Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
"Snømannen" av Jo NesbøSkriv ut Utskrift

Bokanmeldelsen inneholder forfatterportrett av Jo Nesbø, og handlingsreferat og anmeldelse av boka.

Skrevet i 9. klasse.

Bokmål - Anmeldelse (bok, film...)Forfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Innhold:

Forord

Forfatterportrett

Handlingsreferat

Virkemidler

Etterord

Plasser jeg har brukt får å få hjelp

 

Forord.

Boken er utgitt i 2007 av forlaget Aschehoug. Først da jeg hørte vi skulle ha denne oppgaven, tenkte jeg at dette kommer til å bli mye arbeid. Jeg valgte denne boka fordi både Mamma og Pappa hadde lest den før meg. Så jeg bestemte meg for å lese denne. Jeg hadde allerede lest det første kapittelet i sommerferien. Det var en ganske vill start. Jeg har også valgt boka på grunn av at det er mye å skrive om forfatteren.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 

   
Jo Nesbø.

Jo Nesbø ble født 29 desember 1960.

 

Barndommen hans var ein nokså vanleg barndom, han var glad i fotball. Faren hans var utdanna økonom, moren var bibliotekar. De var begge veldig fortellande og flinke med dette her å fortelje levande historiar. Kun sju år gammel var han opteken av literatur. Han spurte om faren hans kunne lese boka ”Fluenes Herre”, den er skreve av William Golding som har fått nobelpris for boka si. Som mange veit er Jo Nesbø kjent for sine blodige og levande beskrivelsar, han hadde valgt boka fordi frempå boka var det et bilde av eit blodig grisehodet med ein stake stikkande rett gjennom hovudet. Han syns dette var kjedeleg, og kunne lagt det meir spennande sjøl, han hadde allereie fortalt skumle spøkelses historiar for eldre gutar og skremt dei godt.

 

Jo Nesbø var som sagt opptegen av fotball. Han spelte på   a-laget i molde og hadde planar om å spela for Tottenham. Skulen var ikkje någe han satsa serleg på, han skulka, og som han selv seie ”Karakterene gikk til helvete, men hva så? Jeg skal jo spille for Tottenham!” ...Men nei, korsbåndane i begge knærane røyk, nå konne han jo ikkje bli fotball proff for Tottenham. Karakterane hans stengte veiene for ham. Han konne ikkje gjere kva han ville.

 

Han søkte plass i milletæret. Om kveldene leste han bøker, og jobba med gymnaspensum. Då han var ferdig me milletæret, tok han ein ny gymnaseksamen, han fikk toppkarakterar. Nå hadde endeleg meir veiar opna opp for ham.

 

Gitar konne han ikkje spele, han konne 3 grep, men noen hadde sagt at han var flink, han blei med eit band som dei kaldte ”De Tusen Hjem”. Dei var ikkje flinke i det heile tatt, vokalistane slutta ein etter ein. Men så skulle Jo prøva seg, dette gikk betre. Men tekstane han sang syns han ikkje var noko bra, så han begynte å skirve nye tekstar på egenhand. Dei kom ikkje så langt med dette bandet, dei solgte ikkje mer en i overkant av 20 eksemplarar, og blei spilt ein eller to gangar på lokal radioen.

 

Han var ein ferdig utdanna sivil økonom når studiene var ferdige. Han flytta til Oslo, kjeda seg, og skrev derfor sanger. Han fikk høyre om ein jazzbassist, dei starta eit band. Eit år etter dette begynte bandet å turnere. Dei fikk platekontrakt og begynte å gi ut platar, dei fikk mestsellende platar på mange år. Han tviholdt på jobben sin som aksjemegeler mens han spilte musikk. DNB Makets ansatte han i to år for å jobbe som ein aksjemeglar for dei. Det blei mykkje jobb for ham, han sa til sjefen sin at han trengte eit halvt år fri. Han reiste til Australia, og hadde med seg ein laptop.

 

Han hadde med seg laptoppen fordi han hadde blitt bed om å ha den med å skirve ein slags reisekildring, men det vriket for kjedelig for han, han ville heller skriva ein roman om kjærlighet og mord. Han hadde ein tretti timar flytur, så han hadde nok av tid til å tenke ut eit plot på romanen sin. ”Harry Hole hadde akkurat landet på flyplassen i Sydney.” I bøkene til Jo Nesbø høyrar me jo om Harry Hole, dette var begynnelsen på den første romanen til Jo Nesbø.

 

Han kom hjem fra Australia. Han var nesten ferdig med boka, han fortsatte å skrive på sekundet han kom inn døra på leiligheten sin. Han var ferdig med boka. Han sendte den inn, men ikke med sitt eget navn, de ville ikke ta det like seriøst hvis det var ein popstjerene tenkte han. Faren hans hadde nettopp dødd, og han hadde brukt heile livet sitt på å samle notatar til ein bok han skulle skrive. Men tiden rant ut for ham, han døde før han fikk begynt, samme året han blei pensjonert. Så mens skjermen på PCen gikk på tenkte han at tiden rant ut for ham også, han kunne ikkje la tiden renne ut slik som hadde skjedd med faren. Han gikk rett til sjefen å sa at han ikkje kunne jobbe her lengre.

 

Han fikk ein telefon, dei spurte om Kim Erik Lokker var der. Det var navnet han hadde sagt han hadde tidligere. Men då han forklarte kvifor han hadde brukt et annet navn, og fortalte hans virkelige navn virket det ikkje som han i den andre enden visste kven det var. Men uansett, høsten 1997 ble Flaggermus mannen gitt ut av forfatteren, Jo Nesbø. Anmelderene likte den, det var ein seier for Jo Nesbø.

 

Han skulle skrive ein ny bok, nok ein gang om Harry Hole. Han reiste til Bangkok i 1998 for eit par måndedar. Men han syntes det var forferdeleg, all svetten, lukten, og ikkje minst alle menneskane. Han tenkte med seg sjøl at dette ikkje kom til å gå. Men etter eit par dagar blei han vant med svetten, lukten, og alle menneskane. Nok ein gang fulgte Harry Hole, Jo Nesbøs fotspor. Han oppdagde at han hadde lært ein heil del om å skrive bøker ettersom han hadde skreve ein bok fra før av nå. Han kom hjem, fikk ein telefon at han hadde vunnet ein pris på grunn av Flaggermus mannen. Han blei skeptisk, det hadde jo vert så lett å få den prisen. Ein måned etter dette fikk han ennå ein pris, for beste skandinaviske Kriminalroman, dette komme neppe til å skje igjen med den neste boken, sa tankene til han.

 

Den nye boken han hadde skrevet nå, het Kakerlakkene, den var antatt best dette året av dagbladet, den var nok Flaggermusmannen som hadde fått ham kvalifisert til dette. Så begynte han på sin neste bok ennå ein gang, fra farens notatar.

 

Han skrev videre, fikk gitt ut disse bøkane:

2000 Rødstrupe | 2002 Sorgenfri | 2004 Marekors

2005 Frelseren | 2007 Snømannen

 

Han har ein datter som han elskar over alt på jord. Det som gjør han mest glad, er når ho spør om han kan fortelje ein fortelling, så diktar han opp ein. 

 

Handlingsreferat av Snømannen

Utgitt 2007.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Som du ser, har Snømannen fått ganske bra krittikk, på bilde ser du jo fem

<bilde>

Logg inn for å se bildet
ere. Jeg er enig med kirtikerene. Den er utrolig spennende og bør leses så fort som mulig.

 

Harry er en mann som elsker Rakel, eksen, og sønnen hennes, Oleg, over alt på jord. Rakel er sammen med en ung lege, Mathias. Harry er også alkoholiker, og en veldig dyktig etterforsker. I etterforskningsgruppa, han setter opp, er: Katrine Bratt, Bjørn Holm og Skarre.

 

Plottet.

Det hele startet i en villa i Oslo, onsdag 5. November 1980, Da snøen falt første gangen i året... Sara kjørte inn, utfor en garasje. Hun sa til ungen sin at hun ikke ville bli lenge, hun gikk inn. Det var en slags rituale de hadde, og hadde hatt i mangen år nå. Hun var utro med mannen hennes, med denne mannen, som ikke hadde brystvorter. Da hun kom tilbake til bilen, sa gutten hennes noe hun ikke helt hørte før han sa det igjen, ”Vi kommer til å dø.”.

 

Harry Hole har altid ser seriemordere over alt, etter et kurs han tok i Chicago for lenge siden. Men denne gangen var det spesielt. Han motok et brev signert, Snømannen. De fikk inn en melding om en forsvunnet kvinne, Birte Becker. Da de kom fram møtte de naboen og sønnen til den forsvunnende kvinnen. Mannen hennes var i Bergen på en forelesning, men sønnen ble redd, og gikk til naboen, han sa at det hadde komt en snømann i hagen uten at de hadde sett den kommet. Det var samme natt som den første snøen hadde falt.

 

Harry fikk en ny sammarbeids partner, Katrine Bratt. Hun kom omtrent på likt som denne saken dukket opp. Hun kom helt fra Bergen, hun var tøff, pen, og lot seg ikke binde til forhold, uansett hvor mye de andre på politi stasjonen prøvde

 

En ny sak dukket opp. En ny kvinne forsvunnet, ingen tegn etter forsvunnede ting, bare en øks. Hun var flink til å kaste øks, hun og døttrene hadde trent seg på å kaste.     Sylvia løp gjennom skogen, hun ante ikke hva hun hadde bak seg, eller enda være, hva hun hadde i vente. Hun gikk i bekken for ikke å lage spor i snøen. Hun satte seg fast. Hun hørte ingen lyder. Har jeg ristet ham av meg? Hun hadde enda øksa, prøvde å rikke foten løs, men nei, pinn fast. Hun hørte en sikkelse i mørket. Hun kastet øksa mot den.

Harry ankom huset til Sylvia, spurte mannen når han sist hadde sett henne, og andre lignende spørsmål. De gikk inn på loven, fant tre slaktede høner, halsen kappet av, de eneste sporene de så var dem som gikk inn i loven. Men de fant en bakdør, der var det to forskjellige fotspor, inn i skogen. Han gikk lenger inn, kom til en bekk, tenkte at de sikkert hadde gått langs bekken siden sporene sluttet her. Da han hadde gått et stykke nedover så han en kvinne i en stor hvit kjole. Men nei, det var en snømann, hodet til snømannen var hodet til Sylvia.

 

Det viste seg at både Sylvia og Birte hadde hatt en afære med samme mann. De hadde fått barn med denne mannen i stede for sin egen. Så mennene deres hadde altid trodd det var deres barn. Snømannen dreper kvinnene fordi han opplevde det samme da han var barn, ”Hore unge” som han selv kladte det.

 

Rafto. Han var en politimann i Bergen, ville ha all æren for arestasjoner selv, han hadde en datter som han var glad i også. Mange draps saker hadde han sett på, en seriemorder. Han motok et brev der det sto: ”Hvis du vil fange meg, dra til Totempælen i Parken.” det gjorde han, men han kom aldri tilbake.

 

Katrine hadde sjekket rundt om, funnet lignende saker, for eksempel i Bergen. Katrine og Harry reiste til Bergen, de spurte hvor politi destriktet hadde lett etter lik. Hytten til Rafto var sjekket. Den lå på en liten holme. Der ville Harry sjekke. De kom til holmen, fant hytta, lette gjennom, men fant ingenting. Helt til Harry så en fryser med lås på, han brakk den opp. Ut falt det et lik. Raftos lik. Katrine Bratt skrek høyt, og løp ut.

 

Det viste seg ettervært at Rafto var faren til Katrine, og at Katrine hadde lett etter morderen, derfor hadde hun kommet inn i politiet. Mye peker på at det var hun som var Snømannen, men nei, det var Snømannen hun lette etter. Det var tydelig vis hun som hadde skreve brevet til Harry tidligere også. For å få med at Snømannen altid drepte når den første snøen i året falt.

 

Tilbake til 5 november 1980, de satt i bilen, guttungen slo hodet til moren hardt i siden, hun regerte ikke, en gang til, hun regerte ikke heller, han sa: ”Mamma? Er du der?”. ingen svar, ”jeg har sikkert drept henne tenkte han, bilen svingte ut av veien, ned i en liten elv. Noen folk hadde sett dette, løp ned for å hjelpe, ungen kom seg ut, menneskene spurte om det var andre i bilen, gutten tenkte seg om en million ganger, før han svarte... ”Nei”...

 

Jo Nesbø klarer å lage det så veldig spennende, når du først har funnet ut hvem Snømannen (morderen) er, så kommer nye brikker, å lager det hele komplisert. Det er veldig mange personer i denne boka som du må holde styr på. Jeg trodde at 5 av de snille personene var snømannen, men aldri om jeg trodde det var **** som var snømannen. For å bli kvitt likene etset ham de bort i saltsyre. Senere la han de inn til en slags plass hvor de skjærer opp mennesker for å studere dem, fordi det tok for lang tid å etse dem bort. Romanen ender bra, men Harry mister en finger eller to. Jeg fatter ikke hvordan Jo Nesbø klarer å lage en så spennende bok. Men jeg syns fortsatt Harry Potter, The Deathly Hallows var bedre, tipper det kommer av at den er skrevet for folk på min alder.

 

Teksten i sammenheng:

Det er lite å si om hvordan forfattere skriver i dag, det er veldig veldig forskjellig. Snømannen har blitt kåret til Bokhandlerens Best selger, og topper krimboklistene over hele landet, men hvorfor? Mange sier at der er den beste boka Jo Nesbø har skrevet noen gang. Jeg har bare lest denne, Snømannen.

 

Tema: Boken handler om en morder som skal lure etterforskeren trill rundt.

 

Sjanger: Kriminalroman. Det betyr at den handler om krim, og at det er en roman. En roman er en lang fortelling som strekker seg ut gjennom en hel bok. Det er en type ”voksenbok”.

 

Budskap: Jo Nesbø tar opp dette med utroskap og og barn som har en annen far en han de tror. Likevel mener jeg hensikten med boka først og fremst var å underholde leserene, og at utroskapen bare passet inn i plottet.

 

Synsvinkel: Krimromanen er skrevet i ”hanform”, det vil si tredjepersons form. Eksempel: ”Harry gikk bort til vinduet.” i innledningen er denne tredje personen morderen, en viktig brikke i puslespillet, mens i resten av boka ser vi det som skjer rundt Harry Hole.

 

Timeline: Jo Nesbø hopper litt frem og tilbake i tid, og det er ofte en parallell handling i boka.

 

Språklige Bilder: Det er mange av disse i boka, ta for eksempel: første side: ”Novembersnøen lå som en dundyne over det bølgende landtskapet.” De språklige bildene finnes i nesten hele boka.

 

Sammenligning: Dette betyr at man lager en sammenligning for å gjøre en beskrivelse mer intressant. Eksempel: ”Vinduene i de gamle bygårdene lyste som gule katteøyne i natten.”, eller, ”Mathias så ut som et spørsmålstegn.”

 

Metafor: I metaforer bruker man ikke ord som ”lik”, eller ”liksom”, man bruker ikke sammenlignende ord. Eksempel: ”Han hadde myke øyne” i stedet for ”Øynene hans var myke som...”

 

Besjeling: I besjeling får man egenskapene til dyr eller mennesker. Eksempel: ”Lyskjeglen hadde fanget et ansikt som stirret rett på ham.”

 

Personifikasjon: Man gir ting menneskelige sanser, følelser eller lignende. Eksempel: ”Snøen skrek lavt og langtrukket under støvlene.”

 

Etterord:

Det har vert veldig lærerikt å jobbe med dette her, det har vært mye jobb og arbeid. Jeg har en del ting i hodet jeg har tenkt å gjøre annerledes neste år, for eksempel å komme fortere i gang, og sette inn små lapper etterhvert som det kommer noe jeg vil ha med i oppgaven, metaforer, sammenligninger, eller lignende. Jeg vil også velge en litt kortere bok, den ble litt lang. Alt i alt har det vært en fin opplevelse, men jeg likte egentlig ikke oppgaven, den var litt dum, på grunn av alt som måtte gjøres, fikk mindre tid til for eksempel matematikken, men jeg lærte en hel del, fikk mange idéer til stiler senere. Jeg har jobbet effektivt den tiden jeg har jobbet, og synes resultatet er blitt bra.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Kilder:

http://www2.aschehoug.no/lf/jonesbo/innhold.php?sectionID=5

Mamma og Pappa.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish