Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Det jeg angrer påSkriv ut Utskrift
En fortelling om en gutt og det han angrer på.
Bokmål - FortellingForfatter:



'Hei, jeg heter Robert', sa han med den mørke stemmen sin. Han var cirka 1,75 høy og hadde svart hår, fjeset hans hadde en liten nese, og de tjukkeste leppene jeg har sett. Ingen svarte.

Første dagen på skolen var han helt alene og satt på en benk. Jeg syntes litt synd på han, men sånn var livet. Ingen snakket med han, ikke engang læreren brydde seg om han. Jeg så at han var ganske ensom og ville snakke med noen, så jeg bestemte meg for å gå bort til han. ’Hei. Jeg heter Albert, hvordan går det?’, og han repliserte med ’kjeder meg’ på den måten som viste at han ville at jeg skulle fortsette å snakke med han. Det skjønte jeg. Jeg var ganske flink til å vite hva folk ville ved å se på kroppsspråket. ’Hva skal du etter skolen?’ spurte jeg, hvorpå han svarte ’nja, bare chille'n hjemme’. ’Hvis du vil så kan vi stikke til meg senere og spille Playstation 3’. ’Har du den? Men koster ikke den noe med 6000 spenn'a?’ sa Robert. 'Jo, men pappa lovet meg at hvis jeg gjorde det bra på skolen, så skulle jeg få den', svarte jeg. 'Ja, gjerne. Når slutter vi?' 'Rundt klokka to', sa jeg. 'Ok, jeg gleder meg', sa han.

Jeg ble så stolt av meg selv. Jeg hadde gjort en god gjerning, men tenkte også 'hva om han er en skurk?' Jeg visste jo ingenting om han. 'Det går bra', tenkte jeg, han hørte ut som en grei kar.

Etter skolen møtte jeg han på parkeringsplassen, og jeg så at han gledet seg. 'Hei', sa han. 'Hei', svare jeg. 'Vi må raske på siden pappa skal på jobb og jeg ikke har nøkler', svarte jeg. Vi begynte å jogge litt. Jeg spurte litt om livet hans, *Hvilken skole gikk du på', og han sa 'Lysejordet skole'. Det er en litt snobbete skole på vestkanten. 'Hva gjør du i fritiden din?', fortsatte jeg å spørre. 'Ikke noe spesielt, bare chiller'n hjemme og spiller en del Football Manage. Akkurat nå holder jeg på et spill med Aston Villa.'

Etter 10 minutters jogging var vi endelig hjemme hos meg. Vi tok av oss skoa og satte oss ned. 'Wow!' sa han etter å ha sett 50” plasmaen. "Hvordan får du penger til det her?', sa han. 'Pappa er en advokat, jeg er alenebarn og da kommer tingene av seg selv', sa jeg. Jeg slo på Playstation'en. 'Wow!', sa han igjen. Jeg begynte nesten å tro at han bodde på et svært fattig sted. 'Hvor bor du?', sa jeg. Jeg har flytta inn hos bestefar og bestemor etter at pappa og mamma døde i en bilulykke. 'Oi, unnskyld, det visste jeg ikke', sa jeg. 'Nei, det går bra det er jo ikke din skyld', svarte han med en trist stemme. Jeg kunne liksom høre at han ikke ville bo med dem. 'Hvilket spill vil du spille?' spurte jeg. 'Har du det nyeste Fifa-spillet?' svarte han med spørrende stemme. Jeg slo den på, og vi begynte å spille. Han valgte Juventus, og jeg valgte Inter. Jeg knuste han et par ganger og han ble lei. Jeg fulgte han ut. 'Vi snakkes imorgen', sa han og gikk.

Det var noe rart med den fyren. Jeg gikk ned og sov fordi jeg følte meg så trøtt.

Neste dag så jeg han på skolen. Han stoppet meg og spurte om jeg ville chille etter skolen. 'Greit, vi møtes etter skolen', sa jeg. 'Vi har for øvrig skrivedag i norsk i dag', fortsatte jeg.

'Kjapp deg!' ropte han. Jeg jogget bortover mot han. I hånden holdt han fyrverkeri. Han sa at i dag skal vi ha det virkelig gøy. Jeg ble litt mistenksom. 'Tenk om noen blir skadet', tenkte jeg, men jeg sa ingenting imot.

Vi beveget oss mot et gamlehjem. 'Oh, nei, det gjør du ikke', sa jeg. 'Slapp av da, det er jo bare en lek', svarte han. Han tente på, tok av kontrolleringspinnen og skjøt den. Den føk over gamlehjemmet og sprengte, og så begynte han å le. Han tok en til og gjorde det samme, men denne gangen kom det noen ut og løp etter oss vi, men klarte å komme oss unna.

Vi sa 'hade', og gikk hjem. Jeg ble forskrekket over Robert. 'At noen kunne være så ond', tenkte jeg. Tenk om det hadde truffet en av oss eller en av folkene på Gamlehjemmet. De kunne ha blitt drept!

Jeg tenkte ikke mer over det og gikk hjem for å gjøre lekser og sove. Da jeg våknet, banket han på døra. Jeg kledde på meg og tok følge med han. Han snakket om det som skjedde, og han hadde masse mer. Så spurte han om jeg ville bli med til noen leiligheter han hadde sett. Jeg sa 'nei, en annen gang, kanskje. Han så rart på meg, og spurte med mistenksom stemme 'du vil vel ikke sladre på meg?. Er du en tyster?' 'Nei, slapp av, det gjør jeg ikke. Jeg er ikke sånn', svarte jeg

På vei hjem fra skolen så jeg han, og jeg tenkte at han måtte være gal. Jeg orket ikke mer i dag siden jeg fikk en toer på norskprøven. Så jeg gikk heller hjem og sov dagen lang.

 

Neste dag skulle han gjøre det igjen denne gangen ble jeg med siden han sa at det skulle være den siste gangen. Vi gikk mot Kiwi Hvor han skjøt en den sprang høyt, men ingen var rundt der. Den andre Jeg hadde en rar følelse denne gangen. Han skjøt han hadde tatt av Kontrolleringspinnen, så den kom rett tilbake og inn i armen min. Jeg skrek, ahhhhhhhhh. Ambulanse kom, men de klarte ikke og redde hånden min, så nå sitter jeg her, med en arm bare og jeg skal aldri mer gjøre noe sånt og heller ikke snakke med Robert, det er det verste som har skjedd meg. Jeg angrer skikkelig mye på det.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish