Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Matavfall – noe vi har tenkt på?Skriv ut Utskrift
Er matavfall en av de katastrofale problemene i Norge, er det noe vi har tenkt over?
Bokmål - ArtikkelForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


I den siste tiden har det vært veldig mye snakk om CO2–utslipp, noe du må ha fått med deg. Kanskje har vi fokusert oss litt for mye, vi ser over andre viktige problemer. Mitt navn er Jonas Eriksen og jeg har funnet ut en del angående matavfall her i Norge. Vet du virkelig hvor mye som kastes i løpet av et år og hva som skjer utover dette? Er du en av de som ikke bryr seg om hva som skjer med samfunnet, oss mennesker og naturen?

 

I Norge har vi overraskende nok X antall butikker. Alle disse butikkene arbeider for bærekraftig forbruk; redusere miljøproblemer, tilby helsemessig bra produkter, samt sørge for at produksjon skjer på en etisk forsvarlig måte. Presset på naturressursene øker, miljøproblemene vokser og forskjellen mellom fattig og rik blir større. Disse utfordringene må varehandelen forholde seg til. Samvirkelag er i all hovedsak dannet fordi det skal være lettere for oss mennesker å få mat, ikke minst brødfø oss. Tenkt deg et liv uten butikker med mat!

 

Dessverre er det mange steder i verden hvor det er fattigdom. De har ikke butikker som oss og må skaffe mat på tallerkenen selv. De har ikke like mye mat som oss her i Norge og i andre land og sliter derfor med å finne mat som de kan dekke på bordet til familien. Her kommer poenget mitt fram; overskuddet i butikker som i vårt land kastes!

 

Det er så store forskjeller her i verden at det er til å spy av. Vi lever i luksus; vi kan velge å vrake mellom ulike butikkjeder rundt oss hvor vi bor og kan plukke med oss hva vi måtte ønske fordi vi har penger til det. Norge har nok mat til å brødfø oss nordmenn, men likevel importerer vi mat fra andre land fordi vi vil ha flere matvarer å velge mellom. Hvem tenker på alle de fattige menneskene som dør av sult, som ikke har mat til familien? Med tanke på disse menneskene vil jeg informere om et av Norges mest tragiske og daglige hendelsene; matavfall kastes.

 

Avfall

Avfall kan komme til nytte, enten ved å bruke det om igjen, lage nye produkter eller ved å utnytte energien som oppstår når avfallet brennes. Avfall som ikke håndteres forsvarlig kan medføre risiko for helse- og miljøskader.

 

Vi produserer stadig mer avfall. Fra 1995 har årlig avfallsmengde økt med nærmere 30 prosent.

Avfallsmengden fra husholdningene øker mest.

Omlag en tredjedel av alt avfall materialgjenvinnes.

Mer enn 10 prosent av alt avfall gjenvinnes til ny energi.

I Norge er det nå 86 ordinære søppelfyllinger og 18 forbrenningsanlegg.

Siden 1998 har antallet søppelfyllinger med systemer for uttak av metangass blitt doblet. Mer enn 1/3 av denne gassen brukes til produksjon av elektrisitet og fjernvarme.

Mer varer inn - mer avfall ut

 

Metan gir økt drivhuseffekt

18 % av husholdningsavfallet havner på fylling. Cirka 3 % av alle utslipp av klimagasser kommer fra søppelfyllingene.

 

Andre utslipp til luft

Stadig mer avfall brennes, men de giftigste utslippene er redusert med mellom 45 og 98 prosent siden 1990.

 

Jeg jobber selv i butikk, en av coop prix butikker, og ser hva og hvor mye som kastes når jeg er på jobb. Det er rett og slett skremmende! Før jeg legger fram noen bekreftelser vil jeg opplyse om at mengde matavfall hos butikkene trolig er et ”ikke-tema” fordi mange ikke vil oppgi tall. Alle butikker har faktisk oversikt over disse tapene per måned og år. Dette skal være med i et regnskap slik at de kan se hvor stor tapet er.

 

Her viser jeg tallmaterial fra Coops butikker. Dette er basert på tall fra 2000, men er sannsynligvis fortsatt relevante, sier Knut Lutnæs, Miljø- og IK – matsjef.

 

Oversikten under viser nøkkeltall for de viktigste avfallsfraksjonene med hensyn til volum pr. omsetning. Tallmaterialet bygger på tidligere undersøkelser fra dagligvarebransjen, både nasjonalt og internasjonalt, og omsetningstall for Coop, år 2000. Du ser også da beregnet mengde for Coop totalt, basert på 2000-tall. Verdianslaget i kollonne 3 er basert på prisene for innsamlet bølgepapp og plast i 2000.

 

Fraksjon      Mengde pr. mill. omsatt Total mengde Coop butikker (tonn)     Verdi m/ realistisk prisanslag 
Papp  740 kg/mill   9.316 t kr. 4,7 mill  (500 kr/t)     
Plast 40 kg/mill    503 t kr. 0,8 mill (1500 kr/t)    
Glass 68 kg/mill    856 t        
Matavfall     415 kg/mill   5.225 t        
Restavfall    363 kg/mill   4.570 t        
Totalt ca. 1600 kg/mill      20.471 t  

           

o ICA BUTIIKKENE

Vi har pr i dag ikke noen sentral oversikt over mengden matavfall fra våre butikker. Det som kastes er stort sett frukt og grønnsaker som har blitt dårlige, brødvarer som har blitt for gamle og ellers andre matvarer som er utgått på dato.

o som de aller fleste vil være med å diskutere. For å diskutere et nokså viktig tema er det nødvendig med informasjon. Ica har cirka 2300 icabutikker i Norge og litt i Sverige.

 

o arbeider for bærekraftig forbruk. Det innebærer at vi skal bidra til å redusere miljøproblemer, tilby helsemessig bra produkter, samt sørge for at produksjon skjer på en etisk forsvarlig måte.

Som en stor samfunnsaktør og leverandør av varer og tjenester kan Coop påvirke alt fra produksjon til markedsføring. Vi har derfor et ansvar for å gjøre vårt for å påvirke samfunnsutviklingen i riktig retning.

o Bærekraftig utvikling

Butikker skal vise omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeide for en bærekraftig samfunnsutvikling. Alle valg og handlinger skal være knyttet til dette løftet. For at en virksomhet kan kalles bærekraftig, må tre forhold tilfredsstilles:

  Økonomisk sunn drift

  Miljøriktig og miljøtilpasset opptreden

  Etisk og sosial hensyntagen, for eksempel overfor medarbeidere eller produsenter i utviklingsland

o Det burde vært mindre avfall som kastes.

o I løpet av en dag eller et år kaster vi alle sammen matavfall som blir til overs, enten det er rester/ overskudd eller varer med utgått dato.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

o Figuren viser at dei årlege avfallsmengdene auka med 30 prosent frå 1995 til 2006. Til samanlikning auka bruttonasjonalprodukt (BNP) målt i faste prisar med 37 prosent. Dette er i tråd med det nasjonale målet. Hushaldningsavfallet har auka meir enn BNP heile perioden. 

 

Auka forbruk gjev meir avfall
Økonomisk vekst har ført til auka produksjon og forbruk, og er den viktigaste drivkrafta bak dei aukande avfallsmengdene. I 1995 kasta kvar nordmann i snitt 269 kg hushaldningsavfall. I 2006 var desse mengda auka til 414 kg. Mengda avfall som attvinnes har auka dei siste åra. Den samla mengden avfall som blir deponert har difor vorte redusert. Avfall og avfallshandtering er ei kjelde til fleire miljøproblem, og fører til utslepp av klimagassar, tungmetall og andre miljøgifter. Utsleppa frå avfallssektoren har vorte sterkt redusert dei seinare åra.

 

o Poenget med å vise statistikken er å formidle til folket/leseren om at avfallsmengden stiger og i det hele tatt kastes mat. Rett og slett en bekreftelse.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish