Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
RettferdigSkriv ut Utskrift
Novelle om to rivaliserende gjenger, og det avgjørende møtet.
Nynorsk - NovelleForfatter:



Det var ein mørk haustkveld og dei flakkande skyggande var i alle hjørne av byen. Høge skyskraparar og store lagerbygningar dominerte utsynet frå eit lite skur, bortgøymt mellom ein nedslite basketballbane og ein dårlig vedlikehalden bygard. I skuret satt to menn. Den eine var liten og tynn, men var ikkje spinkel. Han var rask og smidig, og gle ofte ubemerka forbi. Den andre var også kort, men muskuløs. Dei var svært unge, rundt atten begge to. Dei to gutane sendte raske, nervøse blik ut vindauget med gjevne mellomrom. Dei venta på noko.

 

Omtrent ein halvannan kilometer unna, sto to andre gutar. Ikkje mykje eldre enn atten dei heller. Ei kvinne satt på ein mur ved seia ta dei. Ho var tynn, og blåste store røykskyar ut i den kalde nattelufta. Håret skulte ansiktet, men man kunne sjå det mørke blikket hennar glo ut mot ingenting. Ho var yngre enn gutane, rundt sytten. Dei tre ungdommane så opp på kvarandre, no nærma det sei. Klokka var nesten tjue på. Klokka eit skulle de skje. Ein mann i mørk dress gikk med raske skritt forbi dei. Sendte stygge blikk fulle ta forakt. Gå tilbake til skulen. Gjør noko med livande deira, var det som om han sa. Dei tre ungdommane venta til han var ute av synet, og så begynte dei å gå.

 

Tre mørke skikkelsar nærma sei basketballbana. Hjerta for opp i halsen på gutane i skuret. Den eine bevega sakte handa mot ein blank gjenstand liggande på golvet ved seia ta han. Fingrane lukka seg stramt rundt metallet. Skikkelsane stoppet, sto heilt stille og venta i hjørnet på bana. Så seg rundt. No kunne gutane i skuret sjå klart at det var dei. Men kven var den jenta? Dei hadde aldri sett ho før. Men ho virka spinkel og lita. Ikkje store trusselen. Dei hemmelige våpna lå gjømt under jakka til den eine guten, i hjørnet lengst unna døra. Dei var makt. Men bare viss det oppsto problema. Dei hadde lova kvarandre å bare hente skytevåpna viss det vart høyst nødvendig.

 

Dei tre prøvde å få auge på gjømmestadar dei andre kunne opphalda seg i. Jenta pekte mot eit lite skur ved seia ta ei høgblokk. Mest sannsynelig brukt til søppelkassar og lagringsplass. Broren og kameraten så mot skuret jenta pekte på. Kanskje. Men det var eit dårleg sted å gjømme seg. Det første stede dei ville sjå. For lett. Viss ikkje det var det dei ville at dei skulle tru. Den største av dei to gutane signaliserte at dei skulle vente. Dei måtte kome ut ein gong. Jenta fortsette å holde auge me skuret. Ho var sikker på at ho hadde sett noko røre seg der inne. Kunne sjølvsagt vært eit dyr, men man kan aldri vite. Den yngste ta gutane stakk handa ned i lomma og kjente etter. Joda, den var der. Han kunne kjende det kalde metallet mot fingertuppane, og hylsteret mot låret. Den eldste sendte eit raskt blik mot lomma til kameraten og grep etter sitt eiga våpen.

 

Dei har knivar. Lett å sjå. Den tynne kunne kjende hjerte banke hardt mot brystkassa. No var det for seint, dei kunne ikkje gå tilbake no. Dei måtte gjere dette. I går kveld hadde dei eit val. Dei kunne ha stukki av. Rappa ein bil og kjørt langt vekk. Tvunge fiendane til å la det gå. Men dei var ikkje så feige. Dei fortjente det. Men det gjorde det ikkje det minste lettare å møte dei. Dei var tre, riktig nok var ein ta dei ei jente, som de lett kunne ta. Men dei to andre var store. Og dei hadde skarpe knivar i skinnande metall. Det har vi og, minte han seg sjølv på om og om igjen. Vi har like gode sjansa.

 

Dei tre høyrte noko røre på seg og snudde seg brått, klare til å dra knivane opp ta lomma. Ut av skuret kom fyrst ein gut, ikkje stor, men likevel eldre og meir muskuløs enn dei huska han frå sommaren. Guten så rett mot dei, den eine handa defensivt ned i lomma, klar til å reagere. Så kom den andre ut. Han var mykje større, og farligare. Hadde handa i lomma på same måten. Hatet voksa seg større og større i brystet på dei tre ungdommane. No skulle deg ta igjen for alt disse to hadde gjort. Alt den eldste kunne tenkje på var å sjå dei to liggje livlause på bakken slik broren hadde liggje for snart seks månader sia. Dei skulle få det siste ordet. Ingen tråkker på oss. Alle sto som fryst, ingen hadde flytta på seg på over eit minutt. Da begynte jenta å gå sakte mot dei to gutane på andre sia ta bana. Alle blikka landa på hennar. Broren hennar tok ho igjen, og haldt armen hennar så ho ikkje skulle gjøre noko dumt. Snart var den siste guten like bak dei. Samtidig begynte dei to andre å bevege seg sakte over bana. No skulle det skje.

 

Frå stille til full action på under to sekund. Metall som glinsa og for gjennom lufta, skrik av smerte og sinne. Ein mot ein, to mot to. Jenta ligg på bakken, hatet voksar seg større i dei to som ikkje kunne forhindre det. Knivar skifta hendar. To løpar kvar sin vei, to andre løpar etter. Den eine snur og løpar rett imot motstandaren. Glins, glins, skrik, pust, vent, løp, metall, glins, skrik, LØP, fall, glins, siste forsøk, glins, nede. Dei to andre har stoppa, den eine forferda, den andre skadefro. Nei! Tunge skritt, raskare, sinne, løp, glins, glins, skrik, fall, glins, glins, glins, glins. Nede. Ein mot ein no. Heilt aleine. Saman med han. Ein prøvar å løfte seg opp frå bakken, må hjelpe broren. Men nei, det går ikkje. Ein mot ein. Ein kniv i kvar hand. Hjerter som banker fort og hardt. Blikk fulle av hat. Vent, vent, vent, NÅ! Løp, hopp, glins, kom igjen, slag, glins, glins. To kutt, fleire kutt! Nå! Glins, spark, nede. Eit blikk fullt av ønskjer om tilgiving og nåde. Eit blikk fullt av hat. Eit siste glins. Død. Endelig. Det er dette som er rettferdig. De fortjente dette. Løp, hjelp syster di! Nei! Hun er heilt livlaus. Kameraten også. Alle, bare ein igjen. Han. Løp!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish