Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hva skjer, hvor er du?Skriv ut Utskrift

Vi hadde 2 skoletimer på å skrive en kriminalroman, her er min stil.

Karakter: 5-

Bokmål - FortellingForfatter:



Jeg sitter ute. Det er kaldt. Vinden suser fordi meg og håret følger det. Jeg ser meg rundt, ingen der, bare biler som kjører på veier ca. 500 meter fra meg. Jeg venter på mamma. Men hun kommer aldri. Hvor er hun? Jeg er den eneste igjen fra trening. Alle de andre har blitt hentet. Begynner å bli en stund siden siste man reiste. Ca. 15 min. Mamma kommer ikke, har det hent noe?

 

25 minutter har gått, hun har ikke kommet. Himmelen er overskyet, det har nettopp kjørt en fly over den. Det er en lang hvit stripe som kommer fra den en siden og går vekk på den andre. Jeg begynner å tenke hvorfor det blir et spor etter det. Jeg skjønner at vis man går i snøen her på jorden, så blir det et spor, men der oppe? det er jo ikke noe å tråkke på..

 

Jeg kommer på mye tanker når jeg ser nye ting. Jeg har så mange spørsmål om alt. Jeg har tenkt til å spørre mamma om hun vet noe. Hun må bare komme først.

Jeg ser på klokken.

 

36 minutter, akkurat. Jeg begynner å bli engstelig, mamma har alltid hentet meg til riktig tid før. Jeg ringer henne. Ingen svar.

 

40 minutter. Jeg begynner å bevege på meg. Jeg fryser. Jeg ser på den store hallen, lille Geilo har. Den har et tykt lag med snø på taket. Jeg begynner med noen øvelser som jeg lærte på trening. Fra knebøy til løp og spurt. Jeg er sliten. Ikke kald. Dette var gøy.

 

60 minutter. En hel time. Mamma har enda ikke kommet. Jeg kjeder meg, jeg har satt meg igjen, jeg sitter på sykkelstativet. Det er 3sykler her fra før, noen har ikke hatt den med hjem, eller så er det ingen som eier dem. Vinden blåser mer enn før, men jeg er ikke kald. Treningen gjorde jeg varm og god. Jeg er bare så bekymret og lei.

 

1 time og 16 minutter har gått. Endelig, der kommer mamma. Vi har nettopp fått en ny bil. Mazda 3 1,6. Mamma er kjempe fornøyd med den. Hun kommer nærmere og nærmere og jeg smiler mer og mer. Endelig!

 

Hun parkerer foran meg. Jeg ser krøllene hennes som står til alle kanter. Hun smiler ikke, hun ser ikke på meg, Døren går opp av seg selv. Jeg blir litt usikker på mamma, jeg spør om det går bra. Hun svarer ikke. Bare ser på veien. Jeg setter meg inn. Døren smekker igjen, jeg rørte den ikke. Alle dørene blir låst. Jeg får en ekkel følelse. Hva skjer?

 

Mamma er bleik og puster rart, jeg har aldri sett hun sånn før. Hun starter bilen og kjører. Hun kjører ikke rett veg. Hun kjører bak Geilo hallen. Jeg blir redd. Hva skjer, mamma? Hva skjer,? Roper jeg. Hun svarer ikke, men ser bare mer og mer redd og blei ut. Vi er bak hallen, det er helt mørkt. Det blåser ikke. Alt er helt stille. For stille. Mamma går ut av bilen, og går til min dør. Jeg ser vettskremt på henne. Hun Drar opp døren og hiver meg ut. Hun griper et fast tak i meg og holder meg. Jeg kommer meg ikke fra henne. Hun ser sint ut. Hun har røde øyne. Dette er helt rart, jeg har aldri sett eller opplevd dette i mett liv, jeg skjønner ingenting. Jeg er redd. Jeg har gåsehud over hele kroppen og beinene mine skjelver. Jeg prøver å komme meg ut fra hendene hennes. Det går ikke. Hun er kald og hendene hennes er helt hvite.

 

Det er mamma, hun kan ikke gjøre noe mot meg. Jeg ser meg rundt, men ser ingen. Hvorfor gjør du dette? Jeg roper etter hjelp og prøver og få kontakt med mamma. Hun ser og hører ikke på meg. Jeg er livredd. Jeg prøver å tenke at ingenting kommer til å skje. Jeg snakker rolig til mamma, jeg forteller hvor glad jeg er i henne og hvor mye jeg elsker og bryr meg om henne. Hun har blanke øyne, jeg tror hun hører meg.

 

Hun setter meg på et gjæret. Hun finner fram et tau og binder meg fast. Jeg kan ikke røre meg. Jeg føler meg innesperret, skuffet, livredd.. ja, alt det verste man tenke seg.

 

Mamma går i bilen. Hun kjøre. Jeg sitter her. Alene. Hva har skjedd. Har mamma forlatt meg? Jeg hører noen fra skogen, det kommer en stor mann. Han minner meg om en, men jeg ser det ikke, det er for langt vekke. Jeg roper etter hjelp. Ingen reagerer. Han kommer mot meg. Nærmere og nærmere. Det er Olav. Kjæresten til Mamma. Jeg ser mamma kjøre på veien, ca 500 meter fra meg. Hva gjør kjæresten til mamma her? Kanskje han kommer for å hjelpe meg. Jeg prøver å kommer meg løs. Mamma er virkelig sterk, hun har knyttet hardt, jeg kommer meg ikke løs.

,,Olav, Olav! jeg er her, kom å hjelp meg! ”

Han svarer ikke. Kommer bare hit over. Jeg blir mer redd. Jeg er kald, jeg kan kjenne at hendene mine blir blåe.

 

Olav er 100 meter i fra meg, han begynner å springe mot meg. Han har en sprøyte i hånden.

 

Han kommer nærmere og nærmere. Han stikker den i låret mitt. Jeg skjønner ingenting. Jeg kjenner ikke sprøyten, begrunn av kulden. Jeg kjenner at hjerte begynner å slå saktere og saktere. Det er ekkelt, Lungene blir trekt i sammen, jeg føler meg flat.. Olav står og ser på meg med ekle øyne. Jeg føler ingenting. Jeg ser bare tåke nå. Alt blir svart. Jeg er borte.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish