskene blir impotente, frigide og ulykkelige av den grunn at de ikke kan leve et normalt seksuelt liv. Undset bruker den samme teknikken i ’’Et kvinnesynspunkt’’ der hun bruker ordet barbariet for å understreke hennes synspunkter.

 

Både Undset og Øverland bruker allusjoner fra bibelen effektivt, men til ulike formål. Undset har hentet sitatet ‘’Du skal hedre din far og mor’’ fra de 10 bud i bibelen og brukt det i essayet sitt for å styrke sine begrunnelser om at de som følger kristendommens vei bærer mer kultur enn de forøvrige. Øverland, derimot, bruker ord og uttrykk man finner i bibelen slik som "Den hellige ånd", "helvete", og "synder" for å forklare at man ikke vil finne en klar sammenheng mellom det som står i bibelen hvis man ser det i et logisk perspektiv:

 

Han skaper altså menneskene. Han sender djevelen på dem for å få dem til å ”synde”. Han er allvitende, så han vet på forhånd, at de vil falle for fristelsen; men han blir sint likevel, og fra nu av straffer han alle mennesker med evig helvete. Her legger han fram at det virker ulogisk at Gud handler slik han gjør dersom han er allvitende. Dermed skjønner man at, selv om de begge var forfattere på samme tid, så hadde dem forskjellige syn på hvilke verdier kristendommen innebar.

 

Øverland er kjent for å provosere gjennom tekstene hans, og denne teksten er ingen unntak. Det som tyder på at han faktisk lyktes med å provosere er at han til og med ble anklaget for blasfemi av den teologiske professoren Hallesby, som følge av denne teksten. Øverlands eneste våpen i tekstene hans er de språklige virkemidlene han bruker. I dette utdraget bruker han et utvalg av virkemidler. Hver eneste virkemiddel han bruker har dens egen funksjon.

 

Følgende står i avsnitt 3 i utdraget:

En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunne godt ha gjort det før; men det ville han ikke. Men for 6000 år siden ville han det.

 

Hele dette avsnittet flyter i sarkasme. Ved å legge frem fortellinger fra kristendommen på en sarkastisk måte klarer han både å provosere og føre til debatt. Hvorfor ville han det først for 6000 år siden? Vi blir nødt til å selv stille spørsmål og tenke. Han får det til å virke som om kristendommen er bygget opp av flere lag med løgn.

 

Etter å ha lest hele teksten sitter vi igjen med den samme tanken vi hadde mens vi leste tittelen: Arnulf Øverland ønsker å angripe kristendommen og provosere til debatt. Ved å bruke sitatet "Den tiende landeplage", lyktes han med å angripe kristendommen ved å bruke bibelen som et våpen mot kristendommen selv. Den eneste hensikten denne teksten har er å angripe kirken og de kristne verdiene. Dette har han klart å gjøre til det ytterste. Selv om jeg ikke er kristen, klarer denne teksten å provosere meg. Først og fremst kommer det av at Øverland skriver nedlatende om kristendommen, selv om det ikke er min religion, synes jeg at man burde ta enkelte forholdsregler dersom man først skal kritisere en religion. Men det er ikke til å utelukke at jeg ble fascinert av at han i høy grad hadde klart å bruke bibelen selv til å latterliggjøre kristendommen. Dette viser at han i stor grad vet hva han skriver om, og det er dermed ikke gitt at han kritiserer uten å ha tilegnet seg mye stoff om det han skriver.

 

Det eneste som forundrer meg er at han ikke er klar over at en religion er en tro, og det er nettopp derfor vi må respektere den. En tro kan aldri være rett eller galt, nettopp fordi det er noe vi tror og ikke helt sikkert vet. Det er like feil å si at en religion er helt usann, som å si at en religion er helt sann. Det er det ingen som veit, dermed har Øverland falt i grøfta slik mange religiøse gjør: han avgjør om en tro er rett eller galt. De religiøse vil si at religionen deres er den sanne i verden, Øverland gjør bare det motsatte.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish